Adv. Vegard Austgulen p.v.a. klient mot NRK

PFU-sak 091/10


SAMMENDRAG:

NRK omtalte tirsdag 9. mars 2010 i et innslag i distriktssendingen Vestlandsrevyen, kontroll og godkjenning av utenlandsk helsepersonell. Som utgangspunkt for saken ble det fortalt om en feilbehandling ved et lokalt tannlegekontor; en 11 år gammel jente hadde fått rotfylt en tann som allerede var rotfylt. I introduksjonen til innslaget sa nyhetsankeret (i studio):

«Ein utenlandsk tannlege som fagfolk og staten ikkje ville godkjenne, har likevel praktisert i Hordaland i over to år. Nå meiner Statens autorisasjonskontroll for helsepersonell at kontrollen med utenlandske tannlegar er for dårleg.»

I selve innslaget ble moren til den 11 år gamle jenten intervjuet om hendelsen, og det ble opplyst at jenten «kan komme til å ha komplikasjoner med tanna» til hun er voksen. Videre ble tannlegen som utførte rotfyllingen nærmere omtalt:

«Tannlegen kjem frå eit land i Middelhavsområdet og har ei utdanning frå tidleg 80-tal. Men på ein test på Universitetet i Bergen strauk [tannlegen] på enkle spørsmål. Difor ville Statens autorisasjonskontor for helsepersonell nekte [tannlegen] å praktisere i Noreg.»

«Ei klagenemnd overprøvde autorisasjonskontoret, for dei meinte utdanninga til tannlegen veg tyngre enn testane. Det får SAFH til å slå alarm.»

Mens det vises et tv-bilde av et helsesenter der også et stedsnavn er synlig på et skilt på selve bygningen, kommenterer reporteren:

«Tannlegen har dei to siste åra vore i korte vikariat i minst fire kommunar i Hordaland. NRK veit at [tannlegen] fleire av stadane har blitt vurdert som for dårleg. I dag er [tannlegen] i privat praksis i [stedsnavn]. Det sjølv om fagfolk meiner at [tannlegen] ikkje er kvalifisert.»

Etter selve nyhetsinnslaget fulgte en sekvens fra studio der nyhetsankeret intervjuet en representant for Bergen tannlegeforening. Han ble spurt om den omtalte feilbehandlingen og den generelle kontrollen av utenlandsk helsepersonell, og på spørsmål om det bør være vanskelig å få godkjenning til praktisering i Norge, svarte han:

«Ja, jeg synes nok egentlig det. For det har jo vist seg at for en del land utenfor EØS, for EØS-tannlegene behøver ikke dette systemet, så har det vist seg at kompetansenivået dessverre ikke nødvendigvis er helt på høyde med det som vi ser for oss, som vi har i EØS.»

Nyhetsinnslaget ble også sendt i Dagsrevyen samme dag, men uten påfølgende intervju i studio.

Torsdag 11. mars 2010 fulgte NRK Hordaland opp saken med et nytt innslag i Vestlandsrevyen, der det ble fortalt at det er opprettet tilsynssak mot den omtalte tannlegen, og at Helsetilsynet vil se nærmere på hendelsen der en 11-åring fikk rotfylt en allerede rotfylt tann. Om de eventuelle følgene for tannlegen, uttalte Helsetilsynets representant:

«I verste fall så kan konsekvensen bli at me oversender denne saken til Statens helsetilsyn i Oslo, som må vurdere ein administrativ reaksjon, og då er det vanlegvis ein advarsel som er mest aktuelt i denne type saker.»

Det ble også referert til NRKs tidligere omtale:

«Tidlegare denne veka fortalte NRK om den utanlandske tannlegen som feilbehandla 11 år gamle Malin. Tannlegen hadde fått lov til å praktisere, trass i at [tannlegen] strauk på ein praktisk og teoretisk prøve. Statens autorisasjonskontor sa difor først nei. Ei klagenemnd vurderte utdanninga […] som så god at [tannlegen] likevel fekk lisens.»

Og fylkestannlegen kommenterte også saken:

«– Jeg synes jo det er underlig at [tannlegen] har fått lisens på tross av alle advaringer fra faglig hold.»

For øvrig fremgikk det at NRK hadde forsøkt å få et intervju med tannlegen. Det ble også henvist til en e-post, der tannlegen opplyser å ha hatt over 2000 pasienter i Norge, og kun én feilbehandling, samt at tannlegen oppgir å være «ein høgt respektert forskar» i hjemlandet. I denne sammenheng sa nyhetsreporteren dessuten:

«Frå [tannlegen sin] noverande arbeidsgjevar får [tannlegen] særs gode skussmål. Det har dei siste åra vore ein sterk auke av utanlandske tannlegar i Noreg. Fylkestannlegen seier det ikkje er grunn til å være redd for feilbehandling, sjølv om tannlegen din ikkje er etnisk norsk.»

KLAGEN:

Klager er advokat Vegard Austgulen på vegne av den omtalte tannlegen. Slik klageren ser det, gir NRK «et helt uriktig bilde» av tannlegens virksomhet, noe som «kan ha påført og komme til å påføre» tannlegen økonomiske tap.

Klageren anfører at omtalen er ensidig og generalisert: «Omtalen under sendingene hadde slik jeg kan se det, som formål å beskrive én enkelt behandling (…) Innslagene ble imidlertid utformet slik at det ble gitt ufordelaktig omtale av [tannlegens] virke som tannlege under ett, og dette ble åpenbart direkte koblet til nordmenns frykt for å la seg behandle av utenlandsk helsepersonell.»

Etter klagerens mening må NRKs vinkling «klart ses i sammenheng med et generelt fokus på samme tema i pressen den siste tiden». Klageren mener også at NRK «ikke tok seg tid til å beskrive (…) foranledningen til den sak man fyldig omtalte», og påpeker at redaksjonen «må ha vært kjent med» at tannlegen «ut fra pasientens journal hadde grunn til å anta at det skulle utføres en rotfylling», blant annet fordi: «[D]et var satt av den tid som skulle gå med til en rotfylling. Videre beskrives ikke at det siste av de foreliggende røntgenbilder av pasienten, viste en rotkanal klar for rotfylling.» Klageren anfører at den beklagelige feilbehandlingen altså skyldes «mangelfull journal», og at denne «ene sak blir så av NRK tatt til inntekt for at hele [tannlegens] virke er mangelfullt, samt at det altså utilslørt hevdes at man skal vokte seg for utenlandsk bistand».

Slik klageren ser det, forsøker NRK også «å så tvil om [tannlegens] faglige kvalitet», og klageren opplyser i denne sammenheng at tannlegen har nødvendig autorisasjon fra Statens helsepersonellnemnd.

Det anføres brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten:
* 4.1 (saklighet og omtanke)
* 4.2 (skille fakta fra kommentar)
* 4.3 (respekt for menneskers egenart, privatliv, etc.)
* 4.4 (dekning for titler, innannonseringer, etc.)
* 4.7 (identifisering)

Hva gjelder punkt 4.7, innvender klageren at det i innslagene blir nevnt arbeidskommune og tannlegens geografiske opprinnelse. Med hensyn til punktene 4.1 og 4.2, bemerker klageren at de anførte bruddene skyldes den ensidige og generaliserende omtalen, og at presentasjonen også er «en uheldig og udokumentert samrøre av innhentet informasjon om saken, samt ikke dokumenterte slutninger».

På de siste sidene i klagen (s. 4-6) går klageren mer detaljert til verks og peker på konkrete formuleringer i innslagene og hvordan disse bryter med de ovennevnte punktene i Vær Varsom-plakaten. Her anfører klageren at det er feil når det opplyses at den omtalte tannlegen har «utdanning fra tidlig 80-tallet». Tannlegen har grunnutdanning fra 80-tallet, men har videreutdannet seg senere (blant annet doktorgrad i 1994, professorkompetanse i 2004). Klageren påpeker i tillegg: «Det unnlates også å gjøre oppmerksom på at på nevnte opptaksprøve ble [tannlegen] eksaminert så vel skriftlig som muntlig på norsk, til tross av at [tannlegen] hadde omsøkt og fått innvilget fritak fra norsk-kravet ved opptaksprøven (…)» Dessuten påpeker klageren at det flere steder fremstår som at tannlegen ikke er godkjent, og at faglig kvalitet kobles til nasjonalitet. Slik klageren ser det, «tilpasser [NRK] virkeligheten til oppslaget», og han karakteriserer derfor innslagene som «tendensiøse».

TILSVARSRUNDEN:

NRK anfører innledningsvis at hovedtemaet i det påklagede tilfellet er «den norske godkjenningsordninga for tannlegar med utanlandsk utdaning og praksis, særleg utanfor EØS-området», og: «Det er sjølvsagt ikkje noko mål for NRK, slik advokaten hevdar, å kasta negativt lys over utanlandsk helsepersonell. Tvert imot meiner me det er nødvendig med ein offentleg debatt om godkjenningsordningane her i landet. Målet må vera at publikum skal kunna ha same tillit til kvaliteten på tenestene, uavhengig av om tannlegen har norsk eller utanlandsk utdaning.»

Videre forklarer redaksjonen om arbeidet med den konkrete saken: «Redaksjonen fekk tips om at eit barn hadde vore utsett for feilbehandling ved den offentlege tannklinikken (…) Slik tipset framkom var feilbehandlinga alvorleg, hendinga var svært ubehageleg for barnet og mor hennar, og tannlegen hadde fått refs av leiinga ved tannklinikken etter det som skjedde. Det vart beslutta å sjekka saka nærare. Journalistane innhenta skriftleg dokumentasjon (sjå vedleggsliste), og hadde kontakt med fleire kjelder før publisering. Det var direkte kontakt med tannlegen (…).» NRK skal også ha avtalt intervju med tannlegen, som senere trakk seg. I tillegg var redaksjonen i kontakt med tannlegens ektefelle: «Etter at redaksjonssjef Dag Olav Mosevoll hadde dialog med ekte[fellen] gjennom fleire telefonsamtalar, vart det avklart at eit utval av opplysningar og kommentarar kunne siterast.»

Når det gjelder henvisningene til Vær Varsom-plakaten, kan NRK ikke se at punktene klageren viser til er brutt. NRK anfører at tannlegen ikke er identifisert, verken med navn eller bilde, og mener kun de som kjenner tannlegen, vil forstå hvem det dreier seg om. NRK opplyser at grad av identifisering ble vurdert før publisering, og redaksjonen konkluderte: «Ved å bruka avgrensa opplysningar knytta til arbeidsstad [kommunenavn, region], og heimstad-område (…), er det etter vårt syn ein rimeleg balanse mellom [dei] to sentrale omsyna i pkt. 4.7.»

NRK innrømmer imidlertid: «Det kunne ha kome klarare fram i reportasjen at setninga ”kontrollen er ikkje god nok” rettar seg mot ulike kriterier for godkjenning i ulike statlege kontrollorgan. Den eine instansen legg vekt på faktisk kompetanse, medan klageinstansen vektlegg formell utdaning. Det er altså eit faktum at den eine statlege instansen gir løyve til å praktisera, medan den andre meiner tannlegen ikkje er kvalifisert for tannlegejobb. Med andre ord ei godkjenningsordning som i beste fall er forvirrande, og i verste fall er svært kritikkverdig.»

Med hensyn til klagerens påstander om generaliseringer, innvender NRK: «Me kunne ikkje ha dekka denne saka utan å få fram at problemstillinga dreiar seg om tannlegar med utanlandske utdaning. Det er kjernen i saka. Det er viktig at media ikkje unngår slike enkeltsaker i redsle for å stigmatisera alle. (…) I denne saka er både den aktuelle feilbehandlinga og tannlegens utdaningsbakgrunn etter vår meining omtala tilstrekkeleg spesielt til at det ikkje rammar alle utanlandske tannlegar.»

Slik NRK ser det, er problemstillingen i det påklagede tilfellet «om det er rimeleg samsvar mellom omtalen og realiteten i saka, og om redaksjonen har vurdert tilstrekkjeleg situasjonen til klagaren før publisering». I denne sammenheng påpeker redaksjonen at omtalen bygger på flere skriftlige (se vedlegg) og muntlige kilder. Hva gjelder de skriftlige kildene, viser NRK spesielt til et par av vedleggene: «Eit eige kapittel i ein rapport frå Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) handlar om denne spesielle saka (vedlegg 10, s. 69-78). Dei uttrykkjer uro over at helsepersonell som stryk på prøver som skal sikre at dei er kompetente, likevel kan få godkjenning (vedlegg 10, s.1). I [den aktuelle tannlegens] tilfelle strauk [tannlegen] både på praktiske og teoretiske testar ved Odontologisk institutt på Universitetet i Bergen (vedlegg 2). Desse testane vert referert i rapporten (vedlegg 10, s.75).»

Dessuten opplyser NRK at saken også bygger på korrespondanse mellom mor til pasienten og tannlegeklinikken (vedlegg 7-9), mellom klinikken og tannlegen (vedlegg 11), samtaler med tidligere arbeidsgivere, og informasjon frå ulike offentlige organ.

NRK minner i tillegg om at «[d]en statlege kontrollen av helsetenestene her i landet er ei sak av stor offentleg interesse».

Klageren kom etter flere purringer med melding om at hans klient ikke hadde ytterligere kommentarer til saken. Tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nyhetsinnslag i NRK om godkjenningen av utenlandsk helsepersonell. I innslagene ble spesielt en feilbehandling utført av en utenlandsk tannlege, omtalt.

Klager er den omtalte tannlegen via advokat, som mener innslagene gir et uriktig, ensidig og generalisert bilde av tannlegens virksomhet. Slik klageren ser det, er flere opplysninger feilaktige eller mangelfulle, noe som blant annet bidrar til å skape et inntrykk av at tannlegen ikke har den nødvendige godkjenningen. Klageren mener også tannlegen er identifisert og at NRK ikke har utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke i omtalen.

NRK påpeker at temaet i innslagene er godkjenningsordningen for utenlandske tannleger, og at den statlige kontrollen av helsetjenestene er av offentlig interesse. Redaksjonen innvender at den må kunne omtale enkeltsaker, uten redsel for å stigmatisere alle, og mener også at den aktuelle saken er omtalt tilstrekkelig spesielt til at ikke alle tannleger rammes. NRK opplyser at innslagene bygger på en rekke kilder, og at redaksjonen også var i kontakt med den omtalte tannlegen. Dessuten mener redaksjonen at kun de som kjenner tannlegen, vil forstå hvem som er omtalt.

Pressens Faglige Utvalg er enig med NRK i at kontrollen av helsetjenestene er et tema av offentlig interesse, som det er viktig å belyse. Utvalget vil også understreke at det selvsagt må være opp til redaksjonen selv å bestemme vinklingen i dekningen av et tema. NRK var altså i sin fulle rett da redaksjonen tok utgangspunkt i den omtalte feilbehandlingen og benyttet denne som case i saken om godkjenningsordningen for utenlandsk helsepersonell.
Når det er sagt, vil utvalget imidlertid også påpeke at det i presseetikken stilles krav til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, noe som betyr at det skal være et rimelig samsvar mellom omtalen og sakens realiteter.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at tannlegen verken er navngitt eller avbildet, men at det gis enkelte opplysninger som kan bidra til at en mindre krets vil kunne gjenkjenne tannlegen. Slik utvalget ser det, må en slik avgrenset og indirekte identifisering anses som presseetisk akseptabel i en sammenheng som den omtalte.

Imidlertid merker utvalget seg at tannlegens kompetanse i det første nyhetsinnslaget som er påklagd, i overveiende grad fremstilles i et negativt lys, som for dårlig, og at det kun fokuseres på den ene feilbehandlingen tannlegen har begått – ingen nyanserende opplysninger blir gitt. Etter utvalgets mening er omtalen utvilsomt rammende for tannlegen. Utvalget mener også det skapes et inntrykk av at tannlegen ikke har hatt nødvendig godkjenning til å praktisere, selv om det fremkommer at en klagenemnd har overprøvd autorisasjonskontorets vedtak.

I det oppfølgende nyhetsinnslaget noterer uvalget seg at NRK gir et mer nyansert bilde av tannlegens praksis. Slik utvalget ser det, korrigerer dette på inntrykket som ble skapt i det første innslaget. Utvalget merker seg imidlertid at NRK kun fulgte opp saken i Vestlandsrevyen, og ikke i Dagsrevyen, der det første innslaget også ble sendt. Slikt sett mener utvalget at oppfølgingen ikke fullstendig retter opp ubalansen i det første innslaget.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der pressen blant annet manes til å legge vekt på saklighet i innhold og presentasjon.

På dette punkt har NRK brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2010

Hilde Haugsgjerd,
Kirsti Nielsen, Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i et nyhetsinnslag om godkjenningsordningen for utenlandsk helsepersonell. Innslaget omtalte spesielt en feilbehandling utført av en tannlege. Utvalget mener NRK ga en ubalansert fremstilling av tannlegens virksomhet og skapte et uriktig inntrykk av at tannlegen ikke hadde den nødvendige godkjenningen til å praktisere. Etter utvalgets mening har NRK brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet i innhold og presentasjon.»