Lage Elmin mot Fremover

Fremover publiserte i januar og februar 2010 en rekke artikler vedrørende en konflikt mellom en pasient og psykiater Lage Elmin. Onsdag 13. januar trykket avisen en artikkel med tittelen: «Hadde hjerteinfarkt – ble tvangsinnlagt».

Ingressen:

«XX ble tvangsinnlagt i tre uker på psykiatrisk avdeling på Nordlandssykehuset med livstruende kardiogent sjokk etter hjerteinfarkt. Hans lege gjennom mange år, mener i ettertid at den psykiatriske diagnosen var feil.»

I brødteksten heter det at XX for tre år siden var selvstendig næringsdrivende, eide et bilverksted, småfly, flere fritidsbåter og drev med flyging. I dag har han store organskader og et ødelagt hjerte, noe som skyldes kraftig feilmedisinering da en bihulebetennelse skulle behandles. Sammenhengen mellom organskadene og medisineringen er dokumentert med uttalelser fra både norske og tyske spesialister. En norsk professor i medisin anbefalte et tysk universitetssykehus, etter at det norske helsevesenet avfeide XX som alvorlig depressiv og psykotisk. Han var innlagt ved psykiatrisk avdeling i tre uker våren 2008, og XX mener det ble aktivt jobbet fra flere hold for å stoppe behandlingen av ham, fordi han angivelig led av en somateringslidelse – han var hypokonder. I Tyskland fikk XX diagnosen DRESS syndrom, en tilstand som har stor dødelighet om den ikke behandles. Videre fikk han konstatert gjennomgått hjerteinfarkt.

I en undersak uttaler XXs lege gjennom mange år at diagnosen er feil. Det siteres fra en attest:

«Pasienten ble oppfattet å ha en somaterings-lidelse, og da han var svært aktiv og ble misforstått i helsevesenet, ble han så innlagt på Nordlandssykehuset, psykiatri, i april 2008. Hadde her et opphold på 3 uker og ble utskrevet med diagnosen alvorlig depressiv og med psykotiske symptomer. Vi har på ingen måte i ettertid oppfattet at diagnosen var riktig.»

Videre trykket Fremover torsdag 14. januar en dobbelside med flere undersaker. Hovedartikkelen hadde tittelen:

«Erklært syk etter å ha fortalt om ”kronprinsbåt”.»

Ingressen:

«XX fortalte psykiateren at han hadde samme båt som kronprinsen – og ble erklært psykisk syk.»

Bildet viser XX og hans kone, YY. Bildeteksten:

«Det er åpenbart at vi hele tiden ble holdt for narr, sier YY, kona til XX. Snart to år etter at han ble alvorlig syk, venter han på å få rett behandling.»

I brødteksten skrives det at psykiateren klasket neven i bordet og konkluderte med at XX led av en psykisk lidelse, med angst, innbilninger og vrangforestillinger. Diagnosen skal ha kommet etter at pasienten med store smerter i brystet, «der angsten satt», ifølge psykiateren, kunne fortelle at han eide eget fly, hadde tre fritidsbåter – hvorav en av samme type som kronprinsen – at han eide et verksted og mange eiendommer. Kona til XX bekrefter fremstillingen, ettersom hun var bisitter under hele seansen. Ifølge XX ble psykiateren koblet inn i saken hans etter gjentatte besøk på legevakten og UNN Narvik. På tross av blodprøver som avslørte at målinger blant annet av leverfunksjon og andre organer lå langt utenfor referanseområdet, og påvist aktivt EPB- og CMV- virus som antydet at han utviklet DRESS-syndrom, ble alle symptomer avfeid som angst.

I en undersak heter det at Haukeland sykehus i forkant av en utredningstime fikk et brev hvor XX beskrives som «hypokonder», og at XX ikke er i tvil om at brevet hadde avgjørende betydning da sykehuset avviste ham. Tittelen: «Advarte mot ”syk” pasient.»

Ingressen:

«Haukeland sykehus fikk brev om XX der han beskrives som hypokonder, da han skulle utredes for hjertesykdommen i september 2009. XX ble ikke utredet».

I brødteksten heter det blant annet:

«Det var en annen spesialist ved det samme sykehuset som hadde henvist ham til hjerteundersøkelsen som altså ble kansellert. (…) Men han ble heller ikke utredet på Haukeland i september 2009, og XX mener brevet fra Narvik – datert 14. september 2009 – satte strek for det.»

I en sidesak refereres det fra notatet av 14. september 2009, som ifølge Fremover er adressert til overlege Grete Freim ved allmennpsykiatrisk klinikk i Tromsø, med kopi blant annet til overlege Jan Gunnar Hatlebakk ved Haukeland universitetssykehus. Psykiater Elmin, som har stilet notatet, siteres blant annet slik:

«- Det ser ut til at han (XX sekr. anm.) alltid finner en professor eller en annen autoritet som mener han kan ha en udiagnostisert lidelse.»

I neste sidesak kommenterer sjef for psykiatriklinikken i UNN Elmins notat:

«- Det er ikke unormalt at pasientopplysninger sendes til andre behandlingssteder, men normalt skal pasienten gi sitt samtykke.»

Neste undersak er et intervju med XX og kona YY, med tittelen: «- Vi ble holdt for narr».

Ingressen er et sitat fra kona YY:

«- Psykiateren hadde ikke behøvd å skrive at (XX navngitt) ble tatt imot som en hypokonder. Vi har hele tiden følt at de har holdt oss for narr.»

I brødteksten uttaler YY blant annet:

«- Lage Elmin har jo til og med sterkt antydet i brevet sitt at overlegene/professorene Brox og Mollnes ikke var troverdige. Det var dessuten ikke bare Haukeland som ble advart mot (XX navngitt), jeg vet positivt at samme advarsel er journalført på flere store sykehus i Norge.»

I ytterligere en undersak får Lage Elmin samtidig imøtegåelse. Her sier Elmin på generelt grunnlag at enkelte pasienter må beskyttes mot seg selv. Grunnet taushetsplikten kommenterer han ikke XXs sak:

«- Men det finnes spesielle psykiatriske tilfeller der personer drar fra sykehus til sykehus for å bli utredet. En seriøs lege må på et tidspunkt sette foten ned og fortelle at nye undersøkelser kan være farlige.»

Elmin erkjenner at en psykiater kan ta feil, og at enkelte pasienter kan ha en alvorlig somatisk sykdom som burde vært utredet, men:

«- Enkelte pasienter roper ”ulv”, ”ulv” så mange ganger og er så grundig utredet ved forskjellige sykehus, at når ulven egentlig kommer, så er det ingen som tror vedkommende.»

Avslutningsvis avviser Elmin at han har skrevet brev om pasienten XX til Haukeland sykehus, og sier det må være et notat som er videresendt etter anmodning fra sykehuset.

Videre publiserte Fremover en artikkel lørdag 23. januar 2010, hvor et nærbilde viser psykiater Lage Elmin. Tittelen: «Psykiater politianmeldes: La ulovlig fram pasientjournalen.»

Ingressen:

«Den såkalte XX-saken har tatt en ny og dramatisk vending. Nå politianmeldes psykiater Lage Elmin for brudd på taushetsplikten.»

Brødteksten starter med en konstatering av at Elmin troppet opp i Fremovers redaksjon med utskrift av XXs sykejournal – uten at XX var orientert om dette. Videre får vi vite at XX akter å politianmelde Elmin for brudd på taushetsplikten. I teksten heter det at bakgrunnen for Elmins henvendelse til Fremover, var at han var under den bestemte oppfatning at XX – kanskje med hjelp fra noen i helsevesenet – hadde forfalsket dokumenter for å sverte ham og hans arbeid. Påstanden om forfalskning ble avvist av XX, som fastholdt at han hadde fått dokumentene utlevert fra sykehuset i Narvik. Videre:

«Fredag fant Elmin at XX hadde rett, og han trakk dermed beskyldningene om forfalskning tilbake. For ved å ta utskrift av dem på samme sted på sykehuset som det XX hadde gjort, fikk Elmin ut nøyaktig samme brev som XX fikk i november/desember.»

I en sidesak bedyrer Elmin at han la frem journalen i beste mening, for å oppklare misforståelsen:

«- Jeg visste jo også at Fremover hadde de samme opplysningene – det var referert fra dokumentet tidligere».

Endelig uttaler avdelingsdirektør i Helsetilsynet Gorm Grammelstvedt:

«- En legespesialist skal gå via pasienten før opplysninger kan legges frem for andre. Etter helsepersonelloven er det unntak fra dette, men disse kommer ikke til anvendelse i denne sammenhengen. Det hjelper ikke om det var gjort i beste mening, eller om andre hadde de samme opplysningene tilgjengelig. Når det gjelder taushetsplikt er jeg veldig absolutt.»

Videre minner Eli Åsgård ved helsetilsynet i Troms om at en helsearbeider skal forhindre at andre får tilgang på pasientopplysninger:

«- Det finnes unntak, blant annet ved at pasienten kan gi samtykke til å offentliggjøre opplysninger. Men samtykket kan være gradert; at pasienten bestemmer selv hva som skal offentliggjøres.»

KLAGEN:

Klager er psykiater Lage Elmin. Det er hans bestemte oppfatning at Fremover ved ovennevnte artikler bevisst har fremsatt og videreformidlet anklager mot ham som er basert på dels uriktige og dels ufullstendige opplysninger og vurderinger. Elmin finner fremstillingen av ham ærekrenkende og egnet til å svekke tilliten til ham som psykiater. 23. januar ble han i Fremover anklagd for å ha brutt taushetsplikten, etter å ha lagt frem XXs pasientjournal for journalist Fritz Hansen. Han ble så anmeldt til politi og Helsetilsyn, hvorpå han ble frifunnet i begge instanser. Han viser til sitt vedlagte svar til Helsetilsynet, der han forklarer hva som skjedde i forbindelse med pasientjournalen.

Elmin hevder Fremover siden 21. januar, dvs. to dager før trykking av den innklagede artikkelen, har vært informert om at konflikten mellom ham og XX beror på en misoppfattet journalutskrift. Etter å ha kommet hjem fra en to ukers ferie i januar, ble Elmin av kolleger gjort oppmerksom på at XX og hans kone gjentatte ganger hadde fremsatt beskyldninger mot ham i Fremover. Han tok derfor kontakt med journalist Fritz Hansen for å få en forklaring. Hansen skal ha fortalt at han hadde fått kopi av XXs journal, og dermed hadde kopi av Elmins journalnotat fra 14.09.09, som beviste at han hadde sendt kopi av notatet til Haukeland sykehus. Elmin svarte da at kopien måtte være en forfalskning, og de avtalte at han skulle komme til redaksjonen for å få se notatet. Elmin ble der oppmerksom på at notatet så annerledes ut enn det han hadde arkivert ved UNN Narvik, og han fikk med seg en kopi. En sammenligning av denne med originalen viste at det hadde oppstått en feil ved utskrift fra elektronisk journal av notatet. Feilen besto i at avslutningen på et notat var havnet øverst på neste notat ved utskrift. Det vil si at det øverst på notatet 14.09.09 som XX hadde fått utskrift av, sto følgende:

«Grethe Freim
Overlege

Kopi:
Overlege Jan Gunnar Hatlebakk, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen, XX (adresse sekr. anm.)

Disse opplysningene tilhørte arket som ble skrevet ut før notatet av 14.09.09, og det kunne dermed se ut som om det var sendt kopi til Haukeland Universitetssykehus og Grethe Freim ved Almennpsykiatrisk klinikk i Tromsø. Elmins sekretær forklarte det med at pasienten hadde fått sin journal i ”løpende utskrift”. Elmin avviser at han har sendt kopi av journalnotatet til de ovennevnte. Men han bekrefter å ha vist journalnotatet av 14.09.09 til journalist Hansen, for å oppklare misforståelsen, men da etter å ha vært i redaksjonen og fått bekreftet at Fremover hadde kopi av journalen:

«Journalist Fritz Hansen hadde tidligere angitt i avisen at han hadde tilgang til pasientens journal, han hadde publisert avsnitt fra det aktuelle journalnotat, han hadde fortalt meg pr. telefon at han var i besittelse av hele pasientjournalen, han hadde vist meg journalen på sitt kontor og vi hadde sammen også sett på andre journalnotater. Han ga meg dessuten selv en kopi av samme journalnotat som jeg er anklaget for å ”ha troppet opp i Fremovers redaksjon med”.»

Elmin reagerer på at avisen har publisert anklager mot ham, uten å kontrollere opplysninger bedre:

«- Journalisten, som gjentatte ganger hadde publisert anklager uten på noen måte å kontrollere disse, noe som ville ha vært meget enkelt ved å kontakte overlege Grethe Freim eller overlege Jan-Gunnar Hatlebakk, valgte i stedet å publisere et kjempeoppslag i avisen der jeg var anklaget for å ha brutt taushetsplikten, og der han fremstilte meg og hendelsesforløpet på en raljerende og sjikanerende måte.»

Helsetilsynet konstaterer i sin kjennelse at helsepersonell i henhold til helsepersonelloven § 21 har taushetsplikt om opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Men det vises også til helsepersonelloven § 23 nr 1 der det heter: «Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene.»

Tilsynet peker på at journalist Fritz Hansen allerede hadde kopi av XXs journal, og det er dermed klart at Hansen var kjent med opplysningene i den. Elmin har derfor ikke oppgitt opplysninger som ikke var kjent for journalisten på forhånd.

Klager peker på at helsepersonelloven er lett tilgjengelig for offentligheten, og reagerer på at Fremover ikke har undersøkt hvorvidt han faktisk kan anklages for å ha brutt taushetsplikten. Videre poengterer han at tillit er viktig i hans virke som psykiater, og at artiklene har vært uheldige i forhold til andre pasienter:

«Til tross for at avisen visste, og vet, at anklagene mot meg ikke er riktige, har de fortsatt publisert artikler i saken, den siste er datert 08.03.2010.»

Avslutningsvis understreker klager at han aldri noensinne har kommentert XXs økonomi, bil, båt eller likhet med kronprinsens båt.

TILSVARSRUNDEN:

Fremover hevder den har fulgt alminnelige journalistiske arbeidsmetoder, og viser til at klager ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse da XX anmeldte ham til Helsetilsynet.

Klageren fremhever at artiklene bygger på uriktige opplysninger og forutsetninger som burde ha fremkommet ved normalt aktsomme undersøkelser fra journalisten. Han peker på at avisen 23. januar med overskriftstyper konstaterte at han ulovlig hadde fremlagt pasientjournalen for pressen. Videre poengteres det at det i samme artikkel fremkommer uttalelser fra helsedirektør Gorm Grammelstvedt og Eli Åsgård som tilsynelatende er basert på ufullstendige opplysninger fra Fremover. Elmin peker på at uttalelsene deres fremstår som om han åpenbart hadde gjort seg skyldig i brudd på taushetsplikten. Klager minner om at Helsetilsynet konkluderte med det motsatte.

Fremover anfører at den tidlig i 2008 ble kontaktet av XX, som så media som sin eneste utvei for å få hjelp. Han forklarte at han følte seg feilaktig fanget i psykiatriens klør og fryktet for sitt liv. Avisen ventet med saken inntil den hadde gjort egne undersøkelser. Uoffisielle signaler fra aktører i helsevesenet tilkjennega at XX hadde en diagnose innen psykiatrien. Videre tok XX igjen kontakt med Fremover i 2010, og ved personlig oppmøte i redaksjonen fremsto han som fysisk dårlig. Avisen valgte da å se på saken hans. Etter å ha vært i kontakt med åpne og lukkede kilder, norske og utenlandske spesialister, ble det klart for redaksjonen at alternativene til psykiatriens diagnose var høyst reelle. På dette grunnlaget ble det gjennomført mange og detaljerte intervjurunder med XX og hans kone, og avisen hevder alle undersøkelser og funn er dokumenterte.

Fremover opplyser at det i arbeidet med å skaffe dokumentasjon og kommentarer til saken, var svært vanskelig å få det offisielle helsevesenet i tale, blant annet med bakgrunn i at kommuneoverlegen i Narvik har anbefalt involverte leger om ikke å snakke med avisen. I tillegg har en del kilder i helsevesenet valgt å være lukkede.

Fremover hevder opplysninger i artikkelserien er kontrollert så langt det lar seg gjøre, og at klager har vært gjort oppmerksom på premissene for intervjuene med den. Avisen kan ikke se å ha brutt noen øvrige punkter i Vær Varsom-plakaten.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en rekke artikler i Fremover om en konflikt mellom en psykiater og en tidligere pasient. Klager er psykiateren, som hevder Fremover bevisst har fremsatt og videreformidlet anklager mot ham, basert på dels uriktige og dels ufullstendige opplysninger og vurderinger. Klager finner fremstillingen av ham æreskrenkende og egnet til å svekke tilliten til ham som psykiater. Først og fremst reagerer klager på at avisen beskylder ham for å ha brutt taushetsplikten, ved at han la frem den tidligere pasientens journal for redaksjonen. Uten å opplyse leserne om at redaksjonen allerede hadde fått en kopi av journalen fra pasienten, konstaterte Fremover i en artikkel at psykiateren hadde brutt taushetsplikten. Klager poengterer at han ifølge helsepersonelloven ikke har taushetsplikt i forhold til opplysninger som en pasient selv har gitt, noe han mener Fremover burde ha sjekket, spesielt ettersom lovdata er lett tilgjengelig. Videre reagerer klager på at avisen har fremstilt det som om han uten videre ”troppet opp” og la frem pasientjournalen, noe han frykter har svekket hans omdømme som psykiater.

Fremover avviser klagen og hevder den ikke har brutt god presseskikk. Avisen fremhever at pasienten tok kontakt med den, ettersom han ikke så noen annen utvei for å få hjelp enn å gå til media. Mannen fryktet for sitt liv og følte seg feilaktig fanget i psykiatriens klør. Videre insisterer avisen på å ha dokumentert alle funn og undersøkelser.

Pressens Faglige Utvalg mener Fremover var i sin fulle rett til å sette et søkelys på konflikten mellom klager og hans pasient, og viser på generelt grunnlag til punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten, hvor det blant annet heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre». Men i tråd med redaksjonens ønske om å hjelpe enkeltmennesker som opplever maktmisbruk, forventes det at man holder seg innenfor normer som anses som presseetisk akseptable.

Fremover har fremstilt det som om klager har brutt taushetsplikten, noe han ifølge loven ikke har gjort, og som det burde vært enkelt for avisen å sjekke. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, hvor det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» For utvalget ser det også ut til at Fremover har vinklet saken på en måte som gir inntrykk av at klager på en nokså grov måte brøt taushetsplikten da han la frem pasientjournalen. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, som maner til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Fremover har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2011
                                             
Marit Rein,
John Olav Egeland, Martin Riber Sparre, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Reidun Førde