Buddhistforbundet v. forstander Egil Lothe mot NRK

NRK sendte høsten 2010 en dokumentarserie kalt «På tro og Are», hvor programleder, og uttalt ateist, Are Sende Osen, gjester familier som praktiserer ulike religioner. Sjette og siste
dokumentarprogram handlet om buddhismen. Programmet ble sendt tirsdag 23. november 2010 med repriser søndag 28. november 2010 og tirsdag 25. januar 2011. Programmet åpnet med programleders, heretter bare kalt Are, uttalelser:

«Are: – Så langt på min religiøse reise hadde jeg vært innom fem religioner uten å bli smittet av overtro. Det gjenstår én religion, nemlig buddhismen. Jeg var på Melhus, utenfor Trondheim, der jeg skulle møte familien Doung.»

«Are: – Selvfølgelig var ikke buddhistene hjemme. Snille som de er, var de på dugnad hele gjengen, på det nye tempelet de bygger utenfor Trondheim. Jeg hadde hørt veldig mye positivt om buddhistene. De er snille som dagen er lang, avslappet, tålmodige og vennlige. Kanskje jeg kunne lære noe av disse folkene? Forventningene var i hvert fall på topp.».

I første halvdel av programmet er Are gjest hos familien, og deltar i ulike familieaktiviteter. Det er spesielt de to eldste døtrene, Annie og Liti, som intervjues. Annie forteller blant annet at hun vurderer å bli nonne.

«Are: – Da må du gi slipp på en masse ting.
Annie – Ja.
Are: – Sex og alkohol og familie.
Annie: – Ja.
Are: – Men kan du bli nonne og være nonne i ti år og så finne ut at nå vil jeg ha familie?
Annie: – Gutter, eller menn, har sju ganger på seg å komme ut og inn igjen og bli munk. Men damer har bare kun én gang.
Are: – Hvorfor det?
Annie: – Nei, det er noe med karma. Det er som vi sier at innenfor buddhismen, at damer har dårligere karma enn menn.
Are: – Det finner du deg i som dame? Jeg er jo mann og jeg blir jo provosert?
Liti: – Det har vel noe sånt, for eksempel at kvinnene har lettere for å bli sur og gnager og gnager hele tiden. Mens mannfolk er sure, så er det sånn: snakk ut og that’s it, ikke sant? Det er det vi mener med at kvinnfolk baksnakker og sånne ting.
Are: – Men har jeg vært flinkere enn deg i mitt forrige liv siden jeg er mann og du er kvinne nå? Har du gjort noe galt som gjør at du er kvinne?
Annie: – Ja, kanskje det.
Are: – Tror du på det?
Annie: – Ja, det gjør jeg.
Are: – Mener du at du har gjort noe galt siden du er dame?
Annie: – Det har jeg gjort, ja. Menn og kvinner er jo forskjellige. Vi kvinner er veldig følelsemessige, det skaper mange problemer for oss.
Liti: – Kvinnene blir jo gravide, får barn og alt det stresset ….
Annie: – Humørsvingninger …..
Liti: – Hver måned ….
Are: – Humørsvingninger har jeg også. Mener du også at det er, at du har gjort noe galt siden du er dame?
Liti: – Kanskje ikke så mye, for jeg føler meg veldig sånn guttejente. Så jeg føler at jeg sikkert er på vippen til kanskje å bli en mann.
Are: – Er det bedre å være en mann enn å være dame?
Liti: – Jeg synes det, selv om jeg ikke har vært en mann og kanskje ikke skjønner helt. Men jeg føler at det er litt trasig å være kvinne.
Are: – Trasig å være kvinne! Og at kvinner har dårlig karma! Dette hang ikke helt på greip.»

I andre halvdel av programmet blir Are med Annie og Liti til KhungViet-tempelet i Lørenskog for å delta på den årlige Vesak-feiringen (feiring av Buddhas fødsel). I Lørenskog blir også munken Vihn Jo intervjuet:

«Are: – Jeg tok med meg munken ut i hagen for å få ham på tomannshånd. Annie og Liti sa noe til meg når vi var på tempelet oppe i Trondheim som jeg synes var ganske snålt. De sa at de har dårligere karma enn meg, siden de er jenter. De har gjort noe galt siden de er jenter i dette livet.
Vihn: – Hvis man har et liv som en mann, så har man bedre karma i dette livet enn en kvinne. Det er fordi ……………..
Are: – Unnskyld at jeg ler, men det er ikke så mange som tør å si det i dag, at damer har dårligere karma enn menn.
Vihn: – Derfor er det egentlig veldig internt når det gjelder buddhisme også. Så kan du si at det er kun til de som tror på Buddha, hans lære, så tror vi på at ”ja, jeg er en kvinne og jeg har dårligere karma enn en mann.”
Are: – Hvorfor har de dårligere karma?
Vihn: – Det er jo at de har mer, for eksempel, sjalusi.
Are: – Damer har mer sjalusi enn menn?
Vihn: – Ja, synes ikke du det?
Are: – Er det en kjensgjerning det?
Vihn: – Synes ikke du det?
Are: – Nei, det må jeg bare si at det har jeg ikke….
Vihn: – …. hørt.
Are: – Nei.
Vihn: – Eller merket. Det er en jentesak, ikke sant? De snakker ikke med deg eller om det.
Are: – Jeg tar den, jentene er mer sjalu. Få høre andre ting som jenter har mer av enn guttene.
Vihn: – Som for eksempel irritasjon. De blir veldig lett irritert. Kanskje er det ikke noen ting som du irriterer deg over, for eksempel. Når vi snakker for eksempel om å male et hus. ”Nei, jeg vil ha hvitt.” Nei, ok. For oss: what ever, på en måte. Men for dem, hvis det ikke er hvitt, så må det være hvitt, hvitt, hele huset. For eksempel sånn da.
Are: – Ja. Er det Buddha som har sagt at kvinner har dårligere karma enn menn, eller?
Vihn: – Ja.
Are: – Har Buddha også sagt at kvinner blir fortere irritert enn menn, eller er det noe som ….?
Vihn: – Ja.
Are: – Han har sagt det, ja?
Vihn: – Mmm.
Are:– Finnes det en liste over dårlige karaktertrekk ved damer?
Vihn: – Ja, det finnes, men det står i det vi kaller for Bibelen. Det finnes en sutra for det, ja.»

I løpet av programmet vises to faktabolker kalt «Verdt å vite», begge er presenteres av Are og er en blanding av tekst, grafikk og tegning. Den ene bolken er en introduksjon til buddhismen. Den andre faktabolken handler om kvinnesynet til buddhismen. Denne bolken starter med å vise en faksimile av buddhistforbundets statutter (fra forbundets nettsider), videre illustreres opplysningene med grafikk og tegning:

«– Ifølge det norske Buddhistforbundet er det ingen forskjeller på kvinner og menn i buddhismen. Det kan være kulturelle forskjeller uten at det har noe med buddhismen å gjøre. Men det spørs om Buddha er helt enig med Buddhistforbundet på det feltet altså. For Buddhaen sjøl var opprinnelig mot at kvinner skulle få bli nonner. Det var fordi kvinner var mentalt underlegne menn og ute av stand til å forstå og praktisere læren hans. Motvillig måtte han gi seg etter at, blant annet tanten hans, insisterte på å få bli nonne. Men da skulle de i det minste ha mange ekstra regler for nonnene. En buddhistmunk må følge ca. 250 regler, mens nonner har 348 regler som må følges. For eksempel, selv den eldste og viseste nonnen må alltid reise seg og bukke for den yngste, mest umodne munk. Ei nonne skal heller aldri gi råd til eller kritisere en munk.»

Mot slutten av programmet tar programlederen farvel med Annie og Liti:

«Are: – Det som har sjokkert meg mest, eller det som har gjort veldig sterkt inntrykk, er at dere føler at dere har dårlig karma siden dere er damer. Det vil jeg gjerne be dere om å ……., det håper jeg at dere ikke synes, altså. Jeg synes ikke det er noe dårlig karma å være dame.
Annie: – Nei, ikke så dårlig er det, men sånn er det bare. Sånn er livet.
Liti: – Sånne småting kan irritere oss litt da.
Annie: – Men ellers er vi fornøyd med livet vårt.»

Programmet avsluttes med at Are oppsummerer oppholdet sitt slik:

«– Oppholdet mitt sammen med buddhistene hadde ikke blitt helt som jeg håpet. De var utrolig vennlige og likendes folk, men når det kom til troen deres, var jeg ikke imponert. Å si at noen som har det fælt, kan takke seg selv fordi de har gjort noe galt i et tidligere liv, det faller på sin egen urimelighet. Jeg mener det jeg, at man skal ikke fokusere på det forrige livet, eller det neste livet, men det livet vi lever her og nå.»

KLAGEN:

Klager er Buddhistforbundet ved forstander Egil Lothe, med samtykke fra deltakerne i programmet, Annie, Liti og Vihn. Abbeden ved tempelet i Trondheim, som rekrutterte familien Dung til programmet, har også gitt sitt samtykke til klagen.

Hovedpoenget for klager er at NRK har fremstilt deres tro på en feilaktig måte, spesielt når det gjelder kvinnesynet. Klager skriver: «[Det] fremsettes […] uholdbare påstander om buddhismens kvinnesyn der det bl.a. hevdes at Buddha sier at ”kvinner ikke er i stand til å forstå eller praktisere læra” og at ”kvinner er mentalt underlegne menn”. Vi ser på dette som uhyrlige påstander som det ikke er belegg for i de kanoniske grunntekstene». Klager opplyser at deltakerne føler seg lurt og misbrukt i programmet, og har fortalt til forbundet «at deres utsagn er tatt ut av sin sammenheng (de sier at menn har lettere for å tilpasse seg klosterlivet enn kvinner) og redigert på en måte som gjør at de fremstår med synspunkter som de overhodet ikke deler (at kvinner skulle være mindreverdige sammenlignet med menn). I denne sammenhengen mener vi også at det blir problematisk at en bruker utsagn fra enkeltpersoner til å generalisere om en hel religion slik det er gjort her».

Videre reagerer klager på at deltakerne ikke fikk mulighet til å se gjennom programmet før det ble sendt, og skriver: «På bakgrunn av den sterke kritikk av buddhistisk lære som programlederen gikk ut med synes vi det er problematisk at en ikke sørget for at de involverte fikk se programmet før det ble sendt.»

Klager opplyser at mange medlemmer tar programmet svært tungt, og det vises til at Buddhistforbundet har små ressurser og få virkemidler til å imøtegå påstandene som fremkommer i programmet. Klager skriver at Buddhistforbundet har forsøkt å få til et møte med NRK for å få rettet opp i dette feilaktige inntrykket programmet har skapt, men NRK har avvist dem. Klager legger ved korrespondansen mellom klager og NRK forut for klagen.
Slik klager ser det, har NRK gjennom programmet, oppfølgingen av de medvirkende og måten NRK har behandlet klagen på, begått overtramp mot minoriteter.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen og skriver innledningsvis at programserien var det NRK kaller subjektiv; poenget var at programlederens fordommer skulle bli utfordret i møte med mennesker med ulik tro, uten at disse nødvendigvis skulle være offisielle talspersoner for sine trossamfunn. NRK legger her ved brevet kanalen benyttet for å rekruttere familiene (vedlegg).

Kanalen beklager at deltakerne i ettertid opplever at de er feil fremstilt, men NRK mener at det ikke er tilfelle. NRK forteller dette om programproduksjonen: «Også til møtet med buddhistene gikk Are med et åpent sinn og en dose fordommer som han, helt i tråd med programkonseptets oppdrag, skulle prøve ut. Så oppstår det i akkurat dette programmet noe han reagerer oppriktig på; han finner det urimelig at to unge kvinner sier de er født som kvinner, fordi de bringer med seg dårlig karma fra tidligere liv. Dette kan Are ikke forstå; at det skal framstå som en slags straff fra et tidligere liv å bli født som kvinne istedenfor mann. Vår mening er at både intervjuet med Annie og Liti og deretter munken Vihn, er holdt i en journalistisk forsvarlig form. Det som sies og bekreftes, ja, det sies og bekreftes – og gjentas uten noen forbehold når Are Sende Osen stiller sine oppfølgingsspørsmål. På basis av det han blir fortalt, konkluderer programlederen for egen regning deretter med hvordan han opplever buddhismen i forhold til likestilling/kvinnesyn, som en meningsytring.»

NRK er heller ikke enig med klager i at deltakerne ikke fikk anledning til å se programmet, og opplyser at kanalen gjentatte ganger forsøkte å få kontakt med familien Dung. Fredag – fire dager før programmet ble sendt – fikk NRK kontakt med Annie, som fikk tilsendt en lenke til programmet. NRK skriver: «Redaksjonen fikk ingen tilbakemelding etter dette, verken i form av noen klage eller noe annet.»

Slik NRK ser det, «rommer buddhismen, som også andre religioner, et stort mangfold av fortolkninger og praksis, og at elementer som kommer fram gjennom et program som dette, naturligvis ikke vil være synspunkter og trosretninger som deles av alle buddhister».

Det opplyses for øvrig at programserien mottok pris for «godt journalistisk arbeid».

Klager reagerer på at NRK tar så lett på deltakernes reaksjon i etterkant, og skriver:
«Særlig når programmet utviklet seg til noe som NRK ikke hadde fremstilt det som for deltakerne: nemlig en kritisk diskusjon av buddhistisk lære burde en i det minste sørget for å forsikre seg om at deltakerne sto inne for det bildet programmet ga av deres synspunkter.»

Slik klager ser det, er det imidlertid faktaboksen om buddhismens kvinnesyn som er mest kritikkverdig. Klager skriver: «[…] der ”Are” fra å være en omvandrende ateist som uttrykker subjektive meninger ”for egen regning” plutselig blir en slags lærer i det som programmet kaller ”Verdt å vite om buddhismens kvinnesyn”. Her kommer han da med påstanden om at Buddha mente at ”kvinner var mentalt underlegne menn og ute av stand til å fatte og praktisere læra hans”. Dersom en tillegger en religionsstifter et slikt forkastelig synspunkt i den norske allmennkringkasteren (og i et program som blir gjort tilgjengelig på NRK skole) er det vel på sin plass å spørre om det finnes belegg for dette?»

Klager viser deretter til korrespondanse med NRK forut for klagen der klager ønsket å se belegg for denne påstanden, og forklarer: «Når vi så har bedt om belegg for påstanden ovenfor har NRK kommet med en utredning på tre sider. Til tross for dette kan de kun henvise til et utsagn fra en person på en amerikansk hjemmeside om hva som angivelig skal være Buddhas ord om saken (overhodet ingen referanse til noe utsagn fra Buddha i en tekst). Dette er det motsatte av ”grundig research”. »

Klager mener påstanden kvalifiserer til å kalles «faktafeil», og skriver: «Og det er ingen triviell mening NRK her tillegger vår religionsstifter. Slik denne påstanden er formulert fremstår den som et slags ”karakterdrap” på buddhismen som buddhister selvsagt opplever som sterkt belastende. […] Men fortsatt virker det som om NRK mener at det er buddhistene selv som har misforstått sin egen religion og at det er NRK som gjennom sin ”grundige research” har den riktige tolkning av Buddhas mening.»
 

NRK anfører at kanalen opplever klagen mer som et uttrykk for forskjellige kulturer og retninger innenfor buddhismen, enn at NRK har brutt god preseskikk. Slik NRK ser det, har kanalen laget et program der utvalgte (ved hjelp av Buddhisttempelet i Trondheim) buddhister har fått fortelle om sin buddhisme.

NRK ser at deltakerne i ettertid har uttalt at temaet ”karma” hadde blitt behandlet på en bedre måte ved at buddhistisk lærde fikk uttale seg, men NRK mener at utgangspunktet for serien var at vanlig troende skulle få legge fram læren de bekjente seg til. NRK anfører deretter at en munk, såkalt lærd, også har fått uttale seg om kvinnesynet i det innklagede programmet.

Når det gjelder klagers anførsler til faktabolken ”verdt å vite om kvinnesynet”, skriver NRK: «[Dette] må sees i sammenheng med det som fortelles til programlederen i sekvensene forut; her bekrefter munken at det er Buddha som har sagt at kvinner har dårligere karma enn menn, likeså at det finnes en liste over dårlige karaktertrekk hos kvinner. Dermed er det ikke unaturlig at en henvisning til Patti Nakais uttrykte meninger om det samme, ble nevnt av redaksjonen i et tidlig svar til Buddhistforbundet.» NRK opplyser at Patti Nakai er oppgitt å være tilknyttet buddhisttempelet i Chicago. Videre anfører NRK at også norske forskere har omtalt buddhismens negative kvinnesyn, og viser til en artikkel av sosialantropolog Karin Ånestad, publisert av Forskningsrådet, med tittelen: «Kvinnekropp – et tegn på dårlige gjerninger» (vedlagt).

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder siste program i NRKs dokumentarserie «På tro og Are». I serien tester programleder Are Sende Osen sine fordommer i møte med familier som praktiserer ulike religioner. Klagen gjelder programmet som omhandlet buddhismen, og klager er Buddhistforbundet med samtykke fra deltakerne. Klager mener at NRK har fremstilt buddhismen på en feilaktig måte når det gjelder buddhismens kvinnesyn. Det vises spesielt til en faktabolk hvor programlederen fremsetter påstander om buddhismen. Videre anfører klager at deltakerne føler seg lurt og misbrukt, og at de heller ikke fikk sett programmet før det ble kringkastet.

NRK avviser klagen og anfører at selve programstilen er subjektiv, og at poenget var programlederens deltagelse i ulike familier som praktiserer sin tro, ikke informasjon fra offisielle talspersoner. NRK viser imidlertid til at en munk får uttale seg i det påklagede programmet. NRK finner det beklagelig at deltakerne i etterkant opplever seg feil fremstilt, men mener at så ikke er tilfelle, og viser til de ulike samtalene i programmet. NRK hevder også at familien fikk programmet tilsendt på e-post fire dager før publisering. Når det gjelder faktaboksen, skriver NRK at den må sees i sammenheng med det deltakerne i programmet forteller programlederen, og at munken også uttaler seg om dette. NRK oppgir også et par kildehenvisninger når det gjelder kvinnesynet i buddhismen.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag minne om at det må være stor takhøyde for ytringer innenfor religionsområdet. Dette må også gjelde når enkeltpersoner eller grupper ut fra religion eller livssyn føler seg krenket. Ytringsfrihet er helt avgjørende for religionsfriheten.

Utvalget har også tidligere uttalt at humor og satire er ytringsformer som må ha en sterkere beskyttelse enn vanlig nyhets- og kommentarjournalistikk. Selv om det påklagede programmet ikke er et rent humorprogram, er det en blanding av informasjon og underholdning, og utvalget vil mene at det innklagede programmet må vurderes ut fra sin form, intensjon og tone.

At det må være svært stor takhøyde, betyr imidlertid ikke at de presseetiske normene kan settes til side – de gjelder uavhengig av stoffområde og sjangere – men utvalget vil minne om at hensikten med pressens selvjustis først og fremst er å beskytte enkeltpersoner mot unødig krenkende og skadelig publisitet. Slik sett mener utvalget at påstandene i faktaboksen er noe klageren, altså Buddhistforbundet, må tåle sett i lys av programmets uhøytidelige form.

Når det gjelder spørsmålet om premissene for programmet og om deltakerne er feil fremstilt, kan ikke utvalget se at NRK har opptrådt på en måte som strider mot god presseskikk. Utvalget registrerer at det var en buddhistforening som valgte ut familien, og at NRK på forhånd gjorde det klart at programlederen skulle ha en aktiv rolle overfor de ulike familiene og teste ut eventuelle fordommer mot religioner. Etter utvalgets mening er dette gjort på en åpen og inkluderende måte, og slik at publikum forstår at det ikke er eksperter som uttaler seg.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Eva Sannum