Alfa ved sjefredaktør Magnus Rønningen mot Dagbladet

SAMMENDRAG:

Dagbladet brakte fredag 1. oktober 2010 et førstesideoppslag om en ung norsk kvinne som sitter fengslet i Bolivia, og som har født en sønn. Titlene i oppslaget var:

«Kokaindømte Stina strevde med selvmordstanker på cella i Bolivia»
«Nå vil hun LEVE for sønnen»
«…og sende den nyfødte til Norge»

Titlene var lagt over et bilde av kvinnen som ser smilende over sin venstre skulder. I tillegg var det satt inn et sitat:

«Hadde jeg ikke blitt gravid hadde jeg ikke vært her. Det var et skrik om hjelp, om kjærlighet.»

Og i bildeteksten sto het:

«STINA BRENDEMO HAGEN ble 12. september (20) mor til en liten gutt. Hun er dømt til 13 års fengsel i Bolivia.»

Oppslaget henviste til en nyhetsartikkel inne i avisen med tittelen «VIL HA SØNNEN TIL NORGE». Artikkelen gikk over to sider og var illustrert med et stort bilde av kvinnen iført håndjern, i forbindelse med rettssaken. I tillegg var det satt inn en faksimile av en reportasje i magasinet Alfa, og i teksten under faksimilen ble det opplyst:

«STÅR FRAM: Kokaindømte Stina Brendemo Hagen (20) står fram i magasinet Alfa.»

Under faksimilen var enda et sitat gjengitt:

«Jeg føler meg ikke velkommen i mitt eget land lenger. Men det er klart at jeg vil tilbake. I Norge har jeg alt. Stina Brendemo Hagen (20), til magasinet Alfa.»

I artikkelens ingress het det:

«Kokaindømte Stina Brendemo Hagen (20) vil ikke at sønnen skal vokse opp i det bolivianske fengselet. Guttens far, colombianske Andres (27), har allerede begynt å se på hus i Norge.»

I brødteksten ble det opplyst:

«Det nye magasinet Alfa tok med den norske jordmoren Paul Larsen til Bolivia. Han hjalp til da Brendemo Hagen med keisersnitt fødte en velskapt sønn
12. september. (…) I dag er bladet på gata med et åpenhjertig portrettintervju med 20-åringen som er en av de tre norske jentene som ble tatt med 22,5 kilo kokain på flyplassen i Cochabamba i Bolivia 18. mai 2008.»

Videre henviste Dagbladet til tidligere artikler om kvinnen, og det ble referert opplysninger og uttalelser kvinnen har gitt Alfa i det nye magasinets reportasje om kvinnen og fødselen. For øvrig var artikkelen utstyrt med en faktaboks om kokainsaken.

KLAGEN:

Klager er magasinet Alfa ved sjefredaktør Magnus Rønningen, som opplyser at magasinet ble lansert 1. oktober 2010. Klageren anfører: «Denne utgaven inneholdt et eksklusivt intervju med Stina Brendemo Hagen i Bolivia. (…) ALFA mener at Dagbladets forside
1. oktober representerer et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4. Forsiden er fullt og helt basert på opplysninger fra magasinet ALFA, og flere av nyhetspoengene i ALFA sin sak er brukt på forsiden uten at kilden er oppgitt. Det er illojalt og i strid med god presseskikk å rappe innholdet i en artikkel, og gjengi det som sitt eget.»

Klager opplyser at Dagbladet fikk tilgang på første utgave av Alfa dagen før lansering, «slik at de kunne skrive en anmeldelse, men da med en sperrefrist». Dagbladet skal også ha bedt om å få kjøpe bilder av Brendemo Hagen, noe som ble avvist (se vedlagte sms-korrespondanse, sekr. anm.). Utover dette skal partene imidlertid ikke ha kommunisert om reportasjen. Alfa reagerer derfor også på bruken av faksimilen fra magasinets reportasje, ettersom bildet i faksimilen var blant dem Brendemo Hagen «hadde sagt nei til at Dagbladet skulle få kjøpe». Dette mener Alfa representerer et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1.

Etter klagers mening hadde Dagbladet ikke hatt noen artikkel uten Alfas reportasje: «Dagbladet har satt sammen en rekke av de mest nyhetsverdige og interessante sitatene gitt fra Brendemo Hagen til ALFA, for så å sette det sammen til en ”egen” artikkel. (…) Dagbladets eneste selvstendige arbeid med artikkelen er et forsøk på å få Brendemo Hagen i tale for å kommentere intervjuet, noe som blir avvist av Brendemo Hagen.» Om eget arbeid med reportasjen, opplyser Alfa: «Journalisten hadde lagt ned et omfattende og tidskrevende arbeid i saken, og for å lage saken hadde ALFA både journalist og fotograf i Bolivia i en måned, og dette var følgelig en veldig dyr artikkel.»

Slik klager ser det, er sitatet og titlene på Dagbladets førsteside «salgsfremmende opplysninger som baserer seg på opplysninger gitt til ALFA». Dessuten bemerker klager at gjengivelsen av sitatet uten kildehenvisning gir inntrykk av at Dagbladet har gjort intervju med Brendemo Hagen.

Alfa anfører også: «For ALFA som skal brande seg som et nytt tilskudd i den norske mediefloraen, er det selvsagt av stor betydning å ha eksklusive saker for våre lesere den dagen bladet er i salg. Der Dagbladet er et typisk morgenprodukt som lesere kjøper på morgenen, er magasiner som ALFA et typisk ettermiddagsprodukt (…) Når Dagbladet så stjeler en av ALFAs viktige reportasjer, oppleves det som om ALFA er sist ute.»

På bakgrunn av det ovennevnte ber Alfa PFU vurdere om Dagbladet har handlet i strid med god presseskikk.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet vedgår at Alfas reportasje er «en viktig kilde for Dagbladets sak», men bemerker: «Klagers reportasje fra Bolivia er på hele ni sider. Intervjuet Dagbladet har sitert fra, utgjør ca. halvparten av reportasjen.» Dagbladet påpeker også at klagen gjelder reglene for god sitatskikk, og: «Det denne saken ikke handler om er hvorvidt saken har vært salgsfremmende for Dagbladet (…) Diskusjonen om sperrefrist, som klager drar inn i saken, er også lite relevant i forhold til sakens faktum.» Slik Dagbladet ser det, er imidlertid «[k]lagers intense innsats for å markedsføre bladet gjennom andre medier (…) et sentralt poeng her».

Dagbladet anfører: «Klager (…) brukte i forbindelse med lanseringen betydelig energi på å markedsføre bladet. I uka forut for lanseringen fikk bladets sak om norske afghanistan-soldater betydelig oppmerksomhet i alle landets store medier. Det førte blant annet til før[ste]sideoppslag både i VG og Dagbladet. Riktignok hevder klager at Alfa mistet kontrollen over hvordan denne saken lekket ut, men gikk med på at saken ble brukt på den måten den gjorde. Oppstandelsen saken førte til, bidrog utvilsomt til at Alfas artikler ble spredd til mange lesere utenfor bladets egen sfære.» Dagbladet viser til VGs førstesideoppslag 27. september 2010 om soldatene i Afghanistan, og bemerker at Alfa ikke er sitert her. I tillegg mener Dagbladet at en uttalelse Alfas sjefredaktør ga i et intervju med Dagbladet Magasinet 2. oktober (se vedlegg, sekr. anm.), kan tolkes slik at det påklagede oppslaget er et pr-stunt fra Alfas side. I denne sammenheng henviser avisen dessuten til klagers uttalelser i Nettavisen 16. november om at pr-strategien har vært en suksess (se vedlegg, sekr. anm).

Med hensyn til det mest sentrale punktet i klagen – kildehenvisningen – innvender Dagbladet at Alfa er sitert ni ganger i avisens artikkel: «I tillegg har Dagbladet gjengitt faksimile av magasinets reportasje og en gang kreditert det som ”mannebladet”. Siteringsomfanget er altså av en slik karakter at det ikke er tvil om at klager er opphavet til flere av sitatene i saken, og at Dagbladet dermed har opptrådt i tråd med god siteringsskikk.»

Når det så gjelder mangelen på kildehenvisninger i selve førstesideoppslaget, anfører Dagbladet: «Selv mener Dagbladet at vi ut fra våre egne retningslinjer burde ha sitert, gjengitt faksimile eller på annen måte henvist til bladets reportasje, også på side 1. Det vil likevel være problematisk dersom utvalget i sin vurdering også stiller opp et bastant presseetisk kriterium om dette. Ikke minst vil det være et problem for ukeblader/periodisk presse, ut fra deres små førstesider og spesielle layoutmaler.» I denne sammenheng henviser avisen til en tidligere PFU-sak, 020/03, der det blant annet het: «I det påklagede tilfellet mener utvalget at Se og Hør måtte ha full anledning til å bruke bilder og sitater av søskenparet som grunnlag for egen sak.» Avisen gir også ytterligere eksempler på lignende praksis, der kilde er oppgitt i reportasjen, men ikke i førstesideoppslaget.

I lys av det ovennevnte, konkluderer Dagbladet: «Plikten til kildeangivelse er ikke absolutt, og ”god skikk” medfører ikke noe krav om kildeangivelse på et bestemt sted, så lenge det på en hensiktsmessig måte fremgår hvor sitatene er hentet fra.» Avisen tilføyer også: «Alle sitatene i Dagbladet er korrekt markert med sitatstrek, og Alfa er oppgitt som kilde etter hvert sitat, totalt ni ganger i artikkelen.»

Hva gjelder publiseringen av faksimilen, mener avisen det er «oppsiktsvekkende at klager (…) hevder at dette er gjort for å finne en mulighet til å publisere bildene [redaksjonen] ikke fikk kjøpt». Dagbladet innvender: «Faksimilen er tvert imot en understreking av at Dagbladet følger god siteringsskikk. Det er ikke uvanlig å bruke en faksimile nettopp i dette øyemed. Faksimilen er gjort relativt liten, blant annet for å understreke at vi ikke kompenserer for manglende kjøp av bilder[.] (…) En slik spekulativ argumentasjon [som klager har fremført] kunne like gjerne vært brukt som argument for at Alfa har brukt en førstesidefaksimile av Dagbladet for å vise et bilde av hvordan Hagen så ut tidlig i graviditeten.»

Når det så gjelder Dagbladets prioritering av saken, forklarer avisen «at dette er en naturlig følge av at avisen har prioritert denne saken meget høyt over lang tid (…) Dagbladet var også den avisen som brakte nyheten om Hagens graviditet, som det også framgår av faksimile i Alfas reportasje». (For en oversikt over Dagbladets dekning, se vedlegg, sekr. anm.) Slik Dagbladet ser det, har faksimilen for øvrig «ikke noe med Vær Varsom-plakaten pkt. 4.1 (saklighet og omtanke) å gjøre, iallfall ikke i forholdet mellom klager og Dagbladet».

Avslutningsvis tilbakeviser Dagbladet at avisens omtale «i sin helhet» er basert på Alfas reportasje: «Den bygger også på Dagbladets brede og lange dekning av saken, inkludert flere turer til Bolivia og flere samtaler med Hagen. Vi snakket med henne så seint som kvelden før publisering av vår sak. Dagbladet hadde ikke kunnet lage saken uten vår utførlige kjennskap til den. (…) Videre vil vi påstå at Alfa ikke kunne lage sin sak uten Dagbladets nitide arbeid med saken. Det gjenspeiles også gjennom Alfas bruk av faksimile av Dagbladets førsteside[.]»

Dessuten opplyser Dagbladet at klager skal ha stilt seg åpen til å selge bildene avisen ba om, men at sjefredaktøren ønsket Brendemo Hagens samtykke, som Dagbladet ikke fikk. Etter avisens mening understreker dette «Alfas ønske om å få publisert artikkelen i andre medier». Avisen legger også til at det ikke kom fram «noe som helst som indikerte at redaktøren ikke ønsket at Dagbladet skulle omtale saken». I tillegg stiller Dagbladet spørsmål ved Alfas journalistiske metoder i forbindelse med reportasjen, ettersom klager skal ha bekreftet at magasinet «bekostet reise, opphold, m.m. for en norsk jordmor som bistod Hagen under fødselen». Slik Dagbladet ser det, har dette «selvsagt bidratt til den påfallende eksklusiviteten Alfa har hatt».

Klager mener det er «irrelevant» at Dagbladet har henvist til Alfa ni ganger i selve artikkelen, når kildehenvisningen mangler på førstesiden og avisen ikke har gjort noe «selvstendig journalistisk arbeid». Klager anfører: «Det er nettopp mangelen på kildehenvisning på Dagbladets forside, kombinert med at alle nyhetspoengene ene og alene kommer fra ALFAs sak, som er det presse-etiske spørsmålet. Og når det gjelder den to-siders reportasjen, er det nettopp mengden sitater og mangelen på selvstendig journalistisk arbeid, som er problemet. Kombinasjonen av forsiden og saken inni avisen, må dermed ses på i en sammenheng rent presse-etisk. Selv om Dagbladet har sitert ALFA på sin forside, så har Dagbladet fortsatt ikke et godt nok journalistisk fundament til å bringe saken på sin forside, så lenge reportasjen inni er avskrift av ALFA.»

Slik klager ser det, har Dagbladet – gjennom henvisningen til intervjuet i Magasinet – også insinuert at klager har igangsatt saken om Stina i Dagbladet, noe klager avviser som løgn: «Når det gjelder PR-strategien rundt ALFAs lansering knyttet opp mot helt andre saker enn Stina Brendemo Hagen, så er dette helt irrelevant ift ALFAs konkrete klage.»

Med hensyn til Dagbladets anførsel om at redaksjonen har jobbet med saken i lang tid, innvender klager at andre redaksjoner som i lang tid har dekket kokainsaken Brendemo Hagen er involvert i, respekterte Alfas avslag om tilgang på saken. Dessuten: «At Dagbladet har arbeidet med saken de hadde på trykk 01.10.2010 i to og et halvt år, vil for enhver som leser den faktiske saken, framstå som usaklig.»

Ifølge klager stemmer det at Dagbladet snakket med Brendemo Hagen dagen før publisering, men at det eneste hun skal ha uttalt var at hun ikke ønsket å snakke med avisen. Med hensyn til bildene, bemerker klager: «Når Dagbladet påstår at ”klager stilte seg åpen” for å selge bilder til dem, var det i et forsøk på å spille på lag med journalistkollegaer (…) Hvis Dagbladet hadde fått ja på et bildekjøp fra Stina Brendemo Hagen, så måtte de fortsatt ha laget et selvstendig journalistisk arbeid når det gjaldt teksten.»

Når det gjelder Dagbladets kritiske spørsmål til Alfas journalistiske arbeid, forklarer klager at magasinet «bekostet reise, opphold m.m. for en norsk jordmor som bistod Hagen under fødselen», og at dette ble gjort, «for å trygge en usikker og risikabel situasjon både for [Alfas] journalist og for Stina.» Alfa spør seg: «Hvis Dagbladet mener at dette strider med presse-etikken, hvorfor stjal de da saken?»

Dagbladet gjentar poenget om hvorfor det var «mer nærliggende for [avisen] å skrive om saken» enn andre medier: «Vi hadde dekket denne saken tettere og mer omfattende enn noen andre og vår dekning lå også opplagt til grunn for Alfas store oppslag. (…) For øvrig er andre mediers opptreden her uten relevans for denne saken.»

Videre avviser avisen igjen klagers påstand om at Dagbladet ikke selv har utført noe selvstendig journalistisk arbeid: «[A]lle fotografiene som brukes av Stina Brendemo Hagen er Dagbladets egne (…) I teksten har vi flere passasjer med vår egen dekning av saken, både omtalen av den og sitater om graviditeten som Stina Brendemo Hagen har gitt oss. Det må igjen understrekes at det Dagbladet gjør, er ren bransjepraksis.»

Med hensyn til insinueringspåstandene, presiserer Dagbladet at avisen har påvist «at
[Alfa-]redaktøren har en tydelig bevissthet rundt bruk av andre medier som lanseringskanal for sitt eget blad».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en nyhetsartikkel i Dagbladet om en ung norsk kvinne som sitter fengslet i Bolivia, og som nå har født en sønn.

Klager er magasinet Alfa ved sjefredaktøren, som mener Dagbladet har brutt god presseskikk ved ikke å kreditere Alfa i førstesideoppslaget, ettersom avisens omtale bygger på magasinets eksklusive intervju med den norske fengslede kvinnen. Klager reagerer også på at Dagbladet i artikkelen har brukt en faksimile av Alfas reportasje, ettersom faksimilen inneholder et bilde av kvinnen og hennes nyfødte barn, og kvinnen avslo Dagbladets spørsmål om å få kjøpe bildet. Slik Alfa ser det, har Dagbladet ikke utført noe selvstendig journalistisk arbeid med saken, men tatt alle nyhetspoenger fra magasinets reportasje.

Dagbladet vedgår at Alfas reportasje er en viktig kilde, men påpeker at avisen i lang tid har dekket kokainsaken som kvinnen er involvert i, og at omtalen derfor også bygger på redaksjonens tidligere arbeid. Slik avisen ser det, må de mange kildehenvisningene i selve artikkelen være tilstrekkelig. Dagbladet anfører likevel at den også gjerne skulle ha kreditert Alfa på førstesiden, men mener det ikke kan være et presseetisk krav, så lenge det altså fremgår i selve artikkelen hvor opplysningene er hentet fra. Når det gjelder bruken av faksimilen, mener redaksjonen at den også bidrar til å understreke kildehenvisningen. Dagbladet påpeker dessuten at faksimilen er relativt liten, «blant annet for å understreke at [avisen] ikke kompenserer for manglende kjøp av bilder».

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at det er vanlig praksis å referere andre mediers saker, og at det også vanligvis er presseetisk akseptabelt, så lenge man oppgir kilde og ikke plagierer. Utvalget vil i tillegg minne om at det er viktig for publikum å vite hvor nyhetsmeldinger, uttalelser og lignende kommer fra. Dessuten mener utvalget at det bør være viktig for redaksjonene å fortelle sitt publikum hvor de ulike elementer er hentet fra, for å sikre kvaliteten og opprettholde egen troverdighet.
Når det gjelder det påklagede tilfellet og bruken av faksimilen, finner utvalget at denne er innenfor det presseetisk akseptable. Videre konstaterer utvalget at Dagbladet har en rekke henvisninger til magasinet Alfa i selve artikkelen, men at avisen ikke har oppgitt kilde på sin førsteside. I denne sammenheng merker utvalget seg Dagbladets opplysning om at avisen ideelt sett også skulle hatt en henvisning på førstesiden, men at redaksjonen mener det ikke kan være et presseetisk krav til kildeanvisning på et bestemt sted, så lenge det på en hensiktsmessig måte fremgår hvor sitatene er hentet fra.

Dette er utvalgets flertall enig med Dagbladet i. Utvalgets flertall mener dessuten at foreliggende klage også må sees i lys av at klager har ønsket omtale og i utstrakt grad jobbet opp mot andre medier for å markedsføre sitt blad. Utvalgets flertall kan ikke se at Dagbladet i det påklagede tilfellet har opptrådt i strid med de presseetiske normene.

Utvalgets flertall mener Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2. april 2011

Hilde Haugsgjerd, Håkon Borud,
Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen

Utvalgets mindretall er enig med Dagbladet i at det ikke kan være et absolutt krav til kreditering på førstesiden i enhver sak. Likevel mener utvalgets mindretall at mediene i all hovedsak bør kreditere andre medier når en artikkel i overveiende grad bygger på eksempelvis et eksklusivt intervju, som i det foreliggende tilfellet. Ikke minst mener utvalgets mindretall at kilden bør krediteres når kilden er så sentral for førstesideoppslaget og oppslaget er så dominerende, som her.

Slik utvalgets mindretall ser det, er Dagbladets manglende kreditering egnet til å skape et feilaktig inntrykk av at avisen selv har intervjuet den fengslede kvinnen som er blitt mamma, og dermed utført det samme journalistiske arbeidet som Alfa, noe som altså ikke er tilfelle. Utvalgets mindretall anser dette som ukollegial utnyttelse av et annet mediums arbeid, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det i andre setning heter: «Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.»

På dette punkt mener utvalgts mindretall at Dagbladet har brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2. april 2011

Øyvind Brigg, Eva Sannum, Marit Rein