Taraldsen Bygg AS v. daglig leder mot Trønder-Avisa

Trønder-Avisa hadde tirsdag 13. juli 2010 en artikkel med tittelen «Byggemareritt for Beitstad-familie». Ifølge ingressen har en familie ventet på å flytte inn i sitt nye hus siden nyttår, men huset er fremdeles ikke ferdig. Av brødteksten går det frem at konflikten startet høsten 2009:

«Selv mener paret at tvisten bunner i at de klaget over at arbeidet skred såpass sent fram at håndverkerne umulig kunne bli ferdig til avtalt tid. De skal også ha klaget på feil og mangler de mente heftet ved arbeidet som var utført.»

Videre fremkommer det at det ble inngått en avtale med byggefirmaet der rørleggerarbeid og elektrikerarbeid ble holdt utenfor:

«Dermed gjensto et beløp på 1,1 millioner kroner som var byggefirmaets del av prosjektet.»

Partene har engasjert advokater og familien har også rådført seg med andre fagpersoner for å vurdere arbeidet som er utført:

«Marthe Elisabeth Langlie og Frode Bratberg har vært i kontakt med byggmester Kjetil Troset ved RG-prosjekt og har dessuten fått byggmester Ingar Modell, som er leder av Byggmesterforbundet i Nord-Trøndelag, til å utarbeide en faglig rapport over arbeidene som er utført.»

Disse fagpersonene har ifølge artikkelen blant annet kommet til følgende slutning:

«Byggmester Kjetil Troset konkluderer med at verdien som byggefirmaet har tilført byggeplassen er 42 prosent av avtalt byggesum. All den tid firmaet har mottatt rundt 700.000 kroner, mener han at det er skjedd en klar overfakturering.»

Og videre:

«Leder i Byggmesterforbundet, Ingar Modell, har også utarbeidet en rapport på oppdrag av byggherren. Han peker på en rekke feil og mangler ved bygget og gir overfor Trønder-Avisa uttrykk for å ha frarådet det unge paret å innbetale den siste fakturaen de fikk fra Taraldsen bygg AS.»

Samtidig har fagpersoner som byggefirmaet har engasjert, konkludert annerledes i sine rapporter:

«Arkitekt Halgrim Bremset og Sverre Kvalesæter er langt ifra så negative i sitt syn på utført arbeid. De mener at utført arbeid tilsvarer 60 prosent av ferdigstillelse av bygget.»

Uansett er alle ekspertene enig i at bygget forringes når det blir stående åpent og usikret over vinteren. Det skal derfor ha blitt inngått en avtale om egenarbeid for å få fortgang i ferdigstillelsen, og avslutningsvis refererer avisa Bjørn Ola Taraldsen som er daglig leder av byggefirmaet:

«Han bekrefter likevel at det ble gjort avtale om egeninnsats for å få huset ferdig til avtalt tidspunkt. Taraldsen understreker at egeninnsatsen det ble gjort avtale om, skulle foregå innenfor de områder som var minst kritisk rent byggteknisk og så lang som mulig adskilt fra deres arbeid.»

Artikkelen er illustrert med et bilde av et halvferdig hus, med paret og deres to sønner stående foran. Bildeteksten lyder:

«FORTVILT: Marthe Elisabeth Langlie og Frode Bratberg er fortvilt over at de ikke har kommet i mål med ombyggingsprosjektet. Her sammen med sønnene Jonas på 6 år og Fredrik på 10 år.»

KLAGEN:

Klageren er det omtalte byggefirmaet ved daglig leder, som klager over det de mener er flere faktiske feil i artikkelen.
Når det gjelder artikkelens henvisning til kostnadsrammen på 1,1 millioner kroner, skriver klageren at dette er feil: «… hvis fakta hadde blitt sjekket, ville det fremgått av kontraktens punkt 13.3.2 at dette er avtalt som regningsarbeide uten prisoverslag.»

Videre mener klageren at punktet om overfakturering bare tar utgangspunkt i den ene rapporten som er utarbeidet: «Det burde vært en like grundig henvisning til rapporten fra Taraldsen Bygg AS sine fagkyndige.»

Tilsvarende mener klageren at avisen burde fått frem at når det gjelder noen forhold som byggherren har klaget over, så er det blitt uttalt fra fagpersoner at byggherren «ikke har faglig begrunnelse for erstatning og klage».

Klageren mener seg også feilsitert og viser til en vedlagt e-post der han har avgitt en uttalelse om avtalen om egeninnsats. Han mener at det ikke er grunnlag for å forstå denne som at avtalen knytter seg til ferdigstillelse.

Når det gjelder bildet, mener klageren at det burde fremkommet at den delen av bygget som er avbildet, er den delen der det er blitt utført egeninnsats.

Avslutningsvis skriver klageren at journalisten har opptrådt uheldig i arbeidet med artikkelen: «Journalisten var meget utidig og pågående og tilnærmet truende om at de ville publisere reportasjen uten vår faglige rapport…» I denne forbindelse foregikk det blant annet en e-postutveksling mellom klager og journalist.

Klageren konkluderer: «For Taraldsen Bygg AS er denne reportasjen helt klart til skade for rykte og renome. En slik måte å utøve journalistikk på er meget kritikkverdig.»

TILSVARSRUNDEN:

Trønder-Avisa avviser klagen og peker innledningsvis på at de har brukt mye tid på arbeidet med artikkelen fordi de ønsket at alle involverte skulle få uttale seg. De viser også til at Taraldsen ved flere anledninger har sagt at han ikke ønsket å uttale seg om ulike rapporter og vurderinger som avisen har ønsket kommentarer til.

Når det gjelder klagepunktet om kostnadsrammen, viser avisen til at det i kontrakten fremkommer en timepris og et estimat for omfang av tjenesten: «Dette gir et estimat over planlagt arbeid på 562.500,00 kroner. I tillegg skal byggherre dekke materialer med et påslag av 5 prosent ut over dokumentert innkjøpspris.» Avisen understreker at klageren ikke tidligere har bestridt dette kostnadsoverslaget som også er blitt lagt til grunn i en av rapportene som er blitt utarbeidet.

Videre mener avisen at klageren tar feil når han klager over omtalen av den påståtte overfaktureringen: «Faktum er at det i avsnittet som omhandler den påståtte overfakturering er brukt MER plass på synspunktene til Taraldsens sakkyndige, enn til de sakkyndige til byggherren.»

Klagerens tredje klagepunkt om hvorvidt familien hadde faglig begrunnelse for å klage over enkelte forhold, mener avisen at den ikke kan kommentere, siden dette ikke er omtalt i artikkelen.

Avisen konkluderer med at det var god grunn til å trykke artikkelen og skriver blant annet: «… vi mener at vi klart ville ha sviktet vårt samfunnsoppdrag som Nord-Trøndelags ledende nyhetsredaksjon dersom vi – etter å ha blitt gjort kjent med kritikken – ikke hadde behandlet dette i henhold til alminnelige journalistiske kriterier.»

Avslutningsvis understreker avisen at klageren har fått anledning til å kommentere de forhold som fremkom, men at han har gitt beskjed om at han ikke ønsket dette. Den viser også til at man avventet publisering mens man ventet på rapporten fra byggmesterens sakkyndige, og mener dette «underbygger vår vilje til å gi en uhildet og balansert fremstilling av saken – og det i en slik grad at påstandene fra Taraldsen i sin helhet faller på sin egen urimelighet».

Klageren opprettholder sin klage. Han mener kontrakten som helhet viser at det «ikke er avklart noen eksakt ramme for oppdraget».

For øvrig viser klageren til at journalisten ved flere anledninger skal ha avvist faktainnspill fra klageren.

Klageren gjentar også at omtalen av overfakturering er skjevt vinklet.

Når det gjelder det opprinnelige klagepunktet om familiens grunnlag for å klage på arbeidet som var utført, skriver klageren: «Grunnlaget for hele saken er jo motpartens påstander om feil og mangler. At TA ikke velger å ta med det som var ’utkvittert’ av de mange påstander fra Bratberg sin side underbygger det faktum at TA ikke ønsket en balansert fremstilling.»

Klager kommenterer også at enkelte av hans uttalelser er brukt i en gal sammenheng: «Vedrørende min kommentar spurte jeg journalisten om å få lese det som omhandlet det jeg hadde kommentert. Han informerte da om at han ville bruke det som jeg hadde skrevet ordrett. Noe som viste seg ikke å stemme da han har satt det inn i en sammenheng om at vi skulle være forsinket med bygget, noe som ikke er tilfelle og som først dukker opp som en påstand i denne reportasjen.»

For øvrig har klageren noen bemerkninger om den faglige bakgrunnen og kompetansen til fagpersonene den omtalte familien har brukt til å utarbeide de faglige rapportene.

Avslutningsvis skriver klageren: «At TA påstår at de ga muligheter for å kommentere underveis fritar ikke dem for å være kritisk til kildemateriell og derved må de sette seg inn i både rapporter og kontrakt slik at en balansert fremstilling sikres.»

Trønder-Avisa bemerker at klageren i sitt tilsvar trekker inn nye momenter, og skriver: «Det blir for oss krevende å forholde seg til, men det samsvarer samtidig med våre erfaringer fra arbeidet med artikkelen.»

Redaksjonen ser for øvrig ikke noe behov for å utdype de vurderingene som ble gjort i det første tilsvaret, men kommenterer at klagerens påstand om bånd mellom familien og den ene fagpersonen var ukjent for dem.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Trønder-Avisa (TA) om en familie som er i konflikt med et byggefirma vedrørende ferdigstillelsen av et byggeprosjekt. Klageren er daglig leder av byggefirmaet, som mener at artikkelen gir et svært negativt og feilaktig inntrykk av firmaet, og at artikkelen inneholder flere faktafeil som avisen kunne ha unngått ved bedre kildekritikk. I tillegg reagerer klageren på journalistens oppførsel i arbeidet med saken.

Trønder-Avisa avviser klagen og mener at redaksjonen har gjort det den kunne for å gi en balansert og korrekt fremstilling av saksforholdet. TA anfører imidlertid at det har vært vanskelig å få kommentarer og uttalelser fra byggefirmaet.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis bemerke at det må anses som naturlig for en lokalavis å omtale forhold av den art det her er snakk om.

Når det gjelder klagerens anførsel om at redaksjonen skal ha brutt punkt 2.2 der redaksjonen og medarbeiderne pålegges å verne om sin integritet og troverdighet, finner utvalget ikke noe som tilsier at dette punktet ikke er blitt overholdt i denne saken.

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Utvalget konstaterer at det er ulik oppfatning av hva som kan leses ut av kontrakten mellom klager og byggherre, og er enig i at avisen går langt i sin tolkning når det i artikkelen fastsettes en konkret kostnadsramme for arbeidet som skal utføres. Siden dette tallet også danner grunnlaget for den ene partens påstand om overfakturering, mener utvalget at redaksjonen med fordel kunne vært mer nøyaktig ved omtalen av disse forholdene.

Når det gjelder kravet til bredde og relevans, mener utvalget dette er ivaretatt, ettersom det i artikkelen er henvist til synspunkter fra begge parter i konflikten. I denne sammenheng registrerer utvalget også redaksjonens anførsel om vanskelighetene med å få klageren til å kommentere de omtalte forholdene.

Når det gjelder klagerens innvendinger knyttet til bildebruken og gjengivelsen av hans uttalelser, registrerer utvalget at redaksjonen ikke har kommentert eller tilbakevist disse. Det fremstår derfor som at en av klagerens uttalelser faktisk er brukt i en litt annen sammenheng enn den var tiltenkt, og at avisen har trukket konklusjoner det ikke var grunnlag for. Utvalget vil i denne sammenheng vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7 der det heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.»

Trønder-Avisa har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 21. oktober 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Stig Inge Bjørnebye