SOS Rasisme v. leder Trond Thorbjørnsen mot Klassekampen
Klassekampen brakte torsdag 5. november 2009 som hovedoppslag på sin førsteside stikk- og hovedtittelen: «Kan ha registrert 15.000 for mange: MEDLEMSROT I SOS RASISME». I henvisningsteksten sto det:
«MEDLEMSROT: Mari Anne Hågvar var medlem i SOS Rasisme uten å vite det. Hun fikk brev der både hun og den to år gamle datteren var oppført som medlemmer. Hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen i SOS Rasisme sier at 15.000 brev er sendt ut der folk blir bedt om [å] avkrefte medlemskapet.»
Artikkelen inne i avisen hadde tittelen «Uryddig medlemsverving» og ingressen:
«FORT GJORT: Hvis du signerer opprop mot rasisme i regi av SOS Rasisme, kan du ha blitt medlem av organisasjonen uten at du vet det selv.»
Kvinnen som skal ha vært medlem i SOS Rasisme uten å vite det, uttalte seg i brødteksten:
«- Jeg har aldri vært i kontakt med SOS Rasisme, og heller ikke tenkt å melde meg inn. Og hvert fall ikke melde dattera mi inn[.] (
) Hågvar tror at den eneste muligheten for kontakt med SOS Rasisme kan ha vært at hun har signert opprop mot rasisme på gata i Oslo, samt gitt en tier for å støtte saken. En tikroning tilsvarer også medlemskontingenten til SOS Rasisme. Det ble uansett aldri gjort klart at det var et medlemskap det dreide seg om, og jeg synes det virker spekulativt å føre opp folk som medlemmer slik, sier Hågvar.»
Under mellomtittelen «15.000 brev» kommenterte også hovedkassereren i SOS Rasisme saken på generelt grunnlag:
«- Jeg kan ikke uttale meg om enkeltpersoner, de som er usikre på om de var medlemmer eller ikke har vi bedt om å henvende seg til oss, så skal vi finne den dokumentasjonen som vi har og sende dem. ( ) Generelt kan jeg si at det er en del som ikke husker at de ble medlemmer. Når de ( ) får dokumentasjonen med sin underskrift på, husker de det likevel.»
Også lederen i SOS Rasisme kommer til orde, og blir blant annet referert slik:
«Leder for SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen, sier at organisasjonen har fått flere tilbakemeldinger som tyder på at folk ikke alltid oppfatter signeringen av støtteopprop mot rasisme som et medlemskap i SOS Rasisme.»
På spørsmål om hvordan SOS Rasisme verver medlemmer, svarer lederen:
«- Man går som regel bort til noen på gata og spør om de vil være med i SOS Rasisme, og forklarer dem hvorfor det er en viktig sak. Innbetalingen foregår som regel på stedet siden vi mener det er best at hele prosessen foregår der.»
I en underartikkel med tittelen «- På kanten av regelverket», ble det opplyst at SOS Rasisme får mesteparten av sin støtte fra Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og at støtten blant annet er basert på medlemstallet. Det ble også fortalt at LNU har underlagt SOS Rasisme kontroll etter signaler om en «vel aggressiv» vervepraksis. En representant fra LNU uttalte i denne sammenheng:
«- Det høres ut som om de har en måte å verve medlemmer på som er på kanten av loven[.] ( ) Det er et problem hvis folk ikke skjønner at de holder på å melde seg inn i en organisasjon.»
Hovedartikkelen ble også publisert på Klassekampens nettsider.
KLAGEN:
Klager er SOS Rasisme ved organisasjonens leder, som mener den påklagede artikkelen inneholder «flere grovt uriktige påstander og antydninger om SOS Rasismes praksis for medlemsverving». Klageren anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), 3.7 (sitering), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.2 (skill fakta fra kommentar), 4.4 (dekning for titler) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).
Slik klageren ser det, har Klassekampen ikke dekning for titlene som er benyttet, verken på førstesiden eller i selve artikkelen. I tillegg reagerer klageren på formuleringene i ingressen og henvisningsteksten. Klageren anfører: «Hovedkasser[er] i SOS Rasisme Kjell Gunnar Larsen forklarte journalist Sian OHara at vi for å kvalitetssikre medlemsregisteret sendte ut et brev til alle våre tellende hovedmedlemmer, dette var ca. 15 000. At vi sender et brev til alle våre medlemmer kan selvsagt ikke på noen måte tolkes som at alle disse medlemmene potensielt er feilregistrert. Vi ønsker å ha et medlemsregister som vi kan stole 100 prosent på, 99.5 prosent er ikke bra nok for oss.»
Etter klagerens mening er også hovedkassereren feilsitert, ettersom han skal ha informert journalisten om «at 15.000 medlemmer har blitt bedt om å gi tilbakemelding hvis de har spørsmål eller er uenige i at de har vært medlemmer». Klageren påpeker: «Dette er igjen ikke det samme som at vi ber 15.000 medlemmer avkrefte medlemskapet.»
Når det gjelder uttalelsene fra den intervjuede kvinnen, mener klageren disse er udokumenterte og også imøtegått av SOS Rasisme, men at Klassekampen likevel har gjort påstandene om til «en generell sannhet». For å dokumentere at kvinnen ikke var medlem uten å vite det, slik avisen skriver, viser klageren i denne sammenheng til et vedlagt verveskjema med kvinnens navn (se vedlegg).
Slik klageren ser det, er det også «direkte løgn» at SOS Rasisme «skal ha brukt en oppropsliste for å lure» medlemmer. Klageren avviser dessuten at han skal ha uttalt «at vi bruker støtteopprop mot rasisme for å verve medlemmer», og mener derfor også at dette er feil gjengivelse av meningsinnholdet i uttalelsene hans.
Bakgrunnen for det anførte bruddet på Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, er at klageren mener Klassekampen har omskrevet og gjengitt flere av kildenes kommentarer som faktiske opplysninger. Dette gjelder blant annet påstanden om at den intervjuede kvinnen er «ufrivillig medlem», samt en formulering i en faktaboks, der det heter: «cirka 15.000 medlemmer som det hersker tvil om er medlemmer».
Klageren stiller også habilitetsspørsmål, ettersom den intervjuede kvinnen skal være samboer med en ansatt i Klassekampen. Etter klagerens mening kan dette antakelig forklare «den nesten totale mangelen på kritisk behandling av [kvinnens] uttalelser».
Selv om klageren har fått komme til orde i artikkelen, mener SOS Rasisme at organisasjonen ikke har fått anledning til samtidig å imøtegå de generelle påstandene «om medlemsrot, og at inntil 15.000 medlemmer kan være feilregistrert», samt den intervjuede kvinnens uttalelser. Heller ikke uttalelsene fra LNU skal klageren ha blitt forelagt. Av den grunn anføres det brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.
Avslutningsvis skriver klageren: «Vi mener at helheten i denne artikkelen, både forarbeidet, innhold og presentasjon, ikke tilfredsstiller krav til saklighet og omtanke. Vi opplever å være utsatt for noe nært en kampanjejournalistikk, der Klassekampen har bestemt seg for en sensasjonell og kompromitterende vinkling av vår organisasjon. Et gjennomgående uklart skille mellom fakta og enkeltutsagn, omtrentlig og til tider feilakti[g] gjengivelse av uttalelser samt en svært ukritisk og ensidig kildebruk er alle faktorer som peker i denne retningen.»
TILSVARSRUNDEN:
Klassekampen opplyser at den påklagede artikkelen «ikke alene utgjør vår dekning av saken»; blant annet er det publisert «en mindre sak der leder Trond Thorbjørnsen bestrider sine uttalelser i den innklagede saken, et lengre intervju med hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen og et hovedinnlegg på våre debattsider av samme Larsen» (se vedlegg, sekr. anm.). Slik avisen ser det, har SOS Rasisme «fått rikelig med plass» til å gi sin versjon av saken.
Etter Klassekampens mening er det dekning for titlene. Avisen viser her til sine kilder, blant annet brevet som SOS Rasisme har sendt ut til 15.000 av sine medlemmer (se vedlegg). I tillegg påpeker avisen: «Klassekampen hevder dessuten ikke at 15.000 medlemskap er ugyldige, men at disse kan ha vært feilregistrert[.]»
Med hensyn til det omtalte brevet, bemerker Klassekampen at det er sendt til 15.000 av 40.000 medlemmer, og: «Måten disse 15.000 skiller seg fra de resterende medlemmene på, er ved at de gjør seg verdig et brev hvor de blir bedt om å klargjøre sin medlemsstatus.» Slik Klassekampen ser det, må det være dekning «for å kalle et brev der man bare kan krysse av for at man aldri har meldt seg inn, for et brev som ber folk avkrefte medlemskapet».
Klassekampen forklarer dessuten at både leder og hovedkasserer har fått sjekke sitatene før publisering (se vedlagte e-poster), og avisen anfører: «Kjell Gunnar Larsen bekreftet også overfor Klassekampen at det i noen tilfeller hender at folk ikke skriver opp eget navn, men venner. Han sier også: Generelt kan jeg si at det er en del som ikke husker at de ble medlemmer. ( ) Trond Thorbjørnsen godkjente også skriftlig i sitatsjekk formuleringen: Trond Thorbjørnsen sier at organisasjonen har fått flere tilbakemeldinger som tyder på at folk ikke alltid oppfatter signeringen av støtteopprop mot rasisme som et medlemskap i SOS Rasisme.» Selv om Thorbjørbsen hadde godkjent sitatet, publiserte Klassekampen «en mindre sak dagen etter, hvor Thorbjørnsen fortalte at han ikke sto inne for utsagnet» (se vedlegg).
Etter Klassekampens mening er det for øvrig ingen vesensforskjell mellom de publiserte formuleringene («15.000 brev er sendt ut der folk blir bedt om å avkrefte medlemskapet»), og det klageren mener er riktig, «nemlig at medlemmene skulle gi tilbakemelding hvis de var uenige i at de hadde vært medlemmer».
Når det gjelder påstanden om at den intervjuede kvinnen var medlem uten å vite det, innvender Klassekampen at dette er kvinnens oppfatning av forholdet. Avisen har derfor vanskelig for å forstå hvordan klageren kan hevde at dette er feil.
Med hensyn til spørsmålet om samtidig imøtegåelse, anfører Klassekampen: «Både hovedkasserer og leder i SOS Rasisme har fått rikelig med plass til å uttale seg i saken. ( ) Selve henvendelsen gjaldt medlemsrot og verveteknikk, og det framstår som underlig at SOS Rasisme mener de ikke er framlagt påstander om dette. ( ) LNU bekrefter at SOS Rasisme er underlagt kontroll, noe organisasjonen har vært vel kjent med siden februar 2009. Da SOS Rasisme senere fant verveskjemaet Hågvar er registrert på, fikk de også rikelig med plass i våre spalter til dette poenget[.]»
I tillegg avviser avisen at den påklagede artikkelen er kampanjejournalistikk. Klassekampen forklarer at brevet SOS Rasisme sendte ut, derimot vekket journalistisk nysgjerrighet, «ettersom det tydelig var uttrykk for et saksforhold der noe hadde behov for å klargjøres».
Avslutningsvis bemerker avisen: «Klassekampen mener at vi i denne saken har fulgt god presseskikk etter beste evne. Vi har hatt kontakt med de to hovedrepresentantene for SOS Rasisme både gjennom intervju og sitatsjekk i forkant av trykkingen. Vi gjør oppmerksom på at flere av opplysningene som nå klages inn stammer fra Larsen og Thorbjørnsen selv. Når de senere angrer eller syns uttalelsene falt feil ut, gir vi dem så rikelig med plass til å klargjøre uten å stå steilt på sitatsjekken vi med letthet kunne vist til.»
Klageren fastholder at det ikke er dekning for titlene, og bemerker: «SOS Rasisme har alltid skrevet at vi har sendt ut brev til alle våre 15.000 hovedmedlemmer. At alle hovedmedlemmene våre skal være feilregistrert blir en vanvittig påstand.»
Med hensyn til sitatsjekken, innvender klageren at endringene hovedkassereren ba om, ikke ble tatt til følge. I tillegg mener klageren at man ikke kan «ensidig se på sitatsjekk og sitatene utenfor sammenhengen». SOS Rasisme står også fast på påstanden om at meningsinnholdet i deres uttalelser ikke er korrekt gjengitt, samt at Klassekampen ikke skiller mellom faktiske opplysninger og kommentarer.
Hva angår retten til samtidig imøtegåelse, innvender klageren: «Vi ble ikke opplyst om at Klassekampen skulle ta opp LNU-saken. Hvordan skulle vi da kunne imøtegå dette?» I tillegg påpekes det: «At Klassekampen synes imøtegåelse noen dager senere er like bra for dem som samtidig imøtegåelse, er ikke overraskende. Øyeblikkelig klarhet selger kanskje ikke like mange aviser som å koke suppe på et korrekt utfylt verveskjema som noen har glemt at de har fylt ut?» Dessuten avviser klageren at hovedkassereren skal ha opplyst Klassekampen om at 15.000 medlemmer kan være feilregistrert.
Klassekampen har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er SOS Rasisme, som påklager en artikkel i Klassekampen om at organisasjonen kan ha registrert 15.000 for mange medlemmer. Etter klagerens mening inneholder artikkelen «flere grovt uriktige påstander og antydninger om SOS Rasismes praksis for medlemsverving». Klageren anfører at det ikke er dekning for titler, henvisningstekst og ingress, og at lederen og hovedkassereren er feilsitert, da ingen av dem skal ha uttalt at medlemmer er «bedt om avkrefte medlemskapet» i et brev som er sendt ut. SOS Rasisme innvender også at organisasjonen ikke har fått imøtegå alle påstander, og at Klassekampen har omskrevet kommentarer til faktiske opplysninger.
Klassekampen avviser klagen, og påpeker at avisen også har publisert flere andre artikler om saken. Slik avisen ser det, har klageren fått «rikelig med plass» til å gi sin versjon, og redaksjonen stiller seg undrende til anførselen om manglende samtidig imøtegåelse. I tillegg anføres det at klageren også har fått sitatsjekk før publisering. Etter redaksjonens mening er det dessuten dekning for formuleringene i artikkelen, og avisen innvender at den ikke har konkludert, men kun opplyst at 15.000 medlemskap kan være feilregistrert.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren har fått komme samtidig til orde i den påklagede artikkelen med uttalelser om SOS Rasismes vervepraksis og kontroll av eget medlemsregister. Av artikkelen og klagerens uttalelser i brødteksten fremgår det også at organisasjonen er gjort kjent med tilfellet der en ung kvinne var registrert som medlem uten å være klar over det selv. Videre kan utvalget ikke se at uttalelsene i en underartikkel skulle kreve en ytterligere samtidig imøtegåelse fra klageren, da disse dreier seg om de samme forholdene som klageren har fått kommentere i hovedartikkelen. Slik utvalget ser det, er den samtidige imøtegåelsesretten derfor innfridd.
Når det gjelder formuleringen som klageren mener er en feilsitering, merker utvalget seg at klageren har fått sitatsjekk på denne før publisering. Her fremgår det at Klassekampen ikke har tatt hensyn til et tillegg klageren ønsket i tilknytning til formuleringen. Etter utvalgets mening innebærer utelatelsen likevel ikke en vesentlig betydningsforskjell. Slik utvalget ser det, handler formuleringen i større grad om hvordan man tolker innholdet i brevet klageren har sendt ut til 15.000 personer. Selv om formuleringen som er benyttet er negativt ladet, mener utvalget at det er dekning for denne, og at den derfor er presseetisk akseptabel.
Med hensyn til sitatsjekken noterer utvalget seg for øvrig at klageren har godkjent sitatene og ikke poengtert at noe må endres eller er direkte feil. I tillegg registrerer utvalget at klageren også har sluppet til med en presisering av en annen formulering i en oppfølgende artikkel, publisert dagen etter den påklagede artikkelen. Dessuten har klageren fått på trykk et lengre tilsvar, der både Klassekampens journalistikk blir kritisert og påstander fra avisens kilder igjen imøtegått. Etter utvalgets mening vitner dette om ønske og vilje fra redaksjonens side til å gi klagerens stemme spalteplass.
Utvalget noterer seg at også titlene i det påklagede tilfellet har en form som bidrar til å sette klageren i et negativt lys, og etter utvalgets mening kunne Klassekampen med fordel vært mindre konstaterende i dette henseendet. Likevel finner utvalget at disse er innenfor det man må kunne akseptere i en presseetisk sammenheng.
Klassekampen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2010
Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse