Prosten i Varanger (Stein Ovesen) mot Finnmarken

Finnmarken hadde torsdag 29. april et oppslag på førstesiden med tittelen ”Prost om sex-siktelse mot sogneprest: – Slo ned som en bombe.” Oppslaget har et stort bilde av en prest der ansiktet er pikselert. Bildeteksten:

”Øst-Finnmark: Sognepresten (bildet) i en kommune i Øst-Finnmark er siktet for å ha sendt sex-sms til sin egen datter. Presten får imidlertid gode skussmål fra sin nærmeste overordnede.”

Inne i avisen har artikkelen tittelen: ”Sex-siktet prest er godt likt”. Til artikkelen er det et bilde av presten, fremdeles med pikselert ansikt, ved siden av sin overordnede, prosten. Bildeteksten:

”Her innsettes han – Prost Stein Ovesen (t.h.) ledet gudstjenesten da den nå siktede sognepresten ble innsatt i den aktuelle menigheten.”

Av brødteksten går det frem at prosten ble overrasket da han fikk høre at sognepresten var blitt siktet og at han ikke har hatt noe å utsette på hvordan prestegjerningen er blitt utført. Mot slutten av artikkelen står det at sognepresten nå er sykmeldt:

”Sognepresten har vært sykmeldt siden siktelsen ble tatt ut torsdag i forrige uke. Det vil ikke få konsekvenser for avviklingen av nært forestående konfirmasjoner og begravelser i den aktuelle kommunen, ifølge prost Ovesen.”

I en undersak med tittelen ”- Sendte sex-sms til egen datter” blir påtaleleder i politidistriktet intervjuet om pågripelsen av og siktelsen mot sognepresten. Det kommer også frem via hans advokat at sognepresten nekter straffskyld.

KLAGEN:

Klageren er prosten som er omtalt i avisen som sogneprestens overordnede, med samtykke fra sognepresten. Han klager først og fremst på billedbruken i avisen: ”Avisens forsøk på sladd er direkte mislykket. Når jeg som prost er så synlig minsker det antall kandidater vesentlig. Så kan man holde avisen to-tre meter fra seg, og ’sladden’ blir borte og soknepresten er lett gjenkjennbar.”

Han stiller også spørsmål ved om undertittelen er forhåndsdømmende.

TILSVARSRUNDEN:

Finnmarken skriver at de vurderte bruken av identifikasjonstegn grundig. For det første vurderte avisen at de måtte skrive at det dreide seg om en prest: ”Det ville hatt liten mening å omtale forholdet uten å gjøre et poeng av at det er en sogneprest som er siktet.”

Videre påpeker avisen at politikilden begrenser antallet aktuelle kandidater: ”…det følger av dette at aktuelle kandidater begrenser seg til maksimalt ni personer. Flertallet av disse har Stein Ovesen som sin nærmeste overordnede.” Avisen mener også at prostens uttalelser bidro til å: ”nyansere det ensidige negative bildet av presten som følger av siktelsen.”

Ifølge avisen ville de fleste vite hvem artikkelen omhandlet: ”De (antall) innbyggerne i (kommunenavn) vil straks vite at det er deres sokneprest som er siktet og ute av tjenesten, og alle andre i Øst-Finnmark som er interessert i å vite hvor den aktuelle presten er hjemmehørende, vil også kunne eliminere seg fram til hvilken kommune det er snakk om.”

Derimot har avisen unnlatt å bruke andre identifikasjonstegn: ”Vi har bevisst utelatt navn, nærmere opplysninger om familieforhold som antall barn og alder på disse, botid i kommunen og andre posisjoner i lokalsamfunnet…”

Avisen er enig i at presten kan gjenkjennes av de som allerede kjenner ham, men skriver: ”vi mener det er umulig for en utenforstående avisleser å gjenkjenne personen med bakgrunn i bildet i avisa.”

Klageren opprettholder klagen, men har ingen nye momenter i sitt tilsvar.

Finnmarken har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel Finnmarken om en prest som er blitt siktet for å ha sendt ”sex-sms” til sin datter. Prestens overordnede er intervjuet om det som er skjedd, i tillegg til at politiet uttaler seg om siktelsen. Presten er avbildet, men anonymisert gjennom sladding (pikselering) av ansiktet. Klageren er prestens overordnede, som mener at presten er blitt identifisert gjennom bildet. Han mener også at den ene undertittelen kan virke forhåndsdømmende.

Finnmarken avviser klagen og peker på at siktelsen uansett bare kunne gjelde et lite antall personer, og at de som dermed kan identifisere presten, uansett må antas å kjenne til forholdet.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det ikke er det faktum at forholdet er omtalt som er påklaget, men hvorvidt den omtalte presten er identifisert på en presseetisk uakseptabel måte, og om det er skjedd forhåndsdømming i artikkelen.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 der det blant annet heter: ”Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.” I den påklagede artikkelen er den omtalte presten forsøkt anonymisert gjennom pikselering av ansiktet. Utvalget ser at bildet av presten og hans overordnede sammen med opplysninger som fremkommer i artikkelen gjør at presten kan identifiseres. Det er imidlertid utvalgets oppfatning at de som skulle kunne gjøre en slik identifisering, måtte kjenne relativt godt til de omtalte personene fra før, og at identifisering dermed ikke kan antas å ha skjedd ut over den krets som uansett måtte være kjent med forholdet.

Når det gjelder klagepunktet om forhåndsdømming, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 der det blant annet heter: ”Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom.” Den påklagede undertittelen har sitatstrek, og er dermed en påstand. Slik utvalget ser det kommer det tydelig frem i både ingress og brødtekst at saken ikke er avsluttet. Den siktede presten får også komme til orde gjennom sin advokat. Utvalget mener dermed at det ikke foreligger en forhåndsdom etter plakatens punkt 4.5.

Finnmarken har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. august 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum