NN mot NRK

NRK sendte våren 2010 en dokumentarserie i ti deler produsert av Strix. I sin presentasjon av serien, skriver NRK på sine nettsider:

«NRK fulgte klasse 10 b ved Sten-Tærud skole i Akershus gjennom hele vårsemesteret. I fjor var de blant landets dårligste hva karakterer angikk. Nå får de en ny sjanse, med nye lærere, og utfordringen er å se om de kan bli blant landets beste elever når de går ut av 10. klasse.»

I første del av serien ble konseptet, de nye lærerne og klassen presentert. Innledningsvis i programmet, mens det ble vist bilder av trette elever, kommenterte fortellerstemmen:

«Norsk skole står overfor en utfordring. Én av fire elever fullfører ikke videregående skole. En viktig årsak er for dårlig grunnlag i ungdomsskolen.»

Videre i introduksjonen til program 1 ble det vist korte klipp fra sekvenser som dukker opp senere i serien, blant annet en scene som kommer i program to, der den nye norsklæreren samtaler med rektor om resultatene etter en kartleggingsprøve. I «teaseren» ble følgende uttalelse fra norsklærer Harald gjengitt:

«- … de har aldri lest en bok. Det er 10. klasse, og de har ikke lest én skjønnlitterær bok.»

Introen ble avsluttet med et «levende klassebilde» og superen «Klasse 10 b», samt fortellerkommentaren:

«Kan man heve en svak skoleklasse ved å sette inn noen av Norges dyktigste pedagoger, og gi dem et ekstremt høyt mål? Målet er at klasse 10 b skal bli en av de tre beste klassene i landet.»

Programmene var bygd opp rundt en veksling mellom scener fra klasserommet og undervisningen, og enkeltintervju med elever og lærere. Innimellom ble også en professor i pedagogikk intervjuet om generelle problemstillinger.

Etter en kort innledning i første program der bakgrunnen for valget av klasse for serien ble omtalt, ble de nye lærerne introdusert. I denne sammenheng sa fortelleren:

«For klasse 10 b skal det her semesteret i grunnskolen bli noe helt spesielt. De skal nemlig få lov til å være med på et unikt prosjekt, hvor målet er å gjøre klassen til en av Norges tre beste. For å oppnå målet skal de vanlige lærerne byttes ut med ni håndplukkede pedagoger som er noen av landets beste lærere og spesialister i sitt fag. Det nye lærerteamet skal ha ansvaret for klassen i semesteret fram til skoleavslutningen. I den her perioden blir jobben å motivere elevene i klasse 10 b og gi dem det grunnlaget de trenger for å gjennomføre videregående skole.»

Deretter ble én av seriens «hovedpersoner» presentert, eleven Magnus, som har vært mye borte fra skolen. I denne sammenheng het det:

«Magnus var borte fra skolen hele 49 av 85 skoledager forrige semester. Og nå står han i fare for å stryke i hele ti fag.»

Litt ut i første program, etter at flere av lærerne og noen av elevene var blitt introdusert for seerne, kommenterte fortelleren:

«Bare noen dager etter introduksjonen av de nye lærerne, har det skjedd en forandring. Magnus, gutten som var borte over halve forrige semester, har vært på skolen hver dag.»

Siste del av første program handler om kartleggingsprøver, og det vises en sekvens der norsklæreren tester elevenes leseferdigheter. Fortelleren forklarer:

«I Norge bruker vi kartleggingsprøver i grunnskolen. Prøvene gir et innblikk i hvordan skolene ligger an faglig og hvilke elever som trenger ekstra oppfølging.»

«Elevene i klasse 10 b får kartleggingsprøver i hvert enkelt fag. Resultatene vil gi lærerne et bilde av hvordan de bør legge opp undervisningen fram mot sommeren.»

Avslutningsvis vises klipp fra et møte mellom rektor og de nye lærerne, som gir uttrykk for sine erfaringer og tanker etter den første uken med klasse 10 b. Norsklæreren sier her:

«- Veldig spent i begynnelsen. Og på leseferdighetene deres da. Så vi hadde en helt enkel, grei test av lesehastigheten deres. Og det jeg finner ut, det er at de må lese veldig mye framover altså. De har lest veldig lite, og de… det er vanskelig for dem å knekke koden i teksten. Altså, de vet ikke hvordan de skal løse oppgaven. De har ikke noen strategier for hvordan de skal gå fram. Så det blir mye gjetting. De sitter og gjetter seg til hvordan de skal løse oppgaven, og så er det flaks om de har fått det til eller ikke.»

Første program avrundes med en fortellerkommentar:

«De nye lærerne begynner å ane hva de står overfor. En oppgave større enn forventa. Veien til den høye målsettingen har blitt enda lenger. Kommer Ingvill til å klare å fylle elevenes faglige tomrom i matte? Og Live, greier hun å motivere Ole Andreas tilbake til gymtimene? Eller hva med Magnus? Vil han fortsette å gå på skolen? Kommer de ni lærerne til å nå målet – å få klasse 10 b til å bli en av de tre beste klassene i landet?»

I seriens program to handler det mye om musikkfaget. Seerne blir bedre kjent med både en av elevene, Janna, som sliter med matte, men som elsker å synge og drømmer om å bli en kjent sanger, og den nye musikklæreren. Han introduseres slik omtrent midtveis i programmet (av fortellerstemmen):

«Matias er klasse 10 b sin nye musikklærer. Han er den siste av de nye lærerne som kommer til Sten-Tærud skole. Matias er musiker, og har med bandet Ila Auto gitt ut flere plater og vunnet Spellemannspris. Han sitter i Rikskonsertenes programråd for barn og ungdom, og har vært med på å skrive bok med undervisningsopplegg i musikk.»

Etter denne introduksjonen og klipp fra musikklærerens første møte og time med klassen, følger en sekvens der eleven Janna sitter hjemme på jenterommet foran pc-en og ser på et YouTube-klipp med Ila Auto (bandet til den nye musikklæreren). I denne sammenheng sier Janna:

«- Før så hadde vi jo bare en helt vanlig lærer liksom, som kunne spille gitar. Det var det. Og nå så har vi jo en musikklærer som kan det mye bedre da. Han er artist og vet hvordan det er liksom.»

Videre blir også ytterligere en sekvens fra en musikktime vist; læreren og klassen lager band og begynner øvingen.

Program to inneholder også sekvensen der norsklæreren samtaler med rektor om resultatene av kartleggingsprøven, en sekvens det ble klippet fra i innledningen til seriens første program (se over, sekr. anm.). Innledningsvis i denne scenen kommenterer fortelleren at resultatene ikke var oppløftende, og norsklærer Harald sier til rektor:

«- Du kan si at det som jeg ser, er at det er veldig mange som trenger mye, mye, mye lesetrening her. Det er ni av 23 som scorer under gjennomsnittet. Seks av disse ni, de har store vansker. Det gjelder både sakprosatekster og skjønnlitterære tekster. (utydelig) …trenge ned i dette her, og veldig mange av dem som skriver i loggene sine, de har aldri lest en bok. Det er 10. klasse, og de har ikke lest én skjønnlitterær bok. Så det dette betyr, det er at jeg, jeg er nødt til å legge om planene litegranne. For jeg er nødt til å fokusere mye på lesestrategi.»

Etter denne sekvensen følger også et klipp fra et intervju med norsklæreren, som kommenterer:

«- De kommer på videregående skole, de skal begynne der til høsten, og mange av dem kommer til å få det knallhardt hvis de ikke er i stand til å ta tak i fagtekster på skolen og jobbe med dem. Og det må de bare oppdage allerede nå, at de kommer til å få det kjempetøft.»

Program to avsluttes med bilder av «uro i klassen», en super som sier «Neste episode» og fortelleren som kommenterer:

«Det har gått tre uker siden prosjektet startet. De nye lærerne har kommet i gang med sitt undervisningsopplegg og sine læringsmetoder. Flere av elevene virker inspirert og motivasjonen for å bedre seg har blitt vekket. Men når elevene nå har blitt kjent med de nye lærerne, og føler seg trygg, vender gamle uvaner i orden og oppførsel tilbake. Uro i undervisningen vil bli enda en utfordring for lærerne, på veien mot å løfte klasse 10 b til en av de tre beste i landet.»

I seriens del 5 handler det mye om konkurranse mellom elevene; klassen har nå hatt nye lærere i over to måneder, og elevene viser tegn til å være mer motivert. Men samtidig øker også konkurransen mellom elevene.

Programmet åpner med en scene der to elever, Nahom og Cecilie, krangler. Denne scenen dukker opp igjen mot slutten av programmet, og starter i en engelsktime, der utveksling av beskjeder på en lapp som kastes mellom elevene, ender med at Cecilie blir provosert og drar Nahom av stolen slik at han faller. Elevene fortsetter krangelen utenfor klasserommet, og hendelsen resulterer i en samtale mellom de to elevene sammen med skolens rådgiver og engelsklæreren. I denne sammenheng ble følgende sagt mellom Cecilie og Nahom:

«C: – Jeg har giddet å jobbe, så hvorfor kaller du meg dum og sånn da?
N: – Jeg har ikke sagt at du er dum.
C: – Før hadde jeg 3 minus og sånn i engelsk. Jeg sugde i engelsk. Nå har jeg fått firer og sånn.
N: – Det er bra! Men du kan fortsatt, jeg tror du kan få 5 hvis du gidder.
C: – Jeg prøver nå. Jeg er på saken, men det hjelper ikke at jeg blir kalt dum og …»

I seriens siste del, program 10, fokuseres det på den utviklingen elevene har hatt. Det deles blant annet ut eksamens- og standpunktkarakterer, og vi får også se klipp fra avslutningskonserten elevene har øvd til i musikktimene.

Innledningsvis i programmet vises en sekvens fra siste time med engelsklæreren, som går rundt i klassen og snakker med noen av elevene om deres utvikling og hvilken karakter de endte opp på. Til Magnus, eleven som hadde vært borte svært mye forrige semester, sier læreren:

«- Du gikk fra en ener, og til slutt så tenkte jeg nei, søren, her er der mye mer. Og du gikk… fortsatte bare videre. Så fikk du tre. Er du fornøyd?»

Derpå følger også en sekvens om Magnus’ utvikling i samfunnsfag, der undervisningen har vært mer praktisk rettet gjennom et prosjekt med rollespill. Fortelleren sier i denne sammenheng:

«Magnus trivdes ikke på skolen. Men i det her siste semesteret har han fått en ny giv. En av grunnene til at Magnus ikke trivdes var fordi han hadde lese- og skrivevansker. Men i samfunnsfag fikk Magnus en mulighet til å vise hva han egentlig kunne. (…) For første gang får Magnus lov til å gjennomføre prøven muntlig.»

Mot slutten av programmet blir det også fokusert på Magnus’ utvikling, og i en sekvens der han møter alle lærerne og får standpunktkarakterene sine, sier samfunnsfagslæreren:

«- Da jeg ble kjent med deg i januar, så begynte vi med rollespill, og det gikk noen uker, så fikk jeg vite av skolen at det var en elev som hadde vært borte veldig mye den høsten. Og så fikk jeg vite at det var deg. Da skjønte jeg ingenting. For du var jo den som var mest ivrig av alle sammen. Du var veldig ivrig faglig, sant, du ville videre, ja, du ville gjøre rollen bra, ikke sant, og sto virkelig på. Du hadde ener i samfunnsfag til jul, og jeg har aldri noensinne hatt en elev som har gått fra karakteren 1 til karakteren 4 på et halvt år. Det er utrolig bra.»

I en av de siste sekvensene i programmet, vises også elevene som sitter i klasserommet og ser på karakterene sine, regner ut karaktersnittene sine og kommenterer karakterene. I denne sammenheng utbryter blant annet en elev fornøyd, mens han løfter opp armen:

«- Åh, engelsk muntlig 5. Wow!»

Resultatet av prosjektet som har vært gjennomført med klasse 10 b, blir også kommentert i dette siste programmet, idet fortelleren sier:

«Hensikten med prosjektet på Sten-Tærud var å gi de her elevene et bedre grunnlag for å gjennomføre videregående skole. Resultatet er at alle elevene gjennom dette her siste semesteret har økt snittet sitt, men ikke nok til at vi nådde målet om at klassen skulle bli en av Norges tre beste.»

KLAGEN:

Klager er en av de «gamle» lærerne som ble erstattet med de nye lærerne. Hun klager med samtykke fra to av de andre lærerne, fordi hun mener serien fremstilte dem «i et dårlig lys, uten at [de] fikk mulighet til å forsvare [seg]».

Etter anmodning fra sekretariatet (se vedlagte e-post av 25.06.2010), har klageren avgrenset klagen til å gjelde kun deler av programserien. Dette blant annet for å gjøre klagen mer håndterlig for utvalget. Som grunnlag for påstanden om presseetiske brudd, henviser klageren derfor til program 1, 2, 5 og 10, der hun reagerer på følgende:

* Program 1: «Det ble hevdet at klassen aldri hadde lest skjønnlitteratur.» Klageren anfører at dette er feil, og viser til forskjellig litteratur klassen hadde lest og arbeidet med i løpet av ungdomsskolen.
* Program 2: «Musikklæreren starter band. I samme episode intervjues Janna [en av elevene, sekr. anm.] som sier at dette er noe helt annet enn de er vant til. Hun sier også at den “gamle” musikklæreren “bare er en vanlig lærer som kan spille gitar”.» Klageren påpeker at eleven ikke kan lastes for at hun tror det er slik, men bemerker at læreren er en «allsidig musikklærer som spiller flere instrumenter», «en engasjert og dyktig lærer», at han «har ledet band ved skolen i flere år» og at eksamenskonsert er «fast innslag ved skolen».
* Program 5: En av elevene hevder at hun tidligere bare hadde karakteren 3 i engelsk, men at hun nå har fire. Klageren anfører (som engelsklærer til klassen, sekr. anm.) at dette ikke er korrekt: «Hun hadde samme karakter til jul i både skriftlig og muntlig, som hun hadde etter dette vårsemesteret. Det var altså ingen utvikling.»
* Program 10: Her fremheves karakterhevingen til en annen elev. Det hevdes at han har gått fra 1 i standpunkt til 3 på eksamen i engelsk, og fra 1 til 4 i samfunnsfag. Klageren innvender at karakteren 1 ikke var et resultat av kunnskapsnivå, men konsekvensen av at eleven ikke hadde vært til stede på prøver: «Vi hadde ikke anledning til å sette “ikke grunnlag” i karakterprotokollen, men måtte sette 1. Denne hevingen var altså ikke et reelt sprang. Dette burde erfarne lærere forstått, og dermed ordlagt seg på en annen måte. Det skapte et bilde som ikke stemte med virkeligheten, slik at det skulle passe inn i konseptet.» Klageren påpeker også at en annen elev som strekker hendene i været og er glad for 5 i muntlig engelsk, «nok er glad for at han hadde beholdt den karakteren han hadde etter semesteret før». Slik klageren ser det, legges det opp til en forståelse av at også han har hevet karakteren.

Klageren anfører: «Selv om ingen av oss lærere som hadde klassen ble identifisert ved navn eller bilde, var summen av opplysninger som ble gitt og gjentatt, da i form av identifikasjon av skole, klasse, skoleår og fag, så mange at det var svært enkelt å finne ut hvem av oss dette handlet om, men uten av vi ble gitt mulighet til å imøtegå opplysningene som kom frem. Dessuten ble en del av påstandene gjentatt i flere episoder, slik at de virkelig ble holdt oppe i seernes bevissthet. Dette gjelder bl.a. påstandene om litteraturlesing og musikk-undervisningen (band). Opplysningene opplevdes svært krenkende og var etter min vurdering et klart brudd først og fremst på paragraf 4.15 i Vær Varsom-plakaten, men også paragraf 4.14, 4.13 og kanskje også paragraf 4.7.»

Sekretariatet ba NRK – før klagegrunnlaget ble realitetsvurdert – om en kortfattet redegjørelse med hensyn til premissene som ligger til grunn for serien. Etter mottatt redegjørelse, kontaktet sekretariatet klageren og ba henne avgrense og presisere sin klage (som nevnt over). Deretter ble ordinær tilsvarsrunde innledet.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

NRK viser i sitt tilsvar først til den tidligere avgitte redegjørelsen, og påpeker: «NRK mener det er viktig å se denne saken i kontekst hvor også arbeidet i forkant av selve produksjonen av serien er belyst og vektlagt. (…) NRK forutsetter at PFUs medlemmer leser begge [både redegjørelse og tilsvar, sekr. anm.] for å få en samlet oversikt over NRKs syn på saken.»

I redegjørelsen forklarer NRK at produksjonsselskapet Strix «har håndtert alt det praktiske på vegne av tv-kanalen». Om selve serien opplyses det: «Konseptet er altså en realityserie der man med utgangspunkt i fakta (kunnskapsnivået i norske skoler er generelt lavt og dårligere enn i mange land det er naturlig å sammenlikne seg med) finner en klasse som speiler dette, for deretter å bytte ut én viktig komponent (lærerne) – for så å se hva som skjer (vil de forandre seg). Opptaksperioden strekker seg over ett skolesemester, og fokuset i denne serien er altså elevene og hva som skjer med dem i dette eksperimentet.»

NRK opplyser at det ligger en omfattende research til grunn for valget av klasse, og at prosessen var åpen, slik at «alle involverte kunne ytre seg». Tv-kanalen anfører: «I alle møter rektor hadde angående den eventuelt forestående filmingen var tillitsvalgt ved skolen også til stede, og representerte lærernes interesser. Vedkommende hadde ikke innsigelser verken på prosessen eller på at skolen og klasse skulle delta i dette prosjektet. De aktuelle lærerne for 10 b var tydelige på at de ikke ønsket å delta i denne serien. (…) Elever og foreldre ble naturligvis kontaktet, og det ble skrevet avtaler med hver enkelt familie om deltakelse.»

NRK oppgir også at det ble avholdt et informasjonsmøte på skolen, «der også alle lærerne på ungdomstrinnet var til stede – samt elevene og deres foresatte»: «På dette møtet ble det i plenum grundig informert om serien, om erfaringene fra Sverige og hva NRK ønsket å oppnå med denne serien (…) Her var det hovedsakelig en svært positiv stemning også blant de faste lærerne, og klubblederen oppsummerte med at “dette var et seriøst prosjekt” der premissene var klarlagt.»

Slik NRK ser det, har tv-kanalen jobbet i henhold til sitt samfunnsoppdrag som allmennkringkaster i og med at tv-serien har skapt debatt om skolen. Videre kan NRK ikke se «at det i denne serien er rettet anklager eller alvorlige beskyldninger mot de tidligere lærerne». NRK påpeker: «Elever og lærere som deltar i serien Klasse 10 b formidler hvordan de opplever sin skolehverdag – nå og tidligere. Det mener vi de må ha rett til å gjøre. Det er i denne sammenheng også relevant at NRK i sesongen før Klasse 10 b gikk på lufta sendte en serie som het Lærerne – en dokureality som fulgte lærere i grunnskolen tett over tid, og som formidlet deres opplevelse av egen hverdag i norsk skole. Klasse 10 b fokuserte på elevene, mens Lærerne altså fokuserte på lærerne. Noe som utgjør balanse over tid.»

Når det gjelder de konkrete innvendingene klageren har mot seriens innhold, anfører NRK i sitt tilsvar:

* Om påstanden mht. til lesing av skjønnlitteratur: «I faget norsk tester lærer Harald Ødegaard blant annet lesehastigheten til elevene. (…) Harald sier i samtale med rektor at han er bekymret fordi det viser seg at det er flere av elevene som etter eget utsagn ikke har lest en skjønnlitterær bok. (…) Norsklærer Ødegaard henviser altså til elevenes egen rapportering om de har lest en bok eller ikke, i logger som er ført i forbindelse med en kartleggingstest han har gjennomført i klassen. Mao når dette sitatet er gjentatt flere ganger i serien for å beskrive status i klassen, er det en referanse til hva elevene selv har anført i sin test, ikke hva læreren hevder. Klasse 10 b handler om elevenes skolehverdag. Det blir aldri påstått at den gamle norsklæreren har gitt ufullstendig undervisning, eller at det er den gamle lærerens skyld at elevene det gjelder ikke har lest bøker.»
* Om musikklæreren: «Da den nye musikklæreren ankommer blir Janna fascinert; hennes drøm er å bli sanger. Den nye læreren er musiker, og har opparbeidet seg en karriere gjennom bandet “Ila Auto”. Bandet har vunnet Spelemannsprisen og læreren er en etablert artist (…) Scenen klager referer til er hjemme hos Janna, der hun sitter foran PC’en og ser på sin nye musikklærer på YouTube (…) Janna, en ung jente med artistdrømmer, har en oppfatning av at den nye musikklæreren har andre ting å tilby henne enn den forrige læreren. Det er hennes opplevelse av situasjonen (…) Det blir ikke påstått usanne eller feilaktige ting om den gamle musikklæreren.»
* Om karakternivå i program 5: «I serien Klasse 10 b har vi aldri lagt føringer på hva verken lærere, rektor eller elever skal si. Vi har jobbet dokumentarisk hele veien. At [eleven] oppfatter seg som en 3er elev kan skyldes flere ting. (…) Det [eleven] gir uttrykk for er uansett hennes subjektive opplevelse av sin egen situasjon.» NRK legger også til «at karakterer er belagt med taushetsplikt, og at klager etter det [NRK] kan se ikke har innhentet fullmakt fra noen av elevene i serien til å offentliggjøre dette».
* Om karakterhevingen i program 10: «[Eleven] er en av hovedkarakterene i serien, og vi følger ham gjennom flere episoder. Det er gjennomgående lagt vekt på hva som har vært hans hovedproblem på skolen; nemlig fravær. I [e]pisode 1 kommer dette klart fram (…) Hovedhistorien til [denne eleven] er hvordan han med de nye lærerne igjen blir motivert til å gå på skolen, og dermed deltar i undervisning, på prøver og på avsluttende eksamener (…) Og det gir resultater. [Han] forbedrer seg selvsagt fordi han er på skolen hver dag (…) En påstand om at karakterhevingen til [eleven] ikke er “et reelt sprang” er vi helt uenige i. Karakterene hans er et resultat av hard jobbing og ikke minst et økt selvbilde hos eleven. Klagers påstand om at dette “skapte et bilde som ikke stemte med virkeligheten” vil vi også på det mest bestemte avvise.»

For øvrig understreker NRK at «premisset for denne serien var å skifte ut samtlige lærere i et eksperiment for å undersøke hvilken effekt dette hadde for elevene. Dette er seriens konsept, og det innebærer ikke beskyldninger mot de “gamle” lærerne.»

Klageren avviser i sitt tilsvar at prosessen forut for prosjektets start var omfattende og åpen, «der alle involverte kunne ytre seg»: «Vi som hadde klassen ble informert på planleggingsdag etter sommerferien, at dersom foreldrene, som allerede var tilskrevet, var enige i at serien skulle tas opp, ville vi bli fristilt fra klasse 10B etter jul.»

Klageren innvender også at det er merkelig å lese NRKs tilsvar når tv-kanalen skriver at lærerne «var tydelige på at de ikke ønsket å delta i denne serien». Hun opplyser at hun som lærer aldri ble spurt om deltakelse i serien, og bemerker: «[P]oenget, slik vi fikk det presentert, var at de som kom skulle være noen av landets beste lærere. Det fremkom dessuten ved hver introduksjon av episodene.»

Klageren påpeker videre at det heller ikke er korrekt at alle lærerne var til stede på informasjonsmøtet: «Meg bekjent var bare klassestyrerne til stede. Helt sikkert er det i hvert fall at verken norsklæreren eller jeg var til stede.» På bakgrunn av det ovennevnte, mener klageren at NRK ikke har opptrådt i overensstemmelse med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 (klargjøre premissene).

Slik klageren ser det, kan ikke NRK fritas fra å kontrollere opplysningene, selv om enkelte opplysninger er elevenes subjektive oppfatning. Klageren fastholder derfor at også Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 er brutt. Dessuten tilføyer klageren: «Når det gjelder § 4.13, er brudd på denne paragrafen en naturlig konsekvens av at NRK ikke erkjenner brudd på § 3.2.»

NRK imøtegår klagerens påstand om at prosessen forut for opptak ikke var åpen: «Det er et uomtvistelig faktum at lærernes tillitsvalgte ved skolen har vært med på alle viktige møter som fant sted forut for skolens beslutning om å delta i tv-serien Klasse 10 b. Fra første dag. Prosessen har derfor vært åpen; tillitsvalgt representerer lærerne og det ligger i hennes mandat og oppgave at hun informerer videre om viktige saker til de hun representerer. Alle har kunnet ytre seg. Beslutninger ligger det til rektor å ta.»

Når det gjelder de faste lærernes deltakelse, anfører NRK at klageren misforstår: «De ble spurt om de ville være med i første episode for å ”levere” Klasse 10 b til nye lærere og dermed sjøsette eksperimentet som skulle skje i siste semester på ungdomskolen. Dette for å klargjøre premisset for serien; hva skjer med en klasse når man bytter ut én – svært viktig – komponent, nemlig lærerne?»

NRK fastholder også at det ble avholdt et «stort informasjonsmøte» på skolen i forkant av innspillingen: «Møtet fant sted og alle var invitert. Dette kan dokumenteres. Det fant sågar sted to informasjonsmøter der ”de gamle lærerne” var invitert. [Klageren] var til stede på ett av dem. Dette kan bevitnes. At [klageren] og [en av lærerne som har gitt sitt samtykke] valgte ikke å komme på det andre møtet – får stå for deres regning.»

Klager kom etter avsluttet tilsvarsrunde med en kort tilleggskommentar, der hun vedgår at hun var «til stede på et møte, men det var etter at deltakelse i serien var bestemt». I tillegg anfører hun: «[T]illitsvalgt kan ikke representere oss uten først å forhøre seg om vår mening. Dette ble ikke gjort.»

NRK har etter ordinær tilsvarsrunde ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder fire programmer i realityserien Klasse 10 b, som ble sendt på NRK i første halvdel av 2010. I serien fulgte man en 10. klasse i deres siste semester på grunnskolen, og undersøkte hva som skjedde når man erstattet lærerne deres med noen av Norges dyktigste pedagoger og ga klassen et mål om å bli en av de tre beste i landet ved skoleslutt.

Klager er en av lærerne som ble byttet ut. Hun påklager serien med samtykke fra to andre lærere, og anfører at serien fremstilte dem i et dårlig lys, uten at de fikk mulighet til å forsvare seg. Selv om lærerne ikke opptrer i serien, mener hun at de er identifisert gjennom angivelse av skole, klassetrinn, skoleår og fag. Slik klageren ser det, inneholder serien også uriktige opplysninger om undervisningen og elevenes karakterer. Disse opplysningene, og gjentakelsen av dem, opplever klageren som krenkende. I tillegg mener hun at informasjonen om serien i forkant av innspillingen ikke har vært god nok.

NRK anfører at det ble gjennomført grundig research i forkant av produksjonen, og at prosessen var åpen, slik at «alle involverte kunne ytre seg». NRK opplyser at lærernes tillitsvalgte var til stede på alle viktige møter, og at det ble arrangert orienteringsmøter om serien der også lærerne var invitert og deltok. Slik NRK ser det, har tv-kanalen tydelig klargjort premissene. Videre kan NRK ikke se at det rettes anklager mot de tidligere lærerne. Etter tv-kanalens mening formidler serien synspunkter – elevenes og de nye lærernes opplevelse av skolehverdagen. NRK understreker også at seriens konsept var å bytte ut lærerne, og at dette i seg selv ikke innebærer noen beskyldninger mot de tidligere lærerne.

Pressens Faglige Utvalg merker seg klagerens misnøye når det gjelder orienteringen om serien og kommunikasjonen med lærerne som ble byttet ut, i forkant av innspillingen. Samtidig konstaterer utvalget at det skal ha vært gjennomført møter forut for innspillingen, der representanter for alle involverte parter deltok og fikk anledning til å ytre seg, og at lærernes representant i denne sammenheng ikke skal ha hatt innsigelser mot produksjonen.

For utvalget er det vanskelig å peke på akkurat hva som eventuelt skulle vært gjort annerledes eller bedre i prosessen forut for serien. Slik utvalget ser det, må det være tilstrekkelig at NRK forholdt seg til en representant for lærerne, og ikke hver enkelt lærer. Utvalget vil likevel på generelt grunnlag understreke viktigheten av at pressen tydelig klargjør premissene i forhold til sine kilder og kontakter, et prinsipp som er presisert i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3.

Utvalget har også vanskelig for å se at det rettes konkrete beskyldninger mot lærerne som ble byttet ut, og er her enig med NRK i at det ikke kan innebære noe angrep på lærerne at de erstattes av noen av «Norges dyktigste pedagoger». Dette er seriens konsept, som utvalget mener er presseetisk akseptabelt, og konseptet blir tydelig presentert i serien. Etter utvalgets mening er det dessuten et poeng at det ikke er én lærer som byttes ut, men alle klassens lærere, noe som understreker konseptet og eksperimentet som ble gjennomført.

Utvalget noterer seg at det fremkommer uttalelser og synspunkter i serien som avviker fra klagers oppfatning av realitetene. Slik utvalget ser det, er dette imidlertid ikke opplysninger av en art som krever slik faktisk kontroll som punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten omtaler.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. oktober 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Stig Inge Bjørnebye