Bergen kommune ved kommunaldirektør for helse og inkludering, Finn Strand, Bufetat region vest ved r mot Dagbladet

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Dagbladets identifisering av en 15 år gammel jente som døde mens hun var under barnevernets omsorg. Klagerne er Bergen kommune, Bufetat region vest og bistandsadvokaten for avdøde, som reagerer på identifiseringen av jenta ved navn og bilde, og mener at dette – sammen med detaljerte opplysninger om rus og rømning – har skadet jentas ettermæle.

Dagbladet avviser klagen, og mener avisen har behandlet den avdøde med den største respekt og at avisens dekning har bidratt til å stryke avdødes ettermæle. Slik avisen ser det, har den formidlet en historie om en flott, ung jente, selvstendig og ressurssterk, som var svært uheldig i en sårbar periode av livet. Videre ser Dagbladet at avisens dekning har bidratt til et positivt engasjement blant veldig mange og at saken har medført en åpnere debatt hos ansvarlige myndigheter om barnevernets viktige rolle.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at en av pressens viktigste oppgaver er å avdekke kritikkverdige forhold, ikke minst når det gjelder mulige forsømmelser fra det offentlige overfor enkeltpersoner. Utvalget registrerer at også klagerne mener det var riktig å sette et kritisk søkelys på barnevernets arbeid i denne saken.

Slik utvalget forstår klagen, ønsker klagerne en prinsipiell avklaring hva angår identifisering og omtale av døde barn opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.» Utvalget legger til grunn at denne bestemmelsen primært er ment for å verne barn mot medieomtale som kan forfølge dem senere i livet. Men som utvalget flere ganger har uttalt, har også døde personer krav på et personvern, ikke minst sett på bakgrunn av at de ikke lenger kan tale sin sak.

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, er det noe som må vurderes i hver enkelt sak. Det er en rekke forhold som spiller inn når man skal ta en slik avgjørelse. I denne sammenheng vil utvalget også presisere at selv om pårørende eller andre berørte ønsker å gå ut med navn og bilde, er pressen pliktig til å foreta en selvstendig presseetisk vurdering.
Dette gjelder også selv om andre medier har identifisert.

I denne spesielle saken mener utvalget at hensynet til samfunnsoppdraget må vektes opp mot hensynet til personvernet. Det er derfor viktig å ta stilling til a) selve identifiseringen, og b) om identifiseringen er akseptabel og gjort på en måte som tar hensyn til avdødes ettermæle. I lys av sakens alvorlighetsgrad og samfunnsmessige betydning – også sett i lys av tidligere omtale av barnevernet i Hordaland – vil utvalget mene at i denne saken var en identifisering presseetisk akseptabel. Utvalget er enig med klagerne i at avisen kunne satt et søkelys på saken uten å identifisere, men mener at navn og bilde ga samfunnsproblemet et ansikt, og skapte en annen forståelse for saken.

Spørsmålet som gjenstår er om den innklagede artikkelen skader avdødes ettermæle. Utvalget konstaterer at det dreier seg om en dyp personlig tragedie, men vil likevel mene at det i dette tilfellet var relevant å trekke inn private forhold for å få et riktig bilde av saken. Utvalget merker seg også at pårørende har bidratt til omtalen, selv om en slik medvirkning i seg selv ikke er avgjørende for publisering. Slik utvalget ser det, er det flere elementer i artikkelen som tegner et mer sammensatt bilde og bidrar til et mer ”positivt” ettermæle for den avdøde. Artikkelen stigmatiserer ikke, men er med på å skape forståelse på en annen måte enn det en anonymisert artikkel ville gjort.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. februar 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Ellen Arnstad, Hege Holm,
Henrik Syse, Reidun Førde

Utvalgets mindretall mener bruk av sensitive personopplysninger ikke kan rettferdiggjøres av at omtalens form og innhold muligens ville kunne resultere i systemendringer eller institusjonelle reformer. En slik målsetting ville også kunne oppnås ved anonymisering av det døde barnets identitet. Utvalgets mindretall viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: ”Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.” I tillegg vises det til punkt 4.1: ”Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.”

Utvalgets mindretall mener Dagbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. februar 2011

Georg Apenes