FirstChoice AS, v. Bent Onsager mot Aftenposten

Aftenposten hadde onsdag 3. februar 2010 en reportasje over to sider med tittelen «Enorme prisforskjeller på storbyferie». Undertittel: «Du kan spare mye på å pakke selv. Men det er også lett å trå feil.» Artikkelen hadde slik innledning:

«Det lønner seg nesten alltid å sette sammen storbyferien på egen hånd – iallfall om du utelukkende er opptatt av pris. Aftenposten har sjekket priser på reiser til populære storbyer. I bare ett tilfelle er det billigere å kjøpe en ferdigsydd pakke fra et reisebyrå enn å sette sammen fly og hotell selv: Tickets tilbud på pinseferie i London slår den selvpakkede reisen med 62 kroner.»

I reportasjen vises det til seks ulike eksempler på ferdigpakkede og selvpakkede reiser til London, Roma, New York, Paris, Palma de Mallorca og Bangkok.

En underartikkel hadde tittelen «Slik sjekket vi». Teksten:

«Prisene er innhentet 31. januar og 1. februar. Vi valgte populære hoteller i hver by, og la vekt på at stedene var representert hos flere reisebyråer. Selvpakkingen har vi gjort ved å søke fly og hotell hos Finn.no, en søkemotor som leter opp priser hos en rekke leverandører. Vi har dobbeltsjekket flyprisene på Kayak.com. Ikke alle reisebyråene kunne tilby våre valgte hoteller. Norwegian selger bare pakker til egne destinasjoner.»

KLAGEN:

Klager er selv reisearrangør. Han driver firmaet FirstChoice og nettsiden Reise.no. Han anfører at Aftenposten og Finn.no har samme hovedeier, Schibsted-konsernet. Han mener leserne har krav på å bli gjort oppmerksom på at «Aftenposten har brukt sin, i praksis egeneide, søkemotor til å gi råd til sine lesere, men opplyser ikke om eierskapet og at de har økonomiske interesser av at avisens lesere her agerer som de selv har gjort i testen.»

Det vises i klagen til at finn.no beregner seg 12 prosent av omsetningen som et hotellsøk genererer. «Dette vil altså si at dersom leseren av denne testen går fram som beskrevet, vil han eller hun betale NOK 120 til avisens eiere for hver 1000-lapp som brukes på hotellkjøp. I og med at prissjekken foretaes gjennom www.finn.no er det 100% sikkert at testvinnerne vil ha et økonomisk kontraktsforhold til journalistens arbeidsgiver. Det er ikke noe galt med å tjene penger i denne verden, men leserne bør som et minimum ha krav på å vite at anbefalte og testbenyttede søkemotoren www.finn.no eies av samme interesser som Aftenposten.» Klageren går ut fra at journalisten som skrev den påklagede artikkelen er kjent med «det felles eierskapet».

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten anfører at temaet for artikkelen var priser på fly og hoteller, og ikke en test av søkemotorer eller nettsteder. Det anføres videre at finn.no ble valgt fordi det «er en søkemotor som dekker alle store flyselskaper og et stort antall nettsteder for hotellbestilling». Det vises også til at finn.no ikke er vurdert opp mot andre tilsvarende nettsteder og bare er brukt til å plukke ut eksempler. Avisen er enig med klageren i at det er en god regel å opplyse om eierforholdet når finn.no blir omtalt i Aftenposten, men at man i det foreliggende tilfellet ikke fant dette nødvendig. Det anføres også at man ikke ser at artikkelen har noen spesiell reklameverdi for finn.no., og avisen opplyser også at det ikke eksisterer noe redaksjonelt samarbeid mellom finn.no og Aftenposten.

Klageren opprettholder klagen og anfører at han ikke er i tvil om at artikkelen vil generere omsetning for finn.no. Videre anfører klageren at han opprinnelig ikke trodde at artikkelen var et resultat av et samarbeid mellom finn og Aftenposten, men at han nå er mer i tvil. Blant annet har han funnet at det til nettutgaven av den påklagede artikkelen er plassert en annonse for finn.nos bestillingsmotor for hotell uten at den var merket ”annonse”. Han mener at finn og avisen befinner seg ”i samme seng”, selv om de har ulike gateadresser.

«Et forholdsvis langt liv som journalist og seinere næringslivsperson har lært meg at hvis noe ser ut som en and og kvekker som en and – ja så er det sannsynligvis også en and. Ut fra den logikken virker det som «det er noe» mellom Finn og Aftenposten, kommersielt og redaksjonelt, når de stiller sammen hos oss i salgsmøter og har bookingmotoren sin limt opp i den redaksjonelle omtalen av finn.no på nettet.»

Aftenposten gjentar at finn.no verken er testet eller vurdert, og at det står leserne fritt å bestille direkte hos flyselskaper og hoteller. Når det gjelder merkingen av annonsen fra finn.no på nettsidene, viser avisen til at dette var feil, og at det ikke er noe tvil om at det dreier seg om en betalt annonse. Endelig gjentar avisen at det ikke finnes noe redaksjonelt samarbeid mellom finn.no og Aftenposten. Avisen bemerker at klageren ikke har angitt hvilket eller hvilke punkt i Vær Varsom-plakaten artikkelen skal være brudd på, men anfører at det i tilfeller må dreie seg om punkt 2.3, om åpenhet med forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som selv driver i reiselivsbransjen, mener Aftenposten brøt god presseskikk da avisen i en artikkel om reiser til og overnatting i storbyer sammenlignet priser på ”selvpakkede” reiser og pakkereiser. I artikkelen ble det opplyst at søkemotoren finn.no var benyttet, men klageren mener avisen burde opplyst at Schibsted er eier både av finn.no og Aftenposten. Klageren viser til at om leserne gjør som journalisten gjorde, vil finn.no sitte igjen med 120 kroner av hver tusenlapp som ble brukt på hotellbestllling.

Aftenposten opplyser at man ikke er kjent med hvilke økonomiske avtaler som gjelder mellom finn.no og hotellene. Avisen understreker at det ikke eksisterer noe redaksjonelt samarbeid mellom finn.no og Aftenposten, og at bruk av søkemotoren i forbindelse med artikkelen var et valg som ble tatt av redaksjonen. Det vises også til at artikkelen ikke handler om finn.no eller om søkemotorer, men om forskjellen mellom selvpakkede og ferdigpakkede reiser.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, som maner redaksjoner og redaksjonelle medarbeidere til å verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til de som måtte ønske å øve innflytelse på redaksjonelt innhold. Videre vises det til punkt 2.3, der redaksjoner bes om å vise åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet. Utvalget vil på generelt grunnlag oppfordre redaksjonene til å redegjøre for mulige bindinger.

Utvalget registrerer at Aftenposten har brukt den Schibsted-eide søkemotoren finn.no som verktøy i et journalistisk arbeid, og at artikkelen ikke handler om søkemotorer. Finn.no er kun nevnt som en metodeopplysning til leserne. Utvalget kan ikke se at det er dokumentert forhold som skulle gjort det presseetisk påkrevet å gi opplysning om det felles eierforholdet til avisen og finn.no. Etter utvalgets mening kunne Aftenposten med fordel likevel gitt en slik opplysning, fordi finn.no teoretisk hadde en økonomisk gevinst av omtalen. På den annen side brukes altså finn.no kun som et verktøy i artikkelen, uten noen form for anbefaling eller annen framheving.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 27. mai 2010

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen