Intrafish Media AS ved daglig leder Pål Korneliussen mot fishfarmingxpert.com
Norsk Fiskeoppdrett publiserte i sitt nummer 12010 en kronikk med tittelen «Rød-grønt håndslag til de rikeste», skrevet av tidsskriftets ansvarlige redaktør, som for øvrig også er eier og ansvarlig for det engelskspråklige tidsskriftet FishfarmingXpert og nettstedene kyst.no og fishfarmingxpert.com. I kronikken rettet redaktøren et kritisk blikk på pressestøtten, ettersom han mener den virker «direkte ødeleggende» for hans egen virksomhet, som ikke mottar slik støtte. I denne sammenheng uttrykte han også kritikk mot sin konkurrent:
«Internettavisen Intrafish har gått med underskudd hvert eneste år siden starten i 1995. I 2008 var underskuddet hele 14,7 millioner kroner. Pengene til å dekke underskuddet får de indirekte via pressestøtten til FiskeribladetFiskaren som i 2008 fikk sju millioner i subsidier fra Statens Medietilsyn, og tre millioner kroner fra Fiskeridirektoratet for å trykke fiskerimeldinger.»
«For oss er det blodig urettferdig når vår største konkurrent har sugerør i statskassa.»
«Intrafish og Fiskeribladet [F]iskaren er de største konkurrentene til Norsk Fiskeoppdrett. Vi får null kroner fra staten, de fikk i 2008 over ti millioner kroner. Vi har mange av de samme annonsekundene og abonnementskundene. Vi holder på med det samme. Intrafish som ble etablert i 1995, har hittil gått med underskudd hvert eneste år i 15 år. Ingen oppegående kapitalister vil normalt akseptere noe slikt. Men dersom du kan få staten til å betale regningen, stiller det seg annerledes.»
«For min virksomhet sin del er støtten direkte ødeleggende. Og det kan vel ikke være meningen at en lønnsom bedrift skal ødelegges med hjelp fra statlige midler. Skal Kulturdepartementet gi støtte til fagpressemediet Fiskeribladet Fiskaren og derigjennom til internettavisen Intrafish, må ordningen utvides til å gjøre hele fagpressen berettiget. Eller ordningen må avskaffes for disse.»
Mandag 8. februar 2010 publiserte Norsk Fiskeoppdretts nettjeneste, kyst.no, også en artikkel som omtalte deres konkurrent. Tittelen var « Intrafish bløffer kundene sine» og i ingressen het det:
«I et uvanlig skarpt angrep på Intrafish hevder tidligere Highway-korrespondent Erik Hempel blant annet at Intrafish har bløffet sine kunder til å tro at de får servert flere nyheter enn de faktisk får ved at datoer blir endre[t] og gamle saker presenteres som nye.»
Artikkelen refererte og lenket til en kommentarartikkel i Norsk Fiskerinærings nettutgave, skrevet av nevnte Hempel. Under mellomtittelen «Bløffer», sto det:
«Den mest alvorlige påstanden fra Erik Hempel er at Intrafish har bløffet sine kunder. Dette skal ha skjedd i den internasjonale utgaven av Intrafish, der redaktør John Fiorillo i Canada systematisk skal ha endret publiseringsdatoer og resirkulerte gamle saker. Hensikten skal ha vært å fremstå som mer volum[n]iøs. Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no spurte Gunnar Bjørkavåg og Pål Korneliussen om det ikke er vel drøyt å servere leserne gamle saker, samtidig som de opererer med den høyeste abonnementsprisen av alle fiskeri- og havbruksmedier. Men begge har avslått å svare på spørsmålet.»
Av brødteksten fremgikk det også at Intrafish selv vil publisere et svar i sine egne spalter ettersom mediet anser påstandene i Hempels artikkel «så feilaktige» og «i strid med pressens faglige normale standard».
Samme dag, mandag 8. februar 2010, publiserte Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no enda en artikkel om pressestøtten og virksomheten til Intrafish, i en kommentarartikkel med tittelen «Fremfødt på svindel og bedrag». Også denne var forfattet av ansvarlig redaktør. I ingressen skrev han:
«Vi har fulgt Intrafish på nært hold siden etableringen for 15 år siden. Det som forundrer oss mest gjennom alle disse årene er hvor langt man kommer med svindel og bedrag.»
Videre het det:
«Samtidig som Intrafish Media-konsernet forsyner seg grovt fra skattepengene våre gjennom en generøs pressestøtteordning, bløffer de seg systematisk til posisjoner de ikke har. De skryter av å være størst. I Norge og i verden. Men de dokumenterer aldri påstandene sine. Vi i Norsk Fiskeoppdrett er avhengige av å tjene pengene før vi bruker dem. Vi får ikke subsidier gjennom pressestøtten – vi vet det meste om tjuvtriksene som er i bruk. Og nå har vi fått nok. Nå tåler vi ikke lenger halvsannhetene, overdrivelsene og løgnene.»
Redaktøren hevdet også å sitte på negativ informasjon om sin konkurrent, informasjon som «gir et innblikk i en verden av løgn og bedrag», og han listet opp følgende eksempler:
«- Instrukser til ansatte om å overdrive hvor mange skrivende som jobber i Intrafish
– Abonnementstall langt over det de faktisk har
– Manipulering med datoer for å «fornye» gamle saker for på denne måten få leserne til å tro at de får mer for pengene enn de i virkeligheten får.
– Snakker nedsettende om konkurrenter (bl. a. Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no)»
Dessuten:
«Det andre punktet som plager oss er manipulering av leserne. ( ) I en artikkel i Norsk Fiskerinæring avslører skribent Erik Hempel det faktum at det har foregått bevisst juks med datoer for å resirkulere sakene.»
Avslutningsvis i kommentaren påpekte redaktøren:
«Norsk Fiskeoppdrett lager nettstedet kyst.no. I Norge er dette den største konkurrenten til Intrafish. Kyst.no er gratis for våre kunder. Vi har like mange egenproduserte saker som Intrafish. Hver dag. Ofte flere. Du som leser dette bør spørre deg: Hvorfor skal jeg betale for Intrafish når jeg kan lese kyst.no gratis? Jeg får jo like mange saker likevel?»
Mandag 8. februar 2010 ble påstanden om at Intrafish lurer sine kunder også publisert i fagforlaget Norsk Fiskeoppdretts engelskspråklige nettpublikasjon, fishfarmingxpert.com. I ingressen til en artikkel med tittelen «Intrafish in deep trouble», sto det:
«Norway: Former Highway correspondent Erik Hempel accuse Intrafish of cheating their readers by manipulating with dates and publish old articles as new.»
Også i denne artikkelen ble det opplyst at ledelsen i Intrafish har avslått å kommentere saken.
KLAGEN:
Klager er Intrafish Media AS ved daglig leder Pål Korneliussen, som reagerer på publiseringene i Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no og fishfarmingxpert.com.
I klagen argumenteres det for presseetiske brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
* 3.2 kildekritikk og kontroll av opplysninger
* 4.1 saklighet og omtanke
* 4.2 skille fakta og kommentar
* 4.13 rettelse/beklagelse
* 4.14 samtidig imøtegåelse
* 4.16 digitale pekere
Klageren mener alle de påklagede artiklene inneholder «grove faktiske feil» som fremstår «krenkende» for Intrafish. Som eksempler på feil nevner klageren formuleringer i artiklene om at Intrafish:
* har kommet langt med svindel og bedrag
* systematisk bløffer seg til posisjoner de ikke har for å skaffe seg pressestøtte
* bedriver halvsannheter, overdrivelser og løgner
* befinner seg i en verden av løgn og bedrag (bl.a. at det gis instrukser om å overdrive antallet ansatte og artikler)
Klageren påpeker også: «Artiklene bygger på, og henviser til, oppslag skrevet av Erik Hempel, publisert i Norsk Fiskerinæring nr.1 2010. Det er også lagt ut en peker til denne artikkelen. Ansvarlig redaktør i Norsk Fiskerinæring, Thorvald Tande jr, har innrømmet at opplysningene i artikkelen er uriktige, og uttalelsene er beklaget.» (Se vedlagte artikler, sekr. anm.).
Med hensvisning til VVP 4.16 (om digitale pekere), tilføyer klageren: «Da det er lagt ut peker fra www.kyst.no til Hempels artikkel [burde det] som et minimum, fremgå av henvisningen at denne artikkelen er beklaget som uriktig.»
Med hensyn til feil og mangel på rettelser, innvender klageren: «Det skrives videre [i artikkelen med tittelen «Fremfødt på svindel og bedrag»] at I en artikkel i Norsk Fiskerinæring avslører skribent Erik Hempel det faktum [klagers understreking] at det har foregått bevisst juks med datoer for [å] resirkulere saker Dette er referanse til oppslaget som Norsk Fiskerinæring har beklaget som uriktige.»
Klageren opplyser at Intrafish også har gjort Norsk Fiskeoppdrett oppmerksom på feilene, både i e-post av 10.02.2010, og i brev av 18.02.2010, men at anmodningene ikke er etterkommet. Dette er også årsaken til at klageren anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 (om rettelser/beklagelser).
Med hensyn til påstanden om brudd knyttet til prinsippet om saklighet og omtanke (VVP 4.1), kommenterer klageren: «Artiklene dreier seg i hovedtrekk om nedrakking av konkurrent med grove og usakelige påstander. Blaalid [ansvarlig redaktør for de innklagede redaksjonene, sekr. anm.] har valgt en krenkende, skadelig og støtende form. Det er i artiklene også benyttet ord og karakteristikker som må forstås som beskyldninger om at det [er] begått straffbare handlinger.» Slik klageren ser det, fremstår artiklene samlet sett som «sjikane» og «har gjennomgående uklart skille mellom fakta og meningsytringer» (VVP 4.2). For øvrig mener klageren at Intrafish ikke er blitt «forelagt artiklene i forkant», og at verken retten til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) eller tilsvar (VVP 4.15) er overholdt.
Oppsummert mener klageren at «artiklenes tilblivelse, innhold, form og fremføring er klart i strid med god presseetikk».
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Sekretariatet mottok brev fra Norsk Fiskeoppdrett AS om at et forsøk på å løse i minnelighet ville bli foretatt, noe klageren imidlertid avviste.
TILSVARSRUNDEN:
Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no/fishfarmingexpert.com (heretter for enkelhets skyld omtalt som Norsk Fiskeoppdrett, sekr. anm.) avviser at klageren ikke fikk svar på henvendelsen som gjaldt påståtte feil i artiklene, og viser i denne sammenheng til et brev som skal være sendt klageren (se vedlegg 1, sekr. anm.).
Når det gjelder muligheten for å avgi samtidig kommentar i de to innklagede nyhetsartiklene, bemerker Norsk Fiskeoppdrett at både Pål Korneliussen og styreformann i Intrafish, Gunnar Bjørkavåg, per e-post fikk «anledning til å kommentere flere spørsmål» (se vedlegg 7, sekr. anm.). Begge skal imidlertid ha avslått tilbudet med henvisning til at Korneliussen ville komme med et tilsvar i egen publikasjon. For øvrig kan Norsk Fiskeoppdrett heller ikke se at imøtegåelsesretten kan være brutt med hensyn til kommentarartiklene.
Norsk Fiskeoppdrett anfører: «Allerede de forhold at det er tale om, korte nyhetsartikler som refererer nyheten om Erik Hempels artikkel, hvor artiklene fremstår som slikt referat og de omtalte er gitt samtidig mulighet til tilsvar, tilsier at det ikke foreligger noe brudd på Vær Varsom[-p]lakaten. Dette gjelder uavhengig av om påstandene i Erik Hempels artikkel er korrekt[e] eller feilaktige. Det er ikke i strid med presseetikken å referere en sak av allmenn interesse på den måten vi har gjort i disse nyhetsartiklene[.]»
Selv om Norsk Fiskeoppdrett mener det ikke er relevant for PFUs vurdering av saken, opplyser de innklagede mediene likevel også om flere forhold relatert til saken som de påklagede artiklene omtaler. Det vises til vedlegg 8-10; blant annet skal Intrafish nærmest ha truet frem en beklagelse i Norsk Fiskerinæring etter Hempels artikkel, og Korneliussen skal i egen artikkel ha brukt «mye plass på å mistenkeliggjøre Hempels motiver». Dessuten påpeker Norsk Fiskeoppdrett at Korneliussen forsøker å tilbakevise påstandene om endring av datoer på artiklene som en helt vanlig praksis (se vedlegg 9, sekr. anm.) For øvrig berømmer Norsk Fiskeoppdrett Hempel for en artikkel hvor han har «gjort en studie av flere Intrafish-publikasjoner» med hensyn til gjenbruk av sakene (se vedlegg 10, sekr. anm.). Slik Norsk Fiskeoppdrett ser det, viser artikkelen at Hempel «har solid hold i påstandene sine».
Med hensyn til beklagelsen som Norsk Fiskerinæring publiserte i etterkant av Hempels artikkel, innvender Norsk Fiskeoppdrett: «De mest alvorlige påstandene i Erik Hempels artikkel er ikke kommenter[t] eller beklaget, verken fra Intrafish-ledelsen eller fra Tande. Fortsatt står påstanden som var kjernen i oppslaget på kyst.no og fishfarmingxpert.com om at Intrafish bløffer kundene sine ved å servere gamle saker som nye ved å forandre datoene. Dette på tross av at [I]ntrafish-ledelsen har fått tilbud om å svare/oppklare misforståelser og feil både fra Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no, og Norsk Fiskerinæring.»
Hva gjelder de innklagede kommentarartiklene, anfører Norsk Fiskeoppdrett: «Det er åpenbart i samsvar med presseetikken å komme med kritiske meningsytringer og karakteristikker om en slik sak som klart har allmenn interesse. ( ) Selv med karakteristikker som ble brukt av Norsk Fiskerinæring, Intrafish-mafiaen, ledere som ruinerte selskapet, og karakteristikker brukt av Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no om bedrag, svindel, bløff, mener vi at det er åpenbart for alle som leser sakene at ytringene omtaler etiske overtramp. Ingen leser av artiklene vil forstå ytringene som påstander om bedrageri og mafiavirksomhet i kriminell sammenheng. ( ) Vi på vår side mener dette er uttrykk for et debattklima som konkurrenter seg i mellom må tåle når man kommenterer og karakteriserer det vi mener er kritikkverdig.»
Norsk Fiskeoppdrett presiserer i tilsvaret også hva som blir kritisert i kommentarartiklene: «Kjernen i begge artiklene er at Intrafish bruker pressestøtten som er innvilget Fiskeribladet [F]iskaren til å subsidiere driften av underskuddsforetaket Intrafish. Intrafish er en nettavis, og nettaviser er ikke innvilget pressestøtte. ( ) Dette er etter vårt syn en form for triksing med skattebetalernes penger, og en uthuling av pressestøtte-ordningen.» Det opplyses også at saken skal ha vært omtalt av Finansavisen (se vedlegg 12, sekr. anm.). Her skal det ha blitt bekreftet «at pressestøtten til Fiskaren (som senere ble slått sammen med Fiskeribladet) ble direkte brukt til å subsidiere underskuddene i Intrafish».
Klageren påpeker at det «er sentralt å ha for øye» i vurderingen av de påklagede artiklene at Intrafish og Norsk Fiskeoppdrett er konkurrenter. Klageren anfører dessuten at «ordbruken og graden av sjikane [i publiseringene] er uvanlig kraftig, og uten fundament».
Slik klageren ser det, har innklaget medium ikke bare videreformidlet «andres opplysninger av allmenn interesse», slik Norsk Fiskeoppdrett anfører i sitt tilsvar. Klageren innvender: «Herfra peker vi på at for eksempel artikkelen Fremfødt på svindel og bedrag avsluttes med en oppfordring til leserne og markedet om å straffe Intrafish. Det dreier seg etter vår mening ikke om nøytral nyhetsformidling, men om sjikanering av en konkurrent.» Videre i klagerens tilsvar heter det dessuten: «Artiklene Intrafish bløffer sine kunder og Intrafish in deep trouble fremstår for den jevne leser, ikke bare som en videreformidling av det som fremkommer i Hempels artikkel. Måten artiklene og anklagene i disse er formulert, medfører at påstandene fremstår som selvstendige angrep og krenkelser.»
Når det gjelder Norsk Fiskerinærings beklagelse etter publiseringen av Hempels artikkel
(som de innklagede artiklene tar utgangspunkt i), bekrefter klageren at beklagelsen «kom i stand etter en henvendelse fra Intrafish». Klageren bestrider imidlertid «at det har foreligget noen form for utilbørlig press». Klageren bemerker for øvrig at Norsk Fiskeoppdrett ikke har bestridt at redaksjonen kjente til beklagelsen i Norsk Fiskerinæring, og understreker i lys av dette «viktigheten av kildekritikk og pressenes selvstendige undersøkelsesplikt».
Klageren avviser også at Intrafish ikke har kommentert påstanden om at selskapet «bløffer sine kunder ved å servere gamle saker som nye», og anfører i denne sammenheng at det Norsk Fiskeoppdrett her «sikter til er såkalt multipublisering og tidssonepublisering». Om denne praksisen opplyser klageren: «Intrafish redigerer nettsidene sine ut fra viktighet og relevans, ikke klokkeslett og dato. Dette innebærer at når det skrives saker for amerikanske lesere, er det kveld/natt i Europa. Dersom noen av disse sakene anses vesentlige eller relevante for de europeiske leserne, vil saken løftes opp igjen på nettsiden neste Europa-morgen. Hvis ikke ville artiklene forsvinne i mengden. Alle mediehus som har flere titler eller kanaler multipubliserer, og det ligger intet klanderverdig i denne praksisen.» «Blaalid omtaler multipubliseringen som både svindel, bedrag og bløff. ( ) Dette er grove, alvorlige beskyldninger som faller langt utenfor grensene for de presseetiske reglene.»
Etter klagerens mening er det også grunn til å stille spørsmål ved «gehalten» i vedlegg 10, som lå ved Norsk Fiskeoppdretts tilsvar: «Det er i dette skriftstykket, som f[o]r øvrig ikke er publisert etter hva vi er kjent med, fremsatt flere påstander som ikke lar seg ettergå, da det ikke er oppgitt kilder. Vi bestrider det som fremgår av denne artikkelen.»
Med hensyn til anklagene om «ulovlig pressestøtte» og Norsk Fiskeoppdretts henvisning til Finansavisens omtale av saken, innvender klageren: «Oppslaget i Finansavisen stilte spørsmålstegn ved et lån Fiskaren (senere FBFI), har ytet Intrafish. Intrafish står for øvrig som eier av 68 % av FBFI. De øvrige 32 % eier av Norges Råfisklag. Oppslaget i Finansavisen ble allerede i 2008 kommentert og tilbakevist av daværende administrerende direktør i Fiskaren Nils Torsvik.» «I følge Blaalid skal redaktør i FBFI, Nils Torsvik, ha bekreftet at pressestøtten [har gått] til dekning av underskudd i Intrafish. Dette er ikke tilfelle. Det vises til vedlagt notat fra Nils Torsvik av 18.06.10.» Slik klageren ser det, har Norsk Fiskeoppdrett publisert anklager «mot bedre vitende», og heller ikke kontrollert opplysninger godt nok, for eksempel kunne Medietilsynet vært kontaktet.
Hva gjelder den samtidige imøtegåelsesretten, mener klageren at e-posten som ble sendt (se Norsk Fiskeoppdretts tilsvar, vedlegg 7, sekr. anm.) ikke var tilstrekkelig i dette henseendet: «Korneliussen ble imidlertid kun anmodet om å kommentere enkelte påstander i Hempels artikkel i Norsk Fiskerinæring. Det fremkom ikke av aktuelle e-post hva innholdet i en eventuell artikkel fra Blaalid skulle være.» I tillegg påpeker klageren: «Det må legges til grunn en særlig aktsomhetsplikt når det fremsettes alvorlige anklager om både straffbare og uetiske forhold, uten at den angrepne part er gitt en reel[l] mulighet til å imøtegå anklagene. Etter vår oppfatning har Blaalid ikke oppfylt denne aktsomhetsplikten.»
Slik klageren vurderer de påklagede artiklene, fremstiller disse «det som et faktisk forhold at [Intrafish] svindler sine lesere og annonsører, ulovlig utnytter pressestøtte med mer», og klageren mener dette er «grove angrep som går langt ut over grensene for god presseskikk».
Norsk Fiskeoppdrett understreker at de innklagede redaksjonene «utelukkende har videreformidlet påstandene som fremkommer i Hempels artikkel», og at det «Norsk Fiskeoppdrett har gjort i kommentarform er å kommentere og karakterisere disse påstandene». Ansvarlig redaktør bemerker: «Vi kan forstå at Intrafish ikke liker våre kommentarer og karakteristikker. Det ligger imidlertid i kjernen av pressefriheten å kunne kommentere og karakterisere forhold av allmenn interesse, PFU bør derfor være svært tilbakeholdne med å konstatere at det å fremsette slike verdivurderinger er i strid med presseetikken.»
I et forsøk på å overbevise PFU om at klagen ikke bør gis medhold, hevder Norsk Fiskeoppdrett også at «de etiske vurderingsevnene hos Intrafish-ledelsen ikke er i samsvar med de oppfatninger som er rådende i norsk presse». Dette synspunktet underbygges med henvisning til PFU-sak 112/07, der Norsk Fiskeoppdrett fikk medhold i sin klage som også involverte klager i foreliggende klagesak (se vedlegg, sekr. anm.).
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er Intrafish Media som påklager flere artikler i konkurrenten Norsk Fiskeoppdretts ulike publikasjoner Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no og fishfarmingxpert.com. Klageren anfører at artiklene inneholder grove faktiske feil og usaklige påstander som angriper, krenker og sjikanerer Intrafish. Det bemerkes at anmodninger om rettelse ikke er etterkommet, og at en ekstern artikkel det lenkes til i en av publiseringene, senere er beklaget, noe klageren mener det burde opplyses om. Slik klageren ser det, er skillet mellom fakta og kommentarer i artiklene ikke klart. Dessuten mener klageren at retten til samtidig imøtegåelse og tilsvar heller ikke er overholdt.
Norsk Fiskeoppdrett avviser klagen og påpeker at både daglig leder og styreformann i Intrafish ble kontaktet for kommentarer, noe de avslo. Ansvarlig redaktør legger også til at han vanskelig kan se at imøtegåelsesretten kan være brutt i kommentarartiklene. Etter Norsk Fiskeoppdretts mening går det klart frem at de fremsatte påstandene ikke gjelder kriminell virksomhet, men moralske spørsmål. Ansvarlig redaktør anfører dessuten at dette er en kritikk klageren må tåle fra en konkurrent.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene er mediebedrifter og konkurrenter. Av den grunn vil utvalget vise til hva det også tidligere har påpekt; klageordningen er først og fremst til for publikum, og uoverensstemmelser mellom medier bør derfor normalt kunne løses med de journalistiske midler man har til rådighet, og på de samme betingelser som pressen forventer at alle andre skal akseptere.
I det påklagede tilfellet handler det om to nyhetsartikler og to kommentarartikler signert ansvarlig redaktør, og etter utvalgets mening er det liten tvil om at Intrafish er utsatt for kraftig kritikk i artiklene.
Med hensyn til nyhetsartiklene, registrerer utvalget at disse viser til en kommentarartikkel publisert i et annet medium. På generelt grunnlag vil utvalget minne om redaksjonenes selvstendige ansvar for å kontrollere at opplysninger som videreformidles, er korrekte, og at det innhentes kommentarer når dette er påkrevd.
Utvalget noterer seg at klageren ble kontaktet for kommentarer i forbindelse med nyhetsartiklene, men at klageren likevel anfører brudd på imøtegåelsesretten, ettersom klageren ikke mener å ha blitt forelagt beskyldningene i tilstrekkelig grad. På bakgrunn av den dokumentasjonen utvalget har fått tilgang på, finner utvalget imidlertid at klageren er blitt forelagt påstandene i akseptabel grad, og derigjennom også har hatt mulighet til å korrigere feilaktige opplysninger før publisering.
Når det gjelder kommentarartiklene, mener utvalget at disse gir uttrykk for ansvarlig redaktørs synspunkter og analyser av konkurransesituasjonen, men at kommentaren som ble publisert på kyst.no i tillegg inneholder svært sterke faktiske beskyldninger om at klageren blant annet bedriver svindel og bedrag, tar i bruk tjuvtriks og gir instrukser til ansatte om å overdrive hvor mange skrivende som jobber for klageren.
I denne sammenheng vil utvalget minne om at det vanligvis er stor takhøyde for både sterke karakteristikker og spisse formuleringer i meningsjournalistikken. Slik utvalget ser det, bør medier dessuten i større grad enn andre tåle å få et kritisk søkelys på seg; de må endog tåle sjikane fra en konkurrent, siden de selv besitter store muligheter for å ta til motmæle i egne kanaler, noe utvalget registrerer at klageren også har benyttet seg av.
Utvalget vil også understreke at kravet til samtidig imøtegåelse heller ikke må praktiseres like strengt når mediene setter søkelys på hverandre, og viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»
Slik utvalget ser det, finnes det likevel en grense også for hva medier skal tåle uten å få komme samtidig til orde, og denne grensen er overtrådt i kommentarartikkelen med tittelen «Fremfødt på svindel og bedrag». Utvalget minner her om at imøtegåelsesretten ikke kan være avhengig av sjanger, og viser til formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
På dette punkt har Norsk Fiskeoppdrett (kyst.no) brutt god presseskikk.
Oslo, 27. september 2010
Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Gry Cecilie Sydhagen