NN mot Se og Hør

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Se og Hørs omtale av et forhold mellom en 21 år gammel kvinne fra Trøndelag og Jonas Bergström, den svenske prinsessen Madeleines daværende forlovede. Klageren, 21-åringen med støtte fra familien, mener Se og Hør har opptrådt i strid med god presseskikk på flere punkter, men i særlig grad ved ikke å ha vist hensyn til at 21-åringen ikke kunne være klar over virkningen av å ha medvirket til reportasjen. Det er også vist til at Se og Hør har betalt klageren for informasjon og dessuten tilbudt ytterligere betaling.

Se og Hør avviser klagen. Det anføres at klageren har medvirket av egen frie vilje og at kontakten mellom bladet og klageren har vært god og konstruktiv. Bladet understreker også at hun har godkjent titler, tekst og bilder i forkant av publiseringen, men ser samtidig at det er lett å forstå at belastningen på henne og familien i etterkant av publiseringen ble svært tung. Samtidig er det anført at opplysningene hadde en sterk og klar offentlig interesse.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at det må være en del av den samlede presseetiske vurderingen å ta hensyn til hvilke konsekvenser en publisering kan ha. Dette må også gjelde selv om den/de som er omtalt, selv har medvirket og også gitt sitt samtykke til publiseringen. Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 maner til hensynsfullhet i det journalistiske arbeidet og er spesifikk på viktigheten av å vurdere om den/de involverte er klar over konsekvensene.

Det legges til grunn for den presseetiske konklusjonen at Se og Hør burde forstått at konsekvensene av den kommende omtalen ville bli så massiv at redaksjonen burde vist langt større tilbakeholdenhet ved eventuell omtale av forholdet. Utvalget mener også at Se og Hør, med sin lange erfaring, måtte vite at oppslaget ville skape så stor oppmerksomhet at klageren og familien ville bli rammet på en uakseptabel måte.

Utvalget noterer seg at klageren og Se og Hør har svært ulik framstilling av hvordan kontakten og samarbeidet var mellom dem i nærmere ett år, mellom første kontakt og publisering. Klageren har opplevd seg manipulert og utnyttet, mens Se og Hør karakteriserer samarbeidet som godt og konstruktivt. Slik utvalget ser det, basert på det foreliggende materialet, har det vært en åpenbar ubalanse i maktforholdet mellom redaksjonen og klageren. Utvalget mener at Se og Hør har opptrådt manipulerende og dermed forledet klageren til å medvirke, i strid med plakatens punkt 3.9, der det heter: «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.»

Det vises også til plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Slik utvalget ser det, har Se og Hør gjennom oppslag og tittelbruk utvist manglende omtanke og dermed forsterket belastningen for klageren.

Og endelig vises det til plakatens punkt 3.11, der det heter: «Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.» Utvalget avviser ikke bruk av tipshonorar generelt, men mener Se og Hørs tilbud om honorar, gaver og andre ytelser gjennomsyrer redaksjonens kontakt med sin kilde på en måte som er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.11.

Se og Hør har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. oktober 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Stig Inge Bjørnebye