NN mot Fredriksstad Blad

Fredriksstad Blad (FB) hadde mandag 27. desember 2010 en artikkel med tittelen «Jenta som ikke ville lese høyt i timen» og undertittel «Følte seg plaget av læreren – det endte med to år på Veum. Leder av kommunens foreldreutvalg vil ha ombud på skolen».

Videre – utdrag fra artikkelen:

«Fredrikstad-jenta gledet deg til å begynne på ungdomsskolen. Men det endte i mareritt. Dette er historien om hvordan den skoleflinke, pliktoppfyllende, men også svært «skjøre» jenta opplevde årene på ungdomsskolen. Hun var livredd for en av sine lærere. Fredrikstad-jenta hatet å lese engelsk høyt.

– Da jeg fortalte min redsel til læreren, måtte jeg lese høyt for klassen hver eneste engelsktime. Også det andre faget jeg hadde denne læreren i, måtte jeg nå lese høyt. Det var så ille at jeg kastet opp hver eneste morgen. I perioder ønsket jeg bare å ta mitt eget liv, sier Fredrikstad-jenta stille.

(…)

Nå ønsker Fredrikstad-jenta å stå frem i FB med fullt navn og bilde i håp om at andre skal unngå samme skjebne. FB har likevel, av hensyn til den tidligere eleven og skolen, valgt å anonymisere partene.

(…)

Skar opp armene (mellomtittel)

I to år ble Fredrikstad-jenta ifølge seg selv plaget av læreren på ungdomsskolen. Men det tok et helt skoleår før hun fortalte noe hjemme. Fredrikstad-jentas mor skjønte ikke at det var noe galt. – Hun sa bare at læreren var stygg mot andre i klassen. Først da jeg så armene hennes, forsto jeg at noe var veldig galt, sier moren. – For å ta bort noe av smertene, skar jeg meg, sier jenta og viser frem to armer fulle av arr.

Kastet opp (mellomtittel)

I dag er jenta blitt 20 år og tar skolefag for å få studiekompetanse til å komme inn på enten medisin- eller psykologstudiet. Det som skjedde ligger fire-fem år tilbake i tid.

(…)

– Kan virke streng (mellomtittel)

BUPP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) hadde også et møte med læreren som hadde eleven i engelsk. Da hadde Fredrikstad-jenta kun et knapt skolehalvår igjen. I referatet står det: «Vi kan forstå at læreren kan oppfattes som både streng og litt skremmende i en skolesammenheng. Men vektlegger samtidig at læreren er veldig lei for det som har skjedd og vil gjerne hjelpe sin elev».

(…)

Til slutt ble det bestemt at jenta ikke skulle ha læreren. Fire dager etter dette møtevedtaket, ifølge journalutskriften fra BUPP, dukket likevel den samme læreren opp for å lede engelskundervisningen. Jenta forteller at hun reiste seg opp og gikk hjem den tredje gangen læreren dukket opp i timen, etter dette vedtaket.

Artikkelen er også publisert på nett.

Påfølgende dag, tirsdag 28. desember, brakte avisen en ny artikkel, der jentas behandlingssituasjon ble omtalt. Artikkelen er vedlagt.

KLAGEN:

Klager er den omtalte læreren, som har to hovedinnvendinger mot artikkelen. Den ene innvendingen er at hun oppfatter framstillingen som svært tendensiøs. «Journalisten har ikke bare hatt til hensikt å fortelle jentas historie, hun har også etter min mening ønsket å sverte og henge ut meg som lærer som i ond hensikt har ønsket å plage jenta.» Det vises til påstanden i artikkelen om tvangslesing i klassen, og det anføres at dette ikke er korrekt, snarere tvert imot. Læreren opplyser at det ikke var kjent at hun følte seg plaget eller at engelskundervisningen ble opplevd som traumatisk.

Den andre innvendingen dreier seg om at hun som angrepet part ikke fikk komme til orde, verken i artikkelen eller i forkant av publiseringen. «Jeg var helt uvitende om at det ble arbeidet med reportasjen, og visste ingenting før jeg åpnet mandagens avis.»

Klageren viser også til at det synes som om journalisten ikke har hatt noen motforestillinger til jentas hatefulle utsagn.

Det opplyses at et møte med avisens ansvarlige redaktør ikke førte til noen form for beklagelse eller korreksjon. Læreren mener også at hun er identifiserbar fordi skolesamfunnet i Fredrikstad er ganske gjennomsiktig. Hun opplever artikkelen som en trakassering og en uthenging. «Den syke jenta har ønsket å knuse meg, og det har hun fått redaksjonen med seg på.», heter det i klagebrevet.

TILSVARSRUNDEN:

Fredriksstad Blad avviser klagen. Innledningvis skriver avisen: «Vi mener det ikke bare er vår rett, men i høyeste grad vår plikt å gå inn i slike konfliktsaker. I klasserommet er elevene den svake part, og lærere er ikke alltid klar over hvordan de utøver makt, og hvordan denne maktutøvelsen påvirker elever.»

Videre heter det i tilsvaret: «At elevens fremstilling kan oppfattes som unyansert og vanskelig å etterprøve, må etter vårt syn aksepteres. PFU har dessuten en rekke ganger påpekt hvor viktig det er at den svakes parts opplevelse av situasjonen kommer frem i offentligheten.»

Det anføres fra avisens side at man har foretatt «en fullstendig anonymisering». Det vises til at Fredrikstad kommune har 73.000 innbyggere, seks ungdomsskoler og tre skoler som har både barne- og ungdomstrinn og en Steinerskole med undomsskoleklasser. «Altså er det 10 ulike ungdomsskoler å velge mellom. Det er kanskje 8-10 lærere som underviser engelsk på hver av disse skolene.»

Det opplyses også fra avisens side at det har vært nær kontakt med rektor før publisering av artikkelen.

Klageren registrerer at Fredriksstad Blad har anført at de har rettet søkelyset på hvordan lærere utøver makt i klasserommet. «Selv om dette kan tolkes generelt, er det jo helt klart hvem det siktes til i dette tilfellet, og dermed kommer altså Omvik (ansv. red.m sekr. anm.) med nok en usaklig, belastende beskyldning mot meg, en beskyldning han ikke har fnugg av bevis for, og som jeg finner høyst trakasserende. Jeg driver ingen maktutøvelse i klasserommet; jeg driver med klasseledelse, en mye etterspurt kvalitet hos norske lærere i dag.» Klageren anfører også at det hadde vært fullt mulig å omtale jentas historie «uten å henge meg ut på den måten de har gjort».

Det vises til at Fredriksstad Blad har satt på trykk uhyrlige påstander om jentas subjektive opplevelser i et tidsrom hvor hun var alvorlig mentalt syk mens de i reportasjen blir fremstilt som faktiske forhold. Klageren opplyser at hun har hatt kontakt med en fagperson som har hatt jenta til behandling. Denne personen skal ha sagt at det ikke er én utløsende faktor som har forårsaket hennes sykdom, men en rekke sammensatte, kompliserte forhold. Det vises til at taushetsplikten har forhindret henne fra å framskaffe dokumentasjon som kan underbygge dette.

Fredriksstad Blad anfører innledningsvis at det er skolen som er den angrepne part i den påklagede artikkelen og at imøtegåelsesretten dermed er ivaretatt. Videre understrekes det at det ikke har vært avisens hensikt å henge ut klageren. «Jenta ønsket selv å stå frem, men vi valgte å anonymisere henne, både av hensyn til jenta selv, men først og fremst av hensyn til klageren. Anonymiseringen var derfor et bevisst valg. At klageren føler vi har trakassert henne og hevder at vi beskriver noe vi ikke har fnugg av bevis for, er en virkelighetsoppfatning som står i skarp kontrast til elevens oppfatning. At en erfaren lærer avviser at klasseledelse er utøvelse av makt i forhold til elevene, er bekymringsfullt.»

Det anføres videre at om pressens skal ivareta sin samfunnsrolle, må den formidle synspunkter fra personer som mener seg utsatt for overgrep eller uakseptabel behandling av offentlige organer. «I den aktuelle saken er det nettopp elevens opplevelse av sin egen skolesituasjon, som har vært viktig å få frem. Det er ikke overraskende at skolen og læreren reagerer negativt, ettersom de har en helt annen virkelighetsforståelse.» Det anføres at det var aktverdig å videreformidle elevens opplevelse og at hensikten var å rette søkelyset på den mangelfulle oppfølgingen fra skolens side, og ikke å henge ut læreren.

Det hevdes også fra avisens side at skolens/rektors tilbakeholdenhet medførte at fremstillingen fikk et mindre balansert preg enn den kunne ha fått.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren er lærer i Fredrikstad. Hun mener Fredriksstad Blad opptrådte i strid med god presseskikk da avisen omtalte historien til en av hennes tidligere elever. Eleven hevdet i artikkelen at lærerens behandling av henne på skolen hadde påført henne alvorlige psykiske problemer. Klageren mener seg identifisert og at hun også hadde krav på samtidig imøtegåelse.

Fredriksstad Blad viser til pressens samfunnsrolle og at det nærmest var avisens plikt å viderebringe elevens kritikk av skolen og læreren. Videre anfører avisen at både eleven, skolen og læreren var anonymisert og at imøtegåelsesretten ble oppfylt gjennom avisens kontakt med klagerens arbeidsgiver, skolens rektor.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag mene at det er en viktig oppgave for pressen å målbære såkalte svake gruppers stemme, noe det må sies at Fredrikssstad Blad har gjort det i det foreliggende tilfellet. Avisen var med andre ord i sin fulle rett til å viderebringe kritikk mot kildens tidligere skole, og tidligere undervisningssituasjon.

Utvalget registrerer at avisen har hatt som mål ikke å identifisere klageren, gjennom å unnlate å identifisere skolen, og å la være å navngi læreren. Utvalget kan vanskelig ta stilling til klagers påstand om at avisen gjennom omtalen har spredd kunnskap i befolkningen om hvilken lærer det har dreid seg om. Men utvalget vil likevel mene, identifisering eller ikke, at den konkrete omtalen av klageren utløste en rett for henne til å få ta til motmæle. Det må understrekes at dette ikke er en rett som alltid utløses når det rettes kritikk mot noen/noe som er anonymisert. Men i det foreliggende tilfellet er det for utvalget helt åpenbart at læreren, som beskyldes for relativt alvorlige forhold, hadde en slik rett. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Det var etter utvalgets mening ikke tilstrekkelig at skolen, ved rektor, fikk mulighet til å uttale seg. Også den omtalte læreren skulle ha vært hørt.

Fredriksstad Blad har brutt god presseskikk.

Tønsberg 2. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Eva Sannum