U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF) v. informasjonsansvarlig Rosa M. Fried mot Vårt Land

Vårt Land (VL) brakte i perioden 23. oktober – 6. november 2010 en serie artikler om hjelpeorganisasjonen U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF). Under følger kronologisk sammendrag av de enkelte artiklene.

Lørdag 23. oktober het det på første side: «Beskyldes for rovdrift på frivillige. To ulike regnskaper i Norge. Skreddersydd for svindel». Henvisningstekst:

«Nordmenn ga i fjor brukte klær verd 30 millioner kroner til UFF. Bare 10 millioner gikk videre til moderorganisasjonen i Sveits. Les historien om et økonomisk system skreddersydd for å lure unna penger – og et luksuskompleks på Stillehavskysten.»

Artikkelen inne i avisen går over til sammen ti sider og har inngangstittelen «Kleskoden». Ingress:

«UFF samlet i fjor inn brukte klær for over 30 millioner kroner. Bare ti av disse millionene ble øremerket bistand. Deretter ble de sendt til Sveits. Er det mulig å knekke kleskoden i UFF?»

Den lange artikkelen innledes med en beskrivelse av en trafikkulykke i Trøndelag der en varebil med to elever fra Den Reisende Høgskole, på oppdrag for UFF, kolliderte med en lastebil. En av de to i varebilen omkom. Videre beskrives arrangementet Humana People to People-dagen i Oslo i september 2011, der det blant annet ble delt ut priser til kommuner der det samles inn mest brukte klær.

Artikkelen omtaler så historien til Tvind-systemet, inkludert en beskrivelse av en politiaksjon mot Tvind i 2001, som etter hvert førte til at åtte personer ble tiltalt for skatteunndragelser og underslag. En av de tiltalte var Mogens Amdi Petersen, mannen som startet Den Rejsende Høiskole og Tvind, og etter hvert også Lærergruppen, som ifølge Vårt Land består av flere hundre personer rundt omkring i verden i sentrale posisjoner i organisasjoner og selskaper tilknyttet Tvind.

Senere i artikkelen heter det at avisen har framskaffet papirer som viser bånd mellom ulike institusjoner. «Det er de samme menneskene som går igjen som underskrivere, ledere og styremedlemmer. Og det går penger på kryss og tvers i systemet. Denne pengestrømmen er verd oppmerksomhet».

I et avsnitt beskrives UFFs organisasjonsform i Norge, med to foreninger. Den ene, UFF Norge, som rapporterer til Innsamlingskontrollen, har nesten ikke utgifter, mens den andre, UFF-butikkene, i 2009 brukte «nesten 18 millioner kroner på å anskaffe 30.5 millioner». Videre vises det i artikkelen til at brosjyren som bekriver UFFs virksomhet, er «stemplet» med Innsamlingskontrollens logo.

Artikkelen omtaler så hvordan UFFs innsamlede midler sendes til The Federation for Associations connected to the International Humana People to Pepole (FAIHPP), som har sitt kontor i Geneve. I 2009 ble det sendt 10.7 millioner kroner til FAIHPP, samt en medlemsavgift på nesten 700.000.

Artikkelen avsluttes med at to navngitte personer, som opplyses å stå UFF nær, konfronteres med spørsmål om Tvind-systemet. Begge svarer unnvikende.

En påfølgende underartikkel har tittelen «Mener egne regnskap er representative». Ingress;

«UFFs talsperson i Norge, Rosa Fried, mener UFFs tall og regnskaper viser et representativt bilde av virksomheten i Norge.»

Spørsmål om mulig forbindelse mellom ansatte i UFF i Norge og Lærergruppen, og relasjoner til Mogens Amdi Petersen, blir avvist av Fried. Videre avviser lederen av Den Reisende Høgskole kritikk fra tidligere elever, mens Øivind Wistrøm, initiativtaker til UFF i Norge «ønsker ikke å utdype sin rolle i Tvind-systemet.»

Artikkelen avsluttes med en omfattende kildeliste.

Mandag 25. oktober var førstesidetittelen «Ga 25 mill. til UFF i Afrika». Henvisningstekst:

«Ulandshjelp fra Folk til Folk (UFF) har konsekvent fått nei fra Norad om penger til bistandsarbeid. De er ikke seriøse nok, mener direktoratet. UFF Angola fikk imidlertid penger fra den norske ambassaden i Angola. Da ambassaden skulle evaluere prosjektene, hyret de en som tidligere hadde samarbeidet med UFF.»

Tirsdag 26. oktober var førstesidetittelen «Krever Solheim-svar om UFF-millioner». Henvisningstekst:

«Stortingspolitikere ber bistandsministeren stå skolerett etter tildeling av 15 millioner kroner til Angola-prosjekt.»

Onsdag 27. oktober var tittelen «Kommuner vil sjekke UFF-avtaler». Ingress:

«Anne-Gunn Steen Røse og Hans Gisle Holstad fikk begge med seg priser fra UFF hjem til kommunen. Nå synes de samarbeidet med UFF er vanskelig.»

Torsdag 28. oktober hadde Vårt Land lederartikkel med tittelen «Uff!».

Samme dag het det over en dobbeltside: «”Et falskt kontrollstempel”» og slik ingress:

«UFFs bruk av Innsamlingskontrollen er manipulasjon og gir folk falsk trygghet, sier daglige leder i Bistandstorget, Ane Mygland. Innsamlingskontrollen er aldri blitt det de frivillige organisasjonene trenger, mener de frivilliges paraply, Frivillighet Norge.»

Fredag 29. oktober viste førstesiden Innsamlingskontrollens logo over mesteparten av førstesiden sammen med tittelen «Har ikke kontroll» og undertittel «UFF misbruker vårt kvalitetsstempel, mener kontrollsjef».

Lørdag 30. oktober var det en artikkel inne i avisen med tittelen «- Rødt lys». Ingress:

«Generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen mener Innsamlingskontrollen har forsømt seg i UFF-saken. – Her blinket det rødt lys lang vei, sier han.»

Mandag 1. november het det over en dobbeltside: «UFF i Zambia sender penger til Sveits». Ingress:

«På Zambias lukrative bruktklærmarked driver UFFs zambiske søsterorganisasjon 30 butikker. Herfra går det penger til Sveits. – De er usynlige som bistandsaktører, sier Caritas.»

Tirsdag 2. november het det på første side: «UFF skal granskes». Henvisningstekst:

«Utviklingsminister Erik Solheim vil se nærmere på UFF, U-landshjelp fra Folk til Folk. Det skjer etter Vårt Lands artikler om organisasjonen. Klær som puttes i UFF-containere går ikke til verdens fattigste, men havner i klesbutikker i Øst-Europa, blant annet Bulgaria.»

Onsdag 3. november hadde avisen en liten artikkel inne i avisen med tittelen «- Vanskelig å bygge skoler av gamle klær». Artikkelen i sin helhet:

«Vårt Land skrev i går om det internasjonale markedet for brukte klær. Vi spurte da UFFs talsperson Rosa Fried om hva hun vil si til dem som tror at de brukte klærne som blir gitt, går rett til dem som trenger dem. I dag svarer hun: – Selv om UFF informerer om at tøyet blir solgt, så er det nok en generell oppfatning at tøyet som samles inn, direkte blir delt ut til de som trenger klærne. – UFF omsetter gavene vi mottar i form av klær og sko til penger, det vil være vanskelig å bygge skoler av gamle klær. UFF opplever at folk er mest opptatt av at deres fullt brukbare tøy skal komme noen til nytte – i stedet for å gå i en forbrenningsovn til energigjenvinning eller havne på fyllplassen og råtne, legger Rosa Fried til.»

Torsdag 4. november brakte avisen et leserinnlegg signert Eva Marion Johannessen. Innlegget hadde tittelen «Evaluering og habilitet» og slik ingress:

«Hvis norske og internasjonale bistandsorganisasjoner som mottar penger fra Norge ble utsatt for en like kritisk gransking av pengebruk og bærekraft i sine prosjekter som UFF blir, er jeg ganske sikker på at UFF ville komme bedre ut enn de fleste andre.»

Fredag 5. november svarte avisens to journalister på kritikken fra Johannessen foregående dag.

Lørdag 6. november het det: «- Dyrt selv for Bill Gates». Ingress:

«UFFs hiv/aids-program oppgir at de når ti millioner mennesker. Et slikt program må være enormt kostbart, mener hiv/aids-ekspert Stig Frøland»

KLAGEN:

Klager er UFF (U-landshjelp fra Folk til Folk) ved organisasjonens informasjonsansvarlige, Rosa M. Fried. Det anføres innledningsvis at hovedankepunktet mot artikkelserien i Vårt Land er knyttet til Vær Varsom-plakatens tredje kapittel om adferd og forhold til kildene. Sekretariatet tolker det slik at det relevante punktet i plakaten er 3.2, om kildevalg, kildekritikk og kontroll av opplysninger. I klagebrevet heter det:

«Artiklene rører sammen UFF Norge, UFFs søsterorganisasjoner i andre land og vår paraplyorganisasjon Humana People to People med andre ”institusjoner” som ikke har noe med UFF i Norge å gjøre, og tar ikke inn over seg at UFF i Norge består av to selvstendige foreninger, U-landshjelp fra Folk til Folk, Norge og Foreningen UFF-Butikkene i Norge, og at overskuddet som innsamling og salg av brukt tøy genererer faktisk benyttes til UFFs formål; som er utvikling og bedre levevilkår for noen av verdens aller fattigste mennesker.»

Det anføres fra klagers side at Vårt Land, på tross av tilsendt dokumentasjon, ikke har tatt hensyn til dette. «Vårt Land har ikke gitt rom for UFFs tilsvar (VVp 4.14; sekr. anm.) og ikke gjengitt meningsinnholdet presist (VVp 3.7; sekr. anm.).» Det anføres også at det er uklart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer (VVp 4.2), og at overskrifter og ingresser går lenger enn det er dekning for i stoffet ( VVp 4.4).

UFF reagerer på at avisen feilaktig har omtalt at det er tette bånd mellom UFF, Tvind, Lærergruppen og Den Reisende Høyskole. Det vises til at det ikke finnes juridiske eller økonomiske bånd mellom UFF og de andre institusjonene, utover at Den Reisende Høyskole i Norge utfører oppgaver for UFF i form av innsamling av klær i deler av landet. Videre anføres det at VL ikke har forstått UFFs regnskap og måten Innsamlingskontrollens (http://www.innsamlingskontrollen.no/xp/pub/topp/hovedside) formålsprosent regnes ut.

Angående artikkelen 28. oktober vises det i klagen til at VL hevder at «UFF har for eksempel fått operere med to regnskap, der det ene er ekstremt positiv for UFFs omdømme, mens det andre viser en organisasjon som gir langt mindre til utviklingsprosjekter enn de skryter av». UFF ga et svar som forklarte at dette var samme modell som Fretex/Frelsesarmeen og at grunnen er at Innsamlingskontrollen ikke har egne retningslinjer for organisasjoner som driver innsamling og salg av brukte klær. «Innsamlingskontrollen behandler derfor Foreningen UFF-Butikkenes regnskap som informasjonsgrunnlag for hvor mange midler som er skaffet til veie gjennom innsamling og salg av brukte klær, og følger pengenes gang på den måten.» Det vises til at Vårt Land stilte flere spørsmål av samme karakter, men at avisen ikke har gjengitt meningsinnholdet i svarene.

Generelt mener UFF at artikkelserien, inkludert en lederartikkel, «gir et inntrykk av at UFF er blandet inn i ett internasjonalt nettverk laget for svindel, og at det ikke er kontroll på pengestrømmen». UFF mener artiklene er inspirert av en rettssak for ti år siden mot en av initiativtakerne til dansk UFF, Mogens Amdi Petersen. Det hevdes i klagen at VL har opptrådt i strid med plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke.

Som vedlegg til klagen følger en detaljert gjennomgang av artikkelserien, med påstander og klagers kommentarer. I tillegg har UFF oversendt den omfattende korrespondansen med avisen.

TILSVARSRUNDEN:

Vårt Land har levert et svært omfattende tilsvar, som konkluderer med at avisen ikke kan se å ha opptrådt i strid med god presseskikk. Avisen anfører at UFF og tilsvarende organisasjoner driver en virksomhet som man, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, har presseetisk mandat til å rette et kritisk søkelys på. «Vårt Land har hatt et ønske om å komme nærmere et svar på om den støtten norske innbyggere gir i form av brukte klær, faktisk går til u-hjelp, og eventuelt hvor stor andel.»

VL forstår klagen slik at hovedanklagen er «at våre artikler feilaktig blander UFF sammen med Lærergruppen og Tvind, og at UFF ikke har fått tilstrekkelig anledning til å imøtegå dette. UFF mener også at Vårt Land ikke har gjengitt meningsinnholdet godt nok i de svarene UFF har gitt.»

I sitt tilsvar har VL anført at avisen har brukt et bredt utvalg skriftlige og muntlige kilder for å dokumentere sammenhengen mellom UFF i Norge og Tvind-bevegelsen (Lærergruppen, Tvind og Mogens Amdi Petersen, initiativtaker til UFF i Danmark). VL har listet opp ni punkter som skal være slik dokumentasjon, flere av disse fra organisasjonens skriftlige opplysninger om seg selv.

Dette gjelder personer som står/har stått sentralt både i Tvind og i UFF, blant annet daglig leder i UFF Norge, som ifølge VL må ha samarbeidet tett med Tvinds grunnlegger. Videre vises det til Frede Farmands bok (omtalt senere) og dokumenter fra danske skattemyndigheter.

Angående imøtegåelsesretten anføres det fra VLs side at «vi har stilt UFF i Norge spørsmål om deres tilknytning til Lærergruppen. Svarene vi har fått, framstår som unnvikende og lite oppklarende. UFF har vist liten vilje til å gi svar som går inn på de problemstillingene vi reiser om sammenhengen mellom Lærergruppen og norske UFF». Det vises til at med bakgrunn i all omtalen i Norge over flere år, og med rettssaken mot Tvind-ledelsen i Danmark i nær fortid «er det liten grunn til, å tro at ikke UFF skjønner hva det er Vårt Land ønsker en avklaring på når det gjelder denne tilknytningen». Avisen viser til siste ledd i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om imøtegåelsesrett: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Vårt Land anfører at UFF har lagt seg på byråkratisk linje, både med hensyn til kontaktform og –innhold og at organisasjonen på den måten har unnlatt å medvirke til å avklare de spørsmål avisen har søkt å gi leserne svar på.

Klageren har ment at VL ikke har skilt mellom fakta og kommentarer. Avisen avviser dette og mener at samtlige artikler, bortsett fra en lederartikkel, «beretter hva vi har funnet ut om UFFs virksomhet i Norge og hvilken sammenheng dette står i».

Angående klagers anførsel om at VL ikke har forstått UFFs regnskapsprinsipper, viser VL til at UFF, blant annet gjennom egen brosjyre, unnlater å fortelle at det er UFF Norge som er underlagt reglene i Innsamlingskontrollen og at UFF-butikkene, som selger brukte klær, ikke er det. «Dette er en vesentlig side ved UFF. Organisasjonen vender kappen som det passer seg. Tilfellet med Innsamlingskontrollen er ett av de mest typiske. For Vårt Land har det vært et poeng å vise hvordan UFF utnytter de to ulike organisasjonsformene her i landet, på samme måte som organisasjonen later som at UFF er én virksomhet når det er formålstjenlig.» VL bekrefter at man i en artikkel feilaktig har brukt begrepet «innssamlingsprosenten». Det korrekte begrepet skal være «formålsprosenten». Dette er senere rettet opp, og avisen har også tilbudt ytterligere presisering, om klager skulle ønske dette. «Vi mener likevel dette ikke endrer vesentlig på budskapet, nemlig at UFF brukte formålsprosenten på 99,5 fra Innsamlingskontrollen aktivt i sin markedsføring av seg selv, som i brosjyren «UFF – fra folk til folk». Hvis virksomheten til UFF-Butikkene hadde vært med i regnestykket, ikke bare i brosjyren, ville formålsprosenten vært knappe 39 prosent. Derfor har også Innsamlingskontrollen også reagert på at UFF trykker denne formålsprosenten på en brosjyre som også omhandler aktiviteten i UFF-Butikkene.» Vårt Land mener UFF bruker Innsamlingskontrollen til å gi inntrykk av at UFF er en seriøs organisasjon som man trygt kan gi penger til, og mener det er god grunn til å stille spørsmål ved om dette er et korrekt bilde. Avisen viser til at UFF nå har lagt inn en presisering i brosjyren.

Med hensyn til en anførsel fra klager om at man bare fikk en knapp time til å svare på en e-post fra 21. oktober om formålsprosent og forholdet til Innsamlingskontrollen, viser avisen til at de samme spørsmålene ble stilt i e-poster 11. og 13. oktober, altså mer enn en uke tidligere. Påstanden avvises derfor fra avisens side.

VL understreker også at det ikke har vært mulig å få tilgang på materiale som viser hvor mye av de innsamlede midlene som kommer fram til prosjekter som UFF støtter. Det vises til at pengene som sendes til moderorganisasjonen i Sveits, FAIHPP, kanaliseres til slike prosjekter, men det ikke er oppgitt noe beløp eller prosdentandel.

Med hensyn til den påklagede lederartikkelen, avviser Vårt Land at denne skulle utløse noen rett til samtidig imøtegåelse.

Vårt Land oppsummerer tilsvaret med å vise til at det har vært avisens ambisjon med artikkelserien å se nærmere på virksomheten til en bistandsaktør som er i sterk vekst. «Hvis man skal granske UFF, vil det være dårlig journalistikk og en fordreining av virkeligheten å la være å sette UFF inn i den konteksten organisasjonen står i. Det handler ikke om «å røre sammen» ulike organisasjoner og institusjoner, slik UFF hevder, men å gjør det som er pressens jobb, å sette ting i sammenheng og avdekke kritikkverdige forhold.» Avisen mener det er vanskelig å unngå å knytte UFF til Lærergruppen og Tvind-bevegelsen «når man se både de formelle og de uformelle båndene mellom disse aktørene». Det vises til at medier i flere land nettopp har gjort det.

UFF skriver i sitt like omfattende tilsvar at organisasjonen «verdsetter ambisjonene til Vårt Land om å oppfylle pressens ansvar om å bringe debatt. UFF har ingenting imot å bli gransket av kritiske og dyktige journalister». Men UFF anfører at grunnen til klagen er at avisen har fått tilgang på informasjon som dokumenterer at man ikke driver med svindel, «men som derimot dokumenterer at de to UFF-foreningene i Norge er svært effektive organisasjoner og at midlene skaffet til veie gjennom innsamling og salg av brukttøy kommer verdens fattigste til gode». Det vises til at regnskapene for de to organisasjonene er godkjent av revisorer og nå også gransket av tredjepart, Ernst og Young, som slår fast at «UFFs konstnadsnivå er rimelig og at UFFs resultat blir brukt i henhold til formålet.».

Videre heter det: «UFF kan ikke forstå hvordan Vårt Land kan hevde at UFF er ”skreddersydd for svindel” som de slår stort opp i overskrift på førstesiden i sin hovedartikkel med bilde av tre UFF-containere. UFF er organisert i to foreninger – den ene driver med innsamling og salg av brukt tøy og den andre driver med bistandsarbeid i Afrika og Asia, dvs. to vidt forekjellige aktiviteter som begge krever sin særlige rapportering i forhold til medlemmer, samarbeidspartnere og myndigheter. Vårt Land har fått tilgang til dokumentasjon på økonomien i begge UFF-foreningene.»

Det anføres at det eneste kritikkverdige forhold Vårt Land har avdekket, er feilaktig bruk av Innsamlingskontrollens logo i UFFs brosjyre, et forhold som nå er rettet opp.

I tilsvaret tar UFF for seg samtlige punkter i Vårt Lands tilsvar, og avviser samtlige påstander. Det gjentas, gjennom en omfattende argumentasjon, at det ikke er noen juridiske eller økonomiske forbindelser mellom Tvind-systemet og/eller Mogens Amdi Petersen og UFF i Norge. Det vises i tilsvaret til at Vårt Land ikke har stilt spørsmål til UFF om UFF inngår i et økonomsik system, slik det blir påstått.

«Til PFUs orientering vil svaret vårt på spørsmålet blitt:

«Nei, UFF er ikke en del av et ”økonomisk system” som involverer Lærergruppen og det som kalles Tvind”. UFFs ”økonomiske system” er fremlagt for Vårt Land og dokumentert gjennom våre regnskaper. UFFs historie bør være velkjent også for Vårt Land: Den første UFF-foreningen i verden ble startet i Danmark i 1977 bl.a. av tidligere elever og lærere ved Den Rejsende Høiskole (DRH) på Tvind som hadde reist rundt i verden med buss og sett på de forhold noen av verdens befolkning levde under. Fa de kom tilbake til Danmark bestemte mange av dem at det var behov for deres krefter til å få forbedret leveforholdene for noen av alle de menneskene de hadde møtt på sin reise bl.a. derfor sto kampen mot apartheid sentralt da den første UFF-foreningen ble dannet. Det ble raskt klart at mange ønsket å bidra til dette arbeidet, og da mange av de som hadde reist ut med DRH var nordmenn og svensker, då ble det i 1997 dannet nasjonale UFF-foreninger også i Norge og Sverige. I dag er det UFF og Humana-foreninger i de fleste europeiske land. Dette er frittstående organisasjoner, som har sitt utspring fra DRH-bevegelsen. Etter hva UFF kan forstå så er også de ulike DRH-skolene rundt omkring i verden organisert som selvstendige institusjoner – DRH Norge er f.eks. organisert som en stiftelse. UFF i Norge har organisert sitt arbeid i to foreninger. Det er altså naturlig at man finner personlige relasjoner mellom de som har arbeidet på swkoler innenfor det tidligere danske Skolesamvirket Tvind og de som har arbeidet i ulike UFF-organisasjoner rundt om kring i verden, og at noen av disse også har samme syn på hvordan man best organiserer sin private økonomi, sin fritid og ellers får løst de daglige oppgaver er heller ingen hemmelighet – noen kaller det en livsstil og andre kaller det ”Lærergruppen”. Dette er med andre ord en uformell gruppering av private personer og ikke ”et økonomisk system som UFF i Norge er en del av”.»

UFF avviser også, gjennom en omfattende argumentasjon, Vårt Lands avvisning av UFFs påstand om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse. Det anføres at den reelle tiden man i ett tilfelle fikk til samtidig imøtegåelse var under en time.

UFF svarer videre på Vårt Lands etterlysning av hvilke titler UFF mener bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, manglende dekning i stoffet. UFF mener tittelen dag én; «Skreddersydd for svindel», ikke er dokumentert. UFF mener leseren vil tro at UFF kan brukes til svindel, mens Vårt Land har fått dokumentasjon på det motsatte. Videre gjelder det tittelen 23.10.2010, «Beskyldes for rovdrift på frivillige». Det anføres at UFF aldri har registrert slike beskyldninger, utover å ha registrert at en tidligere elev ved Den Reisende Høyskole har framsatt beskyldninger mot skolen etter å ha blitt ekskludert fra studiene på grunn av brudd på alkoholbestemmelsene. Skolen driver innsamlingsarbeid på oppdrag fra UFF.

Med hensyn til Vårt Lands påstand om at det ikke er mulig å få vite hvor pengene som sendes til organisasjonen FAIHPP i Sveits går til, anføres det fra UFFs side at avisen har fått tilgang til prosjektrapporter og prosjektregnskap som gjør det fullt mulig å finne dette ut. Det legges til at disse opplysningene også er å finne på UFFs hjemmesider. «Grunnen til at Vårt Land opplever det vanskelig å få dokumentert hvor pengene fra tøyinnsamlingen i Norge ender, må være at Vårt Land har gjort en for dårlig jobb, og det burde ikke gå ut over UFF.»

UFF avslutter sitt tilsvar med å be PFU vurdere om Vårt Lands omfattende bruk av en dansk bok fra 2003 (Frede Farmand: Mesteren fra Tvind – Historien om LærerGruppens revolution) er i tråd med kravet til kildekritikk i Vær Varsom-plakaten.

Som et tillegg til tilsvaret har UFF oversendt Ernst & Youngs presentasjon av sin egen granskingsrapport, samt en pressemelding fra UFF. Ifølge UFF konkluderer rapporten med at de to UFF-foreningene drives i henhold til vedtektene og at bistandmidlene kommer fram til utviklingsprosjekter i Afrika og Asia.

Vårt Land anfører innledningsvis i sitt andre tilsvar at «spørsmålet våre artikler reiser, er om det er grunn til å tro at alt eller noe av pengene fra tøy som samles inn i Norge (av UFF; sekr. anm.) går til annet enn formålet. Dette spørsmålet reiser vi i lys av blant annet den danske dommen mot Poul Jørgensen (omtalt i første artikkel; sekr anm.) i Vestre Landsret i 2009, og mange anklager som er reist mot Tvind-bevegelsen og virksomheter som ledes av medlemmer av det som kalles Lærergruppen, både her i Norge, Danmark og i mange land i verden. Det er ikke bare et spørsmål om UFF Norge isolert sett har alt på det tørre, men også hva som skjer med pengene fra tøyinnsamling i Norge, på ferden i den større sammenhengen UFF er en del av.»

I tilknytningen til påstanden om båndene mellom UFF i Norge og Tvind-systemet, Lærergruppen og Den Rejsende Høiskole, anfører VL at UFFs regnskaper, som UFF har framlagt, ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til å motbevise det.«Regnskapene til UFF-Butikkene og UFF Norge viser hvilke beløp som sendes til ”formålet”. UFF har selv oppgitt at pengene til formålet blir sendt til Humana People to People-føderasjonen (FAIHPP) i Sveits. Et viktig spørsmål er også hvordan pengene som sendes til Sveits , blir brukt. Vårt Land har funnet FAIHPP registrert i Geneve, men ikke fått ut noen dokumenter»

Avisen anfører også at den såkalte Lærergruppen er noe langt mer enn en bekjentskapskrets, slik UFF hevder. Det vises igjen til dommen i Vestre Landsret, som ifølge VL står helt sentralt i virksomheten som retten mener unndrar penger fra det oppgitte formålet, og unndrar skatt.

Vårt Land anfører nok en gang at man at man i forbindelse med arbeidet med artikkelserien har vært bevisst på å få UFF i tale, for å kunne bringe mest mulig korrekt informasjon, og for å ivareta imøtegåelsesretten. Det vises igjen til at UFF-ledelsen ikke har ønsket å la seg intervju, men at man naturligvis har akseptert en korrespondanse via e-post. «Vår Land har gått gjennom de påstandene og den kritikk som blir rettet mot UFF i artiklene, og avisen mener imøtegåelsesretten er ivaretatt. Avisen minner igjen om at VVp §4.14 også sier noe om parter som unndrar seg debatt.»
Angående UFFs påstand om VLs ukritiske bruk av Frede Farmands bok, anfører VL at man har brukt mange kilder, inkludert dommen mot Poul Jørgensen fra 2009. «Den bekrefter mange av de viktigste opplysningene Frede Farman trykker i sin bok om Lærergruppen og dens virksomhet, og styrker troverdigheten til Farmands dokumentasjon.»

Angående bruk av tittelen «Skreddersydd for svindel», anfører Vårt Land at dokumentasjonen avisen fikk fra UFF, i form av regnskaper for de to UFF-foreningene, ikke gir svar som avkrefter påstanden. «Dokumentasjonen viser at om lag 10 millioner av en klesinnsamling verd 30 millioner går videre til moderorganisasjonen (UFF avviser at det er snakk om en moderorganisasjon; sekr. anm.) i Sveits. Vi har etterspurt, men ikke blitt forelagt dokumentasjon på hvor pengene tar veien derfra.» Videre vises det til at uttrykket «skreddersydd for svindel» er hentet fra den danske dommen og at artikkelen viser hvordan UFF i Norge er en del av det samme internasjonale systemet som dansk rett kritiserer.»

Avslutningsvis anfører Vårt Land at avisen ikke har fått tilgang på Ernst & Youngs rapport, kun på selskapets egen presentasjon av rapporten. VL mener dette ikke er tilstrekkelig for å kunne fastslå om revisjonsselskapet har fått dokumentasjon som viser hvordan FAIHPP i Sveits benytter pengene som blir sendt dit fra UFF (i Norge; sekr. anm.) og deres søsteorganisasjoner.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en omfattende artikkelserie i Vårt Land (VL) om den humanitære organisasjonen UFF, U-landshjelp fra Folk til Folk. UFF mener Vårt Land har opptrådt i strid med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. UFF mener avisen har brakt feilaktige opplysninger om påståtte forbindelser mellom UFF i Norge og den såkalte Lærergruppen og Tvind-bevegelsen, hvis lederskap er ettersøkt av dansk politi. Det klages også over manglende mulighet til imøtegåelse av vesentlige påstander, samt bruk av titler uten dekning i stoffet.

Vårt Land avviser klagen. Avisen viser til Vær Varsom-plakatens første kapittel og særskilt til punktet om at det er pressens oppgave å avdekke kritikkverdige forhold. Avisen mener å ha dokumentert at det er sammenheng mellom Tvind-bevegelsen og UFFs virksomhet i Norge. Videre viser avisen til at kontakten mellom VL og UFF har vært preget av at UFF har vegret seg mot å svare på spørsmål knyttet til dette. VL mener imidlertid at UFF gjennomgående har fått full mulighet til samtidig imøtegåelse av framsatte påstander. Når det gjelder titlene, mener VL å ha grunnlag for disse, inkludert tittelen på inngangsartikkelen, «Skreddersydd for svindel».

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at en av pressens sentrale oppgaver er å omtale forhold av stor samfunnsmessig betydning. Utvalget mener derfor Vårt Land har drevet viktig journalistikk ved å sette et kritisk søkelys på UFFs omfattende virksomhet i Norge. UFF har da heller ikke uttrykt noen motstand mot å bli gransket, men tvert imot verdsatt Vårt Lands ambisjon om å oppfylle pressens ansvar for å bringe debatt.

Utvalget forstår UFF slik at organisasjonen mener Vårt Land urettmessig har trukket forbindelseslinjer mellom Tvind-bevegelsen og UFF-virksomheten i Norge, på tross av at det ikke skal eksistere åpne, formelle økonomiske eller juridiske bånd. Derimot mener utvalget det var på sin plass å omtale at sentrale personer tilknyttet UFF har, eller har hatt, roller i Tvind-systemet. Utvalget mener klageren må akseptere avisens fokus på historien om Tvind i tilknytning til omtalen av UFF.

Utvalget registrerer at UFF har opptrådt avvisende når det er blitt stilt spørsmål om forbindelsen til Tvind. Det har vært UFFs valg. Utvalget kan imidlertid vanskelig se at det ikke er gitt adekvat mulighet til samtidig imøtegåelse, slik det kreves i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

Artikkelserien var innledet med en svært omfattende artikkel, med førstesidetittelen «Skreddersydd for svindel». Etter utvalgets flertalls mening stiller slik tittelbruk et krav til dokumentasjon som Vårt Land ikke har oppfylt. At tittelformuleringen forekommer i en flere år gammel dansk dom, kan ikke være avgjørende. Tittelen, stikktitler og henvisningstekst må forstås som at UFF i Norge bevisst har tilrettelagt for en organisasjon som kan utføre svindel. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punkt mener utvalgets flertall at Vårt Land har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 24. mai 2011

Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Georg Apenes

Utvalgets mindretall mener Vårt Lands reportasjer må vurderes ut fra helheten i den dokumentasjon som framlegges. Dokumentasjonen er omfattende og viser at UFF-systemet, og tilknyttede nettverk, utad består av ideelle og humanistiske organisasjoner, mens det innad fungerer som formidlingskanal for innsamlede midler til uklare formål. Denne tildekningen fremstår som bevisst.

Selv om Vårt Land med fordel kunne moderert enkelte titler, mener utvalgets mindretall at de likevel befinner seg innenfor det presseetisk akseptable.

Etter en samlet vurdering finner utvalgets mindretall at Vårt Land ikke har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 24. mai 2011

John Olav Egeland