Asor AS v. daglig leder Rizalina Galiza Jenssen og administrerende leder Hallvard Jenssen mot Verdens Gang mot Verdens Gang

PFU-sak 233/10


SAMMENDRAG:

Verdens Gang (VG) hadde fredag 20. august 2010 en artikkel med tittelen: «Sykepleiere jobbet GRATIS», undertittelen: «Får slakt av Kommunerevisjonen» og ingressen:

«Filippinske sykepleiere og hjelpepleiere hyret inn av Oslo kommune har utført arbeid uten å få lønn for det.»

Artikkelen handler om bemannings- og rekrutteringsbyrået Asor AS som formidler utenlandsk arbeidskraft til Oslo kommune. Firmaet har nylig vært gjenstand for en undersøkelse av Kommunerevisjonen, og artikkelen bygger på opplysninger fra den ferdige revisjonsrapporten. Ifølge artikkelen har en gjennomgang av fakturaene fra 2006 og 2008 vist at 20 filippinske sykepleiere ikke har fått betaling for 660 timers arbeid for kommunen.

I artikkelen står det blant annet:

«Asor og daglig leder Rizalina Jenssen har spesialisert seg på import av filippinske sykepleiere, som leies ut blant annet til Oslo kommune.»

«Stikkprøver viser nå at Asor har unnlatt å utbetale lønn til sine ansatte. Dette er penger Oslo kommune har betalt til Asor for arbeid sykepleierne har gjort.»

Asor har imidlertid ikke sett rapporten ennå, og daglig leder uttaler:

«- Jeg har ikke fått rapporten, og kan derfor ikke kommentere den nå, sier daglig leder i Asor, Rizalina Jenssen.»

Artikkelen tar dermed utgangspunkt i hva Asor har gitt som forklaring til kommunerevisjonen, slik det står beskrevet i rapporten. VG skriver:

«I rapporten forklarer Asor den manglende lønnen med at en sykepleier kan ha jobbet sammen med en annen, for eksempel slektning, og at timene er innbakt i fastlønn. En annen forklaring er at lønnen er gått til å nedbetale på lån sykepleierne har hatt i Asor, og at to personer har jobbet sammen, mens bare en har fått lønn.»

«- Dette er uryddig og i verste fall sosial dumping, konkluderer Kommunerevisjonen, og understreker at det ikke er tillatt å lønnsinnberette feil person.»

Erling Folkvord, medlem av helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre og fra partiet Rødt, er intervjuet. Ifølge ham har Asor hjelpepleiere og sykepleiere i elleve bydeler, og selskapet har frem til våren 2010 mottatt 65 millioner kroner fra kommunen for utleie av helsepersonell. Han uttaler:

«- Hvis de kontrollerte regningene utgjør et gjennomsnitt, har Asors eiere bare på denne måten fått utbetalt mer enn 1,1 million kroner rett i egen lomme […]»

«- Dette er grov sosial dumping. Oslo kommune bør avvikle bruken av Asor […]»

Kai Morten Terning, byrådssekretær for helse- og eldreomsorg for Frp, uttaler seg til slutt i artikkelen. Han sier at kommunen ikke har fått gått igjennom rapporten ennå, men at det skal vurderes om det må settes inn tiltak.

En drøy uke senere, lørdag 28. august 2010, kom et innlegg fra daglig leder i Asor, Rizalina Jenssen, på trykk i Verdens Gang. Innlegget har tittelen «Feil om lønn til sykepleiere». Her får Jenssen uttrykt at hun mener VGs påstander om Asor er gale, blant annet mener hun at rapporten tvert imot konkluderer med at det ikke er avdekket at Asor systematisk skal ha fakturert Oslo kommune for personer som ikke har fått lønn. Videre at det kun var i 1,8 % av 37 000 kontrollerte timer at revisjonen fant uryddige forhold vedrørende lønnsutbetalingene. Videre nevner hun ordningen med hospitanter og revisjonsrapportens fokus på sosial dumping:

«Dette avhenger av hvordan kommunen bruker arbeidskraften. Ulønnede hospitanter skal ikke brukes som erstatning for ordinært ansatte ved for eksempel sykefravær. Der vi har fått rede på at dette likevel har skjedd, har vi tatt opp dette med kommunen, og har fakturert for dette arbeidet. Den ansatte har da selvsagt fått sin lønn for dette.»

KLAGEN:

Klager er Asor AS ved daglig leder Rizalina Galiza Jenssen og administrerende leder Hallvard Jenssen. De mener Verdens Gang har brutt god presseskikk på flere punkter, og anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 om tittelbruk (overskrift, undertittel og ingress), punkt 3.2 når det gjelder kildebruk (bredde og relevans) og punkt 4.14 og 4.15 (imøtegåelses- og tilsvarsretten).

Hovedpoenget for klager er at avisen gir et misvisende bilde av situasjonen fordi VG har gjengitt utdrag fra rapporten (rapport vedlagt) på en slik måte at artikkelen får Asor til å fremstå som en bedrift som utnytter sykepleiere til egen vinning. Ifølge klager er det flere utdrag fra rapporten som taler til Asors fordel, men som er utelatt, for eksempel at: «Kommunerevisjonen ikke tror at Asor har systematisk gjort noe galt, men kun vært uryddig i føringen av 1,8 % av timene.» Klager mener at de utdrag som VG har plukket ut, sammen med uttalelser fra kilder som helt klart er imot Asor, gjør at artikkelen blir ubalansert og feilaktig i forhold til det som kommer frem i rapporten.

Slik klager ser det, er det ikke dekning for overskriften og ingressen som forteller at sykepleiere skal ha jobbet gratis. Klager mener dette er feilaktige påstander, og viser til at de som ifølge VG skal ha jobbet gratis, enten var på hospitering for å lære seg norsk (og stod heller ikke på noen vaktliste) eller fikk betalt på annen måte (nedbetalt lån, forskudd med mer). Klager mener derfor overskriften ikke stemmer med innholdet i rapporten, og viser til punkt 4.4. Klager mener VG burde tatt med opplysningene som institusjonslederne på sykehjemmene kom med, nemlig at sykepleiere som jobbet gratis, ikke stod på vaktlisten, men kun var der for å hospitere. Det vises til balanse i kildematerialet, jamfør punkt 3.2.

Ifølge klager er det heller ikke dekning for undertittelen: «Får slakt av Kommunerevisjonen.» Klager skriver: «Asor får ikke slakt [..] Det blir påpekt at det er uryddig å føre de 660 timene på den måte det ble gjort. Kommunerevisjonen påpeker at det ikke er funnet noen bevis for at Asor systematisk har fakturert Oslo kommune for timer som ikke er betalt videre til ansatte. Det er kun 1,8 % av de ca. 37.000 kontrollerte timer kommunerevisjonen har påpekt. Rapporten sier ingenting om at Asor har gjort noe ulovlig.»

Videre reageres det på ordbruken i artikkelen, som klager mener er tendensiøs og er med på å bygge opp under det negative inntrykket som skapes av Asor gjennom hele artikkelen. Det reageres spesielt mot bruken av ordet «import» som hentyder at det er snakk om varer i stedet for mennesker. Videre reagerer klager på ordet «stikkprøver», og mener det skaper et inntrykk av at det forekommer mer enn det som er avdekket: «nemlig bare 660 timer er uryddig ført av totalt 37.000 timer.»

Klager anfører også brudd på 4.14 og 4.15, imøtegåelses- og tilsvarsretten, og forklarer at Asor ikke kunne kommentere rapporten da VG ringte fordi Asor ikke hadde fått den ennå. Klager ringte deretter til Kommunerevisjonen og fikk beskjed om at rapporten ikke skulle offentliggjøres før 26. august. Da klager forklarte Kommunerevisjonen at VG skulle skrive en artikkel om rapporten, snudde Kommunerevisjonen og sa at de skulle komme og levere rapporten til Asor dagen etter. Klager skriver den ble levert klokken åtte fredag morgen, men da var allerede VGs artikkel trykket. Selv om klager fikk et tilsvar på trykk en drøy uke etterpå, mener klager at dette ikke retter opp det feilaktige inntrykket i den påklagede artikkelen. Slik klager ser det, er et innlegg ikke så sterkt som en artikkel: «Det Asor mener er at VG burde intervjuet Rizalina og laget en artikkel rundt hennes tilsvar og hennes mening om rapporten.»

Klager legger også ved en e-post fra Erling Folkvords rådgiver hvor klager mener det gis et inntrykk av at rapporten skulle vært ferdig i juni. Slik klager ser det, kan det være snakk om en lekkasje fra Kommunerevisjonen til Erling Folkvord (vedlegg 4 i klagen). Videre mener klager at VGs bruk av Erling Folkvord som kilde er problematisk, og mistenker ham for å ha en personlig agenda. Klager forstår det slik at det er han som har satt i gang prosessen. (Det vises til at dette står omtalt på side 14 i rapporten, klager viser også til vedlegg 7 i klagen.) Ifølge klager burde VG i hvert fall intervjuet en av bestyrerne på helseinstitusjonene eller en de ansatte som kunne avkreftet det Folkvord påstår i artikkelen.

Artikkelen har ifølge klager medført tap av kunder, og slik klager ser det, er det mange som ikke tør å samarbeide med firmaet på grunn av den urettmessige negative omtalen de har vært utsatt for (vedlegg 8 i klagen). Klager hevder at det er krefter i ulike miljøer som forsøker å sverte Asor, og at disse miljøene bruker media bevisst i sin kamp mot firmaet. Klager føler seg under angrep, og mener det ikke er samsvar mellom slik media fremstiller Asor og hvordan det oppleves internt. Det vises til en rapport utført av arbeidstilsynet hvor det står at de ansatte trives godt og at Asor er en god arbeidsplass. Også regnskapsrapportene er helt i orden. Det vises også til PFU-sak fra klager mot Dagsavisen i fjor 074/09 (vedlagt), hvor Dagsavisen ble felt.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) avviser at artikkelen bryter med god presseskikk. Innledningsvis skriver avisen at den over lang tid har mottatt en rekke tips om kritikkverdige forhold rundt Asors virksomhet, men at det filippinske miljøet har vært svært lukket og at avisen av den grunn fant rapporten interessant.

Slik VG ser det, beskriver artikkelen de faktiske forhold: at sykepleiere jobbet gratis. Avisen skriver: «Hospitantordningen forutsatte faktisk fra Asors og institusjonenes side at personell fra Asor jobbet ulønnet utenom vaktlistefunksjoner.» VG mener det er dekning for både tittel og ingress, siden rapporten viser at sykepleiere utførte arbeid uten å få lønn for det. Avisen skriver: «Om de sto på vaktliste eller ikke, er irrelevant i denne sammenhengen.»

Videre anfører VG at det ikke er feil å kalle det som står i rapporten for slakt, og skriver: «Det er vel bare klageren som ikke er i stand til å se at dette er meget kraftig kritikk fra et offentlig organ på dette nivå. Media har årelang tradisjon for å bruke folkelige synonymer til juridiske og byråkratiske begreper. Slakt er blant de mest brukte når noen eller noe utsettes for tøff kritikk.» […] «At rapporten ikke avdekker systematikk omkring den kritikkverdige regnskapsføringen, betyr ikke at Kommunerevisjonen har ”frikjent” Asor. Tvert imot gjentas det flere steder i rapporten at funnene kan være sosial dumping og utnytting av arbeidskraft.»

Når det gjelder begrepet «import», viser avisen til at også Sosialdepartementet bruker begrepet på sine nettsider: «import av arbeidskraft». Videre skriver VG at ordet «stikkprøver» er et helt alminnelig og harmløst begrep – og at dette er å referere de faktiske forhold: «Kommunerevisjonen baserte seg på stikkprøver.»

Slik VG ser det, må det være opp til avisen å velge hva den vil rette søkelys mot og hvem redaksjonen mener det er nødvendig å kontakte for et intervju. Avisen skriver: «Vårt samfunnsoppdrag er å avdekke kritikkverdige forhold og da er det naturlig at vi konsentrerer oss om revisjonens kritikk.» Det påpekes også at det ikke er riktig å hevde at VG kun har brukt Folkvord som kilde. VG skriver at den anså det som mer relevant å innhente reaksjon fra de som hadde bestilt rapporten og eier de aktuelle institusjonene.

VG skriver at avisen ikke kan klandres for at Asor ikke hadde tilgang til revisjonsrapporten. VG opplyser at klager fikk referert alle punktene som skulle omtales slik at Asor fikk mulighet til å kommentere anklagepunktene, og – som VG skriver: «[…] få anledning til å balansere saken i den retning hun er opptatt av i klagen. Dette avslo hun (daglig leder i Asor; sekr. anm).» Videre skriver VG at journalisten opplyste klager om at VG ville referere til forklaringene gitt til Kommunerevisjonen. Når det gjelder tilsvaret, opplyser VG at Asors innlegg kom direkte og uavkortet inn på nyhetsplass 28. august.

Klager står fast på det de opplever som et presseetisk brudd: at VG tar de sitatene avisen trenger og presenterer dem på en ubalansert måte. Klager mener VGs fremstilling er misvisende og entydig negativ, og at avisen burde opplyst om at dette dreier seg om en hospitantordning som er å anse som utdanning uten lønn.

Klager er heller ikke enig med VG i at rapporten slakter Asor, og viser til rapporten hvor det står: «at dette er uryddig og i verste fall sosial dumping, dersom det er arbeid uten lønn som Asor har fakturert kommunen for.»

Angående imøtegåelses- og tilsvarsretten skriver klager at det er ganske utrolig når VG påstår at klager avslo imøtegåelsesretten når klager plutselig og helt uanmeldt ble kontaktet over telefon. Videre er klager enig med VG i at Asor burde fått rapporten av Kommunerevisjonen før avisen – noe Asor også var lovet (klager viser til vedlegg 5, side 2).

Klager opplyser at Kommunerevisjonen i samtale med Asor fortalte at firmaet kom godt ut av rapporten. Og klager mener at siden revisjonsrapporten ikke avdekket vesentlig feil eller mangler som bevis på at Asor drev med ulovligheter, var det antakelig noen som ble veldig skuffet. Klager skriver at familien mottok drapstrusler, både i Norge og på Filippinene, noe klager har politianmeldt, og at dette gjorde klager ekstra satt ut da hun fikk slike spørsmål fra VG.

Verdens Gang (VG) skriver: «Hva ordningen med ubetalt jobbing kalles har ingen betydning for sakens hovedpoeng og VGs vinkel: sykepleiere jobbet gratis på kommunale eldreinstitusjoner. Dette er stadig et uangripelig faktum, uansett hva ordningen kalles.»

Videre mener avisen at det hadde vært misvisende å nevne hospiteringsordningen fordi Asor unnlater å opplyse at de selv har avviklet ordningen og sluttet å bruke denne betegnelsen. Avisen siterer også hva det står i rapporten: «Hospiterings-/praksisordningen uten lønn som er beskrevet i denne rapporten medførte risiko for utnytting av arbeidskraft.»

Avisen skriver videre: «VG kan ikke se at vi har noen grunn til å dementere eller presisere noe vi IKKE har skrevet. Derimot har vi konsentrert oss om det Kommunerevisjonen mener det er grunn til å kritisere Asor for. Dette har vi redegjort detaljert for i vårt forrige tilsvar, det er bare Asor som kan være i tvil om at Kommunerevisjonen mener at dette er uryddig og i verste fall sosial dumping.»

Når det gjelder daglig leders bruk av imøtegåelsesretten, så mener VG at toppledelsen i et firma som fakturerer Oslo kommune for titalls millioner kroner, må være i stand til og kommentere en slik rapport selv om henvendelsen kommer «plutselig og helt uanmeldt». Videre mener avisen at henvendelsen ikke kom så uventet, og skriver: «all den stund klager hadde avgitt omfattende redegjørelser til Kommunerevisjonen – ikke minst på de kritiske punktene VG ønsket kommentarer til.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Verdens Gang (VG) om filippinske sykepleiere, formidlet gjennom bemanningsselskapet Asor, som skal ha jobbet gratis for Oslo kommune. Artikkelen bygger på innholdet i en rapport fra Kommunerevisjonen, som ifølge artikkelen slakter Asors bruk av filippinske helsearbeidere.

Klager er ledelsen i Asor AS, som mener artikkelen er ubalansert i forhold til det som står i rapporten, og at avisen ved sin bruk av utdrag fra rapporten har skapt et misvisende og feilaktig bilde av situasjonen. Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakaten punkt 4.4 i tittelbruken, punkt 3.2 om kildebruk og punkt 4.14 og 4.15 som handler om imøtegåelses- og tilsvarsretten.

Verdens Gang (VG) avviser klagen, og mener artikkelen beskriver de faktiske forhold. Videre skriver VG at det må være opp til avisen å velge hva den vil rette søkelyset mot og hva slags kildegrunnlag som er nødvendig og relevant. Sett i lys av pressens oppdrag med å avdekke kritikkverdige forhold, mener VG det er naturlig å konsentrere seg om revisjonens kritikk. Videre viser VG til at klager fikk seg forelagt alle påstander og ble gitt anledning til imøtegåelse, og at tilsvaret kom direkte og uavkortet på trykk på nyhetsplass.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at å avdekke kritikkverdige forhold er en del av pressens samfunnsrolle. Det er også pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep fra det offentlige eller private. Det vises til punktene 1.4 og 1.5 i Vær Varsom-plakaten. Verdens Gang var derfor i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på formidlingen av filippinsk helsepersonell. Dette er noe et firma som Asor AS må tåle. Imidlertid betyr ikke dette at pressen kan formidle kritikk ukritisk og uten forbehold. Videre minner utvalget også om at den som utsettes for sterk kritikk, skal få en tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg.

Slik utvalget ser det, er det samsvar mellom titler og ingress og det som kommer frem i artikkelen, men det klager reagerer på, er forholdet mellom rapporten og artikkelen; klageren mener avisen gir et uriktig og ubalansert bilde av rapportens innhold. Utvalget viser her generelt til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Utvalget vil som VG påpeke at alt stoff som publiseres, må vinkles, og at det var naturlig å fokusere på Kommunerevisjonens kritikk. Samtidig mener utvalget at Verdens Gang med fordel kunne vært mer presis i sin omtale, og også tatt med utdrag fra rapporten som ville bidratt til å nyansere kritikken.

Utvalget er enig med klager at det i artikkelen fremkommer sterke faktiske påstander som helt klart rammer klageren. Utvalget konstaterer at klager fikk seg forelagt VGs versjon av rapporten og anledning til å imøtegå denne. Utvalget merker seg imidlertid at klager mener Asor ikke fikk benyttet imøtegåelsesretten fullt ut fordi man ikke hadde mottatt den omtalte rapporten. Klager var derfor ikke kjent med innholdet og konklusjonene. Dette i kombinasjon med at oppslaget i VG er konstaterende og sterkt belastende for virksomheten, gjør at utvalget mener VG burde ventet med å omtale saken til også klager hadde fått lest rapporten, og da kunne nyansert og balansert fremstillingen, slik klager gjorde i sitt tilsvar. Utvalget viser til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
På dette punkt har Verdens Gang brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Martin Riber Sparre, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Reidun Førde