["1870"] mot Verdens Gang
Verdens Gang (VG) og VG Nett publiserte i tidsrommet 28. juli til 6. august 2009 flere nyhetsreportasjer om barna til OL-mester Khalid Skah og deres rømning fra Marokko til Norge, der den norske moren tok hånd om dem. Av første reportasje 28. juli framgikk det at Skah i Norge er tiltalt for grove trusler og vold mot sin ekskone og barna.
«I tillegg er OL-mesteren i friidrett tiltalt for å ha kidnappet barna og holdt dem som gisler i sitt eget hjem i hovedstaden Rabat i Marokko fra 1. august 2007 og frem til i dag. ( ) Tross gjentatte forsøk lyktes ikke VG å komme i kontakt med Skah for å få hans kommentarer til de meget alvorlige påstandene i tiltalen.»
Barnas rømning gikk via den norske ambassaden i Marokko, der de oppholdt seg i flere dager. «Samtidig skal Khalid Skah ha rettet trusler mot flere av ambassadens ansatte og forsøkt å få kontakt med barna. Ifølge Utenriksdepartementet (UD) er truslene anmeldt til politiet i Marokko.»
«Endelig er vi trygge, skal ungene ha sagt da de landet på Gardermoen. De bar preg av det de har vært igjennom, sier moren Anne Cecilie Hopstock, som VG møtte i går. ( ) Årsaken til at 43-åringen nå snakker åpent ut om konflikten med Khalid Skah, er eksmannens uttalelser i marokkansk presse om at norske myndigheter har kidnappet barna hans.»
30. juli rapporterte VGs medarbeidere fra Rabat. Flere opplysninger framkom om Skah-barnas opphold hos faren og omstendighetene knyttet til deres senere ambassadeopphold. Blant annet het det:
«Etter å ha blitt holdt borte fra skolen i tre måneder, skal Khalid Skahs (42) eldste barn (16) ha dukket opp på eksamen med to livvakter. Barnet gikk med solbriller og var tildekket, men det var mulig å se på grunn av de røde øynene å se at 16-åringen hadde grått. Ungen ble fulgt av to livvakter, sier en person med kjennskap til klassemiljøet ved den amerikanske privatskolen til VG.»
Og i et senere avsnitt:
«- Barnet hadde skiftet personlighet og medelevene hadde merket at ungen forsvant fra Facebook og ikke var tilgjengelig på mobiltelefon, sier personen, og forteller at elevene fikk et klart inntrykk av at barna som gikk på samme skole, ble holdt borte av OL-mesteren.»
To dager senere, lørdag 1. august, hadde VG «eksklusivt» dette førstesideoppslaget:
«Barna til Khalid Skah om flukten fra Marokko og farens beskyldninger:
– LIVET med pappa var GRUSOMT»
Inne i avisen het det bl.a.:
«Nå ønsker de to barna gjennom VG å fortelle sin versjon av flukthistorien for å bli hørt og ta til motmæle mot det de oppfatter som farens mange uriktige påstander om hva som skjedde i Marokko. De ønsker også å understreke at de ikke ble kidnappet av norske myndigheter.
VG møter den verdenskjente OL-mesterens to barn, på 13 og 16 år, på en kafé et sted på Østlandet. Med tillatelse fra moren Anne Cecilie Hopstock (43) forteller de om livet under farens tre år lange fryktregime i hovedstaden Rabat i Marokko. – Livet med pappa var grusomt. Men jeg overlevde fordi jeg tross alt fikk mange venner som støttet meg, hjalp meg og forsto meg, forteller 16-åringen.»
«Ingen av dem ønsker å stå frem med navn og bilde av hensyn til sin egen sikkerhet. Familien har blitt drapstruet en rekke ganger av Skah (42) og lever nå under politibeskyttelse i Norge. Vi har ingen problemer med Marokko. Det er pappa som er problemet. Han er syk og trenger hjelp. Det han beskriver som et fredelig og rolig liv, var ikke vårt liv, sier 16-åringen.»
«- Det var grusomt. Han var en helt annen mann. Hvis vi var uenig med ham, slo og sparket han oss. I tillegg låste han oss inne på hvert vårt rom og nektet oss å snakke norsk, sier 16-åringen. ( ) Vi ønsket å rope, men da kom pappa med en kjøkkenkniv og sperret oss inn på et rom lengst bort fra døren. ( ) Pappa burde skamme seg. Han har klart å ødelegge for seg selv ved å skyve bort de menneskene som har vært mest glad i ham i hele verden.»
3. august kom VG med en ny rapport fra Rabat, under tittelen «- Barna eier leiligheten». Her framgikk det bl.a.: «Khalid Skahs to barn skal selv stå som eiere av leiligheten der de ble holdt innestengt.»
5. august intervjues Khalid Skah, under sitattittelen «Jeg føler meg forrådt av Norge ( ) Dette er et skittent spill». Ingressen lød:
«- Jeg blir forhindret i å ha kontakt med barna mine. Jeg er veldig redd for dem, og jeg vet denne situasjonen vil gjøre livet deres vanskelig, sier Khalid Skah (42).»
Og senere i brødteksten:
«- At ambassaden er involvert i barnas liv synes jeg er veldig trist. Ambassadens oppførsel gjør at de har det vanskelig. Det de gjør er ikke til barnas beste, og dette er et skittent spill fra deres side, sier Skah til VG.»
Det framgikk videre at Skah ville holde en pressekonferanse samme dag, og at han der akter å presentere bilder som beviser at barna har hatt et godt liv i Marokko. «- Vi vil vi vise bilder av barna med venner og av barna på skolen. Vi har bevis som viser vår sannhet.»
Deretter het det:
«Farens versjon står i sterk kontrast til det de to barna på 13 og 16 år uttalte til VG da de fortalte sin versjon av sitt opphold hos faren i Marokko. Det som var ment å være et hvileår fra den norske hverdagen, viste seg, ifølge barna, å bli et mareritt for de to og deres mor Anne Cecilie Hopstock (43).»
«Overfor arabisk-språklige aviser i hjemlandet tilbakeviser Skah voldspåstandene. Mine barn ble manipulert til å gi uttalelser som skader deres fars ære ved å få dem til å gjenta at jeg var voldelig mot dem. Det er ondskapsfullt å bruke mine barn på denne måten bak min rygg. Dette vil plage samvittigheten deres.»
6. august brakte VG Nett en omtale av Skahs pressekonferanse dagen før, der han kom med «sterke anklager». «Ekskonas advokat sier uttalelsene står for seg selv», og advokaten kommer dessuten med utsagnet: «- Han finner på mye løgner.» Ifølge artikkelen ble pressekonferansen i Marokko holdt «foran et gigantisk banner med bilder av barna».
I nettartikkelen lå også et to minutter langt videointervju på engelsk med Skah. Her hevder han å ha hatt et godt forhold til og et normalt liv med barna. Særlig snakker han pent om sin tenåringsdatter, som angivelig hadde kjæreste, egen mobiltelefon og egen nøkkel til boligen i Rabat. Ingen bilder av barna var synlige på opptaket.
17. august publiserte VG et leserinnlegg med tittelen «Far får ikke skade barna mer», skrevet av Marthe Svarstad Brodtkorb, advokaten til Skah-barnas mor. Her het det innledningsvis:
«Advokat Erik Mørch har innklaget VG til PFU fordi han hevder de har brutt vær-varsom-plakaten blant annet fordi de hørte barnas syn i den såkalte Khalid Skah-saken. Advokaten har gjort dette på vegne av Klaid Skah[s] og Anne Cecilie Hopstocks barn (!), påstår han. Dette leste vi Dagbladet på torsdag under overskriften VG skader barna.
Er det noe denne saken ikke trenger, så er det sterke påstander og anklager fra en advokat som ikke kan sakens faktum, trekker enkle slutninger og feildefinerer, og som ikke vet hvilke vurderinger som ligger bak barnas behov for å fortelle sin versjon.»
KLAGEN:
Klager er advokat Erik Mørch, som betegner seg som «spesialist i saker om barn». Han mener mange medier har sviktet i dekningen av denne saken, og at dette gjelder både aviser og TV.
Likevel har klageren endt opp med bare å klage VG og VG Nett (heretter VG) inn for PFU, og dette på vegne av de to barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock. «Jeg presiserer at jeg verken kjenner foreldrene eller barna personlig. Jeg kjenner dem kun via medias omtale. Jeg legger til grunn at begge foreldrene vil sine barns beste, men at de er helt uenige om hva dette innebærer i praksis.» Klageren understreker at han ikke tar stilling til hvem av foreldrene som har rett, eller om VGs oppslag «er sanne eller ikke».
Videre skriver han:
«Det er for meg helt umulig å se at VG i sin dekning av denne saken, har tatt tilstrekkelig hensyn til disse 2 barna og det faktum at de er mindreårige. ( ) Barna bor nå her, det skal de trolig fortsette å gjøre, og den dekningen VG har hatt etter at de kom til Norge, kan etter min mening vanskelig sees som annet enn helt skadelig for dem.»
Etter klagerens mening vil VGs dekning «utvilsomt være en stor belastning for disse barna, både i dag og i fremtiden, noe de derfor burde vært spart for». «Samme oppslag har, etter min mening, ikke vært i barnas interesse, men i de voksnes interesse.» Slik klageren ser det, har reportasjene «i store trekk ikke noen reell interesse for allmennheten, til det har de en altfor privat karakter.»
Etter dette tar klageren for seg de enkelte VG-oppslag som han mener har formuleringer av «privat» karakter for barnas del.
Han peker først på opplysningen fra 28. juli om at «Endelig er vi trygge, skal ungene ha sagt da de landet på Gardermoen». Deretter viser han til ingressen 30. juli, om at «eldste barn (16) [skal] ha dukket opp på eksamen med to livvakter», og i tillegg følgende i brødteksten: «- Barnet gikk med solbriller og var tildekket, men det var mulig å se på grunn av de røde øynene å se at 16-åringen hadde grått.» Klageren reagerer også på utsagnet om at «Barnet hadde skiftet personlighet».
Mest kritikkverdig anser klageren førstesideoppslaget 1. august for å være: «- Livet med pappa var grusomt». «Denne overskriften dekker over halvparten av avisens forside, noe som gjør dette oppslaget enda verre for barna. ( ) Barna må leve med denne uttalelsen resten av livet. ( ) VG har, som voksne, etter min mening, her fullstendig sviktet sitt ansvar for å beskytte disse 2 barna.»
«Hva bakgrunnen har vært for VG til å gjøre dette, vet jeg ikke. Kanskje det er slik at avisens medarbeidere, som barna, bevisst eller ubevisst, har valgt parti for den ene av foreldrene? ( ) Barna har sagt dette der og da. Det er ikke sikkert at de mener dette for resten av livet. ( ) Dette oppslaget vil, etter min mening, utvilsomt også kunne være med på å vanskeliggjøre et fremtidig og normalt forhold mellom barn og far.»
På samme måte reagerer klageren på reportasjen inne i avisen, med 16-åringens utsagn om faren: «Han er syk og trenger hjelp». Klageren peker også på disse formuleringene: « forteller de om livet under farens tre år lange fryktregime», « slo og sparket han oss», «Vi ønsket å rope, men da kom pappa med en kjøkkenkniv og sperret oss inn på et rom lengst bort fra døren», og «Pappa burde skamme seg. Han har klart å ødelegge for seg selv ved å skyve bort de menneskene som har vært mest glad i ham i hele verden.»
Og klageren spør: «Er det slik at VG her ønsker å formidle at barna ikke lenger er glade i faren sin og at dette opphørte når de kom tilbake til Norge? Er det slik at VG mener dette er noe som er viktig for almenheten å få vite? ( ) Er det slik at de som har skrevet for VG i denne saken, ønsker at deres eventuelle egne konflikter om deres egne barn kan omtales i media på denne måten?»
Videre anser klageren at også utsagnet 3. august om at «- Barna eier leiligheten», tilhører privatlivet deres. Og om reportasjen 5. august heter det: «Hele denne artikkelen anses som skadelig. De skal fortsette å leve i Norge, med en far som blir fremstilt på denne måten. Av hensyn til barna, burde denne artikkelen vært langt mer nøytral.»
Også nettartikkelen 6. august kritiseres av klageren, og særlig utsagnet: «- Han finner på mye løgner.» Selv om moren mener dette om barnas far, kan ikke klageren se at utsagnet har noen allmenn interesse.
«Videoen fra pressekonferansen oppleves tilsvarende som helt uakseptabel for barna. Slik[t] som dette, har ikke noe i media å gjøre. I motsatt fall må det jo åpnes for at dette kan gjøres i alle barnefordelingssaker i Norge. Jeg regner med at ingen ønsker dette. Eller er dette noe media har ønsket å gjøre i denne saken? Å flytte grenser?»
Klageren konkluderer med å hevde at Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 er brutt, idet han anser at VG «i praksis har identifisert barna i denne saken». «Når ikke barnas foreldre greier å skjerme barna sine, fordi de opplever situasjonen som veldig vanskelig for seg og barna, må media hjelpe dem til å gjøre det.»
Klageren har senere utvidet klagen til også å omfatte leserinnlegget fra advokat Marthe Svarstad Brodtkorb, i VG 17. august. I den sammenheng skriver klageren bl.a.:
«For det første anser jeg dette åpne brevet som et rent forsvarsskrift av VG, som på forhånd må ha visst at dette ville være et angrep på undertegnede og far. Jeg stiller spørsmål ved at VG valgte å ta inn et slikt åpent brev, når de selv er innklaget til PFU i samme sak av undertegnede. Dette særlig fordi det åpne brevet gjelder en artikkel i Dagbladet og ikke i VG.»
«VG har her, etter min mening, valgt å medvirke til en ytterligere videreføring av foreldrenes konflikt i denne saken, dette til skade for barna. Dette ved at de negative karakteristikkene av far fortsetter og ikke minst ved at barnas meninger og ønsker refereres på ny i VG.»
«Det åpne brevet viser hvor fullstendig feil det er å dekke saker som dette, herunder denne saken, i media. Denne typen saker har ingenting i media å gjøre, heller ikke i VG.»
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gangs ansvarlige redaktør Bernt Olufsen finner det «verd å merke seg at VVP 4.8 ikke innebærer et kategorisk forbud mot identifikasjon av barn i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker». «Paragrafen uttrykker at barns identitet som hovedregel ikke skal røpes. Det kan med andre ord tenkes unntakstilfeller. Skah-saken er etter vår oppfatning et slikt unntakstilfelle.»
VGs redaktør sier seg «helt enig i paragrafens påpekning av at det er god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser en medieomtale kan få for barnet også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering». «Siden 1994 har vi fulgt en svært restriktiv linje og jeg kan ikke erindre at vi ved noe tilfelle tidligere har identifisert barn i slike situasjoner.»
«Terskelen for mulige unntak fra hovedregelen er meget høy, og vi mener altså at den foreliggende sak er helt spesiell. Men heller ikke i denne saken har vi eksponert barna med navn og/eller bilde i motsetning til mange andre medier.»
VG lister etter dette opp seks forhold som avisen mener «gjør saken helt unik»:
«1. Barna har to ganger forsøkt å rømme fra sin far i Marokko, hvor de er bortført og holdt innesperret. Moren er av norsk rett tilkjent foreldreretten til barna, Skah er tiltalt av norsk påtalemyndighet for trusler og vold. Dette er ingen tradisjonell barnefordelingssak det er en straffesak, en kriminalsak som i utgangspunktet har allmenn interesse.
2. Ved den siste rømningen søkte barna tilflukt i den norske ambassaden, etter at Norges utenriksminister personlig grep inn og instruerte ambassaden. Jonas Gahr Støre har uttalt at det forelå en nødverge-situasjon som gjorde dette nødvendig.
3. Khalid Skah har gjennom marokkanske og franske medier hevdet at barna er blitt kidnappet av norske myndigheter. Som tidligere OL-vinner nyter han stor anseelse i sitt hjemland og barnas rømning har utløst en diplomatisk konflikt mellom Marokko og Norge.
4. Khalid Skah er siktet for å ha fremsatt grove trusler mot norsk ambassadepersonell og Norges ambassadør måtte hjemkalles av sikkerhetsgrunner. Dette har utvilsomt offentlig interesse.
5. Khalid Skah gikk på et tidlig tidspunkt ut med barnas navn og bilde i marokkanske og franske medier. Her hevdet han at barna trivdes godt sammen med ham i Marokko og at de gikk som normalt i skolen. Ved samme anledning rettet han voldsomme anklager mot norske myndigheter.
6. Khalid Skah er en meget kjent offentlig person både i Norge og internasjonalt. Det vil derfor naturlig knytte seg en offentlig interesse til konflikter som han er involvert i. Vi viser i denne forbindelse til bred omtale gjennom det franske, internasjonale nyhetsbyrået AFP.»
Det påpekes i tilsvaret at Verdens Gang «stort sett» har dekket saken på saken samme måte som øvrige medier. «Selv om vi var alene om å slippe barna til med deres versjon av den dramatiske flukten, finner vi det litt underlig at klagerens generelle misnøye med norske medier skal prøves gjennom et angrep på VG.»
«Vi finner videre grunn til å presisere at Verdens Gang ikke har jaktet på barnas historie. Deres sterke ønske om å meddele seg til offentligheten, synes fremprovosert gjennom farens påstander ».
«Vi hadde omfattende diskusjoner med både barnas mor og hennes advokat. Vi fikk også inntrykk av at moren konsulterte fagkyndig ekspertise i spørsmålet om å la barna fortelle sin versjon offentlig. Barnas mor var hele tiden til stede under møtet med VGs medarbeider. Alle sitater og indirekte tale ble forelagt dem og godkjent forut for publiseringen. Det samme gjelder ordlyd og presentasjon på avisens førsteside.»
Og det siteres fra en redegjørelse journalisten ga redaksjonsledelsen: «Etter intervjuet satt jeg igjen med et inntrykk av at de to barna, til tross for sin unge alder, var ressurssterke, gjennomtenkte og hadde evne til å uttrykke seg godt.»
«I forbindelse med VGs reportasje ble det også avtalt at artikkelen skulle oversettes til fransk og stilles til disposisjon for marokkanske medier. Barna var særlig opptatt av at deres mange venner i Marokko skulle få deres versjon av saken, ikke bare den ensidige fremstilling som var gitt av faren og marokkanske myndigheter. I ettertid skal barna også ha ytret ønske om å få snakke med den marokkanske ambassadøren i Norge for også overfor ham redegjøre for sin situasjon og sine valg.»
«Deres uttalelser ble også forsøkt formidlet til Khalid Skah og hans norske advokat for eventuelle kommentarer. På tross av flere dagers forsøk lykkes vi bare i begrenset grad å få dette til.»
Mot slutten av VG-redaktørens tilsvar heter det:
«Klagen fra advokat Erik Mørch ble kjent i Norge gjennom et stort oppslag i Dagbladet, hvor klageren uttalte seg friskt om saken og om VGs omtale av barnas historie. Vi finner det ganske underlig at klageren medvirket til denne publisering av saken, når han åpenbart er ute etter å stanse enhver publisering av opplysninger om barna.»
«Klagen til PFU og omtalen av den i Dagbladet ble oppfattet som en stor provokasjon av barnas mor. Gjennom sin advokat skrev hun et debattinnlegg i VG, hvor det fremgår at klageren ikke kjenner til faktum i saken. ( ) VG tok kontakt med advokat Mørch for å gi ham tilsvarsrett til dette debattinnlegget Advokat Mørch ønsket ikke å gi noe tilsvar, og har i stedet svart med en ny tilleggsklage til PFU VG vil for sin del vise til at debattinnlegget har prinsipiell interesse og at det omfatter vesentlige aspekter ved saken.»
VG Netts ansvarlige redaktør Espen Egil Hansen stiller seg «fullt og helt» bak tilsvaret fra VG også når det gjelder nettredaksjonens dekning av saken. «Det konkrete grunnlaget for klagen mot VG Nett er et videointervju med Khalid Skah i etterkant av pressekonferansen han holdt i Rabat, samt en artikkel med reaksjoner på de opplysningene som framkom i dette pressemøtet.»
Nettredaktøren påpeker at pressemøtet ble holdt dagen etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre redegjorde for norske myndigheters rolle i saken. «Støre sa også at han personlig ville høre på hva Skah hadde å si på den varslede pressekonferansen og at: Hvis han retter beskyldninger mot norske myndigheter skal han få svar.»
«VGTV valgte til tross for dette å ikke direktesende pressekonferansen. Tvert i mot, der andre norske medier valgte å sende Khalid Skahs pressemøte direkte uten filter, valgte VGTV kun å bringe et strengt redigert intervju dagen etter. ( ) Når VGTV denne gangen valgte å ikke sende pressekonferansen direkte var det nettopp for å verne barna mot eventuelle nye anklager på direkten.»
«På bakgrunn av at pressekonferansen ble sendt direkte i andre medier, og at den fikk massiv, detaljert og løpende dekning i norsk og internasjonalt presse, er det uforståelig at klageren framhever nettopp dette innslaget som et brudd på presseetikken.»
«Etter vår mening har Skah en legitim tilsvarsrett. Det er ingen ting i det han sier i intervjuet som eskalerer konflikten tvert i mot slipper han til med forsonende vurderinger. VGTV har i motsetning til andre medier redigert bort detaljer som etter vårt syn ville kunne være en belastning for barna.»
Når det gjelder klagepunktet som gjelder selve nettartikkelen 6. august, heter det bl.a. i VG Netts tilsvar:
«Klageren trekker fram sitatet Han finner på mye løgner og tilføyer: Av hensyn til barna burde ikke slike uttrykk ha blitt sitert. At moren mener dette, har ikke noen allmenn interesse. For det første er det ikke moren som sier dette, slik klageren gir inntrykk av. Sitatet tilhører advokat Marte Svarstad Brodtkorb som representerer Skahs ekskone. For det andre omhandler artikkelen utelukkende de påstandene Skah framførte på pressekonferansen om det offisielle Norges rolle i saken. Konflikten om barna er overhode ikke berørt i saken.»
Klageren synes VGs tilsvar framstår som «noe vel personlig» mot ham. «Det kan virke som om VG opplever seg krenket av undertegnede i denne saken og at de nå skal ta igjen. Akkurat slik de gjorde ved å ta inn debattinnlegget fra barnas mor. Undertegnede er litt overrasket over at VG velger en slik vinkling. Jeg hadde forventet noe annet fra en så stor avis som VG i en sak for PFU.»
«Slik jeg ser det, er det bare de 2 barna som er krenket i denne saken. Mine klager er ikke noe angrep på VG. Det var heller ikke oppslaget i Dagbladet. Mine klager og oppslaget i Dagbladet var ene og alene forsøk på å få VG og øvrige media til å ta til vettet i denne saken, noe jeg er usikker på om jeg lykkes så veldig godt med ».
«Det kan i tilsvaret til VG se ut som om de, som voksne, nå prøver å skyve ansvaret over på de to mindreårige barna, som var så ressurssterke, gjennomtenkte og hadde evne til å uttrykke seg godt. ( ) Virkeligheten er at VG har latt en 13-åring og en 16-åring slippe til i VG med alvorlige anklager mot deres far. ( ) Det er ingen tvil om at dette er en barnefordelingssak. Om det også er en straffesak, som ender i domfellelse, gjenstår vel å se.»
Når det gjelder leserinnlegget fra advokaten til barnas mor, anser klageren at dette gir uttrykk for morens mening. «Advokater har ingen personlig rolle i saker som dette, heller ikke i denne.»
Verdens Gangs redaktør understreker at avisen «ikke har noen agenda vedrørende klagerens person». «Når vi påpeker klagerens angrep på VGs journalistikk gjennom oppslaget i Dagbladet, er det fordi vi anser det merkelig at han senere ikke vil delta i et offentlig ordskifte med barnas mor og dennes advokat om berettigelsen av klagen.»
«For øvrig er det ikke slik at barn skal nektes enhver ytringsfrihet i saker som gjelder deres egen skjebne. FNs barnekonvensjon, som Norge har ratifisert, gir barn rett til å si sin mening og bli hørt i saker som denne. ( ) Det er med andre ord ikke riktig å ha et fullstendig endimensjonalt syn, slik klageren legger til grunn, på denne saken.»
VG Nett har ikke hatt ytterligere kommentarer.
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt PFU en begrunnelse for hvorfor han betegner seg som «spesialist i saker om barn».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Verdens Gangs og VG Netts omtale av barna til OL-mester Khalid Skah og deres rømning fra Marokko til Norge, der den norske moren tok hånd om dem.
Klageren, som er advokat, men ikke selv part i saken, mener de to redaksjonene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til barna ut fra det faktum at de er mindreårige. Særlig reagerer klageren på et førstesideoppslag der barna blir tillagt tittelutsagnet «- Livet med pappa var grusomt». Slik klageren ser det, gir dekningen av saken altfor mange opplysninger av privat karakter, til skade for barna og uten reell interesse for allmennheten. Klageren anser dessuten at barna indirekte er identifisert, og at redaksjonene dermed har brutt den presseestiske hovedregelen når det gjelder omtale av familietvister.
Verdens Gang og VG Nett påpeker at Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 ikke innebærer et kategorisk forbud mot identifisering av barn i slike saker. Etter VGs oppfatning er Skah-saken et helt spesielt unntakstilfelle, men det understrekes samtidig at man verken har brakt barnas navn eller bilder av dem. Når det gjelder barnas uttalelser til avisen, og førstesideoppslaget som påklages, presiserer VG at det var barnas sterke ønske å få meddele seg til offentligheten, for å imøtegå påstander fra faren.
Pressens Faglige Utvalg vil på det sterkeste advare mot at redaksjoner bidrar til uthuling av det vern Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 er ment å gi mindreårige: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»
I det påklagede tilfellet er imidlertid utvalget enig med redaksjonene i at man her sto overfor en unik situasjon som involverte så vel marokkanske som norske myndigheter på høyt nivå, og der den ene foreldreparten er en verdenskjent idrettsmann. Slik utvalget ser det, ville det journalistisk være vanskelig å komme utenom en indirekte identifisering av barna, når hendelsesforløpet var av en så alvorlig karakter som det her er snakk om.
Utvalget legger videre til grunn at redaksjonene bevisst har villet unngå gjenkjennelse av barna så langt det var mulig, ved først og fremst å unnlate bruk av navn og bilder.
Utvalget anser at VG i sin presentasjon av intervjuet med barna går svært langt i detaljeringsgrad og i tittelbruk, ikke minst på forsiden. Selv om presentasjonen på førstesiden også var godkjent av barna og moren, vil utvalget her minne om at redaksjonen hadde et selvstendig ansvar for å tenke på konsekvensene på sikt, med den mulige belastning oppslaget kunne bli for barna selv og for forholdet til faren.
Sett i lys av eksponeringen saken allerede hadde hatt i mange medier, mener utvalgets flertall det var legitimt å la barna komme til orde med sin versjon. Selv om Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 maner til stor forsiktighet, må også mindreårige ha anledning til fortelle om sin opplevelse av saken. Utvalget merker seg her at den eldste av barna er 16 år, og at det hovedsakelig er fra eldstebarnet uttalelsene kommer.
Etter en samlet vurdering finner utvalgets flertall at Verdens Gang og VG Nett ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. november 2009
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen
Også utvalgets mindretall anser at det var legitimt å la barna komme til orde i denne spesielle saken, men mener likevel at VG burde ha utvist større varsomhet i sin gjengivelse av detaljer i de direkte sitatene fra barna. Mindretallet viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8.
På dette punkt finner utvalgets mindretall at Verdens Gang har brutt god presseskikk.
Oslo 24. november 2009
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum