NN mot Verdens Gang

PFU-sak 188/09


SAMMENDRAG:

VG Nett brakte sent om kvelden søndag 2. august 2009 en nyhetsartikkel med tittelen «Politijakt etter skytedrama». Det framgikk at politiet kl. 22.25 hadde fått melding om en skyteepisode i Jens Bjelkes gate på Tøyen i Oslo, og at en skadet mann var brakt til sykehus.
«Kort tid etterpå fikk politiet melding om en ny skyteepisode. – Vi vet ikke hvor denne personen er skutt, men han beveget seg mot Tøyen T-banestasjon. Også denne personen ble sendt til sykehuset», opplyser politiets innsatsleder Rune Bjørsvik.

I en senere oppdatert versjon av artikkelen het det bl.a.:

«Ved 00.30-tiden natt til mandag var gjerningsmennene fortsatt på frifot. Politiet vet ikke hvor mange gjerningsmenn det er snakk om.»

«Ifølge Bjørsvik satt gjerningsmennene i en sølvgrå Audi. Minst en av mennene skal ha gått ut av bilen, og åpnet skudd mot en rød Opel.»

«Politiet kan foreløpig ikke si noe om hva som ligger bak de to skyteepisodene. Det var svært mange personer i området da skuddene falt, og politiet har fått mange vitneobservasjoner.»

«Et øyenvitne VG Nett har snakket med, hørte plutselig skudd utenfor leiligheten i Jens Bjelkes gate. (…) Et annet vitne hørte også tre skudd idet han kom ut fra en pub noen hundre meter fra T-banestasjonen. Kort tid etter så han en svart bil og en grå Audi kjøre bort fra stedet i svært stor hastighet.»
I begynnelsen av artikkelen var det lagt inn en lenke til videoopptak gjort ved Tøyen T-banestasjon og i Jens Bjelkes gate, kort tid etter skyteepisodene. («VGTV: – Ble skutt og beveget seg til T-banen»).

Opptaket er i hovedsak intervju med politiets innsatsleder Bjørsvik, gjort i Jens Bjelkes gate, men glimtvis sees også personer som oppholdt seg i nærheten. Ifølge Bjørsvik skal vitner ha fortalt at både de som har skutt og de som ble skutt, er somaliere.

I to korte sekvenser rettes kameraet mot politifolk som samtaler med en mann med innvandrerbakgrunn utenfor en butikk. Mannen har stort kruset mørkt hår, og på ryggen av den sorte arbeidsjakken hans skimtes firmanavnet «Bunnpris».

KLAGEN:

Klager er mannen med det krusete håret, som reagerer sterkt på «VG-netts bruk av mitt identifiserbare videobilde». I klagen heter det:

«Videoen jeg ønsker å klage på ligger i skrivende stund fortsatt på VG-nett med adresse: http://www.vgtv.no/?id=23539. Dette er imidlertid en redigert versjon av videoen, fordi jeg umiddelbart etter at jeg oppdaget at jeg var med i videoen tok kontakt med VG-nett og ba om at mitt bilde skulle fjernes. Endret versjon ble lagt ut ni timer etter at videoen første gang ble publisert.»

Videre forteller klageren bl.a.:

«Søndag 2. august i år hadde jeg kveldsvakt på Bunnpris på hjørnet av Gruegata/Sigudsgate (se vedlagte kartutsnitt). Politiet mottok melding om skudd mot bil på Tøyen kl. 22.22. Jeg hørte lyden men forsto ikke at det var skudd. Litt etter kom det mange politibiler ned gata forbi butikken. (…) Jeg gikk da noen få meter nedover gata og rundt hjørnet fra butikken for å se hva som foregikk. (…) Jeg spurte hva som foregikk og noen fortalte meg kort hva som hadde skjedd. Så gikk jeg tilbake til butikken.»

«Litt senere kom en politimann oppover mot butikken og tok kontakt med meg. (…) Jeg snakket med politimannen i kanskje 5 minutter, mens jeg sto i døråpningen på Bunnpris, iført arbeidsklær: svart jakke, svart bukse og svart T-skjorte, med Bunnpris skrevet på ryggen i store bokstaver.»

«Mens jeg snakket med politiet, la jeg merke til at en journalist fra VG-nett gikk forbi på andre siden av gaten med videokamera i hoftehøyde. Jeg la ikke merke til at han filmet, det så ut som om han var på vei til T-banestasjonen.»

«Vi stengte butikken kl. 23.00, og kl. 23.50 var vi ferdige med å rydde og forlate butikken. Da jeg gikk ned til åstedet i Jens Bjelkes gate der alle folkene var samlet. Jeg sto rett ved siden av og så på at politiets innsatsleder Rune Bjørsvik hadde pressebriefing på gaten om det som hadde skjedd til da. (…) Da politiets ”pressekonferanse” var over 00.20, gikk jeg hjem. Jeg bor i sentrum, og var hjemme kl. 00.45.»

«Litt utpå natten, kl. 2.15 ble jeg oppringt av min søster som sa: ”Du er på VG-nett. Hva skjedde?” Jeg gikk da straks og sjekket VG-nett og så videoklippet på 1.45 min fra politiets pressebriefing som jeg nettopp hadde sett på nært hold. Videoen var publisert 00.59. (…) 0.38 til 0.39 ut i videoen var det klippet inn et bilde av meg som snakker med politimannen utenfor Bunnpris, jeg vises med ryggen halvt mot kamera, og emblemet ”Bunnpris” på ryggen min var synlig.»

«Mens vi hører Bjørnsvik begynne å snakke om gjerningsmennene, er bildet av meg som snakker med politiet utenfor Bunnprisbutikken igjen klippet inn, fra 1.29 til 1.34. (…) Bildet av meg var ikke sladdet, og for alle som ønsker å ta kontakt med meg etter å ha sett videoen, er det svært enkelt å finne fram til hvem jeg er og hvor jeg jobber. Jeg har også for tiden en veldig karakteristisk afrofrisyre, så det er svært lett å gjenkjenne meg på opptaket.»

«Mitt utseende er for øvrig til forveksling lik somaliere for de som ikke er spesielt godt kjent med nyansene mellom folkegrupper på Afrikas horn. Da jeg så videoen første gang tenkte jeg derfor at det neppe var tilfeldig at VG-nett valgte å bruke bildet av meg som ”illustrasjonsvitne” i denne sammenhengen.»

«Da jeg gikk ned til åstedet søndag kveld traff jeg en marokkaner som sto sammen med noen andre ved politisperringene. Marokkaneren fortalte oss at ”Det var to unge som skjøt og den ene vet vi godt hvem er”. Det var litt etter dette at jeg snakket med politiet utenfor butikken og VG-nett filmet oss uten at jeg var klar over det. Hvis marokkaneren hadde sett på VG-nett samme natt at jeg snakket med politiet etter at jeg hadde hørt dette, er det fullt mulig å tenke seg at denne informasjonen hadde blitt spredd til de som kjente gjerningsmennene.»

Videre skildrer klageren hvordan han ved 02.30-tiden natt til mandag kontaktet VG Nett pr. telefon. «Jeg fikk da beskjed om at det ikke var mulig å gjøre noe med videoen da, jeg kunne prøve å ringe igjen på dagtid så kunne det kanskje bli gjort noe før kl. 16.00.»

«Jeg protesterte på dette, og det endte med at jeg ble bedt om å ringe igjen kl. 5.30. Jeg klarte imidlertid ikke å våkne før kl. 9.00 og ringte da med en gang til VG-nett igjen. Jeg fikk da snakke med VG-netts videoansvarlige, som først tilbød meg å sladde ansiktet mitt på videoen. Jeg var ikke fornøyd med dette forslaget, og ville ha bildene av meg helt fjernet fra videoen. Da sa hun at hun ville ringe meg igjen.»

«Jeg ringte dem imidlertid opp igjen noe før 10.00, før hun fikk sjansen til å ta kontakt med meg, og forklarte samme videoansvarlige at det kom til å bli ubehagelig for meg å gå på jobb når mennesker i nabolaget har sett meg på en video pratende med politiet før gjerningsmennene er tatt.»

«Etter dette ringte søsteren min og fortalte at videoen var tatt av og erstattet med en trailer for et PC-spill, da var klokka litt over 10.00. Totalt lå altså videobildene av meg ute på VG-nett i overkant av ni timer. En redigert versjon av intervjuet [med Bjørsvik] ble lagt ut på VG-nett kl. 10.33 mandag 3. august.»

«Tirsdag 4. august tok jeg kontakt med VG-nett igjen, for å snakke med ansvarlig redaktør. Jeg ville gi uttrykk for hvor sviktet av VG-nett jeg følte meg i forhold til at de hadde brukt et usladdet bilde av meg i en slik sammenheng som de gjorde. Jeg ønsket også en innrømmelse at VG-nett i denne saken hadde gått for langt. Det fikk jeg imidlertid ikke.»

Og klageren skriver avslutningsvis:
«Jeg mener at VG-nett i denne saken har stilt meg i en reell faresituasjon, og altså har brutt med Vær Varsom Plakaten punkt 4.7. De har filmet meg med skjult kamera (og brutt med Vær Varsom Plakaten punkt 3.10), og publisert bilder som impliserer meg som vitne i forbindelse med et helt ferskt forsøk på drap.»

«VG-netts videofotograf kunne ha kommet bort til oss og gjort oppmerksom på at han hadde filmet oss og spurt om det var greit å publisere det. Han hadde også god anledning til å ta kontakt med meg fram til vi var ferdig på jobb.»

TILSVARSRUNDEN:

VG Nett anfører at det hersket stor usikkerhet om hva som hadde skjedd da journalist og fotograf ankom Tøyen. «Det var et stort politioppbud i området, og reportasjen handler i bilder og ord om politiets arbeid for å innhente vitneopplysninger og søke å få oversikt over situasjonen.»

«VG Netts videoreporter stoppet ved den omtalte Bunnpris-butikken. (…) Klageren og politiet sto helt åpent ute på gaten og snakket sammen. De to klippene dokumenterer ikke annet enn hva hvilken som helst forbipasserende kunne se. Reporteren jobbet helt åpent på stedet, tok frem profesjonelt og godt synlig kamerautstyr fra ryggsekken, gjorde det klart for opptak og stilte inn lys før han begynte å filme.»

«Reporteren stod 8-10 meter fra butikkens inngangsdør, og det var klar sikt mellom ham og Klager/politiet. VGTVs mikrofon er knall rød med tydelig logo. Klageren beskriver for øvrig at han så VG Netts reporter og at han filmet. (…) Som det framgår av videoreportasjen er fokus utelukkende på politiets arbeid. Vi har ikke jobbet med skjult kamera, skjult mikrofon eller falsk identitet, og premisset for å bli felt etter 3.10 er dermed ikke til stede.»

«I de to klippene hvor klageren er med er det fokus på to polititjenestemenn, og i lydsporet er det her snakk om at politiet snakker med vitner for å klarlegge situasjonen. VG Nett har verken i ord, bilder eller tekst antydet at NN har gjort noe straffbart eller klanderverdig. VVP 4.7 samt PFUs prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen har til hensikt å gi personer som blir anklaget for kriminelle handlinger et vern mot usakelig identifisering og unødig belastning. Vi kan ikke se at denne paragrafen er relevant i saken.»

«I VG Netts reportasje har vi lagt vekt på saklig og nøktern redigering, bildeutsnitt og kommentar. I de to klippene hvor klageren er synlig er det ikke fokus på vedkommende. Tvert i mot er det fokus på politiet – NN er statist i denne sammenhengen. På det lengste av de to klippene er han bokstavelig talt i periferien av bildeutsnittet. Det alene at han kan være gjenkjennelig for kunder av butikken eller folk som kjenner han godt, representerer intet brudd med etablert presseetikk.»

Om klagerens reaksjon natt til mandag heter det i tilsvaret:

«Det omtalte klippet ble publisert 00:59. Da klageren ringte VG-huset ved 02:30-tiden var VG Netts redaksjon stengt for natten. Klageren ringte igjen ved 09-tiden og dette var første gang redaksjonen var i kontakt med NN. Klageren ga på dette tidspunkt uttrykk for at han syntes innslaget var ubehagelig. På direkte spørsmål fra vakthavende nyhetsleder om NN følte seg truet som følge av innslaget, svarte han benektende. Han var redd for å få ”kommentarer fra kunder når jeg kommer på jobb”.»

«Nyhetsleder gjorde det klart at vi helt og fullt står inne for innslaget slik det var nå. Hun vurderte likevel de to korte klippene hvor NN var avbildet som så perifere for saken at det ikke var noe i veien for å anonymisere klippene dersom dette kunne gjøre situasjonen enklere for NN. Klageren avviste denne løsningen og krevde at klippene ble fjernet i sin helhet.»

«Nyhetsleder lovte å formidle hans synspunkter til ansvarlig redaktør. Som klageren selv beskriver rakk vi ikke å ta kontakt før han igjen henvendte seg til VG Netts redaksjon. I mellomtiden hadde ansvarlig redaktør gitt grønt lys til at klippene kunne fjernes – noe vi gjør helt unntaksvis. En drøy time senere var de to klippene fjernet.»

Og om kontakten mellom partene som følge av klagen:

«VG Nett har den 18. september hatt et møte med klageren med den hensikt å komme til en munnelig ordning. Vi har igjen understreket at vi etter vårt syn ikke har brutt god presseskikk, men at vi igjen er villig til å bidra til løsninger som gjør den angivelige og udokumenterte belastningen for NN mindre. Vi har tilbudt å utstyre video og artikkel med denne formuleringen:

”I en tidligere versjon av denne reportasjen figurerte en mannsperson som ble intervjuet av politiet mens han var på jobb. VG Nett understreker at denne personen ikke har noen tilknytning til de omtalte kriminelle hendelsene.”

Klageren avviste dette og har skissert løsninger som det vil være helt umulig for VG Nett å imøtekomme.»

Klageren har fått tilsendt kopi av det som ifølge VG Nett skal være den opprinnelige videoen, dvs. samme versjon som PFU har mottatt. Etter klagerens mening er ikke den tilsendte videoen den samme som ble vist natt til 3. august. «Jeg så den opprinnelige videoen så mange ganger den natten den ble publisert at jeg la merke til detaljer.» Her viser klageren til vedlagt notat fra en «venn» som har sammenlignet den tilsendte videoen med den versjonen som fortsatt ligger ute på VG Netts sider.

Jeg håper derfor vurderingen av om det har skjedd brudd på god presseslikk fra VG-netts side i denne saken ikke vil avhenge av om den tilsendte videoen er den opprinnelige eller ikke.»

Videre tilbakeviser klageren at han skulle ha sett at VG Netts videoreporter gjorde opptak utenfor Bunnpris. Han viser til klagebrevet, der det het at han så journalisten, «men ikke at han filmet». I tillegg har klageren innhentet uttalelse fra en vekter «som la merke til journalisten». «Han bekrefter at det var uklart om videojournalisten filmet (vedlegg 4). Kamera ble hele tiden holdt i hofte-knehøyde, og det var ingen andre tegn på at kamera gikk. (…) Uansett om dette er den opprinnelige videoen eller ikke, er det utvilsomt at jeg fortsatt er identifiserbar både i første og andre klipp av den tilsendte videoen…».

«VG-nett skriver i sitt svar til PFU at jeg på direkte spørsmål fra vakthavende nyhetsleder mandag 3. august kl. 9.00 om jeg følte meg truet som følge av innslaget svarte benektende. Det stemmer at jeg svarte benektende, men det var fordi jeg ikke ønsket å innrømme at jeg var redd, men heller svarte at jeg var redd for kommentarer fra kunder på jobb. (…) VG-nett burde ha forstått at publiseringen av min samtale med politiet utenfor nærbutikken til folk som sannsynligvis kjenner til den drepte eller de som skjøt, ville kunne medføre problemer for meg.»

«VG-nett burde også ha forstått at kontakt med politi er forbundet med større belastning i den delen av den norske befolkningen jeg tilhører. (…) Som svart ungdom oppvokst i Norge har jeg hatt flere negative opplevelser i møte med politiet enn det de fleste hvite nordmenn opplever gjennom et helt liv.»

VG Nett tilbakeviser at redaksjonen skulle ha sendt PFU og klageren feil videoopptak, og skriver: «Videoen vi har utlevert er identisk med den som ble publisert.» Dessuten heter det i redaksjonens siste kommentarer:

«VG Nett har på en nøktern måte skildret omstendighetene rundt en stor nyhetshendelse. Vi ser ingen grunn til å anonymisere en lovlydig borger som ikke har annen rolle i saken enn at han gjør sin samfunnsplikt og svarer på spørsmål fra politiet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et videoopptak som ble lagt ut på VG Nett (VGTV) samme kveld som to skyteepisoder fant sted på Tøyen i Oslo. Politiet henviste til vitner som hadde fortalt at både de som skjøt og personene som ble truffet, var somaliere.

En butikkansatt som var på jobb nær det ene åstedet, påklager at VG Nett i to sekvenser viste bilder av ham i samtale med politifolk, og uten å gi forhåndsvarsel. Klageren, som selv har afrikansk bakgrunn, mener han var lett gjenkjennelig på grunn av frisyre og butikknavn. Slik klageren ser det, utsatte VG Nett ham for risiko så lenge gjerningspersonene ennå var på frifot. Videre finner klageren det uakseptabelt at det måtte gå over ni timer fra han varslet redaksjonen til sekvensene med ham ble fjernet fra videoreportasjen.

VG Nett anfører at klageren og politiet sto helt åpent ute på gaten, og at de påklagede klippene ikke dokumenterer noe annet enn hva enhver forbipasserende kunne se. Etter VG Netts mening hadde de korte sekvensene dessuten mer fokus på politifolkene enn på klageren. Videre påpekes det at nettredaksjonen var ubemannet da klageren om natten kontaktet VG-huset. De påklagede sekvensene ble imidlertid fjernet en drøy time etter VG Netts kontakt med klageren om morgenen.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at de påklagede videosekvensene begge var av få sekunders varighet, og at klageren neppe var så umiddelbart gjenkjennelig som han selv antok. På den annen side må det vektlegges at dersom noen ønsket å finne ut hvem politifolkene snakket med som mulig vitne til den ene skyteepisoden, var det fullt mulig å stoppe opptaket og nærstudere bildene. I denne sammenheng vil utvalget generelt påpeke at pressen skal være forsiktig med å påføre uskyldige tredjepersoner unødige belastninger, for eksempel ved at de eksponeres på en gjenkjennelig måte i saker av den alvorlighetsgrad det her er snakk om.

Ut fra dette er det etter utvalgets mening forståelig at klageren kunne nære frykt for å bli involvert i en ennå ikke oppklart alvorlig hendelse, og derfor på nattestid forsøkte å få kontakt med nettredaksjonen. Fra VG Netts side er det ikke opplyst noe om hvilke varslingsrutiner VG-huset har når nettredaksjonen er ubemannet. Men slik utvalget ser det, burde det allerede om natten ha vært mulig å sette klageren i forbindelse med redaksjonelt ansvarlige som kunne vurdert berettigelsen av hans henvendelse. Etter utvalgets mening burde redaksjonen raskere ha imøtekommet klagerens ønske.

VG Nett har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 17. desember 2009

John Olav Egeland,
Halldis Nergård, Hege Holm,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse