NN mot Se og Hør
Se og Hør hadde i sin utgave 66/09 (i salg fra tirsdag 18. august 2009) slik henvisning på første side:
«Mikkel og sexy
modell etter-
forskes av politiet
STJAL
LUKSUSBÅT?»
Henvisningen var illustrert med et mindre foto av en blond kvinne og et litt større av en mann (som mange lesere vil gjenkjenne som skuespilleren Mikkel Gaup).
Inne i bladet, over to sider, var tittelen:
«Mikkel Gaup i trøbbel sammen med glamor-modell.
ANMELDT FOR TYVERI AV LUKSUSBÅT»
Ingress:
«Nok et mareritt! – Kanske jeg burde flytte hjem til Nord-Norge. Jeg havner jo bare i trøbbel her på Østlandet, ler Mikkel Gaup oppgitt.»
Videre utdrag fra teksten:
«Den 40 år gamle filmstjernen fra Veiviseren og Kautokeinoopprøret ser nok en gang ut til å være uskyldig involvert i en politisak. Forrige uke ble han dratt inn i et drama mellom mangemillionæren Lars Ole Johansen (43) og tidligere popstjerne og glamourmodell (NN) (40). Kall det gjerne naivt men jeg tror alltid det beste om folk, sier Mikkel til Se og Hør.
Stjal båt? Sammen med nevnte (NN) og ytterligere én person er Mikkel navngitt i anmeldelsen for tyveri av mangemillionær Johansens luksusbåt en 33-fots cabincruiser til en verdi av 3.2 millioner kroner. (NN) var tidligere halvpart av popduoen Diva fra Drammen. Lars Ole Johansen var på ferie i Lofoten, da (NN) skal ha tatt seg uten tillatelse inn i hytta hans og tyvtatt båten. Jeg ga på telefon klar beskjed til (NN) om at de skulle fjerne seg fra hytta umiddelbart. Jeg sendte en person til hytta (ved Hankø utenfor Fredrikstad, red.) for å sjekke at de hadde forlatt eiendommen i den stand de fant den, sier Johansen, som fikk seg en svært ubehagelig overraskelse. – Hytta var riktignok forlatt. Men dører og vinduer sto på vidt gap og båten var borte. Da hadde jeg ikke noe annet valg enn å kontakte politiet og melde båten stjålet.
«Trodde på Helene. -Jeg stolte på at (NN) snakket sant da hun sa at vi hadde fri tilgang på både leiligheten, hytta og båten. For øvrig er jeg sikker på at vi lukket alle vinduer og låste døren før vi dro, sier Mikkel Gaup.»
Det framgår videre av artikkelen at nevnte (NN) har gått til motanmeldelse, for trusler. Videre heter det i artikkelen:
«(NN) har følgende korte kommentar til Se og Hør: – Jeg er hverken anmeldt eller siktet. Dette er ingen sak.»
Artikkelen var illustrert med bilder av Mikkel Gaup, (NN), Lars Ole Johansen, hans bolig i Fredrikstad og den omtalte «luksusbåten». Til bildet av (NN) heter det: «Glamourøs dame: Tidligere popsanger og glamourmodell (NN) inviterte Mikkel Gaup med på heisatur.»
KLAGEN:
Klager er omtalte (NN). Hun mener seg «uthengt og ærekrenket på det sterkeste.
Se og hør har med bilde av meg og mitt fulle navn satt meg i et meget dårlig lys fordelt på over to hele sider inne i ukebladet og satt bilde av meg på forsiden».
Hun anfører at hun ikke kjenner seg igjen verken i artikkelen eller i det som hun blir beskyldt for. Hun opplyser også at hun ikke har vært anmeldt for noe som helst, og at hun har kontrollert dette ved politiet i Moss. Hun hevder videre at hun aldri har vært glamourmodell.
Klageren hevder at Se og Hør har betalt Gaup 30 000 kroner for opplysninger, og at Gaup har brukt anledningen til å renvaske seg. Hun mener derfor Se og Hør ikke har utøvd nødvendig kildekritikk. Hun mener også bladet burde kontrollert opplysningene før de ble publisert, og at bladet har tatt Johansens ord for god fisk, uten å kontrollere påstandene.
I klagen vises det til at hele reportasjen er «løgn fra ende til annen», at hun ikke er politianmeldt, at hun ikke tok seg ulovlig inn i verken en leilighet eller en hytte, og heller ikke har stjålet en båt. Med hensyn til båten, viser hun til at hun var passasjer om bord, i en båt hans venner kjørte. «Mine forsøk på å forklare min side ble raskt forkastet av Se og hør, som heller virket som om de var utsendt av L.O.J (Johansen, sekr. anm.) som hans gardien. Fikk kun frekke svar da jeg prøvde å forklare min uskyld og informere om mine vitner som var tilstede ved telefon samtaler og sms fra Lars Ole Johansen helt opp til punktet der vi står å låser opp hytte døren med kode gitt der og da fra han selv!»
TILSVARSRUNDEN:
Se og Hør avviser klagen. I bladets tilsvar anføres det at alle involverte parter, inkludert klageren, fikk anledning til å uttale seg før artikkelen ble publisert. Bladet mener videre det var unaturlig å anonymisere klageren, selv om det dreier seg om en politianmeldelse. Det anføres også at det i artikkelen ikke legges «skyld» på klageren. Videre:
«Se og Hør har snakket med alle impliserte i saken, og referert hva Lars Ole Johansen, Mikkel Gaup og (NN) sier. Det er utført godt journalistisk håndverk. Det bestrides at saken preges av journalistikk basert på én kilde snarere tvert imot. I vårt arbeid med saken var (NN) ikke interessert i å komme med sin versjon, slik hun nå til dels gjør i PFU-klagen. ( ) Hennes rett til samtidig imøtegåelse av faktapåstander er mer enn oppfylt. At hun ikke har benyttet seg fullt ut av denne retten, er hennes eget valg.»
Det vises i tilsvaret til at Se og Hør, etter å ha mottatt klagen, nok en gang har vært i kontakt med klageren med tilbud om å gjengi hennes versjon av saken, «vel og merke det som dreier seg om anmeldelsen vedrørende Windy-båten. Dette har (NN) avslått, noe vi selvsagt respekterer».
Med hensyn til bruken av betegnelsen glamourmodell, mener Se og Hør å ha dekning for dette. Det vises til at dette er bladets sammenfatning av klagerens yrkesbakgrunn som artist, festfikser og stylist. Det vises her til karakteristikker i en tidligere klagesak til PFU. I alle fall mener bladet karakteristikken ikke kan være i strid med normene for god presseskikk. Bladet sier seg imidlertid villig til å presisere dette, om klageren så ønsker.
Klageren gjentar i sitt tilsvar at det dreier seg om et forhold hun på ingen måte er skyldig i, og at det var derfor hun ikke ville la seg intervjue eller utdype sin mening om saken. «For å få dette sagt en gang for alle er jeg ikke ansvarlig for noe av det reportasjen gikk ut på.»
Videre framhever hun at hun ikke er en «svært kjent person», at hun med overlegg har holdt seg unna pressen i mange år, og at det heller ikke skulle være noen grunn til å bli et uheldig offer for medias trakassering.
Klageren benekter å ha mottatt et tilbud om å få gi sin versjon i etterkant. Hun viser til en tekstmelding fra redaksjonen, der det het: Redaktørene har avgjort at vi trolig ikke skal følge opp reportasjen i dagens blad. Datert: 18.08.2009. «Dette fikk jeg også bekreftet av se og hør via telefon samtale. Se og hør ville heller ikke på noe tidspunkt gi meg en unnskyldning eller gi meg sjansen til å få rettet opp uhyggeligheten de har skapt i mitt liv.
Jeg har ikke hatt et valg eller fått noen sjanse til å slippe unna repotasjen eller få den rettet opp i en ny utgave der jeg kan si min side av saken av uke bladet!»
Klageren gjentar videre at det ikke skulle være noe grunnlag for å kalle henne glamourmodell eller glamourartist. «Dette uttrykket har kun blitt laget av en se og hør reporter som nå prøver å bortforklare en stor feil tolkning mot meg som person.»
Se og Hør skriver i sitt siste tilsvar: «(NN)s kommentarer underbygger at Se og Hørs omtale ikke kan karakteriseres som en presseetisk grunnstøting. Her er ingen feilskjær. (NN) er en kjent artist som det vil være helt feil å anonymisere i denne konteksten. Når to kjente artister og en multimillionær fra Fredrikstad braker sammen om en luksuscruiser i skjærgården, befinner vi oss bokstavelig talt på fast grunn ved å omtale dette på nyhetsplass.»
Med hensyn til kontakten med klageren i etterkant, viser bladet til at det ikke var aktuelt å viderebringe hennes synspunkter om andre aktører i saken, og at det er denne tilbakemeldingen hun refererer til.
Med hensyn til bruken av glamour-begrepet aksepterer bladet at klageren ikke ønsker dette brukt, men mener fortsatt at bruken av det ikke utgjør noe brudd på presseetikken.
Med utgangspunkt i partenes ulike påstander om anmeldelse, for båttyveri og trusler, har sekretariatet hatt følgende korrespondanse med politiet i Østfold:
Spørsmål:
«I forbindelse med en klagesak til utvalget trenger vi en bekreftelse (eller avkreftelse) på om det i (NN), i august, ble innlevert en anmeldelse på et båttyveri. Anmelder skal være Lars Ole Johansen, Fredrikstad, og anmeldte personer skal være Mikkel Gaup og (NN).
Og om det omtrent samtidig ble innlevert en (mot)anmeldelse fra (NN), trolig mot Johansen, for trusler. Vi er ikke opptatt av hvordan dette ble håndtert av politiet. Det er bare et spørsmål om det ble innlevert anmeldelse(r).
Svar:
«Det vi kan bekrefte er følgende: Lars Ole Johansen har anmeldt tyveri av båt (ingen personer er anmeldt, men flere er nevnt i anmeldelsen). (NN) har anmeldt Johansen for trusler.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen dreier seg om en artikkel i Se og Hør om en påstått anmeldelse av et båttyveri. Klageren er en av de involverte som var navngitt i artikkelen. Hun mener bladet framsetter ukorrekte påstander om at hun var skyldig i et angivelig tyveri. Det anføres at omtalen har vært en stor belastning for henne. Klageren mener Se og Hør ukritisk har referert andre involverte på en måte som har rammet henne. Hun reagerer også på at bladet urettmessig har karakterisert henne som glamourmodell.
Se og Hør avviser klagen, og mener at når kjente personer er involvert i forhold som det omtalte, må det være akseptabelt å identifisere personene. Bladet anfører at alle de involverte, også klageren, ble gitt mulighet til å gi sin versjon, noe klageren i liten grad benyttet seg av. Se og Hør aksepterer at klageren ikke ønsker å bli omtalt som glamourmodell eller glamourartist, men kan ikke se at det innebærer noe presseetisk overtramp å gjøre dette.
Pressens Faglige Utvalg viser innledningsvis til Vær Varsom-plakatens anførsel om å vise respekt for menneskers privatliv, og til kravet til varsomhet med bruk av navn og bilde i forbindelse med omtale av klanderverdige eller straffbare forhold. Omtale av slike forhold, med eksponering av involverte, skal kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.
I det foreliggende tilfellet registrerer utvalget at den omtalte hendelsen involverer personer med en viss medieprofil og at dette brukes som argument for at eksponering, med navn og bilde, skal kunne aksepteres. Utvalget har imidlertid kommet til at det ikke foreligger forhold av allmenn betydning som skulle tilsi at en slik eksponering var berettiget. Selv om det uomtvistelig er slik at offentlige personer, og personer som selv aktivt har søkt offentligheten, må tåle større eksponering enn andre, så finnes det også for disse reelle rettigheter. I det foreliggende tilfellet hadde den omtalte hendelsen ingenting med klagerens tidligere eller nåværende yrkesutøvelse å gjøre.
Utvalget vil ellers legge vesentlig vekt på at det kun dreide seg om et påstått båttyveri, og at grunnlaget for omtalen kun var en anmeldelse. Utvalget vil benytte anledningen til å mane til forsiktighet med hensyn til omtale kun basert på anmeldelser, slik Se og Hør gjorde i det foreliggende tilfellet. Riktignok hadde bladet innhentet klagerens samtidige kommentar, men i dette tilfellet var det ikke nok til å kunne rettferdiggjøre oppslaget om det påståtte båttyveriet og eksponeringen av klageren.
Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for privatliv, og punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.»
Se og Hør har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. desember 2009
John Olav Egeland,
Halldis Nergård, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse