Pedagogisk-psykologisk distriktskontor for Midt-Finnmark IKS og Sissel Movik mot Ságat

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om barnevernet i avisen Ságat, hvor en far forteller om det han oppfatter som omsorgssvikt i forhold til barna. Han anklager samtidig barnevernet for å beskytte mor i stedet for barna.

Klagerne er ansatte ved Pedagogisk-psykologisk distriktskontor for Midt-Finnmark IKS, sammen med en privatperson med kontor samme sted. De klager på omtalen som gjelder barna, og mener artikkelen er sosialpornografisk i sin utlevering av private detaljer fra livet til barna og barnas mor. Det anføres også at barna er identifisert.

Ságat avviser klagen og mener at artikkelen er korrekt og sannferdig. Videre skriver avisen at den hadde sviktet sitt samfunnsoppdrag om den ikke hadde satt et kritisk søkelys på mulige overgrep fra barnevernet. Slik avisen ser det, er ikke barna identifisert, og det anføres at artikkelens troverdighet bygger på at farens anklager konkretiseres.

Pressens Faglige Utvalg minner om at en av pressens viktigste oppgaver er å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra det offentlige, også fra barnevernet. Ságat var derfor i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på barnevernet i kommunen. I slike saker er det også ofte nødvendig å gripe tak i enkeltmenneskers fortellinger om opplevelse av systemet, og dette reiser mange presseetiske utfordringer. Ofte må man anonymisere, og motparten kan sjelden imøtegå anklagene, fordi sakene gjerne er unntatt offentlighet og flere parter er berørt – som her barna.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at Ságat har gått for langt i å trekke inn forhold som gjelder privatsfæren til barna. Etter utvalgets mening burde redaksjonen ha forstått at omtalen av barnas lidelser vil kunne ramme dem på en unødvendig belastende måte. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Dette i kombinasjon med flere identifiserende opplysninger om ulike bosted, alder og andre familieforhold, gjør at dette kan få alvorlige følger for de involverte. Utvalget viser til første ledd i punkt 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.»

Ságat har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Line Noer Borrevik,
Reidun Førde, Henrik Syse, Eva Sannum