Advokat Torgils Skajaa mot Kapital

SAMMENDRAG:

Kapital hadde i sitt nummer 13/2009 (publisert torsdag 13. august) en artikkel over seks sider med tittelen «20 nordmenn rundlurt i Tyrkia. Tyrkisk mageplask». Ingress:

«Millioner er tapt, og styreformannen er som sunket i jorden. Nå krangles det om hvem som har svindlet hvem, og det eneste som er sikkert, er at drømmen om et ferieparadis på den idylliske vestkysten av Tyrkia er blitt et mareritt.»

Artikkelen handler om selskapet Troya Invest og prosjektet Troya Ayvalik Villas. Etter en omtale av prosjektet heter det i artikkelen:

«Det hele begynte høsten 2005, da advokat Torgils Skajaa på vegne av det tyrkiske selskapet Troya Invest tok kontakt med en rekke mulige investorer om muligheten til å gi lån til selskapet og på den måten få opsjon på å kjøpe en leilighet til rabattert pris. Troya Invest hadde kjøpt opp et prosjekt med ferieleiligheter i Tyrkia som var gått konkurs. Blant dem som sto bak selskapet var Tore Johansen og Morten Johanson, samt norsk-tyrkeren Burcim Levent Unal, som var selskapets styreleder. (…) Advokat Torgils Skajaa var i sin tid sammen med Johanson og Johansen medeier i Aksjonærlink. Skajaa er for mange kjent i forbindelse med skandaleselskapet Norsk Finansanalyse i Kristiansand, og ble sist omtalt i Kapital i februar (2009; sekr. anm.) da han og makker Sjur Jørgen Øvrevik kjøpte 70 prosent av kuvøsemadrass-selskapet Prema. Her skal det hentes inn millionbeløp og planen er at aksjekursen på kort tid skal ta minst tigangeren.

Skajaa er også styreleder og aksjonær i det mindre vellykkede nettverksselskapet Eurosmart. Faktisk advarte Finansavisen allerede i november 2005 om at trioen var ute med et nytt svevende prosjekt – nettopp Troya Invest.»

Videre i artikkelen forteller en av investorene hvordan han er blitt svindlet, og det opplyses at den omtalte styrelederen nå er etterlyst av Interpol. Videre, under mellomtittelen «- Føler oss som idioter»:

«Etter at svindelen ble oppdaget, brøt en rekke av leilighetskjøperne ut og dannet en egen gruppe. De mener Skajaa har hatt en uheldig dobbeltrolle som representant for både selger og kjøper i Troya Invest, og har klaget ham inn for Advokatforeningens disiplinærorgan. En av utbryterne, Arvid Solheim, mener også å kunne dokumentere at Skajaa har belastet kjøperne for arbeid han i realiteten har gjort for Troya Invest, helt tilbake til november 2006. Skajaa på sin side mener at dette er en sak hvor alle er lurt av samme mann – Levent Unal.

– Påstanden om at jeg har brukt av investorenes penger for annet enn avtalt omfang medfører ikke riktighet. Jeg erindrer ikke hvilken periode jeg har tatt betaling for, og tar meg ikke umaken å sjekke dette, men investorene ble oversendt timelister som viste omfanget av mitt arbeid, skriver Skajaa i en e-post til Kapital. – Påstanden om at jeg hadde en dobbeltrolle i saken, både som advokat for selskapet og for dem, medfører etter min vurdering ikke riktighet. Jeg jobbet definitivt i begges interesser. Jeg var engasjert i selskapet for å samarbeide med en tyrkisk advokat om å kreve tilbakebetalt hele eller deler av pengene som var investert i Tyrkia. Å få tilbake penger var åpenbart i begges interesse, fortsetter han.»

Kapital hadde så i påfølgende nummer (14/2009) en artikkel med tittelen «Advokat Torgils Skajaa vurderer å starte verdipapirforetak: Finansakrobat blir aksjespekulant». Artikkelen hadde slik innledning:

«Den Kristiansand-baserte advokaten Torgils Skajaa har sendt brev til Kredittilsynet med spørsmål om opprettelse av verdipapirforetak. Skajaa har vært mye omtalt i Kapital tidligere som følge av sin rolle i en rekke gråmarkedsselskaper i Kristiansand, og nå leker han altså med tanken om å starte verdipapirforetak.»

Det framgår av artikkelen at han har henvendt seg til Kredittilsynet, men at han ikke har søkt om konsesjon. En e-post til Kapital er sitert:

«- I mangel på svar er intet selskap verken planlagt og langt mindre stiftet. Avhengig av svaret fra Kredittilsynet er det mulig jeg stifter et selskap, og tar inn noe egenkapital, men det er alt for tidlig å si.»

Videre:

«Advokaten ble sist omtalt i Kapital i høst i forbindelse med selskapet Troya Invest, hvor en rekke kreditorer og leilighetskjøpere føler seg lurt av advokaten. De har klaget Skajaa inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg fordi de mener han hadde en dobbeltrolle som representant for både kjøper og selger av et ferieprosjekt i Tyrkia.

Senere:

«I februar ble det kjent at Skajaa og makker Sjur Jørgen Øvrevik kjøpte 70 prosent av kuvøsemadrass-selskapet Prema, hvor det skal hentes inn millionbeløp og aksjekursen etter planen skal ta tigangeren på kort tid. Skajaa er også styreleder og aksjonær i det mye omtalte nettverkselskapet Eurosmart, et selskap Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett mener bør granskes.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte advokaten, Torgils Skajaa. Han skriver:

«Min vesentlige klage går på at artikkelen fremstiller meg som en av de som stod bak prosjektet, dette til tross for at journalisten var gjort kjent med at min rolle var begrenset til kun å være juridisk rådgiver og har aldri hatt noe med Troya Invest AS å gjøre annet enn som juridisk rådgiver. Jeg har som advokat krav på å ikke bli identifisert med klienter.

Klageren viser til at han «aldri har vært aksjonær, aldri vært ansatt, aldri har hatt noen form for tillitsverv, aldri hatt noen økonomiske interesser verken generelt i selskapet eller spesifikt i det aktuelle svindelprosjekt. Til tross for dette fremstiller Kapital meg som en del av selskapet/prosjektet, både generelt og spesifikt.» Han anfører videre at det var usaklig av Kapital å unnlate å opplyse dette i artikkelen. Det vises også til at dersom selskapet hadde fulgt hans juridiske råd, ville trolig ingen blitt svindlet.

Det reageres i klagen spesielt på påstanden om at klageren har tatt kontakt med «en rekke mulige investorer» for å hente inn kapital til det omtalte prosjektet. Klageren hevder at dette ikke er korrekt.

Om artikkelen i nr. 11 heter det i klagen:

«Påstanden om at en rekke kreditorer og leilighetskjøpere føler seg lurt av meg, stemmer ikke med de faktiske forhold. Jeg hadde ikke kontakt med en eneste verken kreditor eller leilighetskjøper før investeringene var foretatt / leilighetene kjøpt. Så hvordan jeg skulle kunne ha lurt noen av disse fremstår som uforståelig. (…) Første kontakt jeg hadde var i forbindelse med at man gikk til prosess mot svindleren Levent Unal i Tyrkia.

Klageren mener også at overskriften «Advokat Torgils Skajaa vurderer å starte verdipapirforetak:» er «uten rot i virkeligheten». Han anfører i klagen at det er riktig at han har planer om å starte et selskap, men ikke et verdipapirforetak, fordi dette vil kreve
lisens.

Videre viser klageren til påstanden om at han har deltatt i «en rekke gråmarkedsselskaper». Han ber Kapital dokumentere at han har deltatt i flere enn ett navngitt selskap.

Med hensyn til kommentaren om Prema, om at det skulle hentes inn millionbeløp og aksjekursen ta tigangeren, hevder klageren at dette er påstander grepet ut av luften. Han ber også her Kapital dokumentere.

Endelig anfører klageren at det er korrekt at han er styrleder og aksjonær i Eurosmart og at det er korrekt at retten har bedt om gransking

TILSVARSRUNDEN:

Kapital avviser klagen, og anfører at bladet snarere har oppfylt pressens oppgave om å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep. «Denne oppgaven har vi oppfylt ved å advare mot et rent svindelprosjekt i Tyrkia, og i så måte har det vært viktig å omtale hvilke parter som har stått bak og hvilke roller de har hatt.» Bladet viser til at de ulike parters syn på saken har kommet godt til uttrykk.

Kapital viser til klagerens anførsel om egen rolle, at han ikke har tatt kontakt med investorer og ikke hentet inn kapital. Bladet hevder dette er direkte usannheter fra klagerens side. Som dokumentasjon har Kapital vedlagt et brev sendt fra klageren til en av investorene. I brevet heter det blant annet: «Jeg har et tilbud om et innlån til et eiendomsprosjekt i Tyrkia, som du kanskje kan være interessert i.» Kapital skriver at man er kjent med at «flere investorer har fått lignende brev og forespørsler», og at man betrakter dette som et rent salgsbrev og at klageren går mye lenger enn han fremstiller det i klagen. Det vises også til at han i brevet innestår for at ”sikkerheten er meget god” og at han personlig aldri har sett et innlånsforhold med så høy rente som er sikret så godt.

Kapital har videre vedlagt e-post-korrespondansen man hadde med klageren forut for publiseringen. Bladet hevder å ha konfrontert ham med påstandene og gitt ham mulighet til samtidig imøtegåelse.

Klageren opprettholder påstanden om at hans rolle i forhold til Troya Invest kun var som juridisk rådgiver. Han bekrefter imidlertid å ha skrevet brevet bladet viste til, om anbefaling av prosjektet. Han opplyser at han ble bedt om å være ”døråpner” overfor potensielle investorer, men at det var begrenset til dette og at han ikke har hatt andre roller i prosjektet, slik Kapital hevder. Han understreker at det han anbefalte, var innlån, ikke kjøp av leilighet i Tyrkia. Han mener også at sikkerheten var «uvanlig god». «Å kjøpe en leilighet i Tyrkia, og betale kjøpesummen uten annen sikkerhet enn en kontrakt, representerer åpenbart en risiko og derved dårlig sikkerhet. Jeg har aldri verken anbefalt eller ”frontet” noen investor i anledning et slikt kjøp av leilighet.»

Med hensyn til påstanden om at klageren vurderer å starte verdipapirforetak, anfører han at den eneste intensjonen med brevet til Kredittilsynet, som dannet grunnlaget for Kapitals oppslag, var å få klarlagt lisensgrensen i verdipapirhandelloven, «nettopp for å unngå å måtte stifte et verdipapirselskap».

Klageren bringer et konkret hjertesukk til torgs i sitt tilsvar, i form av en oppmoding til PFU om å «ta inn i sin plakat at media ikke skal drive med mobbing av enkeltmennesker, når en sak er avsluttet og lagt død». Endelig viser han til at klagen til advokatforeningens disiplinærutvalg ikke førte fram.

Kapital mener å ha dokumentert at klageren hadde en annen og mer aktiv rolle i Troya Invest enn det han selv hevder, at han ikke bare var en vanlig advokat for prosjektet, men at han også hadde en viktig rolle i forbindelse med finansieringen. Bladet mener også å ha dekning for å hevde at klageren har hatt flere roller knyttet til Troya-prosjektet i Tyrkia.

Videre anfører Kapital at bladet hadde grunnlag i klagerens brev til Kredittilsynet, samt klagerens egne kommentarer, til å kunne hevde at han «vurderer å starte et verdipapirforetak».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en omfattende artikkel i Kapital om et eiendomsprosjekt i Tyrkia der et tyvetalls nordmenn skal ha blitt «rundlurt». Klager er en advokat som har vært involvert i prosjektet. Han mener bladet har brutt god presseskikk ved å tillegge ham andre roller i prosjektet enn det han selv hevder å ha hatt. I tillegg omfatter klagen omtalen av ham i en senere artikkel i Kapital, blant annet om at han vurderte å starte eget verdipapirforetak.

Kapital avviser klagen og viser til dokumentasjon i form av brev han har skrevet til potensielle investorer. Bladet mener å ha vist at klageren har vært aktiv i å innhente kapital til prosjektet, i tillegg til å være juridisk rådgiver.

Pressens Faglige Utvalg understreker at utvalget ikke skal ta stilling til hvem som har lurt et tyvetalls nordmenn i Tyrkia, eller andre forhold knyttet til selve eiendomssaken. Utvalgets mandat er å vurdere hvorvidt Kapitals omtale av klageren i to artikler er i strid med pressens etiske normer.

Innledningsvis vil utvalget hevde at Kapital var i sin fulle rett til å omtale det bladet selv kaller et tyrkisk mageplask. Dette er da heller ikke bestridt av klageren.

Selv om klageren kan ha rett i at han ikke har vært mer involvert i Troya-prosjektet enn kun å ha opptrådt som selskapets juridiske rådgiver, kan utvalget ikke se at Kapital i denne forbindelse har påstått noe som er direkte feilaktig.

Utvalget mener videre at klageren har fått akseptabel mulighet til å fremme sine synspunkter og at det i den påklagede artikkelen er tydeliggjort hvem som reelt sett har stått for den mulige svindelen i historien om Troya Invest, og at dette ikke er klageren. Slik utvalget ser det, måtte det være akseptabelt av Kapital å viderebringe påstander fra leilighetskjøpere om klagerens roller.

Når det gjelder den senere artikkelen med fokus på klagerens mulige planer om å etablere en virksomhet knyttet til verdipapirer, ser utvalget at det kan være ulik forståelse av hva som ligger i begrepet verdipapirforetak, men at dette er tydeliggjort i selve artikkelteksten. Selv om Kapital med fordel kunne ha opplyst at klageren bestrider beskyldningen om at han har hatt en dobbeltrolle i forbindelse med eiendomsprosjektet i Tyrkia, kan ikke utvalget se at denne unnlatelsen var i strid med de presseetiske normene.

Kapital har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse