NN mot Bergens Tidende

PFU-sak 017/11


SAMMENDRAG:

Bergens Tidende (BT) hadde torsdag 23. desember 2010 en artikkel med tittelen «Fulgte etter skoleelev og fant fire kilo dop». Undertittel: «Foreldre gråt da barna ble fengslet. Far er glad for at politiet reagerer.» Ingress:

«Politiet ble mistenksomme på kjørestilen til en 19 år gammel skoleelev. Det førte til beslag av fire kilo narkotika verd nesten en million kroner.»

Det framgår av artikkelen at det er tre personer som er involvert, en 23 år gammel mann, hans 19 år gamle kvinnelige samboer og en 19 år gammel mann.

KLAGEN:

Klageren er mor til den 19 år gamle samboeren. Klagen dreier seg ikke om selve artikkelen, men om BT- journalistens arbeid med den. Det framgår av klagen at journalisten ringte til to av datterens venninner og fortalte at datteren var fengslet og at det ville kunne leses i avisen neste dag. Klageren skriver videre: «Dette er svært ødeleggende for min datter når han (går) ut og navngir henne til venner. Ryktene går fortere enn ild i tørt gress sies det, og det har vi fått smertelig erfare i denne saken. Vil samtidig nevne at min datter ikke er dømt i denne saken, men hun er forhånds dømt på hjemstedet takket være Gordon Andersen (journalisten; sekr. anm.).

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende avviser påstanden om brudd på god presseskikk. I tilsvaret fra avisen heter det: «Bergens Tidendes journalist var samme dag i kontakt med personer som pleier nær kontakt med siktede. Dette var et ledd i vårt arbeid med å opplyse saken så grundig som mulig – noe vi mener er en plikt i forbindelse med alvorlige straffesaker. Da klager tok kontakt med oss, fikk hun beskjed om at vi mente dette var vanlig journalistisk arbeidsmetode. (…)

I dette tilfellet mente vi nære omgangsvenner kunne sitte med relevant informasjon, og vi begynte arbeidet med å identifisere slike personer. Et av flere virkemidler vi brukte i dette arbeidet, var Facebook-profiler. Vi kontaktet to nære bekjente av de siktede fordi de kunne ha opplysninger som ville opplyse saken. I vår kontakt med kildene var vi avhengige av å gi et minimum av opplysninger, ellers ville samtalene vært meningsløse. Av hensyn til våre kilder, ønsker vi ikke å referere detaljer fra disse samtalene.»

Klageren gjentar i sitt tilsvar at klagegrunnlaget er BTs journalists opplysning til klagerens venninner om at klageren er siktet for narkotikaforbrytelser. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om identifisering. Klageren har vedlagt skriftlig bekreftelse fra en av de to venninnene om at BT-journalisten oppga navn på klagerens datter. Dessuten er det også vedlagt en bekreftelse fra mor til datterens samboer om at også hun ble kontaktet av den samme journalisten.

Bergens Tidende uttrykker forståelse for at mediedekningen kan oppleves som en tilleggsbelastning, men gjentar i sitt siste tilsvar at det «var naturlig at journalisten i den aktuelle saken søkte et bredt kildegrunnlag for å kartlegge omstendighetene forut for pågripelsen. I den forbindelse var det naturlig å henvende seg til deler av siktedes familier og omgangskrets. Journalisten har kun kontaktet et svært begrenset og relevant utvalg av siktedes venner. I dialog med dem har han ikke gitt opplysninger utover det vedkommende kunne lese i avisens omtale av fengslingsmøtet. Samtalene kunne ikke gjennomføres uten å bekjentgjøre siktedes identitet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren er mor til ei 19 år gammel jente som var siktet i en narkotikasak i Bergen. Klageren mener Bergens Tidende (BT) opptrådte i strid med god presseskikk da avisens journalist i telefonsamtaler med to av jentas venninner opplyste at hun var siktet. Moren mener avisen på denne måten har bidratt til å spre opplysninger om datterens identitet, i strid med formaningen i Vær Varsom-plakaten om å være varsom med bruk av navn og bilde.

Bergens Tidende uttrykker forståelse for klagen, men avviser å ha opptrådt i strid med god presseskikk. Det vises til at det avisen har gjort, er normalt kildearbeid, utført så skånsomt som mulig, og at det ikke er gitt opplysninger utover å navngi 19-åringen, som ikke kunne leses i neste dags avis.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer innledningsvis at formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om varsomhet med bruk av navn og bilde, primært er relevant i forhold til publisering, selv om man også, slik klageren har gjort, kan se den i sammenheng med journalisters praktiske arbeid. Utvalget mener imidlertid, i likhet med avisen, at punkt 3.9, første ledd, er like relevant. Der heter det: «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen.»

I den foreliggende klagen er partene i all hovedsak enige om hva som skjedde. BT ringte to av siktedes venninner og opplyste til dem at hun var siktet i en alvorlig narkotikasak. Det konkrete spørsmålet for utvalget blir om avisen da var tilstrekkelig hensynsfull overfor 19-åringen og hennes familie.

Utvalget ser at journalistens handling kan ha vært en tilleggsbelastning, men mener samtidig at arbeidet med å belyse det omtalte forholdet best mulig, har gjort slike oppringninger naturlig. Utvalget mener derfor at den begrensende spredningen av siktedes navn var presseetisk akseptabel. Avisen kan uansett ikke lastes for at kildene har videreformidlet opplysninger de fikk fra BTs journalist.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Line Borrevik,
Henrik Syse, Eva Sannum, Reidun Førde