Frode Gjertsen mot Akershus Amtstidende

PFU-sak 052/10


SAMMENDRAG:

Akershus Amtstidende (Amta) brakte i tidsrommet fra 16. september til 3. desember 2009 en rekke nyhetsoppslag, lederartikler og leserinnlegg knyttet til at Nesodden kommunes ordfører Christian Hintze Holm (SV) privat hadde bygd et dukkehus og en carport uten å søke kommunen om tillatelse.

Det opprinnelige førstesideoppslaget 16. september hadde tittelen «Bygde ulovlig», og i henvisningsteksten het det bl.a.:

«Ordføreren innrømmer at han bevisst omgikk lovverket. – Han bør vurdere sin stilling, sier Erik Moe (Ap).»

Inne i avisen ble ordføreren bl.a. sitert slik:

«- Jeg valgte en lettvint løsning som jeg strengt tatt var klar over måtte omsøkes.»

Om det faktiske i saken het det bl.a.:

«De mest graverende forholdene for ordføreren, er at han og hans kone satte opp en dukkestue for om lag ti år siden, og en carport for tre år siden – uten å søke kommunen om tillatelse. Dukkestuen er nå fjernet, mens deler av carporten fortsatt står igjen.»

Dagen etter, 17. september, fulgte Amta opp saken med nytt førstesideoppslag og tittelen «Skjermet familien». Henvisningsteksten lød:

«En SV-ordfører som bygger ulovlig i strandsonen kunne skadet SVs valgkamp, mener valgforsker Frank Aarebrot. Ordfører Christian Hintze Holm sier han holdt tilbake saken sin for å skjerme familien mot et mediekjør i valgkampen.»

Etter Aarebrots mening har ordføreren bedrevet «informasjonsmanipulasjon», en påstand Hintze Holm ikke ønsker å kommentere ytterligere.

Av reportasjen inne i avisen framgikk det ellers at fire partier i kommunen fortsatt hadde tillit til ordføreren. Samtidig ble det opplyst at partiene avventet ordførerens redegjørelse for formannskapet, i et møte som «går av stabelen torsdag om en uke».

En egen spalte gjenga i tillegg leserkommentarer hentet fra avisens egne nettsider og nettstedet Follopuls.no.

Amtas lederartikkel samme dag hadde tittelen «Ordføreren må vurdere å gå». I et par avsnitt het det:

«Troverdigheten og tilliten til Hintze Holm som ordfører kan ha fått en uopprettelig knekk. Når befolkningen og politikere mister tilliten til en ordfører, har ordføreren ikke noe annet valg enn å gå av. Vi vil raskt få svar på hva opinionen på Nesodden mener.»

«Samtidig er det viktig at ordførerens politikerkolleger nøye vurderer hvordan de skal reagere. På den annen side kan de gi ordføreren tilgivelse, og håpe at innbyggerne gjør det samme. En slik avgjørelse vil imidlertid ta seg svært dårlig ut dersom innbyggerne i etterkant reagerer. Da vil ikke bare ordføreren slite med et troverdighetsproblem.»

«I mellomtiden kan ikke Hintze Holm gjøre stort annet enn å vurdere sin stilling nøye.»

18. september fulgte et nyhetsoppslag med tittelen «Skifter status på ordførerboligen», og ingressen lød:

«Ordfører Christian Hintze Holms bolig står oppført som fritidsbolig i kartportalen til kommunen. Dette er feil, sier plan- og bygningssjefen.»

I en underartikkel kommenterer ordføreren de nye opplysningene, og det framgår at han to ganger har tatt opp eiendommens statusspørsmål med kommunen.

I reportasjen inngikk også et intervju med Thomas Scheen i Kommunenes Sentralforbund (KS), og Scheen uttaler bl.a.:

«- Det er ingen hjemler i lovverket som sier at ordførere må gå, med mindre han eller hun har underslått kommunekassa.»

En én-spaltet notis samme dag hadde tittelen «Ordføreren engasjerer», og teksten lød:

«Etter at det ble kjent at Nesoddens ordfører Christian Hintze Holm har bygget ulovlig på sin tomt på Nesodden har mange lesere diskutert saken på amta.no. Det er også opprettet en avstemning på nettet hvor vi spør om folk mener Hintze Holm bør trekke seg som ordfører på Nesodden. Gå gjerne inn på amta.no og diskuter denne saken med andre lesere.»

21. september hadde Amtas lederartikkel tittelen «Ripe i lakken eller totalvraket?». I et avsnitt het det:

«Vi har sagt det før, men det kan med fordel sies igjen; formannskapet bærer et stort ansvar på sine skuldre torsdag. Den enkleste løsningen er å erklære at ordføreren ikke har tillit. Det vil muligens føre til murring blant Hintze Holms tilhengere, men til sjuende og sist kan ingen si noe på at en ordfører må gå når han bevisst har omgått lovverket for strandsonen.»

På ledersiden brakte Amta samtidig tre leserinnlegg med støtte til ordføreren. Ett av innleggene ble gjenstand for redaksjonell oppmerksomhet og egen omtale i samme avis.

22. september, under tittelen «Kampanje for ordføreren», kom avisen med følgende korte artikkel:

«Ekteparet Are Dammann og Elin Leer-Salvesen, som blant annet er kjent gjennom sitt arbeid med Innbyggerinitiativet, har startet en e-postkampanje til støtte for nesoddordfører Christian Hintze Holm (SV). De ønsker å vise at de fortsatt har tillit til ordføreren etter at det kom fram at han hadde bygget ulovlig i strandsonen.

Dammann og Leer-Salvesen oppfordrer flest mulig nesoddinger til å møte opp på torsdagens formannskapsmøte, hvor politikerne skal drøfte om de fortsatt har tillit til Hintze Holm som ordfører. Ordføreren kan ikke bli kastet, men kan trekke seg dersom han ikke føler at han har den nødvendige tilliten fra innbyggerne og politikerne.

I en uvitenskapelig og uformell spørreavstemning på Amta.no, med spørsmål om ordføreren bør trekke seg, har det i skrivende stund kommet inn 715 stemmer. 58,2 prosent av disse er ja-stemmer.»

23. og 24. september brakte Amta flere leserinnlegg med støtte til ordføreren. Ett av dem hadde tittelen «Heksejakt mot ordføreren og hans familie!», undertegnet av 63 personer. I et annet innlegg, skrevet av Grethe Solheim, ble det reist kritikk mot «Amtas til dels overdrevne oppslag».

24. september, dvs. samme dag som formannskapet skulle møtes, hadde avisen også en nyhetsartikkel med tittelen «Betenkt over støtteaksjon». Ingressen lød:

«Varaordfører Harald Tronvik (H) mener det ikke er noen god idé å mobilisere ordførertilhengere til kveldens formannskapsmøte.»

I en kort underartikkel het det imidlertid, med referanse til innlegget fra 63 personer:

«Are Dammann sier deres e-post aldri var ment som noen aksjon, men mer som et utgangspunkt for et felles leserbrev. Leserbrevet står på trykk i Amta i dag. Dammann sier de oppfordret folk til å stille på formannskapsmøtet, for å vise at de bryr seg.

– Vi har likevel ingen planer utover det å være der og høre på. Vi vet godt at det ikke er lov med noen form for aksjon. Vi har for øvrig blitt fullstendig nedringt av folk som vil stå sammen med oss, sier Dammann.»

I ytterligere en underartikkel, med tittelen «Stor diskusjon», ble det igjen vist til «en uhøytidelig og uvitenskapelig spørreundersøkelse» på avisens nettsider. Denne gang ble det opplyst at man hadde «fått inn nærmere 800 stemmer til spørsmålet om ordføreren bør trekke seg eller ikke». «I skrivende stund er ja-prosenten på 57,1.»

På Amtas nettsider ble det 24. september ellers lagt ut en nyhetsartikkel med sitattittelen «”Selv fagfolk kan trå feil”». Blant annet het det her:

«Det finnes hundrevis, om ikke tusenvis av tiltak i Nesodden kommune som ikke er korrekt omsøkt, skriver Nesoddens tidligere plan- og bygningssjef [OleMagnus Huser] i en kommentar til ordførerens byggesak. (…) Regelverket er så komplisert og plangrunnlaget så varierende fra eiendom til eiendom, at selv fagfolk kan ta feil, skriver han i en e-post til Amta.»

25. september, dagen etter formannskapsmøtet, hadde Amta som hovedoppslag på førstesiden: «Forblir ordfører». Henvisningsteksten lød:

«Formannskapet på Nesodden klarte ikke å komme til enighet om en felles uttalelse om tilliten til ordfører Christian Hintze Holm (SV). – Min konklusjon er at totalt sett tror jeg Nesodden kommune er best tjent med at jeg ikke ber om å fratre, sier ordføreren.»

Inne i avisen, under tittelen «Blomster til ordføreren», het det for øvrig om realitetene i saken at «forholdene vurderes nå av kommunens plan- og bygningsavdeling, som understreker at selve byggesaken blir behandlet som en hvilken som helst annen, lignende byggesak».

28. september kommenterte Amta på ny ordførersaken på lederplass, og i et par avsnitt het det:

«Vi står fast på at en ordfører må vurdere å fratre stillingen sin når han eller hun innrømmer å ha omgått et lovverk med viten og vilje, og et lovverk som denne personen selv skal passe på at andre følger.»

«En av Amtas viktigste oppgaver i lokalsamfunnet er å stille spørsmål til det maktpersoner foretar seg. Vi ville ikke gjort jobben vår om vi ikke hadde stilt Hintze Holm kritiske spørsmål, og også laget oppfølgingssaker i forbindelse med innrømmelsene hans. Uavhengig av hva man måtte mene om denne saken er det nemlig ikke dagligdags at en ordfører innrømmer å ha brutt lovverket – og det helt bevisst.»

29.september brakte avisen en nyhetsartikkel der bl.a. professor i statsvitenskap, Harald
Baldersheim, var intervjuet. Professoren gir uttrykk for at Nesodden-ordføreren «kan få
problemer i framtidige byggesaker». Baldersheims professorkollega Tom Christensen anser
imidlertid at det er et «relativt bagatellmessig lovbrudd ordføreren har gjort seg skyldig i».
Christensen uttaler bl.a.:

«- På den ene siden må en leder holde sin sti ren, men på den andre siden er det spørsmål om proporsjonene. Det er lett å sette seg på sin høye hest og slå på symboltromma. Spørsmålet er om dette er en så stor forbrytelse at ordføreren må gå.»

I tillegg uttaler spesialrådgiver Morten Strand i Kommunes Sentralforbund (KS) seg, «på generelt grunnlag»:
«- Det viktigste i sånne saker er at det er full åpenhet og debatt rundt dem. Utover det kan jeg ikke si noe konkret om denne saken, det får kommunestyret selv finne ut av.»
Også denne dagen og de påfølgende tok Amta inn en rekke leserbrev om ordførersaken, deriblant ytterligere tre innlegg fra Grethe Solheim. Ett av hennes innlegg (2. oktober) kommenterte avisens lederartikkel 28. september, og i siste avsnitt het det:

«Jeg er spent på å følge Amtas videre kurs i denne saken. Vil alt ordfører Hintze Holm gjør bli gransket i fremtiden og for hvor lenge? Helt til han blir lei råkjøret og uthengningen og trekker seg?»

6. oktober publiserte avisen dessuten et kritisk innlegg fra Frode Gjertsen, under tittelen «Ordførerbråket: Dårlig journalistikk i Amta». Samme dag, og på samme side, tok avisen for seg Gjertsens innlegg på lederplass:

«Frode Gjertsen er en av mange som har bidratt til at skillelinjene mellom SV og Arbeiderpartiet på Nesodden er klare som vann. Nå er han igjen på banen, og det er ikke overraskende at det er Amta som får på pukkelen for den måten avisa har omtalt saken om ordføreren på. Når mishagsytringene har haglet over Amta, blir det som renner over Erik Moe og Arbeiderpartiet til del.»

Og videre i lederen:

«Grethe Solheim er en svært aktiv debattant. Hun dynger Amta ned med leserbrev, og skriver leserbrev og klager på hvorfor hun ikke får sine leserbrev på trykk dagen etter de er ankommet redaksjonen. Hun påstår langt på vei at Amta driver sensur, men fakta er at Amta ikke driver annen sensur enn at det også er andre enn Solheim som skriver leserbrev…».

Dessuten het det bl.a.:

«Egentlig har ikke denne saken noe med SV og Arbeiderpartiet å gjøre i det hele tatt, men når Gjertsen og hans venner lukter AP-blod, blir det politikk ut av det. Sakens kjerne blir helt glemt. Det er det snart bare ordføreren som husker, og den gjelder at han har satt opp ei dokkestue og en carport, uten å søke om tiltaket.»

Etter dette kom ytterligere en rekke leserbrev på trykk i Amta, deriblant enda et innlegg fra Grethe Solheim (16.10.09), med reaksjon på avisens leder 6. oktober. Blant annet skriver Solheim her:

«Måten Amta negativt henger ut sine kunder på (vi er faktisk abonnenter) er utrolig lite etisk. Kanskje Amta skulle ta inn over seg at det er så mange av deres lesere som reagerer negativt på deres fremstillinger av både saken og privatpersoner og, som tillater seg å ytre sine meninger.»

«Jeg er enig i at sakens kjerne har blitt litt borte i denne debatten, men i mine øyne er det nettopp Amta som har forårsaket dette.»

17. november publiserte avisen i tillegg et nytt innlegg fra Frode Gjertsen, under tittelen «Alvorligst i ordførersaken: Amta holdt opplysninger tilbake».

KLAGEN:

Klager er Frode Gjertsen, både på egne vegne og med samtykke fra ordfører Christian Hintze Holm. Også Grethe Solheim samtykker til klagen. Gjertsen skriver innledningsvis i det omfattende klagebrevet (27 sider):

«Jeg opplever det noe spesielt å være klager i denne saken. Dette fordi svært mange, trolig flere tusen innbyggere på Nesodden, reagerte på Amtas dekning av saken. Ordføreren så ut til å måtte gå av. Mange mente, og mener, at en eventuell avgang mer ville ha skyldtes Amtas form for journalistikk enn ordførerens reelle overtramp i en byggesak. (…) Selv skrev jeg et leserinnlegg og ble angrepet samme dag på lederplass, slik at jeg derfor kan klage. Men svært mange andre innbyggere ble også angrepet – uten at konkrete navn ble nevnt.»

«Ordføreren var uomtvistelig selv skyld i at saken oppsto. Å da klage på pressedekningen, selv om han syntes sider ved den var urimelig, ønsket han i utgangspunktet ikke å gjøre. Han ble oppfordret til det, men har svart at han som ordfører må forvente hard behandling fra mediene, og at det lett ville bli brukt mot ham om han klagde. (…) Men fordi undertegnede uansett ville klage på sakens prinsipielle sider og på saken i sin helhet, som også henger sammen med det jeg personlig klager over, har ordføreren gitt sin tilslutning, etter å ha lest klagen.»

Med «sakens prinsipielle sider» mener klageren bl.a. «hvorvidt en avis som tar stilling og engasjerer seg for å få avsatt en ordfører, må være særdeles nøye med å følge presseetiske spilleregler.» «Velger en avis i en slik situasjon å underslå sentral informasjon, fordi den strider mot redaktørens uttrykte linje om at ordføreren bør gå av, blir etter undertegnedes mening lokaldemokratiet undergravet. Særlig hvis opplysningene ikke når fram til et formannskap som skal avgjøre saken.»

Klageren mener avisen har overtrådt Vær Varsom-punktene 1.2, 3.2 (annet ledd), 4.1 og 4.15 (siste ledd). Han understreker imidlertid at han «mener Amta gjorde rett i å slå saken stort opp, selv om byggeforholdene i ettertid er blitt karakterisert som bagatellmessige av mange». For klageren er det sentrale å få belyst at avisen, «i mange innbyggeres øyne», framstår «som en aktør med en form for uredelig kampanjejournalistikk som neppe kan være i tråd med god presseskikk».

Med andre ord gjelder klagen ikke avisens opprinnelige oppslag 16. september, men «Amtas seinere behandling av saken». Klageren viser til avisens oppfølgende oppslag 17. september, og til lederartikkelen samme dag, der det bl.a. het: «Når befolkningen og politikere mister tilliten til en ordfører, har ordføreren ikke noe annet valg enn å gå av.» Videre skriver klageren:

«Samme dag, fortsatt 17.9., mottar Amta e-mail på 42 linjer fra Ole Magnus Huser (vedlegg 5). Han var kommunens forrige plan- og bygningssjef (2004-07), og har nå en overordnet stilling i en ny kommune (Gjerdrum). Huser har omfattende kompetanse i denne type saker, fra Nesodden og andre kommuner, og reagerte på Amtas oppslag. I e-mailen skriver Huser bl.a.:

”Da jeg kom til Nesodden ble jeg svært overrasket over forvaltningen av plangrunnlaget og lovverket i strandsonen hva gjaldt for mindre tiltak. (Klagers understrekning). Strandsoneforvaltning var svært liberal på allerede bebygde eiendommer.”»

«Og om ordførerens sak: ”Dette er nok ingen unik sak. Det finnes hundrevis, om ikke tusenvis av tiltak i kommunen som ikke er korrekt omsøkt om man ser på grunnlaget og legger dagens saksbehandlingsforskrifter, rutiner og regler til grunn. Regelverket er komplisert og plangrunnlaget varierer fra eiendom til eiendom. Selv fagfolk kan trå feil.”»

Klageren påpeker her at «tiltakene på ordførerens eiendom skriver seg fra de årene Huser omtaler, og tidligere år», og han tilføyer:

«Denne e-mailen, som klart var egnet til å nyansere ordførerens sak i betydelig grad, valgte Amta å ikke bruke. Ifølge mailen framsto Amtas dekning som dels overdrevet, dels reist på feil grunnlag… men dette mente Amta tydeligvis var uten interesse for Nesoddens politikere og innbyggere.»

Senere i klagen framkommer det imidlertid at Husers henvendelse etter vel en uke ble omtalt, nærmere bestemt 24. september, dvs. samme dag som formannskapet skulle vurdere ordførerens stilling, men da bare på avisens nettsider.

Når det gjelder oppslaget 18. september, om «Ordførerens byggebråk», viser klageren til at avisen her bringer inn et nytt tema, som «antyder at familien bor i en fritidsbolig og således bor ulovlig i strandkanten». Og klageren kommenterer:

«Forholdet bolig/fritidsbolig er et alvorlig tema på Nesodden, og forsterker inntrykket av at ordførerens sak er ille. Men den som leser teksten vil finne ut at ordføreren ikke kan klandres, ettersom forholdet skyldtes en gammel feiloppføring fra kommunens side.»

Klageren påpeker i denne sammenheng også «upresis bruk av tittel», idet det etter hans mening «feilaktig gis inntrykk av at eiendommens status nå endres til ordførerens fordel».

Videre tar klageren for seg avisens leder 21. september («Ripe i lakken eller totalvraket?»), og han skriver:

«I teksten siterer Amta fra sine nettsider, der leserne anonymt kan si hva de mener (for noen år siden stoppet Amta anonyme leserinnlegg i avisen, fordi enkelte gikk langt i sjikanerende retning, men nettsiden tillater fremdeles anonymitet). Her er ordførerens kritikere klart i flertall. Amta siterer utsagn som gjentar det avisen selv har sagt…».

«Samtidig har Amta startet en svært lite seriøs ”leserundersøkelse” på nettsiden, som avisen selv kaller ”uvitenskapelig og uhøytidelig”. Her kan folk i og utenfor Nesodden, anonymt, ”stemme” over om ordføreren bør gå av. (…) Resultatet av leserundersøkelsen viser at ca 60 prosent av dem som deltar mener han bør gå av. Amta omtaler tallene i papirutgaven. Det burde være vel kjent i en avis at slike nettavstemninger lett preges av generell mistillit til politikere som sådan, kanskje særlig til en SV-ordfører, og har en rekke svakheter.»

Senere påpeker klageren at resultatet av avstemningen «ble lagt fram få dager etter at saken ble kjent, selv om det for de fleste trolig neppe var naturlig å ta stilling umiddelbart». «For egen del finner jeg Amtas bruk av spørreundersøkelsen spekulativ. En slik ”undersøkelse” på et slikt tidspunkt mener jeg er etisk betenkelig.»

Klageren understreker at avisen til da ikke hadde hatt et eneste oppslag «der saken ble forsøkt sett fra en annen side enn Amtas egen». «Amta var med andre ord helt alene på informasjonsarenaen fram mot formannskapets ”skjebnemøte”… I denne situasjonen ga Amta leserne et overbevisende bilde på hvorfor ordføreren måtte gå av. Ut fra summen av Amtas omtale og kommentarer virket ledertittelens karakteristikk ”totalvraket” treffende.»

Og dessuten om innholdet i lederen:

«Som det framgår forteller Amta politikerne, allerede andre dag i saken, at de selv kan få et troverdighetsproblem hvis de gir ordføreren ”tilgivelse”. Synspunktet er selvsagt legitimt, men når dette tas opp både i den første og andre lederen, og sistnevnte er tre dager før formannskapets avgjørelse, vises det klart hvor målrettet Amta arbeider for at ordføreren skal gå av.»

Når det gjelder presset klageren mener avisen la på politikerne, viser han også til valget av intervjuobjekter. «Amta henvender seg til professorer og andre fagfolk som kun kjenner saken gjennom Amtas formidling, og prøver ikke å finne noen som kan forsøke å se saken fra en annen side enn den Amta legger opp til…».

Klageren kommenterer også notisen 22. september med tittelen «Kampanje for ordføreren», en «kampanje» som knyttes til Are Dammann og Elin Leer-Salvesen. Ifølge klageren mener Dammann at avisen bevisst overdriver ved å bruke en slik betegnelse. «Fordi mange var frustrerte, ble det samlet 63 underskrifter til et leserinnlegg (”Heksejakt mot ordføreren og hans familie”, kom på trykk torsdag 24.9)». «Dammann og Leer-Salvesen har for øvrig gjort det klart at ordføreren ikke var kjent med deres initiativ.»

Etter dette vender klageren tilbake til Husers henvendelse til Amta, og opplyser at så vel Huser selv som Are Dammann 23. september kontaktet redaksjonen og etterlyste avisomtale av opplysningene fra den tidligere plan- og bygningssjefen. «Dammann forsto det slik at redaktøren ville følge anmodningen.» Som tidligere nevnt, nøyde redaksjonen seg med en nettomtale påfølgende dag, og klageren anfører: «Ganske få leser Amtas nettsider.»

Slik klageren ser det, burde Husers innspill ha ført til at lys ble satt på bruken av ordet «bygninger» i ordførersaken. «For eksempel kunne dukkestuen på tre kvadratmeter (som Hintze Holm satte opp mange år før han ble ordfører, uvitende om at den senere kunne bli oppfattet som stridende mot regelverket) i realiteten gått ut av saken.»

«Og hvis ”carporten” heller ikke forsvarte betegnelsen ”bygning” (den besto av tre vedstabler formet som en U med bilen i mellom, med jordgulv og et tak båret av vertikale stokker rett på bakken), kunne også den fått en helt annen og mindre betydning.»

Her opplyser klageren for øvrig at han i ettertid har kontaktet professor Frank Aarebrot, som under intervjuet med Amta angivelig verken ble fortalt om dukkestuens størrelse eller carportens «svært enkle karakter». Klagerens referat fra samtalen med Aarebrot følger som vedlegg 7.

«Det at verken en sterk og betimelig anmodning fra Dammann eller en telefon fra Huser selv fikk noen effekt, viser at Amta bevisst unnlot et oppslag i avisen; at det var viktig for avisen. Amta forstod tydeligvis at et oppslag til ordførerens fordel denne dagen ville gjøre det lettere for formannskapet å la være å uttrykke mistillit…».

Også Amtas oppslag selve møtedagen 24. september («Betenkt over støtteaksjon») reagerer klageren på. Han anser at det å bringe «intervju med en irritert varaordfører, var underlig – og en videreføring av den provoserende notisen». «For øvrig nevnes ”støtteaksjonen” ifølge Amtas eget referat dagen etter møtet, resulterte i ”et titalls spente tilhørere”. (…) Bruk av helside, tittel og vinkling denne torsdagen viser hvordan Amta med sin dekning dristig forsøkte å påvirke utfallet av formannskapets avgjørelse, helt til siste dag.»

«Videre bør Amtas innsats for å påvirke sakens utfall, vurderes mot Amtas utsagn til sinte lesere på nettsidene. Der heter det: «Amtas standpunkt er ikke at ordføreren må gå av. Amta har heller ikke krevd ordførerens avgang. Vi har derimot på lederplass bedt Christian Hintze Holm om å vurdere om han bør trekke seg». (Vedlegg 3). Her mener jeg Amta villeder ved å gi leserne inntrykk av at avisen ikke har tatt stilling i saken.»

Amtas «forvrengte gjengivelse» 25. september av hva som skjedde i formannskapsmøtet dagen før, er klageren «rystet over». «Mye som er relevant ut fra vanlig nyhetsvurdering utelates, og det som gjengis vinkles til egen fordel.» Klageren var selv til stede, og reagerte med innlegget som ble publisert 6. oktober.

«Mandag 28. september, fire dager etter formannskapsmøtet som klargjorde at ordføreren blir sittende, skriver Amta nok en leder om saken. Der heter det bl.a. ”Vi står fast på at en ordfører må vurdere å fratre stillingen sin… når han eller hun innrømmer å ha omgått et lovverk med viten og vilje, og et lovverk som denne personen selv skal passe på at andre følger.”»

Og om helsiden 29. september («Risikerer problemer i byggesaksbehandling»), der to professorer og en spesialrådgiver intervjues:

«Det framgår tydelig at intervjuene ble gjort før formannskapet behandlet saken. Det virker påfallende at Amta publiserer dette flere dager etter dette, noe som igjen viser hvordan Amta slipper ut sine informasjoner bit for bit, ut fra det som passer det bildet avisen skapte. (…) Men våkne lesere spurte seg uansett hvorfor disse relevante synspunktene kom etter at saken var avgjort.»

Deretter anfører klageren:

«Fram til denne datoen fikk leserne 10 innlegg på trykk. Amta brukte 10 helsider, 3 forsider og 4 ledere i samme tidsrom. (…) Det at 40 innlegg sto på trykk etter at Amta og formannskapet var ferdig med saken, viser at Amta ”lyktes” i å holde leserne flest utenfor debatten mens saken pågikk.»

Etter klagerens mening «ville [det] vært legitimt for Amta å arbeide åpent for ordførerens avgang.» «Mange lesere ville akseptert dette. Men i så fall burde Amta heller forsvart hvorfor de tok stilling – slik de reelt sett gjorde – og åpent stått for det.»

«Ved å studere saken nøye er det ordførerens innrømmelser som er og blir Amtas grunnleggende kritikk. Og når alle vet at ordføreren både er kjent for å være ydmyk og høflig, og vet at han befinner seg i en pinlig situasjon, vitner det om begrenset forståelse av en vanskelig situasjon for ordføreren når avisen lar nettopp denne oppriktigheten slå tilbake på ham selv.»

«Det blir selvsagt bare en påstand når mange mener at Amtas kjør mot ordføreren er et eksempel på hvordan politiske motiver ligger i bunnen. Mange fant det naturlig at Amta dagen etter straks tok samme stilling til saken som tidligere ordfører Erik Moe (Ap), som allerede på sakens første dag uttalte til Amta at ordføreren burde ”vurdere sin stilling”.»

Klageren «legger til at Amta, etter intervjuene første og andre dag, ikke har funnet det interessant å kontakte ordføreren en eneste gang for oppfølging og spørsmål.» «Det er opplagt at ordføreren ikke selv ville ta initiativ, ikke minst på bakgrunn av Amtas advarsler på lederplass om at forsøk på bagatelliseringer ville bli sett på som noe de fleste som tar seg til rette prøver seg på.»

Når det gjelder klagerens reaksjon på egne vegne, refererer den seg til Amtas lederartikkel 6. oktober, med kommentarer til klagerens leserbrev samme dag og på samme side. «Jeg skrev innlegget (mitt første av to) seint – hele tre uker etter at saken startet i Amta 16.9. – men fikk lynrask respons. Allerede i første avsnitt blir jeg presentert som ”enda en av ordførerens våpendragere” som nå er på banen. (…) For øvrig er det lite i lederen, faktisk ingen ting, som har med innholdet i mitt innlegg å gjøre. Her er det mannen som skal tas, ikke ballen. Leserne blir i realiteten advart mot meg som person.»

Og klageren konkluderer på dette punkt slik: «Etter over 40 års lesning og utallige innlegg i Amta, opplevde jeg for første gang å få en ”hale” til mitt innlegg, på lederplass samme dag.» I tillegg skriver han:

«I tredje avsnitt i samme leder får Grethe Solheim gjennomgå. Hun ble sjokkert over måten ordføreren ble behandlet på, og skrev tre innlegg før lederen 6.10. (…) Avisen gir inntrykk av at hun er en høyst urimelig kvinne som forstår lite… Igjen er Amta mer opptatt av å få fram hvor håpløs personen er, enn å gå inn på de alvorlige ankepunkter hun reiser mot Amta…».

«Å få rene personangrep mot seg på lederplass ønsker ingen. Dette vet selvfølgelig Amta. Derfor mener jeg det er dekning for å hevde at avisen bevisst ønsket å skremme leserne fra å sende inn flere leserbrev i saken med kritikk av avisen. (…) Nettopp fordi avisen ikke pleier å opptre slik den gjorde med denne lederen, var virkningen sterk.»

Avslutningsvis skriver klageren:

«Flere mener at Amta, med sitt forsøk på å fjerne ordføreren ved hjelp av tilbakeholdelse av opplysninger, overdrivelser, bevisst og vridd tolkning av ordførerens innrømmelser osv., griper inn i lokaldemokratiet på en direkte opprørende måte. (…) På denne bakgrunn blir et spørsmål som mange har reist meget sentralt; hvorvidt de proporsjoner Amta i sin dekning har gitt saken kan forsvares.»

TILSVARSRUNDEN:

Akershus Amtstidende påpeker i sitt tilsvar at det vesentlige for avisen hele tiden har vært «det prinsipielle i at en ordfører innrømmer å bevisst ha omgått det lovverket han selv er satt til å forvalte». «Etter vår mening er da størrelsen på de involverte byggverkene av mindre betydning». Videre skriver Amtas redaktør:

«Vi mener Gjertsens klage bærer preg av at han trekker inn momenter både fra lederartikler og nyhetsartikler. Dette er etter vår mening en uheldig sammenblanding av to helt forskjellige journalistiske sjangre, hver styrt av forskjellige presseetiske regler. Gjertsen hevder Amta har gått knallhardt ut for å få ordføreren på Nesodden fjernet, og at vi har hatt en skjult agende om å presse ordføreren til å gå av. Vi ønsker å understreke to ting:

1.Vi har aldri krevd ordførerens avgang på lederplass. Vi har derimot skrevet at ordføreren bør vurdere sin stilling. Vi visste under hele prosessen at formannskapet skulle få denne saken på sitt bord, og skulle ta stilling til hvorvidt det hadde, eller ikke hadde, en fortsatt tillit til ordføreren.

Vi har i lederne våre problematisert disse to mulige utfallene av formannskapets møte, så må Gjertsen gjerne mene at det vi har skrevet er det samme som å kreve ordførerens avgang. Vi vil for øvrig understreke at Amta på lederplass hadde vært i sin fulle rett å mene at ordføreren må gå av.

2. Amta har selvsagt aldri hatt noen skjult agenda for å presse ordføreren til å gå av. Vi viser til at Amta er partipolitisk uavhengig, og mener påstanden er såpass ubegrunnet og preget av synsing at vi ikke ønsker å kommentere den nærmere.»

Og redaktøren fortsetter:

«Gjertsen later ikke til å forstå at Amtas dekning dreier seg om de prinsipielle sidene av saken. (…) Gjertsen mener Amta skapte en situasjon der politikerne i formannskapet ville ”føle seg tvunget til å be ordføreren gå”. Heldigvis er det slik på Nesodden at lokalpolitikerne tar beslutninger på selvstendig grunnlag. Amta vet at våre saker selvsagt blir diskutert i politiske kretser, men påstanden om at de folkevalgte lar seg styre av pressen mener vi er en kraftig undervurdering av politikernes integritet.»

«Å la leserne styre avisens innhold i så stor grad som Gjertsen virker å ville gjøre her, ville ikke bare være uvanlig, men også presseetisk svært betenkelig. Spesielt med tanke på hans åpenbare ønske om å vri fokuset vekk fra de alvorlige, prinsipielle problemstillingene. Vi ønsker også å legge til at Frode Gjertsen ikke er en objektiv og nøytral part i denne saken. Gjennom mange år har han gjennom Amtas spalter skrevet for og argumentert sterkt for SVs saker på Nesodden.»

«Gjertsen hevder at intervju med Harald Baldersheim og Morten Strand ble gjort før formannskapet behandler saken, og trykket i ettertid. Dette er feil. Intervjuene ble gjennomført mandag 28. september, fire dager etter at formannskapet behandlet saken. Bakgrunnen for intervjuene var å la eksterne eksperter belyse konsekvensene av at ordføreren fortsetter i sitt virke, og hva dette kunne ha å si for hans troverdighet i behandlingen av framtidige byggesaker.»

Redaktøren går også i rette med klageren når han «spekulerer i at Amta kan ha snakket med flere fagfolk som ”kan ha kommet med uttalelser Amta ikke har funnet det interessant å gjengi”». Tvert imot understreker redaktøren at «Amta har gjengitt intervjuene med alle eksparter vi har snakket med.»

Videre mener redaktøren det faller på sin egen urimelighet når klageren «kritiserer Amta for å ha gjort ordførerens ord om at han bevisst omgikk lovverket til det viktigste i saken». «At Gjertsen deretter anklager Amta for å gjenta dette gang etter gang, slik at folk til slutt tror dette er ”hans egen innrømmelse”, får stå for hans egen regning. Fakta er at dette er ordførerens egen innrømmelse…».

Når det gjelder klagerens anførsel om at «Amta spiller på lag med Arbeiderpartiet for å få avsatt ordføreren», påpeker redaktøren igjen at avisen er partipolitisk uavhengig. «I den opprinnelige saken innhenter vi kommentarer fra ordførerens medpolitiker Erik Moe (Ap) og Harald Tronvik (H) fordi deres partier (sammen med SV) utgjør de største partiene i kommunestyret. Fra en journalistisk synsvinkel er dette en helt naturlig framgangsmåte…».

Redaktøren tar likeledes avstand fra klagerens påstand om at Amta holdt opplysninger tilbake. Det bekreftes at redaksjonen 17.09.09 mottok en e-post fra tidligere plan- og bygningssjef Ole Magnus Huser, «hvor han skriver om sitt inntrykk av saken». «Vi tolket dette som et innspill for redaksjonen i det videre arbeidet med saken. Huser ba ikke om å bli intervjuet på bakgrunn av e-posten.»

«I vårt arbeid har vi valgt å forholde oss til nåværende plan- og bygningssjef i Nesodden kommune, Kari Myhre Hellem, og kommunens vurderinger etter gjeldende plan- og bygningslov.»

«I etterkant fikk vi reaksjoner, fra de samme personene som har anklaget Amta for kampanjejournalistikk og gitt sin uforbeholdne støtte til ordføreren, på at vi ikke hadde trykket e-posten. Med disse reaksjonene i bakhodet, gikk vi gjennom innholdet på nytt og valgte å publisere. Saken lå på topp på Amta.no samme dag som formannskapet skulle møtes. Vi kan ikke se noen prinsipiell forskjell i å publisere saker i papiravis eller nettavis.»

Redaktøren mener for øvrig at klageren, med sin kritikk av avisens spørreundersøkelse på nett, igjen kommer med spekulasjoner. «Denne gangen i at Amta ”vet” at slike spørreundersøkelser virker forsterkende. Hans begrunnelse er at han ”mener en lang rekke forskere mener det”. Det mener vi blir så vagt at vi ikke kan kommentere det.»

Klageren noterer seg at Amta først mot slutten av sitt tilsvar kommenterer klagens sentrale punkt, dvs. e-posten fra kommunens tidligere plan- og bygningssjef Huser, «som avisen ”la i skuffen”». «To andre sentrale forhold i klagen blir ikke kommentert overhodet. Det gjelder Amtas leder 6.10. der Grethe Solheim, undertegnede og andre uten navn blir urimelig angrepet.»

Videre reagerer klageren på avisens anførsel om at den ikke kan se «noen prinsipiell forskjell i å publisere saker i papiravis eller nettavis». «I en av Amtas virkelig store saker som vekker voldsom interesse… så er det altså greit for Amta å kun omtale de første informasjonene til ordførerens fordel på nettet. Jeg understreker – kun på nettet. Når alle vet at Amtas nettsider blir lest av en liten brøkdel sammenliknet med antallet som leser papirutgaven…».

«Denne bevisste unnlatelsen av å gjengi noe som helst fra Huser i papirutgaven, og kun å bruke nettavisen, er etter mitt syn det klareste brudd på god presseskikk. Og unnlatelsen framstår som ekstra alvorlig fordi den neppe kan ha vært motivert av annet enn å hindre at leserne og formannskapet fikk informasjoner som gikk på tvers av Amtas klare linje i saken.»

Og klageren fortsetter:

«Amta mener jeg blander sammen lederartikler og nyhetsartikler, som journalistisk er to forskjellige sjangre, styrt av forkskjellige presseetiske regler. Jeg er meget vel klar over dette. Men mitt poeng er nettopp at Amta lar sin stillingtagen på lederplass også i stor grad styre valg (eks. velge bort Huser) og vinkling av nyhetsartiklene – i praksis uten motforestillinger av noe slag, og at dette er spesielt alvorlig for en monopolavis.»

Etter klagerens mening kan ikke Amta bruke det forhold at avisen ønsker å framstå partipolitisk uavhengig som argument mot hans kritikk «om åpenbar skjevhet i dekningen av saken». Klageren fastholder at det for ham var tydelig at formannskapet opplevde press fra avisen. Han «mener fortsatt at «Amtas ensidige dekning bidro til å skape en tvangssituasjon for formannskapet, og at dette var nær ved å utløse en lokaldemokratisk krise på Nesodden».

«Min kritikk går på at Amta ikke gjentok det ordføreren hadde sagt i det første intervjuet, men at de selv ”videreutviklet” innrømmelsen i negativ retning, og at ”videreutviklingen” ble gjentatt gang etter gang.»

Redaktørens anførsel om at «Frode Gjertsen ikke er en nøytral part i denne saken”, og at Gjertsen skal ha «argumentert sterkt for SVs saker», blir av klageren betegnet som «direkte tullete – og feil». «Som initiativtaker til ”Tverrpolitisk Velgeraksjon” på Nesodden i flere år, har jeg samarbeidet med flertallet av partiene i kommunestyret og velgere innen alle partier, noe Amta (og Nesodden Ap) har uttrykt irritasjon over ved flere anledninger. Selvfølgelig er jeg ikke nøytral i de mange saker jeg er engasjert i, men hvem er vel det?»

Akershus Amtstidende kan ikke se at det er framkommet nye elementer i saken, og har derfor ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Akershus Amtstidendes (Amta) omtale om at ordføreren i Nesodden kommune hadde bygd et dukkehus og en carport uten å søke kommunen om byggetillatelse. I løpet av tre måneder hadde avisen flere nyhetsartikler, lederartikler og leserinnlegg om saken.

Klageren er en engasjert privatperson. Han klager på egne vegne, men med samtykke fra ordføreren samt en av leserbrevskribentene. Klageren mener avisen framsto som en aktør som har brukt uredelig kampanjejournalistikk i strid med god presseskikk.

Amta anfører at klageren har blandet sammen ulike sjangre, og viser til at man på lederplass har problematisert ordførerens situasjon, men at man ikke har krevd ordførerens avgang, kun at han bør vurdere sin stilling. Avisen mener klageren har misforstått en avis’ oppgaver.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at det er en sentral oppgave for pressen å ta stilling til stridsspørsmål i samfunnet. Akershus Amtstidende var derfor på trygg presseetisk grunn da avisen på lederplass mente at ordføreren burde vurdere sin stilling. Slik utvalget ser det, måtte det også være akseptabelt om avisen krevde ordførerens avgang, slik klageren mener å ha forstått avisens lederartikler. Utvalget har gjentatte ganger uttalt at såkalt kampanjejournalistikk må være akseptabelt, men at det i pressetikken stilles krav til at også motstridende synspunkter blir synliggjort. I den sammenheng mener utvalget at avisen med fordel kunne brakt opplysninger fra kommunens tidligere plan- og bygningssjef på et tidligere tidspunkt og en tydeligere måte, og også publisert disse i papiravisen, ikke bare i nettutgaven.

Slik utvalget ser det, kan det ikke være tvil om at det var en viss slagside i Amtas omtale av «ordførersaken på Nesodden», men utvalget kan vanskelig se at dekningen som sådan var i strid med normene for god presseskikk. Det noteres at ordføreren selv har fått anledning til å kommentere saken, og at avisen har publisert leserbrev til hans støtte. Etter utvalgets mening er det på lederplass at Amta har tatt stilling i saken, ved å mene at ordføreren bør vurdere om han skal trekke seg fra ordførervervet. Det må en avis kunne gjøre.

En av lederartiklene inneholdt imidlertid et angrep på klagerens leserinnlegg på samme side samme dag. Utvalget har tidligere hatt kritiske bemerkninger til slik samtidig kommentar. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell polemisk replikk.» Etter utvalgets mening var lederartikkelen nettopp en slik polemisk replikk, i strid med overnevnte punkt. Avisen skulle med andre ord ventet med sitt svar til neste dag.

På dette punkt har Akershus Amtstidende brutt god presseskikk.

Oslo, 31. august 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum