Adv. Morten Furuholmen (p.v.a. klienter) mot Verdens Gang

SAMMENDRAG:

Verdens Gang hadde mandag 14. september 2009 som hovedoppslag på førstesiden:

VG EKSKLUSIVT
SLIK
trente de
rekrutter
i Uganda
Se bildene fra den brutale videoen

Foruten portrettbilder av de Kongo-fengslede nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French, viste førstesiden stillbilder fra videopptak gjort i en afrikansk treningsleir. På bildene ble nakne menn tilsynelatende brutalt behandlet av Moland og French.

Inne i avisen gikk reportasjen over fem nyhetssider, under banneret «UGANDA-VIDEOEN». De to første sidene hadde hovedtittelen «BRUTAL ØVELSE» og undertittelen «Slik trente Moland og French rekrutter i Uganda». En rekke stillbilder viste ytterligere treningssituasjoner med avkledde menn. Med henvisning til bildene het det i ingressen:

«KAMPALA (VG) Mens Joshua French sparker sand i ansiktet på de nakne rekruttene til SIG Uganda, filmer Tjostolv Moland treningen.»

Reportasjen beskriver bakgrunnen for sikkerhetsselskapet nordmennene angivelig var i ferd med å etablere. Moland opplyser at videoopptakene, fra øya Bussi i Victoriasjøen, viser «trening av skuespillere de skulle bruke i krigsleker». VG viser imidlertid til to ugandere og en amerikaner som «skal ha blitt fortalt at de skulle trenes opp til å få faste jobber i vaktselskapet til Moland». Reportasjen opplyser videre:

«I videoen bruker både French og Moland uniformer, og French omtaler Moland som ”my commander”. De tre personene som trenes opp er nakne under det meste av treningen.»

«I videoen bruker French gjennomgående meget grovt og truende språk, og ved flere tilfeller dytter han hodene deres ned i sanden og under vann med militærstøvlene sine. Moland fremstår som den autoritære og roligere lederen, som sier han er skuffet over deltagernes mangel på disiplin.»

«I et tidlig klipp sitter Moland sammen med de tre rekruttene, alle i uniformer, og leser høyt fra en manual. (…) I neste klipp trener de tre uniformskledde rekruttene på å innta ulike militære posisjoner i et tomt bygg.»

«De ti siste minuttene på videoen viser French som leder en treningsøkt i vannkanten. Rekruttene må krabbe rundt nakne i sanden, som er full av sylskarpe, små skjell. I flere klipp må de balansere en tung jernstang over hodet. I en annen sekvens må de krabbe langs bakken og skyve jernstangen foran seg med hodet.»

«Mens deltagerne trener blir de overøst med bannord, og må gjenta ”Sir, Yes Sir”, når French stiller dem spørsmål.»

«Videoen avsluttes med at de tre mennene holder jernstangen over hodet, mens Moland sier at siden dette er dag seks av treningen hadde han forventet mer av dem.»

De to påfølgende sidene hadde hovedtittelen «Deltager: Straffene var BESTIALSKE», og innledningsvis het det:

«Samuel Ociti (22) trente for å få jobb i SIG Uganda. De ni dagene på øya er noe han helst vil legge bak seg. – Jeg vet ikke hvorfor de tvang oss til krabbe rundt nakne. De fornedret oss med forferdelig[e] ord og bestialske straffer. Da jeg kom hjem var jeg redd og full av blåmerker og små kutt, forteller han.»

Og videre i intervjuet med Samuel Ociti:

«At deltagerne skulle trene som skuespillere til krigseventyr, slik Moland og French nå forteller, hørte han aldri noe om. – Vi fikk beskjed om at vi skulle drive med beskyttelse av konvoier som skulle inn i farlige områder.»

«- De lovet at vi skulle få betalt 500 dollar, og hvis kurset gikk bra ville vi få fast jobb. Da ville vi få oppdrag der vi kunne få 500 dollar i betaling for to uker, sier 22-åringen.»

VG viser her til godkjennelsen av treningsopplegget som Moland hadde skaffet, der det framgår at «treningen skulle bestå av ”sikkerhetsteori, fysisk trening, statisk sikring og responsøvelser”».

«Det står også at treningen skulle være ubevæpnet, men Samuel forteller at Moland hadde med et våpen. Da VG viser han bilder av haglen beslaglagt i Kongo, kjenner han den igjen. – Vi likte ikke det som skjedde, men de sa vi måtte adlyde ordre uten å tenke oss om.»

«Scenene fra videoen er ikke de verste som utspant seg på øya, sier han etter å ha sett filmen VG har fått tilgang til.»

«I en hendelse, som French selv refererer til i videoen, og som VG får bekreftet av et vitne som også var på øya, fikk den unge amerikaneren beskjed om å ta livet av en gammel og syk hund. Han klarte ikke å drepe den med det ene haglskuddet han fikk utlevert, og French måtte selv avslutte jobben. Etterpå ble alle tre avstraffet ved at de måtte holde den tunge jernstangen over hodet.»

«- Den siste kvelden var vi alle livredde. Vi ble tatt med ut i bushen med bind for øynene, og de dyttet oss i ryggen med den flate enden av machetene sine. Vi trodde ikke vi skulle få se soloppgangen.»

«- Jeg var veldig usikker på om jeg ville våge å bli med, for slik kurset var tenkte jeg oppdragene ville bli for farlige.»

I en egen ramme ble Moland ytterligere sitert når det gjaldt «trening av skuespillere». Det framgikk også at han «reagerer sterkt på at VG vil bruke videoen som han beskriver som ”privat filming tatt ut av kontekst”». I rammeartikkelen uttaler også nordmennenes norske forsvarer Morten Furuholmen seg, men han «ønsker ikke å kommentere innholdet i videoen». Den kongolesiske forsvareren André Kibambe kan ikke se at videoen «har noen juridisk tilknytning til det klientene mine er dømt for».

En faksimile viste for øvrig den godkjente søknaden fra Moland om trening av personell i Uganda.

På den femte reportasjesiden ble det opplyst at Utenriksdepartementet siden 14. mai hadde «visst om den spesielle treningen Tjostolv Moland og Joshua French ledet i Uganda». Det framgikk at UD samtidig hadde mottatt de aktuelle videoopptakene, og disse var videresendt til Riksadvokaten.

KLAGEN:

Klager er advokat Morten Furuholmen, på vegne av Tjostolv Moland og Joshua French, samt deres nære pårørende.

Klageren betegner VGs førstesideoppslag 14.09.09 som «oppsiktsvekkende». Han påpeker at oppslaget kom «i etterkant av Moland og French sin domfellelse i militærdomstolens første instans… hvor de to ble funnet skyldig i samtlige tiltalepunktene, blant annet drap og spionasje – og dømt til døden fem ganger».

Og advokaten fortsetter:

«På tross av at saken ikke er avgjort, og de tiltalte har krav på å ikke bli ansett skyldig fra myndighetene eller forhåndsdømt fra allmennheten/omverdenen, tyr VG til uvedkommende opplysninger om French og Moland sitt opphold i Uganda og deres fullt lovlige virksomhet i landet, og går også langt i å antyde nær sammenheng mellom treningen og hendelsene i Kongo. Avisen synes derved bevisst å fremsette et tvilsomt budskap til det norske folk som oppfordrer til forhåndsdømming og forakt.»

Etter klagerens mening forsterkes dette særlig av at «VG uomtvistelig har utelatt opplysninger som nyanserer de aktuelle hendelsene». Slik klageren ser det, framstår oppslaget og reportasjen 14. september som «et klart presseetisk overtramp» og brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5.

Videre anfører klageren at reportasjen inneholder «en tekst som i bunn og grunn både forvrenger en rekke fakta og fordreier realitetsbildet ved å fremstille treningsoppholdet som bestialsk og ufrivillig, og derved setter Moland og French i et lys som er uforsvarlig sett hen til den situasjon de er i» «Med grunnlag i dette hevder jeg at VG har kommet på kant med plakatens punkt 3.7 om viktigheten av at meningsinnholdet skal gjengis, samt punkt 3.2 om kontroll av opplysninger fra kilder.»

«VG har vært meget selektive, ikke bare med bruken av videosnuttene de har fått tak i, men også med opplysningene av treningsoppholdet i sin helhet. Av filmens råmateriale, som Kari Hilde Hodne French og advokatfullmektig Jon Sverdrup Efjestad fikk fremvist av VG, var det også andre klipp som kunne bidra til et langt mer nyansert bilde av situasjonen.»

«Blant klippene kunne man se deltagerne og nordmennene samlet rundt et bål, fullt påkledd, der de satt og snakket sammen, tilsynelatende i en god tone. Slike scener svekker inntrykket av oppholdet som VG forsøker å formidle, men scenene er i stor grad utelatt.»

Advokaten viser til at han personlig gjennomførte intervjuer med «de tre berørte rekruttene» under sitt opphold i Kongo senere i september 2009 (utskrift på engelsk vedlagt). Gjennom intervjuene mener advokaten å ha fått følgende bekreftet:

* «Samtlige rekrutter var inneforstått med hva de hadde i vente.»
* «Samtlige rekrutter ble med på treningen av egen fri vilje.»
* «Samtlige rekrutter avviser at de hadde noen nedverdigende eller traumatiserende
opplevelser under treningen, eller noen psykiske problemer i ettertid.»
* «Samtlige rekrutter beholdt et godt forhold til både Moland og French i ettertid. Treningen skal ha gjort vennskapsforholdet bare sterkere.»

Klageren understreker at intervjuene ble gjennomført «på frivillig basis». «Ingen kjente seg igjen i VGs framstilling. Jeg har vanskelig for å tro at de involverte skulle forklare seg så annerledes kort tid etter intervjuene med VG. (…) Dersom vitnene forklarte seg så annerledes til VG, finner jeg grunn til å stille spørsmålstegn ved hvilke føringer og belønninger som ble gitt i forbindelse med intervjuene. Jeg kan ikke se at kildevernet skulle være til hinder for det.»

Spesielt finner klageren VGs beskrivelse av episoden med avlivning av en hund «fordreid og virkelighetsfjern». «Rekruttene ble verken pålagt å skyte hunden, eller straffet i ettertid. VG har igjen vært meget selektive med bruken av opplysninger. (…) De pårørende opplevde det som tungt å bli møtt med en fremstilling av deres sønner som stred med deres kunnskap, og der de to nordmennene blir fremstilt som menn som dreper dyr for deres egen forlystelse. Dette er etter min oppfatning et brudd på punkt 4.4 og 4.6.»
Når det gjelder hundehistorien, nevner klageren for øvrig at den også var med «i kommentarsporet til videoen som ble lagt ut på VGs nettsider». «Kommentarsporet gikk langt i å si at hendelsen ble bekreftet av filmens råmateriale. Advokatfullmektig Efjestad, som hadde sett råfilmen, tok kontakt med VG for å konfrontere dem med at dette ikke var tilfelle. VG beklaget ikke det inntrufne, men gikk etter flere telefonsamtaler med på å dempe uttalelsen noe.»

Også på andre måter anser advokaten at VG har opptrådt «sterkt klanderverdig» overfor de pårørende. «Kari Hilde Hodne French har gjentatte ganger gitt uttrykk for at presset fra journalister har vært utilbørlig. VG har ringt til alle familiemedlemmer til alle døgnets tider, og har opptrådt frekt og meget pågående mot flere, blant andre samboeren til Joshua French, Emily. Hun og det store flertall av de pårørende har derfor brutt kontakt med VG. (…) Etter hvert har det også blitt nødvendig å be pressen om å forholde seg til undertegnede heller enn de pårørende.»

Som eksempel på VGs forhold til de pårørende, nevner klageren i tillegg hva som skjedde i tilknytning til at Kari Hilde Hodne French fikk se råmaterialet til videoen hos VG, sammen med hans fullmektig Efjestad. «Hun spurte hvorvidt den skulle legges ut på nett, og fikk beskjed om at det ikke forelå konkrete planer om slik utleggelse.»

Ifølge klageren reagerte Hodne French «med vantro» da det kort tid etter ble oppdaget at videoen likevel var å finne på nettet, og hun «følte at hun var blitt ført bak lyset». «Efjestad tok kontakt med VG for å be om en forklaring. Saken ble undersøkt internt i VG, og det ble til slutt forklart med at VG ikke hadde noen kjennskap til hva som foregikk ved VG Nett, og at det berodde på at det var to ulike redaksjoner.» Og klageren skriver:

«Jeg reagerer på hvordan dette ble håndtert. VG kan utmerket godt holde seg orientert om hva som foregår ved VG Nett i samme sak. Når en pårørende får beskjed om at det ikke foreligger planer om å legge ut noe, og det viser seg at det allerede er lagt ut, fremstår det i det minste som en lite profesjonell måte å møte spørsmål fra pårørende. Dersom VGs ansatte, på grunn av organiseringen ved VG, ikke visste hva VG Nett gjorde, burde de ha gitt uttrykk for det.»

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang påpeker innledningsvis at VG er det norske medium som «desidert» har vært lengst til stede i Kisangani i Kongo, dvs. siden pågripelsen av Moland og French i mai 2009. Det anføres at VG på et tidlig tidspunkt bestemte seg for å «drive selvstendig, kritisk og undersøkende journalistikk i denne saken». «VGs utfordring har vært å systematisk etterprøve det som blir forklart og fremlagt, både fra anklager og de anklagede…».

«Det faktum at hovedpersonene i utgangspunktet overhodet ikke ønsket å klargjøre hva slags virksomhet de bedrev i Kongo og nabolandet Uganda forut for den fatale bilturen, flukten og pågripelsen, gjorde at VG satt med stadig flere spørsmål enn svar.»

«Både før og under rettsprosessen ga de to en rekke intervjuer med flere norske medier, deriblant VG. Under disse ble det klart at de hadde fortalt versjoner som helt eller delvis avvek fra annen informasjon i saken. Dette gjaldt særlig hvorvidt de faktisk hadde drevet sikkerhetsselskapet Special Intervention Group (U) (heretter kalt SIG Uganda), hva dette selskapet spesialiserte seg på, og hva formålet med turen til Kongo hadde vært.»
«På disse punktene hadde de tiltaltes forklaringer forandret seg en rekke ganger. Fra å ha først nektet en hver tilknytning til SIG – til at Moland drev SIG og at French var ansatt – og til at de planla et annet selskap. Både i retten og overfor pressen hadde de to flere ganger understreket at firmaet i Uganda var fullt lovlig. Når det gjaldt formålet med turen hadde forklaringen forandret seg fra ”en ren guttetur” til ”en researchtur for å planlegge et turistevent i jungelen i Kongo”.»

«VG fikk tilgang til videoopptak og politirapporter som viste at Moland og French avholdt en treningsleir for rekrutter til Special Intervention Group (U) mellom 15. og 24. april… Denne fant sted kun tre dager før Moland og French dro på den skjebnesvangre turen til Kongo.»

«At de hadde søkt om å få drive trening for nytt personell til sikkerhetsselskapet i Uganda, var i så måte høyst relevant å viderebringe. Men, i motsetning til det som hevdes i klagen, angis ingen direkte sammenheng med hendelsene i Kongo i VGs artikkel – utover å vise til nærheten i tid mellom treningsleiren og turen til Kongo.»

«Klager påpeker blant annet at Moland hadde innhentet tillatelse fra politiet til å holde treningen. Dette går klart fram av VGs dekning. VG skriver ettertrykkelig at Moland hadde søkt og fått tillatelse til å drive opplæring av nytt personell. Her bruker VG også en faksimile av søknaden Moland fikk godkjent. (…) Det stemmer ikke, som advokat Morten Furuholmen hevder, at VG ikke har beskrevet scenene i filmen der rekruttene er påkledd.»

VG avviser å ha avgitt noen forhåndsdom mot de to nordmennene. «Selv om de er dømt av militærdomstolen i Kisangani har vi vært omhyggelig med å omtale deres påståtte uskyld og deres ankemuligheter samt den innsats som norske myndigheter har utøvd i saken. VG har vært kritisk i valg av relevante kilder og de aller fleste kildene til våre reportasjer fremstår som åpne og etterprøvbare.»

«Klagerens senere ”intervju” med en av våre navngitte kilder i Uganda avslører derimot at intervjueren legger feilaktige premisser om hva VG angivelig skal ha skrevet til grunn for sine spørsmål. Denne kilden har for øvrig senere flere ganger overfor VG bekreftet at han er korrekt sitert. VGs fremstilling i overskrifter og ingresser går heller ikke lenger enn det er dekning for i stoffet. (…) VG har også vært svært omhyggelig med å gi de to nordmennene samtidig rett til imøtegåelse ved de anledninger hvor vi har publisert for dem kritiske reportasjer.»

Som vedlegg til VGs tilsvar følger en detaljert redegjørelse for kontakten med den intervjuede Samuel Ociti, også etter møtet med adv. Furuholmen. Ifølge VGs redegjørelse skal Ociti og Furuholmen, forut for advokatens opptak, ha snakket sammen om hva Ociti skulle si, og «advokaten forklarte ham hvorfor dette var viktig». «Om dette stemmer eller ikke kan ikke VG ta stilling til. Men VG er sikker på at sitatene og Ocitis beskrivelse, slik den faktisk ble gjengitt i avisen 14.09.09, er dekkende for det Ociti fortalte VG under de to intervjuene med ham.»

Og når det spesielt gjelder klagerens reaksjon på artikkelens beskrivelse av et hundedrap: «VG har ikke skrevet at hendelsen der de tok livet av hunden var en del av treningen. For øvrig er det vel uklart om deltagerne, i hvert fall Ociti, skilte mellom det som skjedde under selve treningen/videoopptaket, og det som skjedde under resten av oppholdet på øya. VGs artikkel tydeliggjorde at det var snakk om en gammel og syk hund.»
Så langt avviser VG «på det sterkeste» å ha brutt Vær Varsom-punktene 3.2 og 3.7, om valg og gjengivelse av kilder. Likeledes forsvarer avisen titler og ingresser, og kan ikke se at det skulle foreligge brudd på Vær Varsom-punkt 4.4.

For øvrig viser VG til underartikkel samme dag, om UDs kjennskap til videoopptakene allerede fra 14. mai. «VG mener at dette momentet bidro til å gjøre det relevant å omtale treningsleiren.»

Som vedlegg til avisens tilsvar følger utskrift av det som sies på videoopptakene.

Ellers finner VG det «vanskelig å forholde seg til den angivelige kritikken fra French’ familie, siden den er svært lite konkret». «VGs medarbeidere har imidlertid ikke opptrådt truende på noen måte og vi kan benekte at vi har tatt kontakt med pårørende ”til alle døgnets tider”. I en innledende fase opplyste vi til French’ samboer at vi inntil videre ville respektere ønsket om anonymisering, men opplyste samtidig at dette ikke var noen garanti for evigheten. Muligens var dette svaret ikke tilfredsstillende.»

«VG har i ettertid overfor Kari Hilde Hodne French beklaget om disse samtalene ble oppfattet som pågående. Men det betyr ikke at disse henvendelsene bryter med Vær Varsom-plakatens Pkt. 4.6, om å vise hensyn til pårørende og mennesker i sorg eller ubalanse.»

«I forhold til at Kari Hilde Hodne French ble vist råmaterialet i VG-huset rett før videoen ble lagt ut på nett, er forklaringen som følger: Kari Hilde Hodne French tok kontakt med VG fordi hun da var overbevist om at stillbildene i VGs artikkel 14.09.09 viste Tjostolv Moland, og ikke hennes sønn Joshua French. Hun ba VG rette dette.»

«VG forklarte da at stillbildene hentet fra videoen hadde riktige bildetekster hva navn på Moland og French angikk, og tilbød henne å se videoen selv for å bevitne dette. Hun ble da forklart at videoen trolig skulle legges ut på VG Nett, men den måtte redigeres for å kunne vises på Norges største nettavis der også eksempelvis barn er brukere, og at det ikke var bestemt ennå når publisering ville skje.»

«VG Nett var i dagene før møtet med French’ mor ikke ferdige med sin redigering av filmen. At visningen for Kari Hilde Hodne French ble gjennomført av VG papirs reportere, samme dag som filmen ble lagt ut på datterselskapet VG Nett – og at hun dermed ikke ble varslet om at den skulle legges ut akkurat da – skyldes svikt i kommunikasjon internt mellom VG og VG Nett akkurat den dagen, og dette er noe VG har beklaget overfor Kari Hilde Hodne French.»

Klageren har ingen forståelse for VGs anførsel om at den påklagede reportasjen ikke har noen direkte sammenheng med hendelsene i Kongo. Ut fra VGs tilsvar mener klageren det framstår som klart at «rapporteringen fra Uganda hadde som mål å etterprøve påstander Moland og French hadde kommet med i straffesaken».

«VG går i artikkelen langt i å antyde at Moland og French trente opp en militær styrke som skulle brukes i Kongo, og at oppholdet i Kongo var en form for rekognosering i forbindelse med bruken av denne styrken. Det er klart at det stiller hendelsene i Kongo i et annet lys for enhver som leser artikkelen, og er med på å danne et bilde av Moland og French som er meget uheldig.»

«Artikler fra Norge ble da også brukt direkte i rettsprosessen i Kongo, der antydninger i media ble brukt som beviselig sannhet. Dette har vært med på å forverre nordmennenes situasjon, som allerede var meget prekær. Det faktum at VG ber om uttalelse fra den kongolesiske forsvarer Kibambe underbygger at VG vinkler denne saken opp mot hendelsene i Kongo.»

Videre går klageren i rette med VG når avisen bestrider at Samuel Ociti ble feilsitert i reportasjen. Om opptaket av klagerens egen samtale med Iciti heter det:

«VG hevder at intervjuet ble foretatt for å så tvil om VGs versjon. Dette stemmer ikke. Moland og French hadde på forhånd gitt uttrykk for at de ikke kunne forstå det Samuel Ociti tilsynelatende ga uttrykk for i VG. De tre er venner. Jeg etterprøvde derfor VGs versjon, og oppdaget at den på flere punkter ikke stemte. Ociti kjente seg ikke igjen i VGs versjon. (…) Alle deltakerne var venner av Moland og French og var frivillig med på opplegget.»

«Mitt intervju med deltakerne er fullt ut tilgjengelig for PFU, mens VG i ett og alt refererer til samtaler med Ociti. Jeg har derfor ingen mulighet til å etterprøve VGs inntrykk av disse samtalene. (…) Jeg har ikke på noe tidspunkt presset eller truet Ociti – selvsagt ikke.»

«Det er videre klart at VGs artikkel knytter hendelsen med hunden direkte opp mot treningen. Selv om det kommer frem at det dreier seg om en gammel og syk hund, brukes det formuleringer som tyder på at dette var drap for treningens skyld, heller enn avlivning av døende hund som led. Når dette ikke forklares nærmere blir det stående som en særdeles grov og usympatisk handling.»

«VG synes å bagatellisere de pårørendes oppfatning av det presset VGs journalister utøvde mot dem i tiden etter pågripelsene i Kongo. Dette synes jeg er uheldig, og de pårørende selv anser denne holdningen nærmest som en ny krenkelse. (…) Problemet var at særlig French sin samboer opplevde presset fra VG som uforholdsmessig stort, og sier videre at det klart skilte seg fra andre medieorganisasjoner som tok kontakt.»

Verdens Gang avviser på ny at man med omtalen av treningsvideoen skal ha bidratt til forhåndsdømming av Moland/French. «De var på dette tidspunkt allerede dømt, og opplysningene om treningsleiren i Uganda knyttes av VG ikke til hendelsen der nordmennenes sjåfør ble drept.» VG finner det ellers bekreftet gjennom klagerens tilsvar at turen til Kongo «hadde som formål å finne nye klienter til sikkerhetsselskapet».

Når det gjelder kildebruken, er man i VG fortsatt «helt sikre på at vår gjengivelse av den versjon vi fikk fortalt om treningsleiren» er korrekt. «Om VGs beskrivelse er i samsvar med hva videoen faktisk viser, kan PFU selv vurdere på bakgrunn av det innsendte råmateriale vedlagt forrige tilsvar.»

«Hendelsen der en hund blir drept, ble av VG beskrevet på en korrekt måte. At Samuel Ociti opplevde dette som skremmende er helt i samsvar med hva han fortalte VGs medarbeidere. Hans opplevelse er heller ikke unaturlig på bakgrunn av at French selv tar hendelsen opp idet han på voldsomt vis tvinger amerikaneren til krabbe naken i vannkanten under selve treningen.»

«VG vil fastholde at vi på ingen måte har opptrådt utilbørlig overfor de pårørende… Advokat Furuholmens beskyldning om dette er omtrentlig og generelt utformet, helt uten dokumentasjon.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klager er advokat Morten Furuholmen på vegne av de Kongo-dødsdømte nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French, samt nære pårørende. Klagen gjelder Verdens Gangs bredt anlagte reportasje knyttet til videoopptak Moland og French selv hadde gjort under deres tilsynelatende brutale trening av «rekrutter» i Uganda.

Klageren anfører at VGs «oppsiktsvekkende» oppslag «synes bevisst å framsette et tvilsomt budskap som oppfordrer til forhåndsdømming og forakt». Etter klagerens mening går VG langt i å antyde en nær sammenheng mellom nordmennenes «fullt lovlige virksomhet» i Uganda og de senere hendelsene i Kongo. Klageren er særlig kritisk til at reportasjen «forvrenger en rekke fakta og fordreier realitetsbildet ved å framstille treningsoppholdet som bestialsk og ufrivillig». Her viser klageren til intervjuer han senere har gjort med de tre berørte «rekruttene», der «ingen kjente seg igjen i VGs framstilling».

For øvrig hevder klageren at avisens medarbeidere generelt har opptrådt «sterkt klanderverdig» overfor de dømtes pårørende. I tilknytning til den påklagede reportasjen reagerer advokaten spesifikt på at Joshua French’ mor, i møte med VG-redaksjonen angående videoopptakene fra Uganda-leiren, ikke ble informert om at opptakene allerede var lagt ut på VG Nett.

Verdens Gang påpeker at Moland og French, hverken før eller under rettsprosessen i Kongo, ønsket å klargjøre hvilken virksomhet de bedrev i nabolandet Uganda. Avisen mener derfor det var relevant å viderebringe opplysningene om at nordmennene hadde søkt om å få drive, og også gjennomførte, trening av personell til et sikkerhetsselskap. VG avviser imidlertid at den påklagede reportasjen angir noen direkte sammenheng med de senere hendelsene i Kongo. Videre anser VG at klagerens påfølgende intervjuer med «rekruttene» er basert på feilaktige premisser når det gjelder hva avisen vitterlig har skrevet. Ifølge VG har hovedkilden i ettertid tvert imot bekreftet at han ble korrekt sitert.

Avisen finner det ellers vanskelig å forholde seg til den uspesifiserte kritikken av medarbeideres angivelige opptreden overfor de dømtes familiemedlemmer. VG har imidlertid overfor Joshua French’ mor beklaget at det i forbindelse med visning av viedeoopptakene inntraff en svikt i kommunikasjonen mellom avisredaksjonen og VG Nett.

Pressens Faglige Utvalg vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, om å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Utvalget viser generelt også til punkt 3.2, om å være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.

I det påklagede tilfellet anser utvalget at VG hadde et legitimt journalistisk grunnlag for å presentere innholdet i videoopptakene fra Uganda-leiren, og la en av de deltagende «rekruttene» beskrive sin opplevelse av treningen. Dette sett på bakgrunn av de mange uavklarte forhold som forelå når det gjaldt årsakene til nordmennenes opphold i Uganda og Kongo. Selv om påstand står mot påstand partene imellom angående den navngitte hovedkildens opplysninger slik de gjengis i reportasjen, finner ikke utvalget holdepunkter for å betvile at kilden uttalte seg slik avisen hevder han gjorde i møtet med journalistene.

For øvrig legger utvalget vekt på at så vel de direkte berørte som deres advokater fikk anledning til samtidig å imøtegå påstandene som framkom, blant annet ved å la Moland komme med sin forklaring på hva treningsleiren hadde som formål. Utvalget noterer seg dessuten den ene forsvarerens gjengitte utsagn om ikke å kunne se noen juridisk forbindelse mellom videoen og rettssaken i Kongo.

Når det gjelder klagerens anførsel om VG-medarbeideres opptreden overfor pårørende, finner ikke utvalget tilstrekkelig faktagrunnlag til å kunne vurdere berettigelsen av den generelle kritikken. Utvalget merker seg imidlertid avisens erkjennelse av en intern kommunikasjonssvikt i forbindelse med forhåndsvisning av Uganda-videoen, noe redaksjonen altså har beklaget overfor Joshua French’ mor.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse