Nordlandsposten.no v. Gunnar Andreassen mot Avisa Nordland

Avisa Nordland publiserte 30.juni 2009 i papirutgaven og på nettstedet an.no en likelydende artikkel om domsresultatet i en tvistesak hvor avisen selv var part, med overskriften ”AN vant i retten”. Rettssaken gjaldt retten til domenenavnet ”nordlandsposten.no”.

I ingressen til artikkelen fremgår det:

” Avisa Nordland har dermed sikret seg retten til bruk av domenenavnet ”nordlandsposten.no”. ”

I artikkelen er det intervju med sjefsredaktør Jan-Eirik Hanssen, som uttaler:

”Dette er en klar og tydelig seier for og en særdeles god dag for oss. Nordlandsposten er en viktig del av vår historie og identitet… ”

Videre fremkommer det av artikkelen:

”Må slette dokumentet

Retten finner at Gunnar Andreassen må slette domenenavnet.

Jeg er svært glad for at dommen gir oss medhold i dette. Andreassen må slette sitt nettsted med navnet ”Nordlandsposten.no”. Vi vil overta og sikre oss

domenenavnet så snart dommen er rettskraftig. Vi vil også kreve overfor Patentstyret at selskapsnavnet ”Nordlandsposten Ltd.” slettes så snart det er
praktisk mulig. Det bør være en formalitet etter den tydelige dommen i Salten tingrett, sier sjefredaktør Hanssen. ”

Dagen etter, 01.juli 2009, ble en artikkel med overskriften ”Anker dommen” publisert både i papirutgaven og på nettstedet an.no.

Her vises det igjen til den foregående artikkelen, hvor redaksjonens vinkling er at retten har slått fast at Avisa Nordland har rett til bruk av domenenavnet, og opplysning om at Andreassen har bestemt seg for å anke saken. Til påstanden fra Andreassen om at ”dommen ikke gir noen løsning på tvisten og at saken dermed ikke er avgjort”, sjefredaktøren:

”Vi forholder oss til dommen i tingretten som er tindrende klar på at han urettmessig har tatt i bruk Nordlandsposten-navnet, som retten slår fast tilhører Avisa Nordland.”

KLAGEN:

Klager er Gunnar Andreassen, motpart i tvistesaken, og daglig leder i ”nordlandsposten.no”.

Klagers hovedanliggende er at han mener at Avisa Nordland har brukt sin egen avis og nettavis til å prosedere egen sak og feilinformere om den. Han føler seg uthengt og feilaktig omtalt, og hevder omtalen er i strid med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten.

Han viser for det første til plakatens punkt 3.2, om korrekte opplysninger, samt punkt 4.4,om at overskrifter og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.
Han mener at avisens omtale av saken er feil, da dommen har slått fast at selskapet ikke har vunnet saken, og at de derfor ikke har krav på saksomkostninger.
Klager uttaler om dette: ”Avisa Nordland har – som dommen sier det: ”ikke vunnet saken”. Hvordan kan man vinkle dette til å bli det motsatte? Overskriftene, brødtekstene, sitatene, hele gjengivelsen av de faktiske forhold og pressemeldingene til andre medier virker mildt sagt merkelig når man sammenligner dette med sakens fakta.”

Han hevder for det andre at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 som omhandler redaksjonelle medarbeideres interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. Han trekker frem Redaktørplakatens formulering om at ”redaktøren skal ivareta ytringsfriheten”:
”Nordlandsposten.no mener at å uttale og godkjenne publisering av informasjon som ikke bare er uriktig, men diametralt motsatt av hva som er faktisk – samtidig som motparten ikke får ta til motmæle ikke kan være noe annet enn et brudd på Redaktørplakatens bestemmelse om å ivareta ytringsfriheten fordi feilinformasjonen publiseres uimotsagt som fakta. Særlig graverende er det at redaktøren selv er økonomisk part i saken, vitne i saken, reporter i saken og redaktør i saken.”

Klager viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om at den som utsettes for sterke beskyldninger skal ha rett til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Han mener innklagede ”driver […] med personuthenging ved i sin fremstilling å insinuere at Gunnar
Andreassen bedriver ulovligheter. Dette er utilbørlig mobbing… […]Ved alle de ovennevnte tilfellene – og flere andre – har Avisa Nordland brutt tilsvarsretten. Ikke en eneste gang har Nordlandsposten.no ved Gunnar Andreassen fått lov til å fremstille sakens fakta.”

Som vedlegg til klagen er det også utskrift fra andre redaksjoners omtale av saken. Klager sier om dette at det er innklagede redaksjon ”… som har sendt pressemeldinger til andre medier for å få denne omtalen av saken. Dette er særlig graverende og bør tas hensyn til i PFUs vurdering.”

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland viser i sitt tilsvar til at en dom ”inneholder som regel nyanser, og det er ikke sjelden slik at en dom peker litt i begge retninger før det kommer til en konklusjon. […] Avslutningsvis konkluderer Salten Tingrett med at Avisa Nordland ikke har vunnet frem med den prinsipale påstanden om sletting av domenenavnet. Avisa Nordland har ikke fått medhold i det vesentlige, men har fått medhold av betydning.”

Redaksjonen viser til at resultatet for deres del er en seier, og at klagers beslutning om å anke forsterker inntrykket av hvem som er vinner og taper i saken: ” At Andreassen mener at han har tapt saken forsterkes ytterligere av at han allerede dagen etter har bestemt seg for å anke saken.”

Hva angår tilsvarsretten viser redaksjonen til at både sjefredaktør i den innklagede avis og klager er kilder i alle artiklene: ”Det er slett ikke uproblematisk å skulle omtale en sak der man selv er part i saken, og det har vært vesentlig for Avisa Nordland at begge parter i konflikten har fått slippe til med sitt syn både i papirutgaven og på nett.”

Avisa Nordland avviser derfor på det sterkeste at de har brutt den samtidige imøtegåelsesretten.

Avisa avviser også påstandene om uthenging og mobbing: ”Andreassen er utelukkende omtalt i saklige artikler der konflikten mellom de to selskapene er omtalt.”

Redaksjonen frasier seg ansvaret for andre mediers dekning av saken, og benekter å ha sendt ut pressemeldinger om saken, slik klager hevder.

Klager har i sitt tilsvar lagt ved kopi av korrespondanse mellom en journalist i Avisa Nordland og han selv, som er et intervju per e-post. Han mener korrespondansen sett opp mot det ferdige resultatet viser at Avisa Nordland er selektiv.”For eksempel står det i en av sakene til AN at de ønsker domenet ”tilbakeført”, mens fakta (se for eksempel NRK) er at de aldri har eid det. Og slik kan jeg fortsette å påpeke faktafeil etter faktafeil, det som er grunnen til at jeg klager omtalen inn for PFU er at alle faktafeilene i Avisa Nordland er fordelaktige for Avisa Nordland selv. ”
Avisa Nordland har i sitt siste tilsvar lagt ved artikkelen som var grunnlaget for intervjuet per e-post, og viser til at ”Avisa Nordland nok en gang vektlegger å bringe balanse i saken, og at tilsvarsretten [mener den samtidige imøtegåelsesretten] igjen er overholdt.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler publisert i Avisa Nordlands papir – og nettutgave med omtale av tingrettens dom i en sivil rettssak mellom avisa selv og eier av domenenavnet ”nordlandsposten.no”. Tvisten gjaldt rettighetene til domenenavnet ”nordlandsposten.no”. Klager er motparten som hevder at avisas omtale har vært feilaktig, preget av uthenging og at tilsvarsretten ikke har vært oppfylt. Klager hevder i tillegg at avisa har brukt spalteplass i egen avis på å prosedere sin egen sak.

Avisa Nordland bestrider påstanden om at omtalen skal bære preg av uthenging og mobbing, og hevder at imøtegåelsesretten har vært oppfylt i alle artikler de har skrevet om saken. Redaksjonen hevder videre å ha dekning for sin tolkning av rettssakens resultat.

Pressens Faglige Utvalg er av den oppfatning at Avisa Nordland måtte ha anledning til å dekke både den pågående rettsaken og resultatet av den i egen avis og nettavis.

Utvalget konstaterer at det mellom partene er motstridende synspunkter på hvordan dommen skal tolkes. Samtidig har utvalget merket seg at klager i de to innklagede artiklene, og i resten av Avisa Nordlands dekning av saken, gjennomgående har fått komme til orde med sin oppfatning av saken.

Det må etter utvalgets mening være rom for at man i gjengivelse av en juridisk avgjørelse kan foreta en viss tolkning av rettens avgjørelse. I det påklagede tilfellet anser utvalget imidlertid at Avisa Nordland i ingress og overskrift i den første artikkelen, ikke er tilstrekkelig presis i beskrivelsen av domsresultatet. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Utvalget legger avgjørende vekt på at Avisa Nordland selv er part i saken, og derfor burde ha utvist særlig varsomhet med tanke på presisjonsnivået i sin omtale.

Avisa Nordland har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 17. desember 2009

John Olav Egeland,
Halldis Nergård, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse