Bergen kommune ved kommunaldirektør for helse og inkludering, Finn Strand, Bufetat region vest ved r mot Bergens Tidende

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Bergens Tidendes identifisering av en 15 år gammel jente som døde mens hun var under barnevernets omsorg. Klagerne er Bergen kommune, Bufetat region vest og bistandsadvokaten for avdøde, som reagerer på identifiseringen av jenta ved navn og bilde, og mener at dette — sammen med detaljerte opplysninger om rus og rømning— har skadet jentas ettermæle.

Bergens Tidende (BT) mener saken hadde særdeles stor samfunnsmessig betydning – ikke bare fordi dødsfallet var tragisk, men også fordi det var mistanke om grov systemsvikt i barnevernet. Avisen viser også til at dette var en straffesak. Slik avisen ser det, har den ikke publisert unødvendige detaljer eller maleriske skildringer. Videre mener avisen at i så alvorlige straffesaker er det pressens plikt å gi leserne innsikt i grunnlaget for siktelsen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at en av pressens viktigste oppgaver er å avdekke kritikkverdige forhold, ikke minst når det gjelder mulige forsømmelser fra det offentlige overfor enkeltpersoner. Utvalget registrerer at også klagerne mener det var riktig å sette et kritisk søkelys på barnevernets arbeid i denne saken.

Slik utvalget forstår klagen, ønsker klagerne en prinsipiell avklaring hva angår identifisering og omtale av døde barn opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.» Utvalget legger til grunn at denne bestemmelsen primært er ment for å verne barn mot medieomtale som kan forfølge dem senere i livet. Men som utvalget flere ganger har uttalt, har også døde personer krav på et personvern, ikke minst sett på bakgrunn av at de ikke lenger kan tale sin sak.

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, er det noe som må vurderes i hver enkelt sak. Det er en rekke forhold som spiller inn når man skal ta en slik avgjørelse. I denne sammenheng vil utvalget også presisere at selv om pårørende eller andre berørte ønsker å gå ut med navn og bilde, er pressen pliktig til å foreta en selvstendig presseetisk vurdering.
Dette gjelder også selv om andre medier har identifisert.

I denne spesielle saken mener utvalget at hensynet til samfunnsoppdraget må vektes opp mot hensynet til personvernet. Det er derfor viktig å ta stilling til a) selve identifiseringen, og b) om identifiseringen er akseptabel og gjort på en måte som tar hensyn til avdødes ettermæle. Bergens Tidendes hovedargument for identifisering er sakens alvorlighetsgrad og samfunnsmessige betydning. Slik avisen ser det, er sakens kjerne mistanken om grov systemsvikt. Hovedfokuset er imidlertid en svært detaljert skildring av avdødes siste natt. Selv om utvalget ser at dette også er en straffesak, mener utvalget at Bergens Tidendes identifisering – knyttet opp til en slik nærgående skildring av avdødes siste døgn – ikke tar nok hensyn til konsekvensene for avdødes ettermæle.

Selv om inntrykket balanseres noe i underartikkelen hvor flere positive elementer blir trukket frem, mener utvalget at helheten i den påklagede artikkelen er stigmatiserende og unødig krenkende. Utvalget mener avisen har gitt detaljerte og belastende opplysninger, og at omtalen har skadet avdødes ettermæle. Utvalget viser til punkt 4.8 og til punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Bergens Tidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. februar 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Ellen Arnstad, Hege Holm,
Georg Apenes, Henrik Syse, Reidun Førde