Stein Vale mot Aftenposten

PFU-sak 204/10


SAMMENDRAG:

Aftenposten hadde mandag 13. september 2010 en lederartikkel med tittelen «Ikke inhabil». Artikkelen i sin helhet:
«Det tar seg sjelden vakkert ut når politikere blander seg inn i straffesaker. Derfor kommer det som overraskelse at de justispolitiske talsmenn i Høyre og Fremskrittspartiet nå uttaler seg om den siste utviklingen i Treholt-saken. Både Høyres Andre Oktay Dahl og Fremskrittspartiets Hans Frode Asmyhr mer enn antyder i gårsdagens Aftenposten at de mener tidligere aktorer i Treholt-saken nå er inhabile.
Det er et dramatisk standpunkt. Hvis de to herrene virkelig mener en aktor er inhabil fordi han eller hun har behandlet en sak tidligere, ja, så må vi innføre et helt nytt system her i landet. Om de to i tillegg mener det er en diskvalifikasjon å kunne detaljene i en straffesak, er vi dypt uenige med dem.
Vi tror dette må skrives på kontoen for lite reflekterte politikeruttalelser.
Det er ingen grunn til at ikke den usedvanlig ryddige førstestatsadvokat Lasse Qvigstad kan lede arbeidet med å ettergå de nye opplysningene. De må tas på dypeste alvor, og gis et klart, kraftfullt og troverdig svar. Lykkes ikke dette så må saken gjenopptas til Arne Treholts gunst.
Vi undrer oss mer over hvor klokt det er av riksadvokat Tor-Aksel Busch å be statsadvokat Stein Vale assistere Qvigstad. Ved å gå til det uvanlige skritt å gi ut bok om Treholt-saken, har Vale nå økonomiske interesser i den, og bør ikke gis oppdrag i denne runden. Boken Teppefall i Treholt-saken er dessuten så full av feil og misforståelser at vi er sterkt i tvil om hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av saken.»
Påfølgende dag, tirsdag 14. september, het det i en artikkel i avisen:
«Trekke seg fra
Treholt-granskning.

Statsadvokat Stein Vale kritisert for inhabilitet.

Kritikk på lederplass i Aftenposten i går gjør at statsadvokat Stein Vale trekker seg fra oppdraget om å granske påstanden om fabrikkering av Treholt-bevis.»
Det ble også sitert fra lederartikkelen dagen før.
Samme dag brakte avisen også et innlegg fra Vale, der han tar til motmæle mot påstandene i lederartikkelen.

KLAGEN:

Klager er statsadvokat Stein Vale og klagen gjelder følgende formulering i lederartikkelen:
«Vi undrer oss mer over hvor klokt det er av riksadvokat Tor-Aksel Busch å be statsadvokat Stein Vale assistere Qvigstad. Ved å gå til det uvanlige skritt å gi ut bok om Treholt-saken, har Vale nå økonomiske interesser i den, og bør ikke gis oppdrag i denne runden. Boken Teppefall i Treholt-saken er dessuten så full av feil og misforståelser at vi er sterkt i tvil om hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av saken.»
Klageren viser til at Aftenposten ikke på noe tidspunkt har påpekt hvilke «feil og misforståelser» hans bok Teppefall i Treholtsaken skulle innholde. Som «rettslig grunnlag» for klagen til Pressens Faglige Utvalg, viser statsadvokaten til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om rett til samtidig imøtegåelse. «Aftenposten tok naturligvis inn mitt innlegg, men min tilsvarsrett har jeg ikke fått utøve idet lederartikkelen bare bestod av ubegrunnede grove beskyldninger. En reell tilsvarsrett ville jeg bare få dersom beskyldningene hadde vært begrunnet, enten i lederartikkelen eller gjennom en oppfølgende begrunnelse få dager etter fremsettelsen av beskyldningene.» Klageren mener også at Aftenpostens framgangsmåte innebærer brudd på punkt 4.14s formulering om at «debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt». Klageren skriver: «Avisens strategi kan synes å være å fremsette en ubegrunnet grov beskyldning, for deretter å tie i hjel en kritikk ved ikke å etterkomme oppfordringen om å gi en begrunnelse. I beste fall er lederartikkelen en glipp, men det fritar ikke Aftenposten fra å følge kravene i Vær Varsom-plakaten.»
Klageren gir videre i klagen opplysning om faktiske feil i boken, i form av unøyaktigheter.

TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten avviser klagen. Innledningsvis vises det til at avisen allerede da det ble kjent at klageren skulle utgi en bok om Treholt-saken (høsten 2009; sekr. anm.), var kritisk til at en fra påtalemyndigheten som nettopp hadde avsluttet sitt arbeid med Treholts begjæring om gjenopptak, skulle utgi en slik bok. Avisen anfører at det går en linje fra kritikken ved utgivelsen og fram til dagens situasjon og den innklagede lederartikkelen.
Videre: «En leder er i utgangspunktet en kommentar og uttrykk for avisens subjektive syn. Det må være rom for spissformuleringer og skarpe meninger innenfor denne rammen. Selv om kravet til imøtegåelse i VVP 4.14 er genreuavhengig, er det ikke naturlig at imøtegåelse eller tilsvar inngår i rammen av lederen.» Det vises til at klageren fikk komme til orde allerede neste dag og at han der benyttet anledningen til å gjøre rede for kildegrunnlaget i sin bok, som en imøtegåelse av påstanden om feil og misforståelser i lederartikkelen. Avisen anfører at «når en lederartikkel setter frem helt nye påstander av faktisk art, kan det være aktuelt å slippe til den angrepne i en egen kommentar. Men retten til samtidig imøtegåelse omfatter ikke rene meningsytringer.» Det vises til at det i lederartikkelen gir en generell karakteristikk av boken og avisen mener en så profilert aktør som klageren, som selv har gjort et kontroversielt valg om en sak han har arbeidet med som statsadvokat og aktor, må tåle en slik kritikk.

Klageren finner grunn til å presisere at klagen gjelder «ubegrunnede meget grove beskyldninger inntatt i den aktuelle lederartikkelen i Aftenposten; beskyldninger som rammer meg både som forfatter av boken Teppefall i Treholtsaken og som statsadvokat.»
Fra klagerens side stilles det videre spørsmål ved om det, slik avisen hevder, handler om en løpende debatt. Det vises til at det er ett år siden avisens politiske redaktør kommenterte boken, to uker før den ble utgitt, og at boken heller ikke ble anmeldt av Aftenposten da den kom. Det siste finner klageren noe underlig, den generelle medieomtalen av saken tatt i betraktning.
Klageren gjentar videre at den påklagede formuleringen om feil og misforståelser er påstander av faktisk art, ikke meningsytringer slik avisen hevder.

Aftenposten gjentar i sitt siste tilsvar argumenter fra sitt første tilsvar. Dessuten anføres det, i tilknytning til tilsvarsretten som han benyttet seg av med et innlegg påfølgende dag:
«Vale mener at denne muligheten til tilsvar ikke er reell fordi Aftenposten ikke har presisert hvilke feil det skal være i boken hans. Allerede da nyheten om boken hans ble lansert i august i fjor var Aftenpostens politiske redaktør sterkt kritisk til bokprosjektet som ifølge forfatteren selv skulle gi «den komplette historien» om Treholt-saken. Som det fremgår av vårt første tilsvar, mener Aftenpostens politiske redaktør at Vale umulig kan kjenne hele historien, og at hans taushetsplikt gjør at han ikke kan bruke alt han vet. Dette alene er grunn nok til på lederplass å stille spørsmål ved hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av saken. Aftenposten må kunne karakterisere boken uten å være forpliktet til å åpne opp for en detaljert debatt om enkeltfeil i den ett år gamle boken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel i Aftenposten der det ble reist kritikk mot at statsadvokat Stein Vale var oppnevnt til å ettergå nye opplysninger i Treholt-saken. Dette fordi statsadvokaten i 2009 utga en bok om saken, og at han derfor har økonomiske interesser i saken. Klager er statsadvokat Vale. Han mener Aftenposten, ved å hevde at boken er full av feil og misforståelser, skulle gitt ham mulighet til samtidig imøtegåelse, eller i alle fall ha gitt en begrunnelse for påstanden om feil og misforståelser. Han mener derfor avisen har opptrådt i strid med god presseskikk.
Aftenposten avviser klagen. Det anføres at den påklagede formuleringen er en meningsytring fra avisens side, at avisens mening om boken ble framført allerede før den ble utgitt, og at det ikke er normalt å gi anledning til samtidig imøtegåelse i lederartikler. Når det gjelder begrunnelse for påstanden om feil og misforståelser, mener avisen å ha grunnlag for påstanden, i og med at klageren umulig kan kjenne hele historien om Treholt-saken.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at de presseetiske normene også gjelder for de ulike meningssjangrene, selv om det må være stor takhøyde for meningsytringer. Men at det må skilles mellom meninger og påstander av faktisk art.
I det foreliggende tilfellet har utvalget vanskelig for å akseptere avisens anførsel om at påstanden om at klagerens bok er «full av feil og misforståelser» er en ren meningsytring. Når det er sagt, er utvalget likevel av den mening at klageren må akseptere formuleringen i lederartikkelen. Det legges vekt på at klageren er en profilert person som selv har stått fram i debatten knyttet til Treholt-saken ved å skrive og utgi en bok om saken. Videre vektlegges det at klageren allerede påfølgende dag ble intervjuet om at han trekker seg fra granskningen på grunn av den påklagede lederartikkelen, samt at avisen også publiserte hans tilsvar. Utvalget mener imidlertid Aftenposten med fordel kunne ha gitt en begrunnelse for hvorfor det på lederplass ble hevdet at klagerens bok var full av feil og misforståelser, og samtidig gjort det klart at dette var avisens egen mening.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 2010

Kirsti Nielsen,
Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes

Sak nr. 204/10