George Gooding mot Aftenposten

PFU-sak 175/10


SAMMENDRAG:

Aftenpostens nettutgave hadde fredag 21. mai 2010 en artikkel med tittelen «Endrer historien for alle Texas-elever».

Innledning:

«Ordene ”slaveri” og ”imperialisme” blir utvannet og erstattet, og en fryktet kommunistjeger får en slags oppreisning. Skolestyret i delstaten Texas skal fredag vedta en rekke omstridte endringer i pensum. De årlige møtene om hva elevene skal lære i skolen har blitt åstedet for et bikkjeslagsmål mellom sterke lobbygrupper fra høyre- og venstresiden. Men med skolestyrets slagside mot styrbord – 10 konservative medlemmer mot fem demokrater – får de konservative kristne størst gjennomslag.»

I artikkelen nevnes flere foreslåtte endringer. Et av dem er formulert slik i artikkelen:

«Evolusjonsteorien får ikke ungdom i Texas høre om – der er jorden Guds verk, skapt gjennom såkalt ”intelligent design”.»

KLAGEN:

Klageren er en vanlig, men engasjert leser som tidligere har klaget en rekke ganger på innhold i norske medier han mener gir et ukorrekt bilde av amerikanske forhold. I den foreliggende klagen viser han til feil opplysninger om forslag til endringer i skolepensumet i Texas.

I klagen heter det: «Det verste eksempelet fra denne artikkelen er følgende påstand fremsatt av Heyerdahl (journalisten; sekr. anm.): «Evolusjonsteorien får ikke ungdom i Texas høre om – der er jorden Guds verk, skapt gjennom såkalt ”intelligent design”.»

«Ifølge Heyerdahl er dette et av ”de mest omstridte endringene som er foreslått”.» Det vises til at opplysningen er hentet fra en artikkel i den britiske avisen The Independent, der det het: «And don’t even think about buying into the theory of evolution: children must instead be taught that God created Earth using a euphemistically-titled technique known as ”intelligent design”.»

Videre: «Men Heyerdahl utelater en viktig opplysning fra The Independent: “these are instead the guiding principles by which teachers in America’s second-largest state will be forced to go about the business and education, according to critics of proposed changes to the school curriculum (klagers utheving).»

Klager mener dette representerer et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, skille mellom kommentar og fakta, fordi avisen fremstiller det som var en mening om endringsforslaget, som en faktisk framstilling av forslaget.

Klageren opplyser at han har vært i kontakt med journalisten og at han skal ha innrømmet å ha opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kilde- og faktakontroll. Det opplyses også at avisen skal ha gjort noen endringer i artikkelen etter å ha fått kritikk, men ikke den om evolusjonsteorien som det er referert til over. Klageren mener, etter ytterligere kontakt med avisen, å ha grunnlag for å hevde at «det finnes ikke noe som helst om evolusjonsteorien, gudstro eller ”intelligent design” blant de foreslåtte endringene Aftenposten omtalte».

Klageren har listet opp en rekke påståtte faktafeil i den påklagede artikkelen og han opplyser at avisen ikke har svart på henvendelser fra ham om disse. Han har vedlagt klagen en liste over feilene og sin påståtte korrekte versjon.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten avviser klagen. Innledningsvis i sitt tilsvar ber avisen utvalget drøfte klagerens klagerett, og mener at det at klageren er amerikansk statsborger, ikke kan være tilstrekkelig. Avisen mener derfor at klagen «primært bør avvises».

Generelt vises det videre til at nyhetsarbeidet i en stor norsk nyhetsredaksjon som Aftenpostens, baserer seg i utstrekt grad på informasjon i det som kalles det internasjonale nyhetsbildet. «I likhet med de fleste andre internasjonale nyhetsorganisasjoner fanger vi opp nyheter fra alle kilder vi bedømmer som pålitelige.» Avisen nevner The Independent som en av disse.

«Selvsagt tilstreber vi å bruke flere primærkilder i vår internasjonale rapportering. Men skulle vi basert oss utelukkende på førstehånds informasjon, ville det begrenset omfanget av nyhetsdekningen så mye, at det ville bli umulig å formidle et bredt utvalg av internasjonale nyheter.»
Avisen innser at klageren har rett med hensyn til anførselen om evolusjonsteorien: «(V)i burde lagt til The Independents presisering om at påstandene kommer fra kritikere av de foreslåtte forslagene og ikke er en del av forslagene. Når det gjelder de avsnitt klageren ellers har innvendinger til, bygger de i det alt vesentlige på The Independent, men også AP. Det siste burde vært presisert.»

Aftenposten kan ikke se at det kan innebære brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 når man henter informasjon fra anerkjente medier som The Independent og AP. Å sjekke disse nyhetsorganisasjonenes kilder i en slik sak er ikke vanlig (…). Vi kan heller ikke se at det kan være brudd på VVP 4.2 å referere en diskusjon som pågår om en slik sak.»

Det vises videre til at man etter en henvendelse fra klageren laget en lenke i teksten direkte til originalforslagene. «På denne måten mener vi at vi har etterkommet klagerens ønsker om å rette opp eventuelle feil og unøyaktigheter, og vi har gjort primærkilden tilgjengelig for den interesserte leser.»

Til slutt anføres det at man ikke er uenig i at presisjonsnivåret i den innklagede artikkelen på noen punkter kunne vært bedre, men avisen kan ikke se at dette representerer noe brudd på de presseetiske reglene.

Klageren anfører at Pressens Faglige Utvalg gjerne må drøfte Aftenpostens påstand om at utvalget ikke kan forventes å gjøre Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekontroll og
– kritikk når avisen benytter seg av det den kaller anerkjente kilder. «Spesielt i denne saken må dette ses i sammenheng med at primærkildene for opplysningene lå fritt tilgjengelig på Internett. Her mener jeg også å kunne bevise at nettopp disse anerkjente mediene tok feil, noe Aftenposten aldri har gjort et forsøk på å avvise.» Klageren viser også til at avisen har endret ordlyden på noen av opplysningene fra disse anerkjente mediene, The Independent og Associated Press (AP).

Videre viser klageren til at Aftenposten ikke har etterkommet kravet i presseetikken om rettelser når de selv har konstatert at de har gitt feil opplysninger. Klageren avsluttet med å hevde at presseetikken må gjelde for alt pressen omtaler, også utenriksstoff.

Aftenposten svarer med å bekrefte at også avisen mener at Vær Varsom-plakaten, inkludert punkt 3.2, også gjelder for utenriksdekningen, men anfører at «å sjekke primærkildene til alle små og store saker som publiseres fra hele verden, har vi ikke kapasitet til, selv om det skulle foreligge informasjon tilgjengelig på nettet. Vi mener at vi må kunne sitere andre seriøse medier, så lenge vi oppgir våre kilder. En stor del av utenriksdekningen i medier verden over, er basert på dette». Avisen er ellers enig med klageren i at den påklagede artikkelen inneholder «visse unøyaktigheter», men at disse ikke er så vesentlige at de bryter med god presseskikk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren er en engasjert amerikansk statsborger, bosatt i Norge. Han mener Aftenpostens nettutgave brøt god presseskikk i en artikkel om forslag til endringer i skolepensum i den amerikanske delstaten Texas. Artikkelen, som i all hovedsak var basert på opplysninger fra den britiske avisen The Independent og nyhetsbyrået Associated Press (AP), listet opp en rekke endringsforslag, men klageren mener Aftenposten har bearbeidet materialet slik at det er blitt feil.

Aftenposten innser at artikkelen inneholdt «visse unøyaktigheter», men viser til at utenriksdekningen i mediene i betydelig grad er basert på at man siterer hverandre. Det vises også til at man ikke har tid eller kapasitet til å kontrollere alle opplysninger fra anerkjente nyhetsorganisasjoner, som de som er brukt i den påklagede artikkelen. Etter å ha mottatt henvendelse fra klageren, ble det for øvrig lagt inn en lenke til primærkilden, skolestyret i Texas.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren har fått medhold fra Aftenposten i at han har rett i at noe av innholdet i den påklagede artikkelen var ukorrekt. Utvalget konstaterer også at partene er enige om det selvfølgelige i at utenriksstoffet også er omfattet av de pressetiske normene, og finner også grunn til å rose klageren for hans aktive påpekning av feil overfor avisen.

Men samtidig vil utvalget anføre at en feilopplysning i et medium, ikke nødvendigvis innebærer at redaksjonen har opptrådt i strid med god presseskikk. I presseetikken står begrepet krenkelse sentralt. Utvalget kan vanskelig se at den som er direkte berørt av feilopplysningene, skolestyret i Texas, er krenket på en måte som rammes av formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Utvalget er enig med Aftenposten i at det vil være et urimelig krav at alle opplysninger fra anerkjente medier skal etterprøves av redaksjonen.

Utvalget går ellers ut fra at avisen ikke ville ha motsatt seg å publisere et mulig korrigerende innlegg fra klageren, og konstaterer samtidig at man på oppfordring la ut en lenke til primærkilden, for spesielt interesserte lesere.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2010

Kirsti Nielsen,
Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes