Helene og Oskar Libæk m. fl. mot Budstikka

Budstikka hadde tirsdag 4. januar 2011 hovedoppslag på første side med tittelen «Overprøvd av bygningsrådet». Henvisningstekst:

«Christian og Lena Moe trodde alt var klart for husbygging på Nesbru da de fikk igangsettelsestillatelse. Men lille julaften kom kontrabeskjeden: Bygningsrådet hadde valgt å overprøve bygningssjefen etter naboklager. En av naboene som klaget er tidligere leder av bygningsrådet.»

Oppslaget var illustrert med et foto av ekteparet Moe. Bildetekst:

«BYGGESTOPP: Christian og Lena Moe fikk først tillatelse til å bygge i Neslia 4, før bygningsrådet overprøvde bygningssjefen i et uvanlig vedtak.»

Inne i avisen var tittelen «Boligdrøm revet av bygningsrådet». Ingress:

«Familien Moe på Nesbru fikk byggetillatelse til sitt nye hus i Neslia i september. Lille julaften fikk de beskjed om at bygningsrådet hadde gitt klagen fra naboene medhold.»

Videre i artikkelen:

«I tillegg til tomtekjøpet og arkitektutgifter har Moe betalt kommunale avgifter på nesten 40.000 kroner for et hus de ikke lenger får lov å sette opp. Mens bygningssjefen i Asker ga politikerne en krystallklar oppfordring om å avvise klagene fra naboene, valgte politikerne å gi naboene medhold. En av naboene er tidligere leder av bygningsrådet.»

I en av to underartikler er tidligere leder for bygningsrådet intervjuet. Det heter:

«Jan-Fredrik Sørlie, som trakk seg fra bygningsrådet i 2004, sier selv at han forsto at han var i en delikat situasjon da han klaget på naboens byggeplaner. – Jeg har holdt en lav profil. Jeg sendte inn mine naboklager som ligger ute for offentligheten. Utover at jeg snakket med politikerne fra Høye og Ap som var på befaring, har jeg snakket med et par medlemmer av rådet jeg kjenner, men jeg har voktet meg vel for å ta kontakt med rådslederen.»

Påfølgende dag, onsdag 5. januar, hadde avisen en lederartikkel med tittelen «Lukter ikke helt godt». I lederartikkelen rettes det kritikk mot bygningsrådet, både mot selve vedtaket og mot prosessen fram til vedtak. Blant annet heter det:

«Dernest lukter det av noe vi ikke liker, når en av naboene er tidligere leder av bygningsrådet. Tidligere politikere må selvsagt få ha sine borgerrettigheter, men her skinner det så tydelige igjennom at ”noen har snakket sammen” at alarmklokkene burde ha ringt høylydt både hos Jens Fredrik Sørlie selv og bygningsrådets medlemmer han kontaktet.»

Det var også en henvisning på første side til lederartikkelen. Der het det: «Om vedtaket er underlig, virker prosessen frem til dette enda merkeligere. Leder side 2.»

Fredag 14. januar brakte så avisen et leserinnlegg med tittelen «Virkeligheten i Neslia». Innlegget, som var illustrert med det tidligere bildet av ekteparet Moe, var undertegnet av «Helene og Oscar Libæk, Nesbru».

KLAGEN:

Klagen er undertegnet av fem personer, blant annet ekteparet som hadde skrevet innlegget, og av den tidligere lederen av bygningsrådet, som også var navngitt og omtalt i lederartikkelen. Det opplyses at samtlige er berørte naboer som opplever at Budstikka har presentert byggesaken på en feilaktig, ensidig og spekulerende måte. Videre heter det:

«Vi mener avisen har skapt et uriktig, uheldig og ubalansert inntrykk av både byggesaken, bygningsrådet og naboer. Vi mener videre at avisen har gitt en tendensiøs fremstilling av byggesaken. Budstikka har vært ukritisk til sine få kilder og burde ha sjekket sakspapirene og presentert hele saksbildet. Vi mener at sentral og viktig informasjon i saken er utelatt bevisst for at man skal få sympati med ekteparet Moe. I tillegg kommer Budstikka med grove beskyldninger om bygningsrådets habilitet og grove insinuasjoner om korrupsjon.»

Videre vises det til at avisen ikke har kommet med noen beklagelse eller «irettesettende notis», og klagerne mener også å kunne konstatere at journalisten som har skrevet artikkelen, ikke er ansatt i avisen, noe som ifølge klagerne kan ha medvirket til den subjektive fremstillingen av saken.

Det anføres i klagen at artikkelen har en subjektiv vinkling, selv om bygningsrådet bare har gjort jobben sin og satt seg grundig inn i saken. Det vises til at avgjørelsen i bygningsrådet var enstemmig og tverrpolitisk.

Videre anføres det at Budstikka ikke har synliggjort hva naboene har klaget på og at mangelen på slik informasjon innebærer at leserne ikke vil forstå begge sider av saken.
Det reageres også på måten artikkelen er oppbygd på, med manglende balanse som resultat.

Klagerne mener seg dessuten latterliggjort gjennom lederartikkelen. Det anføres også at korrupsjonsanklagene blir underbygget i lederartikkelen. Det vises til at klagerne avslo å stille opp i et oppfølgende intervju med avisen, fordi man opplevde at avisen hadde tatt stilling i saken og at et intervju derfor ville være nytteløst.

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka anfører at man ikke forstår grunnlaget for klagen. Videre: «Bakgrunnen for vår reportasje 4. januar 2011 var at vi vurderte dette som en spesiell sak, med et spesielt utfall. Saken ble bredt belyst ved hjelp av fire synlige kilder, ekteparet som fikk avslag på byggesøknaden, deres arkitekt, lederen i bygningsrådet og en nabo; sistnevnte også tidligere leder i bygningsrådet.»

Om lederartikkelen heter det i avisens tilsvar: «Vår lederartikkel 5. januar fokuserte på den påfallende saksbehandlingen og det spesielle vedtaket. Lederartikkelen inneholder på ingen måte påstander om korrupsjon, slik det hevdes i klagen.»

Klagerne konstaterer at Budstikka fortsatt har en merkverdig og ensidig innstilling i saken. Det anføres at det synes som om det har vært en klar målsetning at bygningsrådet og nabo Sørlie skulle angripes og henges ut i avisen.

Klagerne reagerer også på at leserinnlegget to av klagerne valgte å skrive etter at avisen avviste å etterkomme ønsket om å korrigere artikkelen selv, ble plassert langt bak i avisen.

Budstikka har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Budstikkas omtale av en byggesak i Asker, der et ektepar fikk avslag på en byggesøknad etter at bygningssjefen først hadde gitt byggetillatelse. Klagerne er fem naboer, inkludert en tidligere leder av bygningsrådet. Klagerne mener avisen har framstilt saken feil og ubalansert. Klagen gjelder både en nyhetsartikkel og en påfølgende lederartikkel. Det anføres at Budstikka i lederartikkelen har framsatt påstand om korrupsjon, i og med at en av klagerne, den tidligere lederen av bygningsrådet, hadde hatt kontakt med medlemmer av nåværende bygningsråd.

Budstikka forstår ikke grunnlaget for klagen. Det anføres at det dreier seg om en spesiell sak med et spesielt utfall, og at den er belyst med fem åpne kilder i tillegg til sakens dokumenter. En av kildene er identisk med en av klagerne, den tidligere lederen av bygningsrådet. Med hensyn til den innklagede lederartikkelen, kan ikke avisen se at det er framsatt påstander om korrupsjon.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Budstikka har omtalt en sak av allmenn interesse og betydning, nemlig hvordan borgerne møter byråkrati og politisk forvaltning. Dette er en av pressens mange oppgaver. Videre konstateres det at den påklagede nyhetsartikkelen tar utgangspunkt i fortellingen fra ekteparet som først fikk byggetillatelse for deretter å miste den. På journalistspråk kalles dette vinkling, altså fra hvilket ståsted en redaksjon velger å omtale en sak. Utvalget har gjentatte ganger sagt at det normalt ikke kan være i strid med god presseskikk å velge en vinkel. Videre vil utvalget understreke at det i en lederartikkel må være rom for karakteristikker og meningsytringer, og at den påklagede lederartikkelen i så måte ligger godt innenfor de presseetiske normene.

Utvalget konstaterer at klagerne påpeker faktafeil i artikkelen. Etter utvalgets mening var ikke disse mulige feilene av en slik art at artikkelens innhold dermed var i strid med god presseskikk. Selv om pressen skal tilstrebe korrekthet, kan det ikke være slik at faktafeil alene betyr at det er begått etiske overtramp. Det avgjørende må være om noen, eller noe, er krenket utover det man må tåle. I det påklagede tilfellet er en av klagerne navngitt og indirekte kritisert, både i nyhetsartikkelen og i lederartikkelen. Men klageren får komme til orde samtidig, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse. Andre presseetiske problemstillinger kan utvalget ikke se.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Line Borrevik,
Henrik Syse, Eva Sannum, Reidun Førde