Marit Grenersen mot Romerikes Blad

Romerikes Blad (RB) hadde lørdag 22. mai 2010 et oppslagsbilde av en kvinne stående ved en bil. Over bildet sto det i en stikktittel: «STATENS VEGVESEN: SYSTEMATISKE REGELBRUDD». Oppslagstittelen «NEKTES å drive kjøreskole» var satt inn i bildet. I tillegg var også et sitat innfelt: «- Dette er en hevnaksjon. Marit Grenersen, City Trafikkskole». I bildeteksten ble det opplyst:

«STOPPES: Statens vegvesen har avdekket det de mener er grove brudd på reglene for kjøreopplæring hos City trafikkskole som drives av Marit Grenersen. Myndighetene vil frata henne retten til å drive skolen i seks måneder. – Dette er oppspinn. En hevnaksjon, sier Grenersen som vil prøve saken for retten.»

Artikkelen inne i avisen hadde tittelen «Må stoppe kjøreopplæringen», og var illustrert med et lignende bilde som på førstesiden. Innfelt i bildet sto det:

«Alvorlige, systematiske og bevisste brudd på bestemmelser om trafikkopplæringen.»

I ingressen het det:

«Kjøreskoleeier Marit Grenersen ved City trafikkskole fratas alle godkjenninger i et halvt år: Myndighetene har avslørt flere alvorlige avvik i kjøreopplæringen hun tilbyr.»

Videre, i brødteksten, ble regelbruddene beskrevet:

«Blant avsløringene er bruk av uautorisert trafikklærer, forfalsket dokumentasjon og lovstridig undervisning.»

I brødteksten ble det forklart at Tilsynsseksjonen i Statens vegvesen har intervjuet tidligere elever og ansatte ved kjøreskolen, og på denne bakgrunn kommet til sin konklusjon, som det også siteres fra i artikkelen:

«”Oppsummert mener Tilsynsseksjonen å kunne dokumentere at du som trafikklærer er ansvarlig for alvorlige, systematiske og bevisste brudd på bestemmelser om trafikkopplæring.”»

RB har også kontaktet kjøreskolelæreren, som avviser myndighetenes konklusjon:

«- Oppspinn. Dette er en hevnaksjon satt i gang av tidligere ansatte hos meg, og som Statens vegvesen har spunnet videre på. Påstandene om regelbrudd er grunnløse, svarer Marit Grenersen når Romerikes Blad konfronterer henne med vedtaket.»

Videre fremgår det at Grenersen og hennes advokat har sendt «et brev der de begjærer at iverksettelsen av tilbakekallingen utsettes», blant annet fordi de «bestrider måten opplysningene er blitt innhentet på». RB lister også opp forholdene som er lagt til grunn for myndighetens konklusjon, og opplyser dessuten:

«Det er imidlertid ikke første gang Grenersen blir fratatt godkjenningen til å drive trafikkopplæringen. Også i 2002 mistet hun den for lignende forhold.»

I en underartikkel med tittelen «- Fikk sammenbrudd» referer RB fra det som er kommet frem i intervjuene med tidligere elever og ansatte, og i denne sammenheng het det også:

«Marit Grenersen hevder flere av de intervjuede i ettertid har sagt til henne at svarene er framstilt feil. – Det har vi flere som skal bekrefte i retten, sier Grenersen.»

I ytterligere en underartikkel med tittelen «- Vi har gjort et grundig og selvstendig tilsyn», avviser Tilsynsseksjonen påstandene fra kjøreskolelæreren om hevnaksjoner fra tidligere ansatte.

Fredag 11. juni 2010 fulgte Romerikes Blad opp saken og opplyste: «Inndragelse av godkjenning utsatt». I brødteksten sto det:

«Vegdirektoratet utsetter iverksettelsen med å frata faglig leder Marit Grenersen ved City trafikkskole i Lillestrøm godkjenningene som trafikklærer og faglig leder. (…) Tilbakekallelsen skulle opprinnelig iverksettes 15. juni.»

Av brødteksten fremgikk det at Vegdirektoratet, grunnet det varslede søksmålet, har utsatt iverksettelsen til dom fra tingretten foreligger. Også her fikk Grenersen gi sin kommentar.

KLAGEN:

Klager er den omtalte kjøreskolelæreren, som mener RB har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger). Hun opplyser å ha dokumentasjon på «grove feil», og mener det er «et stort overtramp fra RB når de ikke “gidder” undersøke den rammede part sin dokumentasjon». Klageren anfører: «[RB] burde avvente vår anke (…) Det kan umulig være slik at en avis kun forholder seg til hva Vegdirektoratets folk sier, uten at saken undersøkes nærmere.»

Etter klagerens mening er også uttalelser «feil gjengitt og omskrevet i du-form uten at [hun] har blitt framlagt disse for eventuell kommentar».

Klageren forklarer at hun ble oppringt av RB kl. 14 dagen før publisering og «fortalt at RB skulle trykke en sak om [klageren] og City Trafikkskole», samt «at ingen diskresjon ville bli tatt hensyn til». Videre opplyser klageren at hun i etterkant av publiseringen har hatt et møte med ansvarlig redaktør og den ene journalisten som skrev artikkelen, og hun anfører at journalisten da skal ha innrømmet «at han ikke så seg bryet med og sjekke dokumenter [klageren] hadde med, fordi det ville tatt for lang tid». Videre skal redaktøren har sagt «at Statens kontrollorgan har så stor troverdighet at [klageren] bare kan renvaske [seg] i en sivil rett», samt at «95 % av Statens påstander er nærmest lik sannheten».

Slik klageren ser det, er hun hengt ut offentlig, og hun ber PFU se på saken og iverksette «de tiltak som her er nødvendig». For øvrig opplyser hun at Vegdirektoratet har «trukket datoen og iverksetter ikke [vedtaket] 15/6-10», som opplyst i artikkelen.

TILSVARSRUNDEN:

Romerikes Blad (RB) bemerker at klagen fremstår som noe uklar ettersom klageren blander sammen «publiserte artikler og påståtte uttalelser i en lengre samtale». RB mener imidlertid å ha laget en «ordinær nyhetssak», og opplyser at informasjonen «er hentet direkte fra vegmyndighetenes saksbehandling» og at «[d]irekte sitat fra dokumentene er tydelig gjengitt». Klageren ble også kontaktet for samtidig kommentar, og skal ha blitt konfrontert med påstandene i dokumentene.

RB anfører: «Hun avviste påstandene og hele grunnlaget for Vegdirektoratets konklusjon. Dette kommer tydelig fram i artiklene og førstesidehenvisningen. Vi har også intervjuet hennes advokat som bekrefter at søksmål tas ut.» Videre opplyser avisen at klageren har fått sitatsjekk: «Etter noen mindre korrigeringer av faktiske feil, sa klager seg enig i at hun var korrekt gjengitt.» Slik RB ser det, har klageren ikke påvist faktiske feil i etterkant av publiseringen, heller ikke i samtalen redaksjonen hadde med henne.

Med hensyn til kontrollen av opplysningene, anfører avisen: «Slik vi forstår klager mener hun vi ikke kan referere fra Vegdirektoratets dokumenter, uten at vi samtidig på eget grunnlag etterforsker og undersøker de konklusjoner og påstander hun som part hevder er feilaktige, for så å trekke våre egne konklusjoner. Vi har prøvd å forklare klager at det ligger utenfor vår oppgave og kapasitet løpende å etterprøve tilsynsmyndigheters saksbehandling før vi omtaler sakskonklusjoner. Vi er verken saksbehandler eller “domstol”. Vår oppgave er å formidle myndigheters vedtak av offentlig interesse, bakgrunnen for dem og så samtidig innhente berørte parters kommentarer. Vi kan selvsagt også gå inn og kontrollere bakgrunnen for myndigheters avgjørelser dersom vi blir kjent med eller forelagt dokumentasjon av interesse. I denne saken har ikke klager framlagt slik dokumentasjon ut over det som framstår som påstander fra henne som involvert part.»

RB opplyser at klager hadde med seg en rekke dokumenter i det første intervjuet, og at hun trakk fram ett «som et “bevis” på at tilsynsmyndighetenes saksbehandling var “fikset”. Dokumentet ligner et utdrag fra en e-post-korrespondanse, men framsto ikke som noe mer enn en del av klagers mange påstander.»

Når det gjelder klagers gjengivelse at samtalen med ansvarlig redaktør og journalisten, mener RB at denne er «sterkt fordreid». Redaktøren innvender: «Det jeg ga uttrykk for var at når en av våre tilsynsmyndigheter har etterforsket en sak, dertil på nytt etter påklaging, har myndighetenes endelige konklusjon en større troverdig enn rene påstander framsatt av noen».

For øvrig opplyser RB at redaksjonen har tilbudt klager «et nytt intervju» eller «eget innlegg på trykk», noe hun ikke har ønsket å benytte seg av.

Klageren opplyser at dokumentene hun hadde med i møtet med RB, inneholdt «sensitive papirer», og at et av «kronvitnene» til Statens vegvesen også skal arbeide i vegvesenet i dag. Slik klageren ser det, har RBs journalist ikke ønsket å lese hennes dokumentasjon og derfor opptrådt partisk: «Jeg er enig i at RB ikke er en rettsinstans, men de bør vel ha likevekt når en de “angriper” på denne måten også har dokumentasjon på noe.»

Klageren henviser også til en e-post RB skal ha mottatt om en «alvorlig sak», men som redaksjonen ikke har undersøkt. Saken skal være relatert til dokumentasjonen klageren sitter på mht. hennes påstander om at noen «har startet denne heksejakten» på henne. Klageren anfører: «Denne saken burde i aller høyeste grad ha allmenn interesse fordi vedkommende er en offentlig tjenestemann.»

Etter klagerens mening er hun heller ikke blitt forelagt «hele innholdet i artikkelen», men kun «små deler», og hun fastholder at Vær Varsom-plakaten er brutt.

For øvrig mener hun at RB kunne avventet publiseringen ettersom hun opplyste at vedtaket trolig ikke ville bli iverksatt 15. juni. Ettersom RB likevel publiserte, konkluderer klageren: «Det skinte tydelig gjennom at dette skulle på trykk i avisen pinseaften, koste hva det koste ville.»

RB kan fremdeles ikke se at den påklagede publiseringen skulle stride mot de presseetiske normene, og understreker at avisen ikke konkluderer, men «gjengir påstander og konklusjoner Statens vegvesen og Vegdirektoratet har kommet med etter en tilsynssak mot klager». Avisen bemerker: «At klager er uenig i kontrollerende myndigheters konklusjoner, er en annen sak – og som også meget tydelig framkommer samtidig i vår artikkel.»

For øvrig påpeker RB at redaksjonen vanligvis ikke lar en kilde få hele nyhetsartikkelen til gjennomsyn: «Klager har fått opplest alle sitater og opplysninger hun har bidratt med i saken, inkludert ordene hevnaksjon og heksejakt.»

Avisen opplyser også at saken ble «håndtert på en nyhetsmessig helt ordinær måte» da redaksjonen ble kjent med utvikling i saken, «for øvrig i klagers favør» (jf. artikkel publisert 11. juni 2010, sekr. anm.).

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Romerikes Blad (RB) om at Statens vegvesen har avdekket regelbrudd i kjøreopplæringen ved en trafikkskole, og derfor vil inndra faglig leders godkjenning i seks måneder.

Klager er den omtalte kjøreskolelæreren, som mener RB ikke har vært interessert i å kontrollere opplysningene og lese gjennom dokumentasjon hun besitter. Klageren anfører at artikkelen er feilaktig, at hun er blitt uthengt, og at hun kan bevise at det hele er en hevnaksjon satt i gang av tidligere ansatte. Slik klageren ser det, burde avisen avventet publiseringen. Dessuten påpeker hun at hun ikke er blitt forelagt hele artikkelen før publisering.

Romerikes Blad mener å ha laget en ordinær nyhetssak, basert på myndighetenes dokumenter og samtidige kommentarer fra klageren. Avisen opplyser også at klageren har fått sitatsjekk, og redaksjonen kan ikke se at klageren har fremlagt dokumentasjon som påviser faktiske feil. Etter RBs mening må en avis kunne formidle et vedtak av offentlig interesse, især når berørt part er konfrontert med påstandene som fremkommer. For øvrig opplyser avisen at den også har tilbudt klageren et nytt intervju eller leserinnlegg i etterkant, samt at saken er fulgt opp da redaksjonen ble kjent med utvikling i saken.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at Romerikes Blad refererer et vedtak fattet av Statens Vegvesen, og at avisen selv ikke konkluderer; det fremgår tydelig at påstandene som formidles er vegvesenets konklusjoner. I tillegg merker utvalget seg at den part som rammes – klageren – er kontaktet, og at hun får samtidig ta til motmæle, i tråd med Vær Varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse. Utvalget registrerer dessuten at saken ble fulgt opp da den utviklet seg i favør klageren, og at redaksjonen også har tilbudt klageren å få komme til orde i ettertid, både i form av intervju og leserinnlegg.

I henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 plikter pressen å opptre kildekritisk og kontrollere opplysningene som gis. Dette kravet er altså uavhengig av kilde, og pressen må derfor også sjekke opplysninger fra kilder det festes lit til. Samtidig vil utvalget minne om at pressen ikke er et «etterforskningsorgan»; man kan altså ikke forvente at pressen skal gå like grundig til verks i sin kontroll av opplysninger som tilsynsmyndigheter og andre gjør når de utfører sine oppgaver. Pressens oppgave er først og fremst å informere om det som skjer i samfunnet og stille kritiske spørsmål.

Etter utvalgets mening har Romerikes Blad kontrollert opplysningene som fremkommer i vegvesenets rapport, tilstrekkelig, ved at konklusjonene er forelagt klageren, som får uttrykke sitt syn. Utvalget registrerer at klageren mener å kunne påvise feil, men kan ikke se at det er framlagt dokumentasjon som underbygger en slik påstand. For øvrig registrerer utvalget at klageren også skal ha fått sitatsjekk, og at hun derigjennom fikk korrigere egne uttalelser. I denne sammenheng vil utvalget også tilføye at ingen kilder har krav på å få lese gjennom hele artikkelen før publisering, så sant dette ikke er avtalt på forhånd. Det vanlige er at intervjuobjekter får sjekke om man er korrekt sitert.

Romerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. oktober 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Stig Inge Bjørnebye