Human Rights Service (HRS) v. Rita Karlsen/Hege Storhaug mot Dagbladet

Dagbladet brakte tirsdag 16. juni 2009 en helsides nyhetsreportasje med hovedtittelen «I strupen på Hege Storhaug og Human Rights Service». Ingressen lød:

«Norsk-somaliske Amal Aden hevder Hege Storhaug og Human Rights Service har truet og avlyttet henne».

Og videre i brødteksten:

«I lørdagens Klassekampen gikk den norsk-somaliske forfatteren Amal Aden knallhardt ut mot sin tidligere arbeidsgiver Human Rights Service (HRS) og organisasjonens informasjonsleder, Hege Storhaug. Aden hevder at HRS bedriver press, manipulerer, truer, avlytter og betaler kilder. Beskyldningene fra Aden mot HRS går blant annet ut på unge innvandrerjenter skal ha blitt tilbudt tusen kroner for å si at de er omskåret, eller si at de trues til å bruke hijab.»

I Dagbladets artikkel ble det videre vist til uttalelser TV 2-journalist Gerhard Helskog hadde kommet med til Klassekampen. «Helskog sa til avisen at han aldri kommer til å ha noe med Storhaug å gjøre igjen, og at han aldri kommer til å stole på hvordan hun behandler folk.»

Om Amal Adens forhold til HRS het det dessuten:

«Etter å ha reagert på Storhaugs arbeidsmetoder, valgte Aden å sende en skriftlig oppsigelse til HRS. Dette skal ifølge Aden ikke ha falt i god jord hos Storhaug. – Jeg ble truet og trakassert. Da jeg sa opp jobben min sa de at ”vi har mektige venner”. De fortalte at de hadde begynt å overvåke meg i det øyeblikket jeg begynte å jobbe for dem, og at de hadde både bilder og lydopptak av meg, hevder Aden til Dagbladet.»

«Aden hevder at Storhaug truet med å røpe identiteten hennes hvis hun sluttet å jobbe for HRS. Amal Aden hevder at HRS har en politisk agenda og at de har uttalt at de ville bruke henne som et våpen ”til å knuse islam”.»

«- De sa rett ut at de ønsket å utrydde islam. Jeg synes det er viktig at de politiske partiene er klar over hvilke intensjoner HRS har med det arbeidet de gjør, hevder Aden. – Storhaugs metoder er uakseptable. Hun utnytter kvinner og barn som er i en veldig sårbar situasjon, sier Aden, som understreker at hun ikke har noe personlig i mot Storhaug. – Jeg reagerer kun på metoden som blir brukt og er opptatt av at slikt arbeid må foregå på lovlig måte.»

En underartikkel hadde sitattittelen «- Har misbrukt vår tillit». Her framgikk det at «Hege Storhaug kjenner seg overhodet ikke igjen i Amal Adens kritikk».

«- Dette er udokumenterte påstander det er umulig å forholde seg seriøst til, Jeg ønsker overhodet ikke å ta selvkritikk i denne saken. Amal Aden har misbrukt vår raushet, generøsitet og tillit på det groveste, sier Storhaug til Dagbladet.»

«- Jeg synes det er veldig spesielt at Aden holdt ut i tre måneder i HRS, med de groteske arbeidsforholdene hun hevder å ha opplevd. Jeg hadde sluttet på dagen, sier Storhaug.»

«- Dette er tredje gang i løpet av sju år vi blir angrepet av innvandrerkvinner med udokumenterte påstander som gjengis, slik vi ser det, ukritisk av media. Anklagene er så alvorlige at en bør forvente at de kan dokumenteres konkret. Jeg vil for øvrig bemerke at det er lite sannsynlig at media ville satt lignende anklager framsatt av HRS mot navngitte personer på trykk.»

I ytterligere en underartikkel het det at HRS «innrømmer å ha tatt opp samtaler med Amal Aden på bånd». Det vises til at daglig leder Rita Karlsen på organisasjonens hjemmesider opplyser at det er hun som har gjort slike opptak, samtidig som Karlsen påpeker at opptakene ikke er ulovlige. ”Etter at jeg tok Aden i feilinformasjon, bestemte jeg meg for å kunne dokumentere alle videre samtaler med henne…”. Deretter het det:

«Karlsen ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet, men Hege Storhaug bekrefter at opptakene var skjulte: – Aden kjente ikke til opptakene. Det var jo nettopp hele poenget, sier Storhaug.»

Torsdag 2. juli opplyste Dagbladet i en førstesidehenvisning at «Amal Aden anmelder Hege Storhaug». Henvisningstittelen lød: «- SKULLE TESTES med vodka, svinepålegg og dyresex-tegninger».
Inne i avisen ble tre nyhetssider brukt på saken, under samme sitattittel som på førstesiden. To undertitler fortalte henholdsvis om Adens politianmeldelse og om «Grove påstander i klage til departementet». I artikkelen het det:

«Dagbladet har nå sett innholdet i brevene Aden har sendt. I dokumentene hevder Aden at Storhaug blant annet helte vodka i kaffen hennes, og skal ha servert muslimen svinepålegg ved besøk på organisasjonens kontorer. Begge deler ble ifølge Aden forklart med at HRS-lederen skulle ”teste hvor integrert jeg var”. Aden skriver hun klaget til daglig leder Rita Karlsen, som avfeide hendelsene som spøk.»
Under henvisning til Adens brev til departementet beskrives videre et København-besøk sammen med Storhaug og Karlsen, og det opplyses at Dagbladet har sett en video fra «et åpent møte med organisasjonen kalt ”Trykkefrihedsselskapet”». Og avisen fortsetter:

«Aden beskriver hvordan foredragsholderen, den nederlandske kunstneren Gregorius Neckshot, ikledd burka viste bilder av sine egne karikaturer. De forestiller blant annet nakne menn som skulle forestille Muhammed i seksuell aktivitet med dyr og med Anne Frank.»

Aden skal angivelig ha «konfrontert» Storhaug angående København-møtet, og også her fått til svar at «det var for å teste om hun var godt integrert». Videre skal Aden ha reagert på et dokument fra Hege Storhaug, «der en del av organisasjonens prosjekter gås gjennom»:

«Blant planene er forslag om scenarier der Aden skal late som om hun angrer på sine offentlige utspill, og en vurdering av å bruke Adens egne barn som ”agn” i etterforskningen av somaliske miljøer som praktiserer kjønnslemlesting.»

«Hun mener notatet viser ufine metoder fra organisasjonens side. Hege Storhaug og Rita Karlsen hevder på sin side at dokumentet er et referat fra et møte Aden selv deltok på, og at det var hun selv som foreslo å skulle bruke seg og barna i arbeidet.»

Ifølge Adens brev til Arbeids- og integreringsdepartementet (AID) har HRS «satt henne i fare, ved å gi inntrykk av at hun er kilden bak flere av anmeldelsene organisasjonen har kommet med mot foreldre som skal ha kjønnslemlestet barna sine». Dagbladet opplyser at HRS risikerer å miste statlig millionstøtte dersom departementet finner Adens anklager «sanne og alvorlige nok».

Om Adens parallelle politianmeldelse het det dessuten:

«Hun anmelder Hege Storhaug og HRS for brudd på arbeidsmiljøloven, krenkende påstander og for å ha videofilmet og tatt lydopptak av Aden uten hennes viten eller samtykke: – Jeg vil at HRS skal etterforskes, og jeg håper på en rettssak for å få fram sannheten. Jeg vil at denne saken skal få konsekvenser, og at HRS skal få den straffen de fortjener.»

Hovedartikkelen ble fulgt av en helside der Rita Karlsen og Hege Storhaug, under tittelen
«- Grunnløst tøv», avviste «alle anklager» fra Aden. «Nå håper de på en grundig gjennomgang fra departementets side. (…) De vurderer også å gå til rettslige skritt mot Amal Aden.»

I en underartikkel med tittelen «Human Rights Service forfulgt av anklager» refererte Dagbladet punktvis til tidligere beskyldninger mot organisasjonen «for tvilsomme metoder».

Disse punktene utdypet avisen på sine nettsider samme dag, samtidig som hovedinnholdet i Amal Adens påstander ble referert. Også her framgikk det at HRS «på det sterkeste» tilbakeviser anklagene.

Fredag 3. juli fulgte avisen opp saken i et to-siders oppslag med stikkktittelen «EKSKLUSIVT: Dagbladet har hørt lydopptakene Human Rights Service gjorde av Amal Aden». Under hovedtittelen «VILLE FORTSETTE» het det i ingressen:

«På opptak fra den dagen hun skal ha sagt opp, sier Amal Aden at hun gjerne vil fortsette å jobbe for Human Rights Service (HRS).»

Og videre i brødteksten:

«Dagbladet har hørt de tre opptakene ledelsen i Human Rights Service gjorde av et møte og to telefonsamtaler med sin tidligere ansatte Amal Aden. På lydfilene, som ble tatt opp uten Adens kjennskap, kan man høre Aden hylle organisasjonen og informasjonsleder Hege Storhaug. Dette skal ha skjedd samme dag som hun ifølge HRS ringte og sa opp jobben.»

«På det to timer og tjueni minutter lange opptaket, som ble gjort i kontorene til Human Rights Service 13. februar i år, går Aden og HRS-ledelsen gjennom organisasjonens prosjekter. De diskuterer også spørsmålet om Amal Aden skulle stå fram offentlig med navn og bilde, og en uoverensstemmelse som følge av at Aden har fått andre jobbtilbud. ”Jeg lurer på om vi har gitt deg for mye frihet”, sier Hege Storhaug til Aden.»

«På opptaket fra møtet kommer forfatteren også med kritikk av organisasjonen. Hun sier den går for fort fram i saker. Aden hevder Storhaug er for uforsiktig med konfidensiell informasjon, men bekrefter likevel at hun ønsker å fortsette i samarbeid med HRS. Hun spør om det er mulig å jobbe med prosjekter, uten å være ansatt i organisasjonen.»

I en underartikkel het det imidlertid at «Amal Aden mener opptaket er en manipulerende setting og ikke gjenspeiler virkeligheten». Deretter het det bl.a.:

«Amal Aden spør seg om hvorfor opptaket er på to timer og tjueni minutter, når møtet ifølge både henne selv og en seinere e-post fra HRS opplyser at møtet varte i minst tre og en halv time. Hun hevder også at hennes ansettelsesforhold i HRS var over da møtet ble holdt 13. februar.»

På spørsmål om hvorfor Aden, etter oppsigelsen, ville ha «et vennskapelig møte med noen» hun «nå hevder å mistro så voldsomt», er svaret:

«- Jeg er ikke en mistenksom person av natur, og jeg liker å oppføre meg redelig. Jeg ville avslutte engasjementet på en hyggelig måte, sier Aden.»

I ytterligere en underartikkel, med tittelen «- Gjorde opptak for å beskytte oss selv», intervjues Hege Storhaug Rita Karlsen. Sistnevnte viser til «erfaring med at media slipper til nær sagt hva som helst av absurde og uriktige påstander om oss». Karlsen avviser for øvrig at opptakene med Aden er redigert, og forklarer at møtet ble avsluttet med en lunsj der det ikke ble gjort lydopptak.

Mandag 6. juli kom avisen med enda en nyhetsartikkel om Aden og HRS, under tittelen «Arbeidskontrakten SLAKTES». Her lød ingressen:

«Dagbladet har sett Amal Adens arbeidskontrakt, som inneholder punkter arbeidsrettsprofessor Henning Jakhelln beskriver som ”håpløse”.»

Artikkelen siterer følgende fra kontrakten:

«Arbeidstaker forplikter seg til å gjøre daglig leder kjent med samtaler, herunder telefonsamtaler eller internettsamtaler, samt post, herunder e-post, som vil ha eller kunne få betydning for arbeidet. Som hovedregel skal samtaler refereres, skriftlig materiale skal som hovedregel arkiveres hos HRS i original.»

Også advokat Håvard Bjørnstad, spesialist på arbeidsrett, er kritisk til avtalen. Han viser til at «privatlivets sfære skal være beskyttet av lovverket», og «som regel skal ikke arbeidsgiver ha innsyn i privat e-post». Rita Karlsen i HRS «forteller at de har med dette punktet i kontrakten for all dokumentasjon skal ligge hos HRS».

Samme dag hadde Dagbladet Aden-HRS-saken som tema også på lederplass og i en kommentarartikkel av Martine Aurdal.

KLAGEN:

Klagere er Human Rights Service (HRS) ved Rita Karlsen og Hege Storhaug. Når det gjelder Dagbladets første oppslag (16. juni), viser de til sine tidligere klager på Klassekampen (sak 210/09 0g 211/09), og anfører at hovedartikkelens bærende elementer er «de samme grove, udokumenterte påstander». «Dagbladet bruker også journalist Gerhard Helskog som sannhetsvitne med referanse til Klassekampen…».

«I tillegg til tidligere påstander, hevder nå Amal Aden at det var hennes skriftlige oppsigelse som skulle ha utløst trusler og trakassering fra HRS’ side, og at vi skal ha referert til at ”vi har mektige venner”. Videre skal vi ha fortalt at vi hadde begynt å overvåke henne i det øyeblikket hun begynte å jobbe i HRS, og at vi hadde både bilder og lydopptak av henne. Videre skal vi nå også ha truet med å røpe hennes identitet hvis hun sluttet i HRS. (…) Dagbladet stiller ikke ett kritisk spørsmål til Adens påstander, og gjør heller ikke så langt vi kan se noe forsøk på å etterprøve hennes påstander.»

«For å ta den påstanden som helt åpenbart burde utløst et kritisk spørsmål fra Dagbladets side: Aden hevder vi har truet med å røpe hennes identitet hvis hun sluttet i HRS. Vi tør minne om at Aden går ut med disse påstandene fire måneder etter at hun sluttet i HRS, uten at HRS har røpet hennes identitet eller tilknytning til HRS. Det gjør hun derimot selv…».

«At vi skulle ha begynt å ”overvåke” henne fra det øyeblikket hun startet i HRS, burde også utløst noen kritiske spørsmål. For hun må da ha noen formening om hvorfor HRS skulle ha valgt et så drastisk tiltak, eller mener Dagbladet at et slikt ”tiltak” er innenfor ”akseptable normer” av en organisasjons atferd, og at de derfor ikke finner grunn til å spørre?»

«Videre blir det hevdet at Storhaugs ”metoder er uakseptable. Hun utnytter kvinner og barn i en sårbar situasjon” uten at dette konkretiseres. Slike grove beskyldninger om en navngitt person fordrer kritiske spørsmål og etterprøving. I sum opptrer Dagbladet som et ukritisk mikrofonstativ overfor Aden.»

«Hva gjelder sidereportasjen med tittelen ”Innrømmer skjulte opptak”, gjør Dagbladet langt på vei samme fordreining av fakta ved å benytte ”innrømme” som Klassekampen…».

Klagerne mener Dagbladet med reportasjen 16. juni har overtrådt Vær Varsom-punktene 3.2, 3.9 og 4.1.

Om avisreportasjen 2. juli vil klagerne «først bemerke følgende: selv om disse alvorlige, men absurde påstandene er hentet fra såkalt ”skriftlig material[e]” angivelig levert av Amal Aden til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som Dagbladet sier avisen hadde adgang til, fremkommer det av teksten at avisens journalister også har intervjuet Aden knyttet til denne reportasjen.»

«Gitt de alarmerende påstandene, er det således svært kritikkverdig at avisens journalister ikke stiller ett eneste kritisk spørsmål til Aden. De har åpenbart heller ikke gjort noe som helst for å etterprøve påstandene. Det bør være innlysende for de fleste at påstander ikke blir mer sannferdige ved at avsenderen har nedfelt dem skriftlig. Vi kan derimot være med på at dette gjør påstandene desto mer alvorlige, hvilket i denne saken bør tjene HRS generelt og Hege Storhaug spesielt, relatert at vi besitter lydopptak som beviser at Amal Aden lyver.»

Klagerne mener opptakene står sentralt i klagesammenhengen, «nettopp fordi HRS lot Dagbladet lytte til lydopptakene (som til sammen utgjør i overkant av 3 timer)». Slik klagerne ser det, er også reportasjen 2. juli en repetisjon av en tilsvarende i Klassekampen, og det vises til den parallelle klagesaken mot sistnevnte (sak 216/09).

Det undrer klagerne at Dagbladet ikke har spurt hvordan det kan ha seg at Aden «nå kommer med nye, grove påstander om hva vi skulle ha utsatt henne for (eksempel ”integreringstest” med vodka, svinepålegg og dyresex-tegninger).» «Burde ikke et betimelig spørsmål vært hvorfor hun ikke nevnte noe av dette til Klassekampen ca. tre uker før?» Også Adens beskrivelse av København-oppholdet burde etter klagernes mening vært etterprøvd, ut fra samtalene Dagbladet kjente til fra lydopptakene.

For øvrig går klagerne i rette med at de skal ha «innrømmet» at lydopptak ble gjort, siden de bare har fortalt det, «hvilket gir ulikt meningsinnhold». «Karlsen har derimot ”innrømmet” at det var svært trist å se seg nødt til å gjøre noe slikt.»

«Vi har forståelse for at PFU i denne saken settes i en vanskelig situasjon, der utvalgets medlemmer tilnærmet forventes en rolle som ”å være kjennere av virkeligheten”. PFU, eller andre, kan vanskelig vite om Adens påstander er riktige eller gale, og det er akkurat derfor vi stresser poenget med at Dagbladet ikke gjør noe for å etterprøve påstandene, til tross for at de er gitt muligheten.»
«I tillegg presenterer Dagbladet en ”faktasak”, med de samme feil som er gjendrevet i flere år av HRS og som også er svært enkelt å etterprøve, om Dagbladet hadde ønsket det.» Klagerne sikter her til underartikkelen 2. juli med tittelen «Human Rights Service forfulgt av anklager».

Denne del av klagen avsluttes med å henvise til Vær Varsom-punktene 1.4, 3.2, 4.2 og 4.13, som klagerne anser som overtrådt.

Når det gjelder den parallelle nettartikkelen 2. juli, med tilnærmet lik tittel («HRS og Storhaug fulgt av anklager»), heter det i et eget klagebrev bl.a.:

«Vi ble ikke kontaktet eller forelagt denne artikkelen før publisering, og hadde dermed ikke anledning verken til å korrigere faktiske feil, eller kommentere kilders utsagn. (…) Videre er Dagbladet.no’s artikkel i hovedsak en repetisjon av Klassekampens tidligere artikler og tidligere publiserte påstander, til tross for at Dagbladet altså skilter med fire journalister på saken.»

Klagerne tilbakeviser detaljert enkeltopplysninger i nettartikkelen, herunder påstander som også skal ha blitt tilbakevist tidligere. I den sammenheng vises det til en tidligere klage til PFU (sak 052/04 mot VG) der HRS fikk medhold. «Vi understreker til slutt at sitatene brukt av oss i artikkelen kan forlede leseren til å tro at vi var kjent med artikkelens innhold, hvilket vi altså ikke var.» Ifølge klagerne var sitatene «hentet ut av en annen intervjusituasjon/samtaler» med en av Dagbladets journalister.

Klagen på nettartikkelen henviser til Vær Varsom-punktene 3.2, 4.1 og 4.14, som man mener er brutt.

Videre tar klagerne for seg avisreportasjen 3. juli, «basert på at Dagbladets journalister fikk lytte til lydopptakene av Aden», og de skriver:

«Lydopptakene levner ingen tvil om at samtlige av Adens påstander om press og trusler utført av HRS og Hege Storhaug spesielt, rapportert i Dagbladet i flere forutgående reportasjer denne sommeren, ikke er annet enn løgn. Likevel klarer Dagbladet når de først skal publisere materialet over to uker etter at journalistene lyttet til opptakene, å misbruke materialet i disfavør av HRS og Storhaug.»

Etter klagernes mening har avisen «som altså har lyttet til samtlige av samtalene», med sin framstilling vist «at de har liten interesse av å sette sannhetssøkende journalistikk i front». «For vel så interessant er de sentrale poenger som Dagbladet unnlater å ta opp, og som er direkte knyttet til en rekke av de påstander Aden har fremmet.»

«For eksempel fremkommer det på lydopptaket at Aden gjerne drikker vodka (som ikke har noe med HRS eller Storhaug, og i alle fall ikke noe med ”integreringstester”, å gjøre, at hun koste seg i København, at hun opplever seg presset av andre (navngitte) personer/ organisasjoner, at hun opplever at HRS er ”de som er mest opptatt av sikkerheten hennes”, om friheten hun jobber under, at oppsigelsen hennes er direkte knyttet til KRIPOS og en rekke andre faktorer, som alle taler mot de påstander hun har fremmet i media, og som altså Dagbladet velvillig har gjengitt.»

Slik klagerne ser det, bryter reportasjen 3. juli med Vær Varsom-punktene 3.2 og 4.1.

Når det gjelder nyhetsartikkelen 6. juli om Adens arbeidskontrakt, finner klagerne også denne kritikkverdig. Ansettelsesavtalen med Aden følger som vedlegg, og Rita Karlsen skriver:

«Som det fremkommer av kontrakten har ikke HRS bedt om innsyn i ”privatlivets sfære”. Jeg stiller således spørsmål ved om de to intervjuobjektene, Håvard Bjørnstad og Henning Jakhelln, er blitt forelagt kontrakten, og at de således uttaler seg på grunnlag av en ansatt med hjemmekontor, eller om deres, og for meg uforståelige, ”slakt” av kontrakten, er gjort på sviktende grunnlag, det vil si muntlig, selektiv informasjon (telefonintervju) fra Dagbladets journalister?»

«Det hører også med til historien at undertegnede informerte Dagbladet skriftlig at Aden jobbet 100 prosent på hjemmekontor. Dette momentet er avgjørende for å forstå arbeidskontraktens grundige utforming…». «Det handler altså overhodet ikke om Adens privatliv…».

Om avisens kjennskap til kontrakten anfører klagerne dessuten:

«Dagbladet innehar med andre ord dokumentasjon om Adens arbeidsoppgaver i HRS, som de endog selv siterer i denne artikkelen, og som derav med all tydelighet bevitner at Aden har løyet i tidligere reportasjer, men dette overses fullstendig.»

Med artikkelen 6. juli anser klagerne at Dagbladet har overtrådt Vær Varsom-punktene 3.2, 3.3, 4.1 og 4.13.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet anfører innledningsvis: «Når det tilflyter Dagbladet informasjon om kritikkverdige forhold i organisasjonen, parallelt med at det også gjennom andre medier blir debatt om organisasjonens metoder (jf. bl.a. parallelle klager mot Klassekampen), er det i kjernen av avisens oppdrag å sette søkelys på organisasjonen og påstandene mot den.»

Om første reportasje (16. juni) heter det videre: «Organisasjonen slipper selvsagt til orde på samme side og bekrefter avlyttingen (skjulte lydopptak), men benekter de andre påstandene. I samme sak retter de samtidig kritikk mot Dagbladet for angivelig å fremme udokumenterte påstander (som de også gjør i klagen).»

«I forhold til Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2 om kildebruk er det Dagbladets synspunkt at det [er] legitimt å slippe en åpen kilde til med kritikk mot en organisasjon som lever i og med den offentlige debatt. Påstandene utdyper og understreker tidligere ankepunkter mot organisasjonen, og Dagbladet har vurdert dem som så karakteriserende at HRS hadde rett til samtidig imøtegåelse.»

«Vi var derfor i løpende kontakt med både Rita Karlsen og Hege Storhaug forut for publisering. Karlsen ville ikke kommentere saken. Storhaug snakket vi lenge med, og i flere omganger. Vi godtok flere endringer som hun ville ha inn i sine kommentarer. Det er betegnende at det i klagen underslås at den helsides reportasjen inneholder en tredje sak, der Storhaug får imøtegå påstandene i et solid og kraftfullt tilsvar.»

«Dagbladet finner det for øvrig underlig at når vi bruker en åpen kilde som Gerhard Helskog for å underbygge kritikken mot HRS, så snus dette til noe negativt i klagen. Han sa det samme som Aden, og må jo da kunne sies å ha styrket Adens påstander og Dagbladets kildebruk.»

«PFU skal også merke seg at da vi spurte Storhaug om det stemte at Aden ble overvåket, innrømmet Storhaug at de hadde gjort opptak av Aden. Dette la de også ut på sin egen hjemmeside i et tilsvar til Klassekampen, forfattet av Karlsen. (…) Det er ikke noe galt i å bruke ”innrømmer” i sidesaken. Det er jo nettopp det Storhaug gjør.»

Om avisreportasjen 2. juli heter det i tilsvaret bl.a.: «Dagbladet kan selvsagt rettferdiggjøre vår historie. Klagers slutninger om at vi ikke har gjort noe for å sjekke Adens opplysninger er fjernt fra sannheten.» Det vises til to navngitte kilder i tillegg til Aden. «Dagbladet tillater [seg] også å legge ved kopi av notatet Amal Aden skrev til Integrerings- og mangfoldsdepartementet (IMDI) i forbindelse med hennes oppsigelse fra HRS.»

For øvrig oppgis Youtube-lenker, «som viser noe av opptrinnet til foredragsholderen Gregorius Neckshot i den i notatet omtalte opptredenen i København».

Videre påpeker avisen «en misforståelse som er blitt et grunnleggende premiss i denne klagen». «Det er knyttet til Dagbladets tilgang til klagers båndopptak med Aden (som de også er politianmeldt for å ha gjennomført). Det er helt riktig at Dagbladet har fått høre gjennom båndene. Men det er ikke riktig at Dagbladet har underslått noen av opplysningene derfra, eller forvrengt sannheten på bakgrunn av disse. Det er heller ikke riktig at alle Dagbladets opplysninger stammer fra båndet.»

«Klager synes for eksempel å forutsette at opplysningene om testing med vodka og svinepålegg stammer fra båndene. Det gjør de ikke. De er ikke nevnt der, så langt vi har hørt gjennom dem.»

«Påstanden om [at] Dagbladet ikke har rettet opp feil (pkt. 4.13) er også uforståelig. Det er ikke påvist feil, men forskjellige påstander i en viktig debatt. (…) Dagbladet har heller ikke mottatt henvendelser fra klager om å rette opp eventuelle feil i den angjeldende reportasjen.»

Om avisens nettartikkel samme dag (2. juli) heter det: «Poenget er at reportasjen er laget for å vise at HRS har en kontroversiell historie. Det er en nøktern gjennomgang av en del kontroversielle saker, der Dagbladet er nøyaktige med å påvise HRS’ argumentasjon og at de flere ganger har vunnet gjennom. For eksempel skriver vi at de vant gjennom mot VG i PFU i 2004.»

I forhold til samtidig imøtegåelse (VV-punkt 4.14) kan ikke avisen se at sitater i artikkelen er «karakteriserende utsagn av den karakter klager hevder». «Tilbudet om tilsvarsrett har selvsagt stått ved lag hele tiden, men – som tidligere nevnt – har ikke klager funnet grunn til dette.» Dagbladet påpeker for øvrig at HRS har sluppet til også i nettartikkelen, «basert på de utallige samtalene Dagbladet/Dagbladet.no hadde med klager i perioden forut for og under publisering av de innklagede reportasjene.»

Videre om avisreportasjen 3. juli:

«Dette er saken som mer enn noen av de andre dokumenterer at Dagbladet har en normal og journalistisk kritisk distanse til alle parter i saken. På bakgrunn av de gjennomlyttede båndene konfronterer Dagbladet Amal Aden med en rekke kritiske spørsmål. (…) I forhold til de gjentatte påstandene om at lydbåndet viser at Aden er en upålitelig person, har vi faktisk brukt en metode som er redelig og stikk i strid med de løse påstandene fra klager.»

«Klager har likevel funnet formuleringer de misliker. Disse er ikke spesielt ladede og bidrar ikke på noen som helst måte til å vri reportasjen i noen uetisk retning, så anførselen om brudd på Vær Varsom-plakatens pkt. 4.1 (saklighet og omtanke) kan ikke føre fram. At det også her refereres til pkt. 3.2 (om kildevalg) er vanskelig å se. Hovedkilden her er et lydbånd som ingen av partene bestrider ektheten av.»

Og dernest om artikkelen 6. juli:

Etter Dagbladets mening er det refererte punktet i Adens arbeidsavtale «oppsiktsvekkende og verd en debatt». «Men også dette er altså presseetisk galt, mener klager, som klager på Dagbladets kildebruk, samtidig som primærkilden – arbeidskontrakten – legges ved.»

«Også her har Dagbladet vist helt normal saklighet og omtanke i arbeidet med reportasjen og HRS er gitt anledning til å korrigere eventuelle feil. Men det påvises ikke noen feil i saken og påstanden om brudd på punkt 4.13 blir derfor uforståelig.»

Og avisen oppsummerer slik: «Dette er en underlig sak. Først og fremst fordi debattglade mennesker i en debattglad organisasjon har unnlatt å ta en nødvendig og legitim debatt på vanlig måte. De har krøpet ned i skyttergraven, blant annet gjennom en kampanje mot en av reportasjenes hovedpersoner, Amal Aden. Dette er en person som så seint som i mars i år ble rost opp [i] skyene på klagers egne nettsider.» (Utskrift vedlagt).

Klagerne konstaterer at Dagbladet heller ikke i tilsvaret sitt dokumenterer noen av «de løse» påstandene som er fremmet. Videre går klagerne i rette med avisens anførsel om at det var en debatt «i flere medier» da Dagbladet publiserte sin første reportasje 16. juni. «Det hadde, da Dagbladet gikk i trykken, kun vært en sak i Klassekampen (13. juni).»

På ny tar klagerne for seg lydopptakene som Dagbladet har hatt tilgang til, og Amal Adens angivelige motiver for sin kritikk av HRS. Det vises til at det i opptakene fremkommer at Aden «er i dyp konflikt med sin egen klan generelt» og «leder av Somalisk Nettverk» spesielt. Etter klagernes menig burde Dagbladet ha merket seg at den samme lederen senere har rost Aden for kritikken hennes av klagerne. I tillegg heter det om Adens motiver:

«Å gå ut i media mot HRS, og der mange av påstandene er relatert til islam, og der hun også understreker bredt at hun er en troende muslim, mener vi bestemt var en strategi fra hennes side for å komme på godfot med sine egne igjen. (…) Hun forstår også at hun som etnisk afrikaner og antatt muslim, langt lettere enn nordmenn får tilgang til media med absurde og usanne påstander.»

«Når Dagbladet har lyttet til lydopptakene, og også er gitt fri tilgang til å lytte til dem ved ytterligere behov, kunne de konfrontert Aden med en rekke løgner. Det gjør ikke Dagbladet. Dagbladet bestreber seg heller på å opprettholde et bilde av HRS som en hensynsløs og uetisk organisasjon.»
Store deler av HRS’ tilsvar går med til å tilbakevise innholdet i Amal Adens brev til IMDI, og som etter klagernes oppfatning var vedlagt Dagbladets tilsvar «som et sannhetsvitne». «Samtlige argumenter som Aden fremmer i sitt brev til IMDI har Dagbladet gjennom lydopptakene mulighet til å konfrontere Aden med, uten at de gjør dette.»

Når det ellers gjelder innholdet i avisens tilsvar, viser klagerne til eksempler på det de mener understreker «hvor lite Dagbladet har å komme med av faktiske konkret[e] forhold». Ifølge klagerne argumenterer avisen «fullstendig ulogisk», og de finner at HRS/Hege Storhaug tillegges påstander og utsagn de aldri har kommet med.

Etter klagernes mening «tyder dette på at Dagbladet ikke har håndfaste element å forsvare sin journalistikk med, men benytter utenomsnakk og villedende manøvre». Klagerne har også sterke innsigelser når Dagbladet «fremhever» å ha et kildegrunnlag i tillegg til Aden. Slik klagerne ser det, viser «de eneste såkalte kildene som Dagbladet åpent refererer til i sitt tilsvar… hvor tynt kildebelagt hovedoppslaget 2. juli 2009 er».

«Angående reportasjen publisert kun på nettutgaven 2. juli, mener Dagbladet at ”tilbudet om tilsvarsrett har stått ved lag hele tiden, men – som tidligere nevnt – har ikke klager funnet grunn til dette”. Dagbladet har et uoverkommelig forklaringsproblem; vi visste ikke om denne reportasjen før vi leste den på avisens nettside. Vi merker oss også at Dagbladet her ikke tar opp de faktiske feilene i reportasjen som vi påpekte i klagen vår.»

«Ad klagen på reportasje 6. juli, unngår Dagbladet å fortelle om kildene ble forelagt arbeidskontrakten i sin helhet og informasjon om at Aden hadde 100 % hjemmekontor. Derfor får vi heller ikke vite hvorfor kontrakten slaktes med utgangspunkt i at HRS skal ha forlangt noe så håpløst og usannsynlig som å be om innsyn i ”privatlivets sfære”. Vi undrer oss over hvorfor Dagbladet ikke forholder seg til hva som faktisk er formulert i klagen vår.»

«Dagbladet avrunder med at avisen finner det ”underlig” at ”debattglade mennesker ” unnlater å ta en ”nødvendig og legitim debatt på vanlig måte”. Det er i slike lesende øyeblikk man forstår at avisen ikke klarer å ta et distansert blikk på eget arbeid og det eksepsjonelt infantile og tragiske nivået i Adens påstander. Selvkritikk uteblir.»

«At Dagbladet mener vodka og svinepålegg er en viktig debatt, får være deres sak. Pressens samfunnsansvar ville dog vært ivaretatt dersom Dagbladet gjennom Adens påstander hadde gått bak æreskulturens teppe, tegnet og forklart mekanismene, og avdekket motivet.»

Dagbladet kan ikke se at klagernes tilsvar inneholder nye momenter i forhold til klagen. «Det er tydelig at klager misliker de publiserte sakene, men det er vanskeligere å se om dette har sammenheng med dårlig presseskikk. Flere av klagers bemerkninger i tilsvaret anser vi som relativt irrelevante i forhold til klagen. (…) Det avsluttende forslaget om hva Dagbladet egentlig burde ha skrevet om er velment, men dessverre også et utålelig og uforståelig angrep på Amal Aden…».

«I klagen ble det påstått at Dagbladet nærmest ikke hadde kilder. Når vi i vårt tilsvar går så langt vi kan gå i forhold til å vise kildene, er det ikke lenger mangel på kilder som er problemet, men kildenes kvalitet. Vi reagerer sterkt på denne debattformen. (…) Det sier seg selv at det å være åpen kilde i en slik sammenheng fort kan føre til ubehageligheter i forhold til Human Rights Service.»

«Klager er fortsatt irritert over at noen av Norges fremste arbeidsrettseksperter har uttalt seg om HRS’ arbeidskontrakter og gjentar påstanden om at disse medievante personene ikke har visst hva de har svart på. Dagbladet har lest opp kontraktene ord for ord for de intervjuede. Dette er derfor et godt eksempel på klagers metode i denne saken – rett og slett å spekulere seg fram til den verst tenkelige måten å løse en sak på journalistisk, for så å – totalt grunnløst – konstatere at noe slikt har skjedd.»

Til slutt i tilsvaret skriver Dagbladet følgende om kontakten med klagerne underveis i prosessen:

«De mange samtalene med Storhaug og Karlsen var lange, ampre og preget av aldri å erkjenne mer enn de trodde de måtte, for eksempel i forhold til hvor mange ganger de har gjort hemmelige lydopptak. HRS forsikret for øvrig Dagbladets medarbeidere om at også samtalene med dem ble tatt opp på bånd.»

Klagerne har – etter avsluttet formell tilsvarsrunde – kommet med tilleggskommentarer, idet de finner det «sjokkerende at Dagbladet påstår vi har tatt lydopptak av avisens medarbeidere». Ifølge klagerne eksisterer ikke slike opptak. Avisens beskrivelse av samtalene med Storhaug/Karlsen betegnes som «rystende». «Dagbladet nekter å ta innover seg at det er ingenting å erkjenne fra HRS sin side, annet enn at vi utsettes for grove og udokumenterte angrep, som media ukritisk slipper til.»

Som vedlegg følger for øvrig utskrift av e-korrespondanse klagerne i november 2009 har hatt med en av Dagbladets navngitte kilder, der det bl.a. framkommer at kildens uttalelser «ikke var ment for publisering».

Dagbladet mener den oversendte e-korrespondansen klargjør «at det har vært rett av oss å være forsiktige med å utlevere kilder i saken».

«Vi vil i tillegg peke på at klager har misforstått vårt andre tilsvar i spørsmålet om lydopptak av samtaler mellom klager og Dagbladet. Det vi skrev i tilsvaret var at våre medarbeidere fikk beskjed fra klager om at samtalene med oss ble tatt opp. Vi har ikke påstått at samtalene ble tatt opp, bare referert at vi fikk beskjed om dette. (…) Lydbåndopptak i slike sammenhenger er for øvrig en lovlig og ofte benyttet metode.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere nyhetsreportasjer i Dagbladets papirutgave og en artikkel på avisens nettsider, på basis av sterk kritikk av Human Rights Service (HRS) fra norsk-somaliske Amal Aden etter å ha arbeidet for organisasjonen. Dagbladets reportasjeserie tok utgangspunkt i oppslag Klassekampen hadde hatt om saken få dager tidligere.

HRS påklager primært at Dagbladet har basert seg på Adens «samme grove, udokumenterte påstander», foruten å bringe inn nye. Klagerne reagerer på at avisen ikke har stilt Aden «ett kritisk spørsmål», og heller ikke gjort forsøk på å etterprøve påstandene hennes. I klagen vises det spesielt til at HRS tidlig ga Dagbladet tilgang til lydopptak av samtaler «som beviser at Amal Aden lyver», noe klagerne ikke kan se at avisens omtale gjenspeiler. Videre er klagerne kritiske til en nyhetsartikkel om Adens arbeidskontrakt, idet de mener jurister som intervjues, uttaler seg på sviktende grunnlag.

Når det gjelder den innklagde nettartikkelen, som omhandlet andre og tidligere anklager mot HRS, påpeker klagerne at de ikke ble kontaktet for samtidig kommentar. Det anføres også at sitater brukt i artikkelen, kunne forlede leserne til feilaktig å tro at klagerne var kjent med innholdet.

Dagbladet mener det er legitimt å slippe en åpen kilde til med kritikk av en organisasjon som lever i og med den offentlige debatt. Slik avisen ser det, utdyper og understreker Adens påstander tidligere ankepunkter mot HRS. Dagbladet vektlegger at redaksjonen på forhånd var i løpende kontakt med klagerne, og lot dem få ta «solid og kraftfullt» til motmæle i første reportasje. Videre går avisen i rette med at den ikke skal ha gjort noe for å sjekke Adens opplysninger, og viser til to andre navngitte kilder. Dagbladet tilbakeviser også at opplysninger fra lydopptakene med Aden er underslått.

Angående nettartikkelen anfører avisen at den ble laget for å vise at HRS har en kontroversiell historie. Dagbladet kan ikke se at artikkelen inneholder utsagn som isolert sett utløser retten til samtidig imøtegåelse. Etter avisens mening må det uansett ha betydning at klagerne har sluppet til også i nettartikkelen, basert på tidligere samtaler med journalistene.

Pressens Faglige Utvalg vil sterkt understreke hvilke strenge krav til kildekritikk som må stilles når det framsettes alvorlige beskyldninger som ikke lar seg dokumentere, og som den angrepne part vanskelig kan ta til motmæle mot på en overbevisende måte. Utvalget viser her generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

I det påklagede tilfellet forutsetter imidlertid utvalget at Dagbladet har gjort en tilfredsstillende vurdering av hovedkildens troverdighet, også opp mot lydopptakene klagerne stilte til rådighet for redaksjonen. Ut fra dette anser utvalget at redaksjonen hadde legitime journalistiske grunner til å ta den norsk-somaliske kvinnens anklager på alvor, dels med støtte også fra andre kilder.

Likevel mener utvalget at avisen med fordel kunne ha dempet tittelbruken der den har formidlet sterke beskyldninger fra Amal Aden, blant annet om alkoholbruk og dyresex. Dette særlig sett på bakgrunn av at påstandene vanskelig er etterprøvbare, og avvises fullstendig av klagerne

Utvalget legger uansett vekt på at hovedpunktene i Amal Adens påstander på forhånd ble forelagt klagerne, og at de fikk anledning til å ta til motmæle. Slik utvalget vurderer det, har avisen så langt, i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, oppfylt sin plikt til å la den angrepne part komme samtidig til orde. Derimot kan ikke utvalget se at klagerne er blitt forelagt alle tidligere forhold som omtales i den påklagede nettartikkelen, noe som med fordel burde vært gjort.

Totalt sett er det ellers utvalgets oppfatning at klagerne, med sitt kraftige engasjement i den offentlige debatten om innvandrerspørsmål, må tåle å få et sterkt kritisk søkelys på seg.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 9. mars 2010

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, Ellen Arnstad, Hege Holm,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum