Advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS, v. adv. Gard A. Lier (p.v.a. klient) mot Verdens Gang
Verdens Gang (VG) hadde lørdag 22. august 2009 følgende hovedoppslag på førstesiden:
Dette er tiltalen:
Slik ble millionær
(NN)
LOMME-
MANNEN
Tittelhenvisningen var montert inn i et portrettbilde av den tiltalte.
Inne i avisen brukte VG fire nyhetssider på saken, under banneret «LOMMEMANNEN-TILTALEN». De to første sidene hadde hovedtittelen «Startet allerede som TENÅRING» og disse undertitlene:
Mangemillionæren (NN):
Tiltalt for over 60 overgrep ? Lotto-kort er nøkkelbevis
Innledningsvis i reportasjen het det:
«(NN) (57) har begått seksuelle overgrep hele sitt voksne liv, mener politiet. Nå er tobarnsfaren og mangemillionæren fra Hylkje utenfor Bergen tiltalt i det som er historiens største overgrepssak i Norge kjent som Lommemann-saken. Tiltalebeslutningen offentliggjøres først mandag, men etter det VG erfarer er (NN) tiltalt for seksuelle overgrep på over 60 unge gutter.»
De neste to oppslagssidene hadde hovedtittelen «FRATATT 7 MILL.» og disse undertitlene:
? Risikerer forvaringsdom ? Må betale erstatning Flytter ikke hjem igjen
Her het det i ingressen:
«Politiet har tatt beslag i (NN)s (57) private konto med syv millioner kroner. Pengene skal sikre ofrene erstatning.»
En énspaltet underartikkel hadde tittelen «Kritiske til identifisering» og følgende ingress:
«Advokatene Gunhild Lærum og Gard A. Lier som forsvarer (NN), er sterkt kritiske til at VG i dag identifiserer deres klient med navn og bilde.»
Og underartikkelen ble avsluttet slik:
«VGs sjefredaktør Bernt Olufsen forsvarer identifiseringen: – Tiltalen dreier seg om svært alvorlige overgrep, og har et omfang som tilsier at det er allmennhetens interesse å kjenne (NN)s identitet, mener han.»
I innsidereportasjen ble det brukt to store bilder av tiltalte det ene tatt på Voss sommeren 2007, det andre under pågripelsen i januar 2009.
KLAGEN:
Klager er (NN), via sine forsvarere i advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS, og gjelder identifiseringen av ham med navn og bilder. «Både VG og Bergens Tidende hadde til dels store oppslag der bildet var forstørret, i alle fall for VGs del over hele forsiden.»
«Det anføres for det første at denne type pressedekning ikke har noe med saklighet og omtanke i forhold til innholdet av presentasjonen. Det er på det rene at tiltalen var av offentlig interesse, men en kan neppe si at presentasjon av navn og bilde var det samme. En kan få det klare inntrykk av at det kun er økonomiske motiver som ligger bak en slik type presentasjon.»
Og advokaten som har ført klagen i pennen, fortsetter:
«Den måten bildene og hans navn er blitt brukt på, er selvfølgelig en stor tilleggsbelastning for tiltalte, og jeg kan ikke se at lignende fremgangsmåte er brukt i saker med lignende innhold. I den forbindelse vises det blant annet til saken mot idrettslederen som fikk sin dom i Kristiansand tingrett i sommer. Saken har vært omtalt, men ikke verken med navn eller bilde. Vedkommende der er tiltalt for flere en[n] femti forhold uten at verken navn eller bilde har blitt presentert.»
Det vises til Vær Varsom-punkt 4.7, der det blant annet heter at «identifisering må begrunnes i[et] berettiget informasjonsbehov». «Hva dette informasjonsbehovet skulle bestå i synes tvilsomt. Det er vanlig praksis for ikke å navngi og identifisere personer i voldtektssaker. Voldtektsanklager (2 forhold) er de mest alvorlige forhold [i] tiltalen mot (NN). De øvrige forhold er av mindre alvorlig karakter selv om de er handlinger mot barn, jf også dommen mot idrettslederen.»
«Som sikkert forståelig, har denne saken medført en enorm belastning for (NN)s familie, og de er fullstendig uforskyldt i situasjonen. Allerede fra pågripelsen i januar 2008 har de vært utsatt for en enorm belastning ved stadige og gjentatte henvendelser fra pressefolk. Ettersom (NN) har bodd og arbeidet, og drevet motorsport i Bergens-området, vil også familien bli direkte identifisert gjennom bilder og navn av tiltalte.»
«Dersom man aksepterer denne type journalistikk, ser man at strikken stadig tøyes og en kan bare undres på hva som blir neste begrunnelse for en tøying av denne grensen. Som eksempel på hvor skjev mediedekningen blir, kan det vises til at VG for eksempel brukte mange sider på omtale av saken, mens forsvarers kommentarer kun ble fremstilt som en liten notis i høyre hjørne.»
«Måten media har brukt bilde og navn på, vil være brudd på pressens etiske retningslinjer, samt straffelovens bestemmelser med hensyn til privatlivets fred og brudd på personvernloven. Forholdet vurderes politianmeldt.»
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang gjennomgår i sitt tilsvar tiltalebeslutningen, som også følger som vedlegg. «(NN) har innrømmet å ha tilknytning til et 20-tall av overgrepssakene. ( ) Ved rettssaken vil påtalemyndigheten føre bevis som strekker seg 40 år tilbake i tid, bl.a. vitneprov fra et offer helt tilbake fra 1967.»
«Gjennom hele politietterforskningen har politiet holdt en høy offentlig profil, og man har på flere måter bedt publikum om hjelp til å avsløre lommemannens identitet. Det ble bl.a. opprettet en egen nettside hvor politiet offentliggjorde tegninger av lommemannen, og bilder tatt av overvåkningskameraer ble distribuert til mediene gjennom etterlysninger.»
«Vi nevner disse momentene innledningsvis fordi de er helt vesentlige for å forstå den allmenne interesse for saken. Interessen var enorm og foreldre over hele landet fulgte med i etterforskningen. Omfanget av de ressursene som samfunnet setter inn for å få en person pågrepet sier også noe om graden av allmenn interesse.»
«På bakgrunn av ovenstående var VG innstilt på å identifisere den siktede lommemannen allerede etter pågripelsen i januar 2008. Ved pressekonferansen etter pågripelsen oppfordret imidlertid politiet om at mediene lot være å identifisere (NN) med navn og bilde av hensyn til senere fotokonfrontasjoner med mulige ofre. Både VG og Bergensavisen, som hadde bestemt seg for å identifisere (NN), valgte å etterkomme dette ønsket. Siktedes identitet ble likevel fort kjent i lokalmiljøet og gjennom søk på internett. Ved VGs identifisering i avisen 22. august 2009 ble det på forhånd sjekket ut at alle fotokonfrontasjoner var gjennomført.»
VG anfører videre at det før den påklagede reportasjen på nytt ble gjort «en nøye vurdering av de forhold som talte for og imot identifisering av (NN)».
«Et av spørsmålene som ble vurdert var om identifiseringen ville føre til en urimelig belastning for tredjeperson (VVP pkt. 4.7). Siden ofrene i disse sakene er tilfeldige og spredt over hele landet kom vi til at identifiseringen neppe ville [innebære] ekstra belastninger for disse. Snarere ville identifiseringen gi svar til de mange som lurer på om (NN) har vært på besøk i deres nære omgivelser. Muligens kunne også identifisering føre til at eventuelt ukjente ofre meldte seg for politiet.»
«At identifiseringen representerer en stor belastning for tiltalte er hevet over enhver tvil, men dette er etter vår oppfatning ikke tungtveiende i forhold til allmennhetens klare interesse av å vite hvem som er tiltalt for grufulle serieforbrytelser mot barn i et slikt omfang. For å redusere belastningen ble (NN)s advokat orientert om vår planlagte identifisering tre dager i forveien. Kvelden forut publiseringen forvisset vi oss om at advokaten faktisk hadde orientert (NN) om den forestående identifisering.»
«Dermed gjenstår en vurdering av (NN)s pårørende. Det dreier seg om to voksne barn, søsken og hans eks-kone. Disse ble også varslet og blant de nærmeste pårørende var det ingen mindreårige barn i en alder som tilsier at de kunne bli direkte eksponert for nyheten.»
«Vi registrerer at klagen til Pressens Faglige Utvalg er ført i pennen av (NN)s to forsvarsadvokater. Man håper åpenbart å oppnå en fellende kjennelse for brudd på god presseskikk umiddelbart før rettssaken mot (NN) starter i november. Vi vil på det sterkeste advare PFU mot å la seg bruke til å være en rabattinstans i straffeutmålingen, slik advokatene synes å ønske seg.»
«I klagen sammenlignes tiltalen mot lommemannen med en sak mot en idrettsleder fra Kristiansand tingrett sist sommer. (NN)s advokater hevder at forholdene som idrettslederen ble dømt for er av samme karakter som de (NN) står tiltalt for. Dette medfører ikke riktighet. Idrettslederen var verken tiltalt for voldtekt eller seksuell omgang med barn. Saken gjaldt dessuten et begrenset miljø, hvor navnet på idrettslaget var kjent og et meget begrenset geografisk område.»
«For øvrig vil vi påpeke at den tiltalte lommemannen i utgangspunktet er et meget ressurssterkt menneske med en personlig suksesshistorie. Som en ikke ubetydelig rollemodell i samfunnet oppsøkte han aktiviteter og miljøer som også har en sterk tiltrekningskraft mot unge gutter, som f.eks. motormiljøet.»
«I klagen vises det også til at belastningen for (NN)s familie har vært enorm på grunn av den sterke pågangen fra media helt siden januar 2008. Til dette vil vi bemerke at VG kun ved et par anledninger har hatt kontakt med medlemmer av (NN)s familie. Dette skjedde i en tidlig fase av saken, da (NN) var representert ved advokat Staff, bl.a. da pårørende fikk slippe til med et kritisk angrep på etterforskningsledelsen i saken. Det siste året har ikke VG rettet noen henvendelse til (NN)s familie.»
«Det er riktig at bildet av (NN) ble brukt stort på VGs førsteside 22. august. Dette har sammenheng med at nyheten om tiltalen mot lommemannen ble vurdert som den mest oppsiktsvekkende nyheten denne dagen. ( ) Bildet inne i avisen er slått stort opp og går over på neste side, slik vi ofte gjør med dokumentasjonen i viktige nyhetssaker. Vi vil innstendig be om at presentasjonen bedømmes i lys av hva som er VGs typografi og ikke [av] hva som er typografiske retningslinjer i andre aviser.»
«Klageren gjør også et poeng av at fremstillingen blir skjev når VG bruker flere sider på omtale av saken, mens forsvarers kommentarer kun ble fremstilt med en liten notis i høyre hjørne. Denne påstanden er feilaktig. Notisen som det vises til inneholder forsvarsadvokatenes kommentarer til selve identifiseringen av (NN) i avisen. Fordi forsvarerne ga uttrykk for at de var uenige i identifiseringen, ble det i redaksjonen besluttet å gi dem en ekstraordinær tilsvarsrett også i dette spørsmålet.»
Klagerne har notert seg VGs henvisning til «sakens allmenne interesse», men mener avisen selv har vært «svært aktiv i å bidra til». «Forsvarerne er kjent med at VG har brukt enorme ressurser på egen etterforskning i saken. Problemet er imidlertid at informasjonsbehovet til allmennheten ble dekket nettopp gjennom VG og andre mediers presentasjon av saken.»
«Den aktuelle problemstillingen i saken er ikke allmennhetens interesse i å få samlet inn informasjon vedrørende etterforskningen. Den er dekket. Spørsmålet er om det er behov for store bilder, et navn og beskrivelser av den tiltalte. Dette behovet klarer ikke VG å forklare på en troverdig måte.»
«For det første foreligger det ingen overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, så lenge tiltalte ble pågrepet og etter det har sittet i varetekt. For det annet når det gjelder alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger skal det vises at alle handlingene ligger i nedre sjikt for de enkelte straffebrudds anvendelse. Det finnes således langt flere og verre forbrytelser der tiltalte aldri identifiseres. Siste forhold på tiltalen er dessuten fra juli 2006.»
«Vi registrerer at VG gjør seg til talerør for mulige fornærmede barns rettigheter under etterforskningen, når det anføres at identifiseringen ville kunne gi svar til de ungene som lurer på om (NN) har vært på besøk i deres nære omgivelser. Gjennom alle de artikler og beskrivelser av steder og fremgangsmåter som har vært framme, gjør neppe et bilde av inntil 10 år gamle saker noen forskjell.»
«Når det gjelder sammenligningen med andre saker, er dommen mot idrettslederen i Kristiansand relevant da den gjaldt en rekke overgrep mot mindreårige barn. Det er korrekt at han verken er tiltalt for voldtekt eller seksuell omgang med barn. I så tilfelle må det være denne forskjellen som gjør at VG mener at man er i berettigelsen av å identifisere tiltalte.»
«Når det gjelder anførselen om forsvarers ekstraordinære tilsvarsrett, har man ingen ting å bemerke til journalisten eller måten arbeidet ble utført på. Problemet er at uttalelsene fra forsvarer og størrelsen som er brukt på dette ikke er i samsvar med dekningen for øvrig.»
Verdens Gang gjentar sin advarsel mot å «trekke inn oppfatninger om medienes egenart» i vurderingen av avisens presentasjonsmåte i den aktuelle saken. «Selv om utvalget skal vurdere spørsmålet om saklighet i presentasjon, vil vi fremheve behovet for å se prinsipielt på identifikasjonsspørsmålet i betraktning av hvert enkelt mediums egenart.»
«Det [er] interessant å registrere klagerens behov for nærmest å bagatellisere innholdet i de gjerninger som (NN) står tiltalt for å ha begått. Det er riktig at siste punkt i tiltalen gjelder forhold begått i 2006, men på det tidspunkt var jakten på lommemannen kjent gjennom mediene i flere år. Likevel fortsatte altså overgrepene, ifølge tiltalen.».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Verdens Gangs identifisering med navn og bilde av den såkalte Lommemannen, gjennom hovedoppslag på avisens førsteside lørdag 22. august 2009.
Han klager via sine forsvarsadvokater, som anfører at det ikke er vanlig praksis i pressen å identifisere personer i overgrepssaker. Etter klagernes mening har ikke denne type oppslag noe med saklighet og omtanke å gjøre, selv om det medgis at VGs samtidige omtale av tiltalepunktene i den forestående straffesaken hadde offentlig interesse. Klagerne regner uansett med forståelse for at medieomtalen har vært en stor belastning for tiltaltes familie, som indirekte også ble identifisert gjennom det påklagede avisoppslaget.
VG understreker at redaksjonen bevisst ventet med å identifisere mannen til tiltalebeslutningen forelå. Avisen opplyser at advokatene hans og familien ble varslet på forhånd. Etter VGs mening ville identifiseringen gi svar til de mange som hadde lurt på om tiltalte også hadde vært i deres nære omgivelser, og eventuelt føre til at ennå ukjente ofre meldte seg for politiet. For øvrig advarer avisen PFU mot å la seg bruke til å være en rabattinstans når det gjelder straffeutmålingen.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om å utvise varsomhet med bruk av navn og bilde når personer omtales i tilknytning til klanderverdige eller straffbare forhold. Videre viser utvalget generelt til plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Utvalget konstaterer at VG var først ute med å identifisere mannen i sammenheng med at tiltalebeslutningen ble offentliggjort. I utgangspunktet har utvalget ingen problemer med å forstå den tilleggsbelastning et oppslag som det påklagede representerte for tiltaltes familiemedlemmer. Presentasjonsformen kan ikke defineres ut av presseetikken, siden den kan forsterke belastningen for de som rammes. Utvalget finner det imidlertid vanskelig å kritisere VG for også i en sak som denne å ta i bruk sine normale virkemidler når det gjelder presentasjon.
Etter utvalgets mening må oppslaget vurderes i lys av sakens alvorlighetsgrad i henhold til tiltalen, og det åpenbare informasjonsbehov saken over lang tid utvilsomt hadde skapt i allmennheten. Her vil utvalget særlig vektlegge det angivelige omfanget av overgrep mot mindreårige i store deler av landet. Utvalget legger samtidig til grunn avisens anførsel om at identifiseringen av tiltalte også kunne innbære at flere og nye ofre trådte fram.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 17. desember 2009
Halldis Nergård,
Ellen Arnstad, Hege Holm,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse