["826"] mot Bergensavisen

Bergensavisen publiserte torsdag 6. januar 2011 en nyhetsartikkel med stikktittelen: «Kjøkkelvik-drapet: Politiet er i ferd med å avslutte etterforskningen», tittelen: «VISTE HVORDAN DRAPET SKJEDDE» og ingressen:

«Rett før jul var den drapssiktede 48-åringen tilbake på åstedet. Med etterforskere som vitner deltok han på en rekonstruksjon av drapet.»

I brødteksten stod det:

«- Rekonstruksjonen før jul var nyttig og avklarende, og ga oss visuelle svar på det som skjedde, sier politiinspektør Tore Salvesen til BA. Den drapssiktede skal ha vært uanfektet og rolig under rekonstruksjonen. Ingen andre vitner til ugjerningen skal ha vært til stede.»

Artikkelen var illustrert med et større bilde fra åstedet. Bildetekst:

«ÅSTEDET: Etterforskere og siktede var nylig tilbake på åstedet da hendelsen ble rekonstruert.»

Det fremgikk av artikkelen at den siktede hevdet han skjøt i selvforsvar. I en underartikkel ble et mindre bilde av siktede publisert med bildeteksten:

«SIKTET: 48-åringen har sittet i varetekst siden oktober.»

Hodet til den siktede er sladdet på bildet, en tatovering er synlig på høyre arm. Samme artikkel ble publisert på BA.no samme dag, men uten undersaken med bilde av den siktede.

En uke senere, torsdag 13. januar 2011, ble nettartikkelen redigert og opplysningene om at siktede skal ha deltatt på rekonstruksjonen slettet. Artikkelen fikk ny tittel, «På åstedet», og ny ingress:

«Rekonstruerte drapet på Kay Ivar Sommerschild (25).»

Samme dag stod også denne notisen på trykk i papiravisen:

«PRESISERING: BAs omtale av rekonstruksjonen i forbindelse med drapet i Kjøkkelvik i fjor høst inneholdt feile opplysninger. Forrige torsdag skrev BA at den siktede 48-åringen selv var tilbake på åstedet før jul, og viste hva som skjedde da det fatale skuddet rammet Kay Ivar Sommerschild (25). Politiinspektør Tore Salvesen beklager at han kom i skade for å gi avisen feile opplysninger. 48-åringen var ikke til stede. – Vi planla rekonstruksjonen med siktede til stede, men etterforskningslederen og juristen droppet dette, sier politiinspektøren.»

Det ble under tilsvarsrunden, tirsdag 22. februar 2011, publisert en rettelse på nett under tittelen «BA retter».

KLAGEN:

Klager er advokat Eirik Nåmdal på vegne av siktede (Nåmdal er advokat i advokatfirma til Turid Mæland som igjen er siktedes forsvarer; sekr. anm.). Klager reagerer på at Bergensavisen, på papir og nett, har skrevet at drapssiktede feilaktig har deltatt på en rekonstruksjon og vist politiet hvordan drapet skjedde. Siktede deltok aldri på noen rekonstruksjon. Samtidig reageres det på at avisen beskrev siktedes oppførsel under rekonstruksjonen; at han skal ha opptrådt uanfektet og rolig: «Dette er noe NN og også hans familie reagerer sterkt på. Dette gir leserne et inntrykk av at han er skyldig etter siktelsen eller i alle fall som en medinnsatt i Bergen fengsel uttrykte det. Oppslaget gir inntrykk av ”at han er en kald jævel”.»

Klager forklarer at kilden til artikkelen (politiet) ble kontaktet av klager (brev av 10. januar vedlagt). Politiinspektøren innrømmet og beklaget at han hadde gitt avisen uriktige opplysninger og ønsket å rette opp i dette. Samtidig påstod politiinspektøren at han ikke hadde sagt noe til avisen om siktedes oppførsel (brev av 12. januar vedlagt). Klager mener at Bergensavisen har brutt punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om kildebruk, fordi beskrivelsen så åpenbart og beviselig er uriktig, og fordi avisen ikke hadde noen dekning i sine kilder for en uttalelse om oppførsel.

Videre anføres det brudd på punkt 4.1, saklighet og omtanke, punkt 4.4, tittelbruk, punkt 4.5 om forhåndsdømming og punkt 4.14, imøtegåelsesretten: Klager anfører at han ikke fikk adgang til å imøtegå beskyldningene.

Når det gjelder avisens form for oppretting og beklagelse, mener klager at punkt 4.13 er brutt. Klager opplyser at det var politiet som tok kontakt med avisen for å rette opp feilene. Klager tok også kontakt med avisen for å purre på en slik beklagelse, men fikk da opplyst at beklagelsen stod på trykk samme dag. Klager mener imidlertid at en slik beklagelse ikke er god nok sett i lys av omtalen tidligere: «Uttalelsen om at NN var ”uanfektet” og rolig er ikke korrigert eller beklaget. Bergensavisen har imidlertid i sin utgave den 13.01.2011 foretatt en presisering. […] Ut fra hvorledes nyheten var presentert, feilens karakter, den stigmatiserende beskrivelsen av NN så kan denne presiseringen ikke være i samsvar med artikkel 4-13. Denne er skjult på en slik måte at det skal godt gjøres at leseren får dette med seg. Det er ikke en gang vist til hvilken sak det gjelder med uthevet skrift.» Klager anfører at det i nettartikkelen ikke ble foretatt noen form for presisering, men at opplysningene kun ble slettet. Slik klager ser det, burde avisen presisert at den tidligere nettartikkelen var uriktig og at den nye nettartikkelen var rettet.

Til slutt reagerer klager på bildebruken i papirartikkelen. Klager anfører at bildet av siktede er tatt i en helt annen sammenheng, og at det heller ikke fremkommer hvor avisen har hentet bildet. Videre anfører klager at selv om bildet er sladdet, er siktede identifisert på grunn av sin tatovering. Klager skriver: «Det vil anmodes om at utvalget vurderer om denne bildebruken er tilstrekkelig varsom opp mot art. 4-7.»

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen (BA) beklager å ha publisert uriktige opplysninger og den belastning opplysningene kan ha påført siktede. Imidlertid hevder avisen å ha gjort så godt den kunne for å få bekreftet opplysningene i saken, som avisen skriver kom fra en kilde som vanligvis kan anses å være troverdig, og som er direkte politiansvarlig i saken.

Avisen forklarer dette om prosessen forut for artikkelen: BA tok kontakt med politiinspektør og stasjonssjef Tore Salvesen for å høre om det hadde skjedd noe nytt i drapssaken. Avisen fikk da opplyst at politiet var i ferd med å avslutte etterforskningen: «I journalistens samtale med politiinspektøren kom han inn på om det var avholdt rekonstruksjon i saken. Salvesen bekreftet at det skjedde før jul, og at det var en nyttig gjennomgang som ga klare visuelle svar på hendelsesforløpet. Journalisten spurte om siktede var til stede på rekonstruksjonen, noe Salvesen bekreftet. BA spurte også hvordan siktede forholdt seg under rekonstruksjonen, og Salvesen ga uttrykk for at det skjedde i rolige og uanfektede former.»

Videre opplyser avisen at journalisten samme dag forsøkte å få bekreftet opplysningene og få en kommentar fra siktedes forsvarer Turid Mæland, men at henvendelsen ikke ble besvart. Avisen valgte da likevel å lage en sak på rekonstruksjonen med politiet som kilde. BA opplyser at det har vært et problem helt siden pågripelsen, at forsvareren ikke besvarer henvendelser.

Avisen opplyser også at siktede 11. januar ble varetektsfengslet i ytterligere fire uker: «Først den 12/1 fikk BA opplysninger om at artikkelen en uke tidligere inneholdt uriktige opplysninger. Det var politiinspektør Tore Salvesen som tok kontakt som igjen hadde fått en telefon fra siktedes advokat. Salvesen beklaget at han hadde kommet i skade for å gi uriktige opplysninger og ville medvirke til et dementi. Meningen var at siktede skulle være med på rekonstruksjonen før jul, men påtalejuristen og etterforskningslederen valgte å droppe dette.» Avisen skriver at den tok kontakt med siktedes forsvarer, men fikk opplyst at advokaten ikke var tilgjengelig resten av dagen. BA mener også at det er spesielt at advokatkontoret tar kontakt med politiet for å dementere opplysningene, og ikke kontakter avisen direkte. Avisen skriver at de feilaktige opplysningene ble rettet opp. Dementiet ble publisert i avisen dagen etter, 13. januar.

Den 13. januar ringte også advokat Nåmdal til avisen: «Med unntak av Nåmdals etterlysning av dementiet som allerede hadde stått på trykk, har verken forsvarer Mæland eller kollega Nåmdal tatt kontakt med avisen for å påpeke feil eller gi uttrykk for synspunkter på innholdet i dementiet. I stedet for å gå i dialog med avisen har Nåmdal sendt klagen rett til PFU, samtidig som han har gått ut i en konkurrerende avis, Bergens Tidende, og kommet med kraftig kritikk av avisen.»

Når det gjelder selve formuleringen om at den drapssiktede skal ha vært uanfektet og rolig, skriver avisen at dette var en opplysning som ble gitt av politiinspektøren. Avisen er imidlertid ikke enig med klager i hvordan setningen tolkes av leserne, og mener ikke den bidrar til forhåndsdømming. Videre skriver avisen at det i artikkelen tydelig fremgår at den siktede mener drapet skjedde i selvforsvar.

Klageren skriver at forsvarer Turid Mæland var i en annen rettssak den 6. januar, og at hun heller ikke var kjent med at BA hadde forsøkt å nå henne. Videre skriver klager at Mæland ikke var på kontoret den 12. januar, og hevder det heller ikke var ringt til hennes mobiltelefon den dagen. Klager utelukker ikke at avisen kan ha ringt kontoret, men mener da at avisen ikke kan ha lagt igjen noen beskjed eller opplysning om hva det gjaldt. Slik klager ser det, kan ikke disse forsøkene fra BA på å få tak i forsvarer gjør artikkelen og dementiet/presiseringen i samsvar med god presseskikk. Slik klager ser det, burde dementiet stått i adekvat forhold til feilens omfang. Klager anfører at det aldri har vært noen form for beklagelse på nett.

Bergensavisen viser til gjentatte forsøk på kontakt med forsvarer Turid Mæland: «Bergensavisen ønsker selvsagt å rette feil i avisen på best mulig måte, slik at den feilen omhandler føler seg godt behandlet. I denne saken fikk avisen dessverre ingen signaler om at den omtalte var misfornøyd med rettelsen før PFU-klagen kom fra hans advokat. For alle parter, PFU inkludert, er det ikke særlig hensiktsmessig å bruke tid på å krangle om en sak som lett hadde vært løst gjennom direkte kontakt mellom partene. Uavhengig av PFU-klagen har vi derfor tatt kontakt med advokat Nåmdal for å komme frem til en rettelse på nett som alle kan være fornøyde med. Denne er nå publisert (vedlegg)».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Bergensavisen (BA), på papir og nett, som omhandlet rekonstruksjon av drapet i en tidligere omtalt drapssak. Artikkelen fortalte at siktede hadde vist politiet hvordan drapet skjedde og at siktede fremstod som rolig og uanfektet under rekonstruksjonen.

Klager er advokat på vegne av siktede. Siktede var ikke til stede under rekonstruksjonen, og klager reagerer derfor på Bergensavisens kildebruk og mangelfulle kontroll av opplysninger. Videre mener klager at avisens ”beklagelse” ikke er noen beklagelse, men en presisering, og at dens synlighet ikke kan være presseetisk akseptabel sett i lys av feilens omfang. Videre anfører klager at det på nett ikke ble publisert noen beklagelse eller presisering, men at de feilaktige opplysningene kun ble slettet. Klager mener også at bildebruken er i strid med god presseskikk, da siktede er identifisert gjennom et bilde hvor siktedes tatovering er synlig.

Bergensavisen beklager feilen, men anfører at opplysningene kom fra en svært troverdig kilde. BA skriver også at feilene ble rettet med en gang den ble gjort oppmerksom på dem. Videre hevder avisen at den forut for publiseringen forsøkte å få kontakt med siktedes forsvarer, men at henvendelsen ikke ble besvart. Det samme skjedde da redaksjonen av politiet ble gjort oppmerksom på feilen. Avisen finner det merkelig at klager tar kontakt med politiet, og ikke direkte med avisen. BA kommenterer ikke bildebruken i sitt tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke viktigheten av at pressen retter opp feil og raskt beklager når det er grunn til det, og minner om at korrigeringer og beklagelser også bidrar til å styrke pressens troverdighet.

Når det gjelder bildebruk og identifisering, har også utvalget tidligere advart mot en bildebruk hvor personlige kjennetegn er synlige. Bildet i det påklagede tilfellet er imidlertid av en slik art og størrelse at utvalget mener siktede ikke er identifiserbar utover en mindre krets som det må antas allerede er kjent med forholdene.

I den påklagede artikkelen har avisen gjennom vanlig journalistisk arbeid omtalt etterforskningen av en mulig drapssak. Utvalget registrerer at hovedkilden til informasjonen er politiet. Slik utvalget ser det, var det ingen grunn til at avisen skulle betvile politiets informasjon på det gitte tidspunktet. Utvalget vil likevel minne om at uavhengig av hvem som er kilde, har pressen et selvstendig ansvar for å kontrollere at opplysninger som gis, er korrekte. Utvalget ser imidlertid at avisen har forsøkt å få opplysningene verifisert. I lys av kildens troverdighet, mener utvalget at avisen i dette påklagede tilfellet dermed handlet i god tro og innenfor det presseetisk akseptable.

Videre registrerer utvalget at avisen fikk ryddet opp i feilen da den ble informert om den. Spørsmålet er om opprettingen og beklagelsen er tilstrekkelig. Som tidligere vil utvalget understreke at en beklagelse skal stå i et rimelig forhold til det opprinnelige oppslagets størrelse og plassering. Utvalget mener avisen burde strukket seg lenger og i større grad synliggjort en beklagelse i papiravisen. Sett i lys av feilens omfang og karakter mener utvalget at avisen også burde forklart publikum hva som var feil i den omredigerte nettartikkelen. Utvalget minner om at Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig», gjelder uavhengig av plattform.

På dette punkt har Bergensavisen brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Eva Sannum