NN mot Helgelands Blad

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Helgelands Blads omtale av en mobbesak, der familien til en ung gutt måtte flytte til en annen kant av landet etter omfattende mobbing på skolen. Det fremgår av omtalen at mobbingen drev gutten til vold, noe som resulterte i straffesak og dom. I tillegg til at guttens mobbehistorie skildres, blant annet basert på rettsdokumenter, intervjues skole, fylkeskommune og organisasjonen Stopp Mobbingen.

Klager er en person som kjenner til saken, og som mener avisens omtale er unødig detaljert, og at det derfor er enkelt å identifisere de omtalte elevene. Slik klager ser det, har avisen tegnet et feilaktig bilde av klassemiljø og hva som faktisk har skjedd. Han påpeker at rettssaken og dommen som avisen bygger på, gjelder straffesak med voldstiltale, ikke en dom i en mobbesak. Han reagerer også på at elevene som fremstilles som mobbere, ikke har fått gi sin versjon, og påpeker dessuten at de omtalte er barn, siden de ikke er myndige, og at redaksjonen av den grunn burde utvist større skjønn.

Helgelands Blad understreker at formålet med omtalen var å påpeke skolens mangel på system og rutiner, og skoleledelsens og -eierens ansvar etter Opplæringsloven. Etter avisens mening var det avgjørende å kunne casebelegge saken for å framstille hva som skjedde. Avisen opplyser at saken også er fulgt opp med ytterligere artikler, blant annet for å nyansere bildet av skolemiljøet. Slik redaksjonen ser det, har den tatt tilstrekkelig hensyn til de omtalte og anonymisert i tråd med Vær Varsom-plakatens intensjoner. Helgelands Blad kan heller ikke se at imøtegåelsesretten er utløst overfor de omtalte elevene, da den ikke har fremsatt beskyldninger mot dem, men referert fra rettens vurderinger.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Helgelands Blads omtale i stor grad inneholder systemkritikk, og utvalget mener avisen her har satt søkelys på et viktig tema. Samtidig ser utvalget at redaksjonens valg av vinkling og hvilke opplysninger som er tatt med i fremstillingen, kan oppleves som urettferdig for de elevene som beskrives som mobberne i saken. I denne sammenheng noterer utvalget seg at avisen blant annet har basert seg på rettsdokumenter. Selv om omtalen ikke direkte er et rettsreferat, vil utvalget likevel på generelt grunnlag minne om medienes referatprivilegium, som innebærer at man i rettsreferatet skal yte rettsdokumentet rettferdighet. Slik utvalget ser det, kunne redaksjonen med fordel ha anstrengt seg ytterligere for å skape større balanse i fremstillingen.

Utvalget noterer seg imidlertid at omtalen er anonymisert, og etter utvalgets mening er dette gjort på en presseetisk akseptabel måte. Naturligvis vil de involverte og andre med kjennskap til saken forstå hvem det handler om, men utvalget mener en identifisering neppe vil skje utover denne kretsen. Slik utvalget vurderer det, vil også de som gjenkjenner saken og hvem det er snakk om, ikke få tilgang på spesielt detaljerte eller flere opplysninger enn de trolig allerede er kjent med.

Når det gjelder klagers henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, som handler om medieomtalens konsekvenser for barn, gjør utvalget oppmerksom på at dette punktet står sterkere jo yngre det omtalte barnet er. I det påklagede tilfellet handler det om ungdommer på videregående skole. I lys av at omtalen er tilstrekkelig anonymisert, kan utvalget derfor heller ikke se at dette punktet er overtrådt.

Helgelands Blad har ikke brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Marit Rein, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes