Leif Guttormsen mot Bladet Tromsø

Bladet Tromsø siterte torsdag 30. juli 2009 i sitt førstesideoppslag byggforvalter Leif Guttormsen. I sitatet som var satt med store typer, het det: «- Det kunne bare brent ned ei kirke». Sitatet var plassert over et bilde av byggforvalteren, og ved siden av sitatet sto det i mindre typer: «Fortvilt over kirkens manglende vedlikehold».

Artikkelen inne i avisen gikk over to sider. Også her ble byggforvalteren sitert i tittelen: «”Det er synd at Greven har forlatt byen. Slik økonomien er nå, går jeg og håper på at ei kirke skal brenne ned, for å få ei mindre å vedlikeholde.» Hovedoppslagsbildet viste byggforvalteren i et kirkerom, og i artikkelens ingress sto det:

«Vedlikeholdet av byens kirker er så elendig at det like gjerne kunne brent ei ned, mener byggforvalteren i Tromsø kirkelige fellesråd.»

I brødteksten het det:

«Byggforvalter Leif Guttormsen sier rett ut at dersom kirkebyggene skal beholdes, så er det behov for vedlikehold. – Hvis ikke, så kan vi vel bare la dem sige. Vi har jo ikke noe annet som kan ta dem. Det er synd at Greven (Varg Vikernes har nettopp sonet ferdig i Tromsø for kirkebrenning, red.anm.) har forlatt byen. Slik økonomien er nå, går jeg og håper på at ei kirke skal brenne ned, for å få ei mindre å vedlikeholde.»

Videre ble den økonomiske situasjonen for vedlikeholdet nærmere omtalt, og i en underartikkel med tittelen «Trenger mange millioner», ble det også listet opp hva som trengs av penger til de ulike kirkene Tromsø kirkelig fellesråd vil prioritere. I en annen kort underartikkel med tittelen «Henger i en tynn tråd», ble det gitt et eksempel på en kirke det står dårlig til med. I ytterligere en kort underartikkel med tittelen «Gamle bygg vanskelig», uttalte en overingeniør ved Tromsø Brann og redning seg om utfordringen ved å tilpasse gamle bygg til dagens regelverk.

Dagen etter, fredag 31. juli 2009, fulgte Bladet Tromsø opp saken over en hel side med hovedtittelen «Refser kirkeutspill», samt en underartikkel med tittelen «- Brennende kirker påfører mye smerte». Her kommenterte og kritiserte henholdsvis en politiker og en sokneprest utspillene fra byggforvalteren dagen i forveien.

KLAGEN:

Klager er den intervjuede byggforvalteren, som mener han er feilaktig sitert både på førstesiden og inne i avisen 30. juli 2009.

Klageren forklarer at han snakket med journalisten som skrev saken dagen etter publisering, og om denne samtalen opplyser han: «Jeg spurte henne hvordan overskriften på saken kunne få slike dimensjoner[,] for det var ikke i nærheten av det som jeg hadde sagt. Hun skyldte på at ”det var desken, du vet jo hvordan de er”. Men jeg svarte at det visste jeg ikke, men jeg visste jo hva som hadde stått i avisen og hvilke konsekvenser dette hadde fått for meg. Hun bekreftet muntlig der og da at jeg ikke hadde sagt det slik det er referert. Jeg fortalte henne hva jeg sånn noenlunde hadde sagt i forbindelse med brann og ”greven”, noe hun bekreftet at jeg hadde sagt.»

Ifølge klageren skal han under intervjuet med journalisten ha blitt spurt «om den økonomiske situasjonen for vedlikehold av byens kirker og hvordan det var å jobbe når det manglet penger hele veien». På disse spørsmålene skal han ha svart: «Jeg fortalte at i år hadde jeg ved flere anledninger måtte være kynisk og si at hvis det ikke var fare for liv og helse, så ble ikke innmeldt oppdrag utført. (…) Andre prioriterte oppgaver er brannsikkerhet. Og i den forbindelse drog jeg likheter med den forrige bemerkningen, om vi måtte komme dit hen at ved for eksempel en kirkebrann ble vi så kyniske at det var en kirke mindre å vedlikeholde.» I denne sammenheng skal klageren også ha fått et spørsmål om når brannvarslingsutstyr var montert, noe klageren mener han kan ha besvart med «i grevens tid», fordi: «[Det er] et utrykk jeg vet jeg har brukt i flere sammenhenger, deriblant på befaring med brannteknisk rådgiver tidligere i år for å beskrive hvorfor en kirke har sprinkelanlegg når det ikke er krav til det. Kirken er bygget i 1996.»

For øvrig opplyser klageren at han etter oppslaget skrev en forklaring per e-post til sin overordnede, som videresendte denne og en egen kommentar til avisens redaktør, der det blant annet ble anmodet om et dementi (e-postene er vedlagt, sekr. anm.). Klageren anfører at det på det ikke er publisert noen beklagelse.

TILSVARSRUNDEN:

Bladet Tromsø mener klageren er korrekt sitert og anfører: «Guttormsens uttalelser var så oppsiktsvekkende at de ble avisens hovedoppslag på første side med bred dekning på side 4 og 5.»

Slik avisen ser det, er det «overraskende» at klageren «ikke vedstår seg sine uttalelser». Avisen innvender: «For det første har han uttalt ordrett slik Bladet Tromsø har fremstilt saken. For det andre: Leif Guttormsen tok ikke umiddelbart kontakt med Bladet Tromsø da artikkelen sto på trykk for å påberope seg feilsitering.»

Bladet Tromsø forklarer at klageren ikke ga redaksjonen «et eneste signal» da saken sto på trykk «om at han var feilsitert eller misforstått», heller ikke på oppslaget dagen etter der flere «uttalte seg kritisk til Guttormsens uttalelser». Avisen påpeker: «På en pressekonferanse som Tromsø kirkelig fellesråd holdt ut på dagen fredag 31. juli i forbindelse med fellesrådets årsmelding for 2008, tok Guttormsen opp med bladet Tromsøs journalist (…) hans uttalelser. Først 3. august mottok undertegnede [ansvarlig redaktør, sekr. anm.] en e-post – ikke fra Guttormsen, men fra kirkeverge Kristin Stang Meløe hvor hun ba om et dementi på sentral plass i avisa av Guttormsens uttalelser. At Leif Guttormsen ikke umiddelbart henvendte seg til bladet Tromsø (…), tolker jeg dit hen at han har sagt det som siteres, men at han har fått ubehageligheter fra sin overordnede som følge av uttalelsene. Bladet Tromsø har ikke noe som helst å beklage i denne saken. Det blir derfor påstand mot påstand.»

Det opplyses også at avisens journalist var i kontakt med klageren tre ganger dagen før publisering, og at klageren ved første henvendelse «hevdet (…) at det var synd at Greven hadde forlatt Tromsø», og at han «håpet på at ei kirke skulle brenne ned fordi det ikke var mulighet til å ta vare på alle kirkene som følge av pengemangel». Klageren skal også ha bedt journalisten ringe tilbake senere, fordi han ikke hadde tid til et lengre intervju ved første henvendelse. I en senere samtale med journalisten skal klageren ha «[gjentatt] og utdypet» sine uttalelser. Etter avisens mening skal klageren «tydeligvis [ha] tenkt igjennom hva han skulle si», og det innvendes også at han hadde «mange timer» på seg til «å angre sine første uttalelser».

Klager anfører i sitt tilsvar at Bladet Tromsøs redaktør «ser helt bort fra at vedkommende journalist godtok [hans] redegjørelse dagen etter avisoppslaget stod på trykk», og innvender: «Hun skyldte til og med på desken og sier rett ut at jeg ikke hadde sagt det som stod på trykk.»

Når det gjelder tidspunktet for tilbakemeldinger til avisen, påpeker klageren: «Oppslaget var torsdag og meldingen han [redaktøren, sekr. anm.] fikk var på mandag. Jeg ga en redegjørelse til min overordnede som oversendte denne til redaktøren. Det lot seg ikke gjøre å få dette sendt tidligere.»

Med hensyn til kontakten mellom klageren og journalisten, mener klageren at de snakket sammen to, ikke tre ganger, og at dette skjedde «rett etter hverandre fordi [klageren] hadde uteglemt en sak». Klageren forklarer: «At jeg ringte tilbake rett etter var for å korrigere at jeg hadde sagt at det ikke var noen nye prosjekter planlagt. Det jeg rettet på var å opplyse at Tromsdalen kirke eller Ishavskatedralen planlegger nytt prosjekt (…) Dermed stemmer det ikke at det var flere timer mellomrom mellom samtalene.»
For øvrig anfører klageren om kontakten med avisen: «Den tredje gangen eller den første om man vil var med kirkevergen. Men jeg registrerte at det var kommet inn to telefoner fra Tromsø i løpet av kvelden som jeg ikke svarte.»

Bladet Tromsø har ikke hatt mer å tilføye saken etter dette, bortsett fra å fastholde avisens fremstilling i tilsvaret, og at klageren «har ordrett uttalt det som står på trykk».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Bladet Tromsø, om den begredelige kirkeøkonomien og behovet for vedlikehold av kirkebygg.

Klager er byggforvalter i Tromsø kirkelige fellesråd, og han uttaler seg kritisk til avisen. Ifølge sitat i artikkelen skal han ha uttalt at «[d]et er synd at Greven har forlatt byen», og at han «håper på at ei kirke skal brenne ned, for å få ei mindre å vedlikeholde». Klageren anfører at han er feilsitert, og at dette ikke er i nærheten av hva han har sagt, noe han også skal ha fortalt journalisten dagen etter publisering. Ifølge klageren skal journalisten også ha gitt ham rett i dette, og skyldt på desken. For øvrig opplyser klageren at hans overordnede per e-post har anmodet avisen om et dementi, et ønske som ikke er etterkommet.

Bladet Tromsø mener klageren er korrekt sitert, og anfører at uttalelsene ble hovedoppslag fordi de var så oppsiktvekkende. Avisen er også overrasket over at klageren mener seg feilsitert, blant annet fordi han ikke tok kontakt med redaksjonen umiddelbart, men først den påfølgende dagen, litt ut på dagen. Etter Bladet Tromsøs mening vitner dette om at klageren har fått ubehageligheter fra sin overordnede som følge av uttalelsene. Avisen kan for øvrig ikke se at det skulle være noe å beklage, og innvender dessuten at anmodningen om et dementi kom flere dager senere, og ikke fra klageren, men hans overordnede.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det står ord mot ord med hensyn til hva klageren har uttalt til avisen. Av naturlige årsaker blir det derfor vanskelig for utvalget å vurdere og ta stilling til hvorvidt avisen har gjengitt klagerens uttalelser korrekt. På generelt grunnlag vil utvalget imidlertid minne om Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det tydelig fremgår at pressen «har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser», og at: «Direkte sitater skal gjengis presist.»

En åpenbar metode man kan bruke i et forsøk på å unngå feil og misforståelser i sitater, er å la den intervjuede få lese gjennom sitatene før publisering. I sammenheng med dette er det imidlertid også viktig å ha Vær Varsom-plakatens punkt 3.8 i tankene: «Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.» I lys av dette kan det dermed tenkes at man kan få et problem med hensyn til avgitte sitater av oppsiktvekkende karakter.

En mulig løsning på et slikt problem er å klarlegge premissene på forhånd, noe som omtales i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget se at Bladet Tromsø har tilbudt klageren å lese gjennom sitatene før publisering. Det fremgår heller ikke om det ble sagt noe om premissene i forkant av intervjuet. Slik utvalget ser det, kunne Bladet Tromsø med fordel ha gjort dette, også på grunn av sakens karakter.

Selv om påstand står mot påstand med hensyn til hvor korrekt sitatene i det påklagede tilfellet er gjengitt, mener utvalget at det må kunne antas at sitatene er spisset. Utvalget går også ut fra at desken har vært seg bevisst at sitatene ville vekke oppsikt da de valgte å bruke disse i oppslaget, og at dette ville kunne få konsekvenser for klageren. Likevel, grunnet de ovennevnte uklarhetene, kan ikke utvalget se at det er grunnlag for å hevde at den innklagede redaksjonen har handlet presseetisk uakseptabelt.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Bladet Tromsø ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse