Reitangruppen AS v/kommunikasjonsdirektør Solfrid Flateby mot Dagens Næringsliv

Dagens Næringsliv hadde 20. februar en reportasje med tittelen ”Italiensk for syndere”. Artikkelen dreier seg om en ny vareserie som selges gjennom Rema 1000. Den markedsføres som italienske produkter. Ifølge ingressen har avisen bedt to eksperter – henholdsvis en ”napolitaner” og en ”Italia-kokk” om å prøvesmake produktene etter at Italias ambassade har reagert på at produktene er merket med italiensk flagg.

Av brødteksten går det frem at den ene prøvesmakeren driver en italiensk restaurant i Oslo, mens den andre er importør av italiensk mat til Norge. Testen av produktene foregår hjemme hos den ene testeren, som ifølge reportasjen starter testen med å lese innholdsfortegnelsen på den ene pakken:
”[…] og ennå er jeg ikke ferdig! Sier Tjersland og undrer om dextrose kan være bra å spise.”

Videre forklarer han hvorfor han tror ambassaden har reagert:
”De gode råvarene er Italias stolthet. Det kan jo se ut som produktene er sponset av Italia”.

Under mellomtittelen ”Skummel laks” skal den andre testeren prøve ut en ”Pollo alla diavola”:
”For meg ser det ut som om de bare har pakket den vanlige prior-grillkyllingen med et annet navn, sier han. Inn i ovnen med den djevelske kyllingen.”

En av de som ifølge reportasjen har vært med på å reklamere for produktene er Benito Nava som er kokk. Han sier:
”Jeg er stolt av det jeg har gjort. Jeg er blitt bedt om å lage billige middager. Jeg angrer ikke. Mat er som musikk, melodien kan tolkes på forskjellige måter”.

Testerne prøver også en ”pose med frosne grønnsaker med flagg og oppskrift på ”Zuppa di vendure”:
”Poenget er kanskje at man skal lage noe minestrone-liknende? spør Tjersland…”

En pakke med laks med italiensk krydder får følgende kommentar:
”Denne tør jeg ikke smake på. […] Det er skummelt. Jeg er skeptisk til sånne vakuumpakker. Laks av god kvalitet kan være bra produkter, som Salma. Men hva har laks å gjøre i det italienske kjøkken?”

Mens maten står i ovnen, kommenterer Tjersland videre:
”Vi mennesker må tenke på at vi blir det vi spiser. Det vi trenger er sunn, ærlig, god mat. Jeg tror kostholdsrelaterte sykdommer kommer til å bli verre i fremtiden…”

Ingen av rettene får gode tilbakemeldinger av testerne, og de er usikre på om holdbarhetsdatoen kan ha gått ut. Det er ifølge dem heller ikke noe italiensk i smaken, og Tjersland uttaler:
”Veldig trist. For min del er disse produktene veldig triste. Jeg får ikke Reitan som kunde etter dette, tror jeg. Men det får så være…”

Avslutningsvis beskriver reportasjen hvordan de to testerne kjenner hverandre fra før fordi den ene har solgt varer til restauranten som den andre driver. De smaker seg gjennom diverse produkter og er ikke imponert. Noen produkter tør de ifølge reportasjen ikke å smake på.

KLAGEN:

Klageren er Reitangruppen ved selskapets kommunikasjonsdirektør, som mener Dagens Næringsliv har brutt Vær Varsom-plakaten på en rekke punkter.

For det første peker klageren på utvalget av kilder, og anfører blant annet: ”DN velger å bruke to kilder i saken, de er venner, konkurrenter av REMA 1000 og som har sterke egeninteresser.” Egeninteressene er det faktum at den ene driver en italiensk restaurant i Oslo, mens den andre er importør av italiensk mat til Norge. Klageren mener at et bredere utvalg av kilder kunne gitt et annet inntrykk enn det reportasjen nå gir: ”Andre kilder, for eksempel mattilsynet, helsemyndighetene og Nore og EU, kunne tilbakevist at det er ingredienser i de omtalte produktene som ikke er gjennomtestet og godkjent av helsemyndighetene i både Norge og EU.” Ifølge klageren burde avisen sørget for at produktene ble testet av en uavhengig tredjepart og det burde vært innhentet kommentarer fra andre kilder: ”DN har også utelatt å snakke med kilder som mener at det er positivt at en matvarekjede som henvender seg til folk flest – også dem med dårlig økonomi.”

Videre mener klageren at DN går lenger i titlene enn det er dekning for i stoffet: ”Fakta i saken gir overhodet ikke dekning for å konkludere med at dette er ’Skummel laks’”. Klageren skriver: ”Det å kommentere noe er legitimt, men da må det framgå at det er DNs kommentar.” Når det gjelder hovedoverskriften ”Italiensk for syndere” skriver klageren: ”Slik skaper DN et inntrykk av at det er noe syndig eller galt ved REMA 1000s mat”, og videre ”Fakta i saken gir overhodet ikke dekning for å konkludere med at REMA 1000s mat er ’Italiensk for syndere’”.

Klageren mener også at DN ikke har lagt nok vekt på saklighet og omtanke, blant annet fordi: ”REMA 1000 beskyldes også for å selge produkter som har gått ut på dato.”

Ifølge klageren skapes det flere steder et negativt inntrykk av butikk-kjeden: ”REMA 1000 beskyldes også for å selge produkter som har gått ut på dato”, og videre: ”På denne måten skaper DN et inntrykk av at REMA 1000 selger mat som er usunn, uærlig, ikke god og noe man kan bli syk av”, og ”I artikkelen reises det tvil om produktet egentlig er en vanlig prior-grillkylling.”

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv oppgir innledningsvis at bakgrunnen for reportasjen var Italias ambassades pressemelding om produktserien med italiensk mat fra Rema 1000. Med utgangspunkt i dette tok DN tak i temaet: ”Dagens Næringsliv ønsket å undersøke hva Rema 1000 egentlig serverte forbrukerne. Var det god italiensk mat? Eller i det minste det vi i Norge normalt ser på som italiensk mat?”

Om utvalget av kilder skriver avisen blant annet: ”Avisen ønsket å bruke testere med høy kompetanse.” Når det gjelder testernes mulige egeninteresser, anføres det: ”Reitan-systemet og Rema 1000 omsatte i 2008 for henholdsvis 57 og 33 milliarder kroner. DN mener det blir søkt når Rema 1000 mener Tjerslands gourmet-restaurant og Røvangs lille import-virksomhet defineres som viktige konkurrenter.” Videre skriver DN om bruk av kilder: ”DN minner også om at Remas frontfigur Benito Nava kommer til orde i saken.”

Videre kommenterer DN retten til samtidig imøtegåelse og tilsvar: ”Normalt utløser ikke tester og anmeldelser rett til samtidig imøtegåelse. DN ser likevel at Rema 1000 gjerne kunne kommet til orde i den første artikkelen siden den i form kan leses som en alminnelig diskuterende reportasje.” På denne bakgrunn fikk butikkjeden anledning til å kommentere saken i et eget intervju, men Rema 1000 ønsket ikke en slik løsning. Ifølge avisen har Rema 1000 også blitt tilbudt å kommentere testen gjennom leserinnlegg.

Klageren opprettholder sin klage og mener det er uklart hva slags reportasje eller test DN har skrevet, og begrunner dette blant annet med å henvise til de to testerne: ”Her har DN valgt å bruke to konkurrenter av REMA 1000, der den ene til og med står på lønningslisten til Italias ambassade (en av partene i konflikten DN refererer til; sekr. anm.) og la disse framstå som ’objektive’ eksperter på konkurrentens mat.” Om dette skriver klageren også: ”På de fire sidene får konkurrentene uimotsagt ikke bare rakke ned på REMA 1000s produkter, men også fullstendig uimotsagt spre frykt for at man kan bli syk av produktene og at enkelte produkter inneholder helsefarlige ingredienser.” Klagerens konklusjon er dermed at det ikke er snakk om en test, men en reportasje.

Deretter gjentar klageren hovedpunktene i sin klage som blant annet dreier seg om at andre syn enn de to testernes ikke er kommet fram, og at kildeutvalget dermed var for smalt. Klageren mener også at opplysninger som fremkommer i reportasjen, ikke er korrekte, at det ikke er lagt vekt på saklighet, at det ikke er synliggjort hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer, og at to titler går lenger enn det er dekning for i stoffet. I tillegg mener klageren at kjeden hadde rett til samtidig imøtegåelse og at dette ikke ble oppfylt gjennom kommentaren fra kokken som er involvert i kampanjen.

Dagens Næringsliv anfører i sitt siste tilsvar at de to testerne ikke kan anses som konkurrenter av Rema 1000. ”Avisen anser det som temmelig usannsynlig at diskusjonen i en Oslo-familie er ’Rema-pizza eller Baltazar-middag i kveld.’ DN mener denne påståtte konkurransen blir søkt.”

Videre mener avisen at det ikke er uklart hva artikkelen er ment å være, og viser i den sammenheng til ingressen: ”Men hva smaker det? Vi ba napolitaneren Antonio Soria Røvang og Italia-kokk Dag Tjersland teste.”

Når det gjelder kjedens tilsvarsrett, skriver avisen avslutningsvis: ”DN på sin side konstaterer at kjeden så langt ikke har ønsket å gi noe intervju om matserien eller svare med noen form for innlegg, jfr. VVP 4.15.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Dagens Næringsliv om en ny, italiensk produktserie fra Rema 1000. I reportasjen blir de ulike produktene prøvesmakt av to personer som skal ha kompetanse på italiensk mat og matkultur. Klageren er Reitangruppen AS, som eier matvarekjeden. Klageren mener artikkelen gir et feilaktig og negativt inntrykk av produktene og at noe av grunnen til dette er at det er brukt for få kilder som i tillegg ikke kan antas å være objektive.

Dagens Næringsliv avviser klagen og mener kildene som er brukt ikke kan anses å være i noe konkurranseforhold til matvarekjeden. Avisen har sagt seg enig i at kjeden med fordel kunne fått anledning til samtidig imøtegåelse i den innklagede reportasjen, men viser til at det ikke har vært noe ønske fra klageren i etterkant av publiseringen om å få uttale seg eller få publisert et leserinnlegg.

Pressens Faglige Utvalg oppfatter den påklagede artikkelen som en anmeldelse der det gjøres vurderinger av et tilbud eller et produkt på markedet. Utvalget er av den oppfatning at det tydelig fremkommer i den påklagede reportasjen hva som var avisens hensikt, og mener kompetansen til de to prøvesmakerne som blir presentert, må anses å være relevant for å kunne uttale seg om reportasjens tema. Utvalget viser generelt til punkt 3.2 om at det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Det er likevel ikke noe generelt krav i Vær Varsom-plakaten om at et medium skal sørge for at alle syn kommer til uttrykk.

Imidlertid gir Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 den som utsettes for sterke beskyldninger en rett til samtidig imøtegåelse. Slik utvalget ser det, fremkommer det imidlertid ikke beskyldninger av en slik karakter i den påklagede artikkelen. Utvalget har likevel merket seg at avisen selv har kommentert at klageren med fordel kunne ha kommet til orde. Utvalget viser videre generelt til punkt 4.15, der det blant annet heter: ”De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling.” Utvalget konstaterer at klageren har avvist tilbud om å uttale seg i etterkant av publiseringen av den påklagede reportasjen.

Når det gjelder bruk av tittel og mellomtitler, viser utvalget generelt til punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: ”Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.” Det er imidlertid utvalgets oppfatning at titlene, slik de må leses som en del av en helhetlig reportasje, ikke faller utenfor det som må være presseetisk akseptabelt.

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Ingeborg Moræus Hanssen