Kjørekontoret Innlandet AS v. Ole Jostein Brennodden mot Hamar Arbeiderblad

Hamar Arbeiderblad brakte tirsdag 13. april 2010 følgende leserinnlegg:

«TT-kort

Vennligst gi oss tilbake TT Kortet. Det hadde vi glede av, som det jo var meningen vi skulle. Ta bort den nye telefonnummeret 02040 som har brakt oss så mange ergelser. Hadde en avtale før påske og satt fullt påkledd med vinterklær på, og ventet på forsinket TT Transport. TT drosjen var bestilt tre timer på forhånd. Ringte TT sentralen i Folldal og ble fortalt at drosjen var på veg. Men ingen drosje kom. Ringte igjen til Folldal, og ble da fortalt at hvis jeg var så sliten og at det sto så dårlig til med meg, så måtte jeg bare bestille sykebil!

På hjemreise var drosjen atter forsinket. Etter mer enn en time kom tilfeldigvis en bekjent forbi. Heldigvis ble jeg kjørt hjem. Vil ha igjen TT Kortet som fungerte.

Anonym»

KLAGEN:

Klager er Kjørekontoret Innlandet AS som administrerer ordningen «Anonym» kritiserer. I klagebrevet heter det: «Innlegget er anonymt, og det er klage på TT-transport, og også en direkte klage på oss som firma. Vi har et godt IT-system hvor bestilling av skyss, kontakt med transportør og annet logges. Det betyr at vi har gode muligheter til å finne ut av en transport som ikke har gått som forutsatt, og hvem som er ansvarlig for dette. Vi mener det er utilgivelig å ta inn dette innlegget anonymt i Hamar Arbeiderblad.»

Klager viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.1, om identifisering av kilder, og til punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse.

TILSVARSRUNDEN:

Hamar Arbeiderblad viser til at det påklagede innlegget «berører en av de mest omdiskuterte og kontroversielle sakene i Hedmark de siste månedene og har sin bakgrunn i at ordningen med bruken av såkalte TT-kort ble lagt om. Dette er et «Transporttilbud for forflytningshemmede bosatt i Hedmark». Det er Hedmark fylkeskommune som står bak ordningen. Det fylkeskommunale selskapet Hedmark Trafikk har ansvaret og Kjørekontoret Innlandet AS administrerer ordningen».

Avisen viser til at det har vært mange leserinnlegg fra misnøyde brukere, og at publiseringen av disse er en del av avisens samfunnsoppdrag. «Det må være fullstendig legitimt å trykke et slikt innlegg (som det påklagede; sekr. anm.)»

Det anføres videre fra avisens side at man har som praksis at innlegg som kritiserer navngitte personer skal underskrives med fullt navn. «Men i dette tilfelle dreier det seg om en offentlig institusjon/kontor og ingen navngitte personer.»

Avisen avslutter med at den naturligvis ville gitt plass for et tilsvar fra klageren.

Klageren mener det bør være slik at det må være sannheten man ønsker å få fram, og at man kunne fått oppklart sannheten om den konkrete saken ved å ta kontakt med klageren. «Dette er ikke mulig når redaktøren slipper anonyme påstander til i sine spalter, og til alt overmål så frenetisk forsvarer denne praksisen.»

Avisen gjentar at man ikke har mottatt noe tilsvar fra klageren. Avisens redaktør understreker at saken handler om retten til å ytre seg, også anonymt, dersom det ikke dreier seg om personangrep. Videre registrerer han at klageren ønsker å innføre et nytt prinsipp i meningsytringene i avisene, nemlig samtidig imøtegåelse.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et anonymt leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad fra en misfornøyd bruker av Kjørekontoret Innlandet, som administrerer transport for forflytningshemmede. Klageren, Kjørekontoret, mener avisen burde gitt mulighet til samtidig imøtegåelse, og reagerer også på at innlegget er publisert anonymt.

Hamar Arbeiderblad avviser klagen og viser til at innlegget ikke inneholder personangrep, men kritikk mot en offentlig institusjon. Avisen mener derfor det kunne publiseres anonymt. Avisen viser videre til at det ikke er praksis for samtidig imøtegåelse i debattspaltene, men at avisen er åpen for tilsvar fra klageren.

Pressens Faglige Utvalg har i flere sammenhenger understreket at leserinnlegg som inneholder ulike former for angrep og kritikk av navngitte personer, ikke bør publiseres anonymt. I det foreliggende tilfellet anser utvalget at selv om klageren skulle kunne identifisere enkeltpersoner, må innlegget betraktes som kritikk av Kjørekontoret som institusjon. Utvalget mener derfor publiseringen av det anonymiserte innlegget var pressetisk akseptabel.

Utvalget vil videre understreke at prinsippet om samtidig imøtegåelse vanskelig kan praktiseres i leserbrevspaltene. Det innebærer blant annet at retten til å få komme til orde med tilsvar blir svært vesentlig, noe avisen selv også har signalisert, men som klageren ikke har benyttet seg av. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar…».

Hamar Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 27. mai 2010

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen