NN mot Lofotposten

Lofotposten publiserte torsdag 23. juli 2009 en nyhetsartikkel med tittelen «– Jeg gråt nesten». Tittelen var en uttalelse fra en mann som hadde fått et tre i utkanten av sin hage, ifølge avisen, «ulovlig nedsaget». I brødteksten ble opplysninger og uttalelser fra mannen gjengitt:

«– Pappa plantet det. Jeg husker ikke helt når, men det er nok rundt 25 år siden. Jeg så det da jeg skulle klippe plenen på mandag. Det var nesten så jeg gråt, sier Haug. Han drar dermed slutningen at uvedkommende har tatt seg inn på hans eiendom natt til mandag og saget ned treet.»

Videre fremkom det at Haug skal ha meldt saken til politiet, og at politiet skal ha vært på befaring og tatt bilder. Avisen forteller også at Haug «mener fjerningen av treet har sammenheng med en årelang nabokonflikt», og i denne sammenheng het det dessuten:

«Det har ikke vært mulig å få naboen Haug sikter til i tale.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av Haug foran det felte treet. Bak treet kunne man skimte en bygning (deler av et tak og en vegg av murstein). I tillegg var artikkelen utstyrt med to mindre, mer detaljerte bilder av det felte treet, samt en faktadel om naboloven. Saken var for øvrig også førstesideoppslag med tittelen «Hvem felte treet vårt?» satt inn i et bilde av Haug.

Like under artikkelen om det felte treet hadde Lofotposten en annen artikkel med tittelen «Må kanskje flyttes», som refererte til en avbildet garasje. I ingressen het det:

«Garasjen på bildet står feil. Det sier Fylkesmannen i Nordland, som i løpet av høsten kan komme med pålegg om flytting.»

Videre sto det:

«– Tiltakshaver hevder han eier grunnen garasjen står på, men plasseringen er uansett feil. Den er ikke plassert i henhold til byggetillatelsen, sier Tor Sande hos fylkesmannen. Samtidig sier Opplysningsvesenets Fond at de eier tomten garasjen står på. – De sier de kan dokumentere det, men tiltakshaver sier han eier tomten. (…) Saken har pågått i årevis etter at Vestvågøy kommune vedtok at garasjen må flyttes nærmere huset. Dette har garasjeeieren anket til fylkesmannen flere ganger. Nå skal saken avgjøres en gang for alle. Sammen med en jurist var Sande derfor nylig på befaring ved garasjen, som står i Bjørkelia på Gravdal.»

Avslutningsvis i artikkelen ble det opplyst:

«Det lyktes ikke Lofotposten onsdag å komme i kontakt med garasjeeieren.»

KLAGEN:

Klager er eier av den omtalte garasjen, og nabo til mannen som uttaler seg om det felte treet.

Klageren mener Lofotposten har knyttet artikkelen om hans garasje til artikkelen om det felte treet på en «utilbørlig måte», blant annet fordi hans garasje er med på bildene i begge artiklene. Slik klageren ser det, er avisen ute etter «å skade [hans] navn og rykte».

I tillegg anfører klageren at Lofotposten har publisert «feilinformasjon» når det i artikkelen om garasjen heter at «Opplysningsvesenets Fond [sier] at de eier tomten garasjen står på», og at «de sier de kan dokumentere det». Klageren innvender: «Dette skriver Lofotposten til tross for at jeg har målebrev som viser at hele garasjen står på min tomt. (…) Jeg viser til vedlagt reguleringsplan for min eiendom (Gnr 16 Bnr 170) hvor omtalte garasje er merket med rødt.»

Klageren henviser dessuten til et vedlagt brev som han har sendt til avisen. I brevet ber klageren blant annet om en beklagelse, og han anfører: «I en årrekke har Lofotposten benyttet mitt garasjeprosjekt som ”kanonføde” og fremmet en rekke uetterrettelige påstander som er både injurierende og ærekrenkende. (…) Hvorfor Paul Haugs gråtkvalte krokodilletårer over et nedblåst tre, plantet av pappa som han sutrer, er knyttet til min garasjesak, savner en forklaring. Men noe av forklaringen ligger vel på min mobilsvar hvor [journalisten] direkte spør [om] garasjen og om jeg kjenner til et nedsaget tre hos Paul Haug. Artikkelen oser av massiv udugelighet[.]» Slik klageren ser det, beviser journalistens spørsmål på hans mobilsvar «hvilket ærend hun var i».

For øvrig omtaler klageren det vedlagte brevet som et motinnlegg, og han opplyser at avisen ikke har ønsket å trykke dette (se vedlagte e-post fra klager til ansvarlig redaktør, sekr. anm.).

Vedlagt klagen ligger også et svarbrev fra Lofotpostens ansvarlige redaktør, som anfører: «Under den interne evalueringen av avisen som kom ut torsdag 23. juli, er det anført at spaltestreket som naturlig skulle skilt disse to sakene, dessverre er uteblitt. Dette er en presentasjonsteknisk og beklagelig glipp. Innholdsmessig er dette to separate saker som må vurderes som nettopp det. At du mener å se en sammenheng og mulig kopling mellom disse to sakene, er ikke et forhold jeg fra mitt ståsted kan gå nærmere inn i.»

Etter klagerens mening er avisens svar «meningsløst» og «ikke troverdig», og han anfører (etter anmodning fra sekretariatet om å klargjøre klagegrunnlaget) brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.10 (bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige), 4.13 (beklagelse/rettelse), 4.14 (samtidig imøtegåelse) og 4.15 (tilsvar). I tillegg bemerker klageren: «Dersom journalisten hadde henvendt seg skriftlig til meg, ville hun ha fått alle opplysninger hun ønsket.»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Lofotposten påpeker i et kort tilsvar at siste del av setningen som klageren mener er feil, og som han ønsker dementert, er et «sitat fra Tor Sande hos Fylkesmannen i Nordland». Avisen tilføyer også: «Hvem som eier grunnen garasjen står på, og hvorvidt garasjen er ført opp i henhold til byggetillatelsen, er kjernen i saken. De to nevnte setningene som kreves dementert, er faktaopplysninger gitt av Fylkesmannen [avisens understreking, sekr. anm.].»

Når det gjelder de konkrete bruddene på Vær Varsom-plakaten som klageren anfører, har Lofotposten ikke kommentert disse.

Klageren avviser at de påklagede artiklene er «to separate saker», og anfører: «Sammenhengen er sendt ut til Lofotens befolkning via foto og tekst. Og avisen har således langt på vei antydet at jeg står bak nedfellingen av treet.»

Når det gjelder opplysningene fra Fylkesmannen i Nordland som avisen gjengir/siterer, innvender klageren: «Sande er mannen som i fem år har behandlet saken, men at det etter krav fra meg er satt en ny saksbehandler på saken[,] forteller noe. Faktaopplysningene gitt av Fylkesmannen (v/Sande) er ikke i tråd med MIN EIENDOMSRETT som kunne ha kommet fram dersom Lofotposten hadde henvendt seg til Vestvågøy kommune og/eller saksbehandler hos Fylkesmannen.» I denne sammenheng henviser klageren til en vedlagt utskrift fra Hålogaland Lagmannsrett (rettsforlik mellom klager og Kirkedepartmentet, fra oktober 1990), og han gjengir også andre opplysninger som skal underbygge hans syn vedrørende garasjens plassering.

Lofotposten anfører at redaksjonen har forsøkt å innhente kommentarer fra klageren, og mener «dette er godt dokumentert av klager selv». Avisen mener også det er «grunn til å tro at en representant fra Fylkesmannen uttaler seg uhildet og med innsikt i sakskomplekset», og påpeker: «Idet vi støttet oss på Fylkesmannen som nøytral kilde – med oppdatert kunnskap gjennom ei befaring – hadde klager tydelig gjort et valg om å ikke svare på avisens henvendelser. I dialog med klager og undertegnede (på epost og telefon) har det hele tiden vært gjort klart at Lofotpostens spalter står vidåpne for saksopplysninger og ytringer – dog i en annen tone og form enn hva det forelagte leserinnlegget representerer.»

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse og/eller tilsvar, bemerker Lofotposten dessuten: «At en kilde ikke vil gi kommentarer, eller gjør seg utilgjengelig, kan ikke brukes som hersketeknikk for å få media til å la være å omtale saker som oppleves som ubehagelig. I denne saken er det ingen tvil om at klager har mottatt henvendelsene fra avisen og oppfattet sakens innhold, men selv valgt å ikke tilkjennegi sine kommentarer og synspunkter.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to ulike artikler publisert på samme side i Lofotposten. Den ene artikkelen omtaler en omdiskutert garasje, mens den andre handler om et ulovlig felt tre, der eieren blant annet uttaler at han tror fjerningen av treet er knyttet til en årelang nabokonflikt.

Klager er eier av den omtalte garasjen og nabo til mannen som har fått treet fjernet. Klageren mener Lofotposten har knyttet de to artiklene sammen på en «utilbørlig måte», blant annet fordi hans garasje er med på bildene i begge artiklene. Klageren avviser også avisens forklaring om at en spaltestrek som skulle skilt de to sakene, uteble på grunn av en presentasjonsteknisk glipp. Slik klageren ser det, er avisen ute etter å skade hans navn og rykte, og han anfører at Lofotposten langt på vei antyder at det er han som står bak nedfellingen av treet. I tillegg mener klageren at Lofotposten har publisert feilinformasjon om garasjesaken. Han opplyser dessuten at avisen har avvist å publisere hans motinnlegg.

Lofotposten anfører at redaksjonen har forsøkt å innhente kommentarer fra klageren, men at klageren valgte ikke å besvare henvendelsene. Avisen innvender også at opplysningene klageren mener er feil, er sitat fra Fylkesmannen og dessuten selve kjernen i striden knyttet til garasjen. Etter avisens mening må det være «grunn til å tro at en representant fra Fylkesmannen uttaler seg uhildet og med innsikt i sakskomplekset». For øvrig påpeker avisen at den har kommunisert til klageren at leserbrevspaltene står åpne for ham, men at han må endre form og tone på innlegget sitt.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg opplysningen om at spaltestreken som skulle skilt de to påklagede artiklene, uteble. Slik utvalget ser det, ville en slik spaltestrek kunne bidratt til å understreke at artiklene ikke hører sammen. Utvalget mener likevel at dette ikke er et presseetisk problem, og utvalget vil også påpeke at det helt tydelig fremgår av teksten at det handler om to ulike saker. Etter utvalgets mening er det heller ikke umiddelbart for leseren at bygningen som vises på bildet i bakgrunnen av det felte treet, er garasjen som er avbildet i den andre artikkelen.

Utvalget konstaterer dessuten at klageren ikke er navngitt. Man kan imidlertid innvende at det vil være mulig for Lofotpostens lesere å finne ut hvem den nevnte naboen er, ettersom mannen som uttaler seg er navngitt, og det også oppgis stedsnavn, noe som for øvrig blir gjort i begge artiklene. I lys av dette kan man hevde at klageren indirekte er identifisert. Utvalget mener likevel at dette må være akseptabelt, fordi det må kunne antas at klageren ikke vil bli identifisert utover den krets som uansett vil være kjent med forholdene.

Når det gjelder klagerens mulighet for å gi sine kommentarer, merker utvalget seg at begge parter opplyser at Lofotposten har forsøkt å få kontakt med klageren, og at klageren også ble gjort kjent med hva journalisten ønsket en kommentar til. Utvalget er enig i at klageren hadde krav på å få komme til orde i artikkelen om det felte treet, ettersom mannen som eier det felte treet går langt i utpeke sin nabo som den skyldige. I denne sammenheng merker utvalget seg imidlertid at Lofotposten formidler dette nettopp som mannens synspunkt, altså ikke som en faktaopplysning, og utvalget vil også minne om hva det heter i siste del av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

For øvrig noterer utvalget seg at Lofotposten også er villig til å publisere klagerens tilsvar, dersom han endrer formen og tonen i det avviste innlegget. Utvalget viser i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det stilles krav om at tilsvaret skal ha en anstendig form. Slik utvalget ser det, tilfredsstiller ikke klagerens innlegg dette kravet, og utvalget mener derfor Lofotposten var i sin fulle rett til å avvise det i den tilsendte formen.

Lofotposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse