Troms Politidistrikt ved politimesteren mot Troms Folkeblad

PFU-sak 228/10


SAMMENDRAG:

Troms Folkeblad (Folkebladet) hadde fredag 16. april 2010 en artikkel med tittelen «Anmeldt for rasisme» og ingressen:

«FINNSNES: Politiadvokat [NN] ved Lenvik lensmannskontor er politianmeldt etter rasismeparagrafen.»

I artikkelen opplyses det at det er XX fra Senja som har anmeldt politiadvokaten for rasistiske holdninger – både som privat og offentlig person. XX fremmer tre krav: straff og bot, konsekvenser for NNs stilling og at avhør utføres av settepolitidistrikt. Hverken XX eller politiadvokaten vil uttale seg til avisa, og artikkelen siterer fra anmeldelsen:

«Nærmere forklaring/dokumentasjon fra min (XX; sekr.anm.) side gis overfor settepolitidistrikt.»

Lensmann ved Lenvik lensmannskontor uttaler seg i artikkelen og opplyser at folk er i sin fulle rett til å anmelde hvem de vil. Artikkelen innholder også bilder av både XX og NN.

KLAGEN:

Klager er Troms politidistrikt ved politimesteren, på vegne av politiadvokat NN. Slik klager ser det, bryter artikkelen med punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten, som handler om identifisering.

Klager reagerer på at avisen omtaler en anmeldelse der innholdet er ukjent – også for politiadvokaten. Det anføres at så lenge anmelderen ikke vil meddele offentligheten hva rasismen skal bestå i, får artikkelen preg av å være sjikane. NN ville ikke kommentere anmeldelsen i avisen, og klager skriver: «Årsaken ligger jo i dagen – man kan ikke kommentere en anmeldelse man ikke kjente innholdet i.»

Når det gjelder identifiseringen, skriver klager: «Jeg kan ikke se hva som skal forsvare identifisering av politiadvokaten i denne saken, og tør hevde at det ikke kan ha vært hensyn til ”overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer” når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales. Hvis man absolutt skal omtale saken kunne man holde seg til å omtale den anmeldte som politiansatt e.l., ei heller kan det ha vært snakk om at identifiseringen skulle hindre ”at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke”- det kan ikke være vanskelig å anonymisere den anmeldte tilstrekkelig, for eksempel ved å omtale den ansatte i Troms politidistrikt. Særlig med tanke på at anmeldelsens innhold var ukjent, burde avisen kunne leve opp til bestemmelsens krav om å vise ”særlig varsomhet ved omtale av saker på et tidlig stadium”.»

Klager legger ved korrespondansen med Troms Folkeblad i etterkant av artikkelen. Han legger også med påtalevedtak fra Spesialenheten for politisaker; saken er henlagt som intet straffbart forhold bevist.

TILSVARSRUNDEN:

Troms Folkeblad (Folkebladet) avviser klagen, og skriver at dette er en oppsiktsvekkende anmeldelse siden det dreier seg om en profilert reineier på Senja som anmelder en profilert politiadvokat etter rasismeparagrafen. Avisen skriver videre at den forsøkte å finne ut hva som lå bak anmeldelsen, men at reineieren ikke ville si noe mer enn det som stod i anmeldelsen. Heller ikke politiadvokaten ville kommentere anmeldelsen, derimot fikk lensmannen uttale seg i to avsnitt.

Avisen skriver at den vurderte identifiseringen nøye: «Vår vurdering var at det er oppsiktsvekkende at det er politiadvokaten som er anmeldt, og ikke eksempelvis lensmannsbetjent eller ”en ansatt i Troms politidistrikt”, som klager mener ville vært tilstrekkelig.» Avisen anfører at den dekker en begrenset del av Troms politidistrikt, og at det i avisens dekningsområde arbeider kun to politiadvokater, og at det av den grunn ville vært meningsløst å skrive ”en politiadvokat”. Avisen anfører: «Folkebladet mener i denne saken at det er åpenbart at omtaltes identitet og samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales.»

Videre legger avisen med en artikkel som omtaler henleggelsen av saken.

Klageren mener avisens omtale av henleggelsen ikke er relevant i forhold til klagen.

Videre mener klager at det nettopp var fordi innholdet i anmeldelsen var ukjent, også for avisen, at argumentet om varsomhet ved bruk av navn og bilde burde veie tungt.

Klager forstår ikke hvorfor det skal være mer oppsiktsvekkende at en politiadvokat blir anmeldt for rasisme, enn at en lensmann eller annen ansatt gjør det. Slik klager ser det, kunne avisen publisert en like oppsiktsvekkende artikkel til tross for at politiadvokaten var anonymisert.

Troms Folkeblad har ikke mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Troms Folkeblad omtalte en politiadvokat som ble anmeldt for rasisme. Politiadvokaten ble identifisert med navn og bilde. Anmelderen, som også framsto med navn og bilde, ønsket ikke å utdype overfor avisen hva rasismen bestod av.

Klager er politimesteren i Troms, med samtykke fra politiadvokaten, som klager på identifiseringen. Klager mener at avisen ikke burde navngitt den anmeldte siden anmeldelsens innhold var ukjent. Det anføres at politiadvokaten ikke kunne kommentere forholdet da hun ikke visste hvorfor hun var anmeldt. Slik klager ser det, bærer artikkelen preg av sjikane, og politiadvokaten er av denne grunn påført en unødig belastning.

Avisen avviser klagen, og skriver at det dreier seg om en oppsiktsvekkende anmeldelse hvor en profilert reineier anmelder en profilert politiadvokat for rasisme. Videre mener avisen at en identifisering var nødvendig siden den omtaltes identitet og samfunnsrolle hadde en klar relevans til det forholdet som ble omtalt. Avisen anfører at det i avisens dekningsområde kun finnes to politiadvokater. Det vises samtidig til at avisen også omtalte henleggelsen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til tidligere formaninger om å utvise stor forsiktighet i omtalen av anmeldelser. En anmeldelse er et svært tidlig stadium i en sak.

Når Troms Folkeblad først valgte å omtale en slik anmeldelse, hvor ikke en gang innholdet i beskyldningene om rasisme var kjent, så burde avisen ha anonymisert – også hva angår stilling.

Selv om anmeldelsen er rettet mot en offentlig tjenestemann, har også personer i slike stillinger krav på å bli omtalt på en presseetisk akseptabel måte. Utvalget viser til første del i punkt 4.7: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning [..]»

Troms Folkeblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum