Sølvi Sørebø mot Kommunal Rapport

Kommunal Rapport publiserte torsdag 11. juni 2009 på sine nettsider en artikkel med tittelen «Sluttpakke etter underskudd» og ingressen:

«Direktøren for Bergen Hjemmetjenester KF måtte gå etter dårlige resultater, men fikk med seg 785.000 kroner i sluttpakke.»

I brødteksten fremkom det at artikkelen var basert på opplysninger hentet fra Bergens Tidende (BT):

«Sølvi Sørebø måtte gå av som direktør for det kommunale hjemmehjelpforetaket i desember i fjor. Årsaken var et underskudd på over 4 millioner kroner og et sykefravær som økte til 17 prosent i fjor. Byrådets tertialrapport viser at utgiftene i forbindelse med direktøravgangen var 785.000 kroner, skriver Bergens Tidende. Sørebø avviser overfor avisa at beløpet var så høyt.»

Videre ble det også referert hva daværende finansbyråd, som hadde ansvaret for avtalen, uttalte til BT:

«– Dette er en personalsak. Det jeg kan si, er at vi fant en minnelig ordning med Sørebø som begge parter kunne godta, sier hun til BT. Avisa erfarer at Sørebø valgte å ta sluttpakke i stedet for å fortsette i annen stilling i kommunen. (…) – I kommunen vil det være behov for å skifte ledere innimellom. Det er ikke alltid vi er i en situasjon der vi kan si opp lederne. Da må vi finne andre ordninger for å skifte ledere, sier hun.»

Fredag 3. juli 2009 publiserte Kommunal Rapport en rettelse på sine nettsider, der det het:

«11. juni siterte Kommunal Rapport en sak fra Bergens Tidende om avgangen til direktøren for Bergen Hjemmetjenester KF, Sølvi Sørebø. I ingressen skriver Kommunal Rapport at direktøren fikk med seg 785.000 kroner i sluttpakke. Beløpet er noe mindre idet 785.000 kroner inkluderer sosiale utgifter. Kommunal Rapport beklager.»

En drøy uke senere, mandag 13. juli 2009, ble den opprinnelige rettelsen endret til følgende:

«11. juni siterte Kommunal Rapport en sak fra Bergens Tidende om avgangen til direktøren for Bergen Hjemmetjenester KF, Sølvi Sørebø. I ingressen skriver Kommunal Rapport at direktøren fikk med seg 785.000 kroner i sluttpakke. Dette er feil. (…) Denne summen utgjør kommunens utgifter til sluttpakken, slik vi også skriver lenger ned i artikkelen og viser til byrådets tertialrapport som kilde. Sørebø fikk 688.000 kroner. Det viser avtalen om fratredelse for Sørebø. Etterlønnen tilsvarer en årslønn, går det frem av dokumentet, som Kommunal Rapport nå har fått utlevert fra Bergen kommune. Etter Sørebøs ønske, skulle etterlønnen utbetales som et engangsbeløp den 12. januar i år. Etterlønnen er skattepliktig og gir ikke rett til feriepenger, heter det i avtalen. Kommunal Rapport beklager feilen.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte tidligere direktøren i Bergen Hjemmetjenester KF. Hun mener det er tydelig at Kommunal Rapport har basert seg på Bergens Tidendes artikkel om samme sak, og hun viser derfor til sin klage mot BT. Klageren anfører: «Har samme kommentar til denne artikkelen som dei ovanfor nemde til BT.» Klageren tilføyer også at hun mener artikkelen i Kommunal Rapport 11. juni 2009 er «like sterkt injurierande [som den påklagede artikkelen i BT, sekr. anm.], og på enkelte punkt er usannheter ytterlegare spissa som sannheter».

I klagen mot BT fremgår det ar klageren mener artikkelen er «eit meget grovt brot på bl.a. punkt 1.5», men også «på dei alle[r] fleste punkt under kap. 4 i Vær [V]arsom-plakaten». Klageren opplyser dessuten at hun ble kontaktet av BTs journalist dagen før publisering, og at journalisten «informerte om at han hadde sett at eg var utbetalt sluttbeløp når eg slutta som direktør, anga beløp, og sa han ville skrive ei sak om at dette var uvanleg». Klageren forklarer at hun ikke ønsket å kommentere etterlønnen, bortsett fra at hun bemerket at beløpet journalisten oppga, var feil.

Slik klageren ser det, inneholder artikkelen «mange sjølvproduserte konklusjonar»: «Konklusjonane i artikkelen er på ingen måte faktabasert, og heller ikkje konferert med underteikna.» Klageren innvender at hun ikke måtte gå, ikke sluttet på grunn av underskudd eller sykefraværstall, og at den oppgitte etterlønnen er feil. Videre presiserer hun at hennes direktøravgang var initiert av henne selv og «fullstendig mitt eige valg», og at prosessen må anses som en personalsak mellom henne og den administrative delen av Bergen kommune. I denne sammenheng understreker klageren at det altså ikke handler om en sak mellom henne og den politiske ledelsen.

For øvrig bemerker klageren at hun føler seg uthengt, og at omtalen har vært en stor belastning både for henne og hennes nærmeste.

TILSVARSRUNDEN:

Kommunal Rapport opplyser i sitt tilsvar at avisen «har søkt å løse saken gjennom en minnelig ordning uten å lykkes» (korrespondanse mellom partene er vedlagt, sekr. anm.). Om dette forsøket anfører avisen: «Da vi ble kjent med PFU-klagen, tilbød vi umiddelbart Sørebø tilsvar, men utover å avvise alt i BTs og Kommunal Rapports saker som usant, som i klagen, ønsket hun ikke å gi nye opplysninger eller kommentere saken.» Slik Kommunal Rapport ser det, ønsket ikke klageren «å benytte seg av tilsvarsretten overfor [avisen].»

Kommunal Rapport forklarer at den påklagede artikkelen er en «sitatsak basert på en artikkel i Bergens Tidende», men avisen erkjenner: «[V]i har et selvstendig ansvar for det vi publiserer. Dette inkluderer også faktakontroll og tilsvarsrett.»

I begrunnelsen for sine valg forut for publiseringen, skriver Kommunal Rapport: «Når vi opprinnelig ikke tilbød Sørebø tilsvar [mener antakelig samtidig imøtegåelse, sekr. anm.] i denne saken, var det fordi hun sier så klart i BTs sak at hun ikke ønsker å kommentere saken utover å si at sluttvederlagsbeløpet ikke stemmer. (…) Hennes kommentar til Bergens Tidende, hvor hun benekter beløpets størrelse, er også gjengitt i Kommunal Rapports sak.»

Når det gjelder beløpet på den omtalte sluttpakken, innrømmer Kommunal Rapport at det er feil når avisen anfører at klageren «fikk med seg 785.000 kroner i sluttpakke». Avisen påpeker imidlertid: «Lenger ned i artikkelen skriver vi også at: ”Byrådets tertialrapport viser at utgiftene i forbindelse med direktøravgangen var 785.000 kroner”.» Etter Kommunal Rapports mening fremstår dette punktet som noe uklart i artikkelen, og avisen opplyser at den 3. juli publiserte en rettelse «etter ny informasjon via BTs rettelse den 2. juli». Men selv om avisen har publisert en rettelse/beklagelse, mener avisen at faktafeilen «likevel ikke [er] vesentlig i forhold til hovedinnholdet i artikkelen».

Hva angår rettelsen, anfører Kommunal Rapport for øvrig: «Rettelsen er forelagt Sølvi Sørebø på sms før vi la den ut (…) Vi har også prøvd å ringe henne flere ganger på mobilen uten å få svar eller tilbakemelding på meldinger vi har lagt igjen.»

Kommunal Rapport avviser også klagerens anførsel om at den påklagede artikkelen skal være «ytterligere spisset» (sammenlignet med artikkelen i BT): «Vår sitatsak er oppsummerende i formen, men går ikke lenger i sine konklusjoner. Vi viser til sluttvederlaget på samme måte som BT, konkluderer med at hun måtte gå og at årsaker var underskudd og høyt sykefravær.» Utover dette viser Kommunal Rapport til BTs tilsvar i PFU-sak 144/09, og avisen avviser at den skal ha brutt god presseskikk.

Klageren understreker i et kort tilsvar: «Eg presiserar igjen at saka vart meg presentert å skulle gjelde uvanlighet rundt bruk av sluttpakkar i det offentlege når Mæland [BTs journalist, sekr. anm.] tok kontakt med meg. Saka som kom på trykk var einsidig fokusert på meg. Var på Springsteen-konsert når tlf kom, og var totalt uforberedt på både kontakten og på det forferdelege resultatet som sto på trykk dagen etter! (…) Klaga står som sendt, og kva paragrafar/punkt i Vær [V]arsom-plakaten som kjem til anvendelse, ser og veit sikkert PFU best[.] [M]itt fokus er å få lagt dødt dei usannhetene om meg som er omtala i BT og deretter ukritisk i Kommunal [R]apport, samt å få vere i fred heretter!»

Kommunal Rapport kom etter dette med tilleggsinformasjon til saken, selv om sekretariatet i utgangspunktet hadde ansett tilsvarsrunden som avsluttet. I sin siste kommentar anfører avisen: «Kommunal Rapport [har nå] fått avtalen om fratredelse for Sørebø utlevert fra Bergen kommune. Den følger vedlagt. Sluttavtalen gir oss presis kunnskap om størrelsen på Sørebøs etterlønn. Vi har følgelig lagt ut en ny rettelse på nettsiden vår i dag, som erstatter den noe mindre eksakte rettelsen vi har hatt liggende ute siden 3. juli. Kommunal Rapport er opptatt av å gi korrekte faktaopplysninger. (…) Med dagens rettelse viser vi at vi retter journalistiske feil så raskt som mulig.»

Klageren kom etter dette med en tilleggskommentar, der hun påpeker at avtalen Kommunal Rapport har fått tilgang på er merket «unntatt offentlighet». I tillegg innvender klageren: «Etterlønna mi har aldri vore eit tema for min indignasjon, og har difor ingen betydning ifht klagesaka mi. (…) Klagen min gjeld ikkje omtale av etterløn, men løgner og usannheter omkring mi sjølvvalgte oppseiing. Dette har eg presisert meget klart ovanfor både Hes[t]vik [ansvarlig redaktør, sekr. anm.] og det andre siterte mediet [BT, sekr. anm.], og slik Hes[t]vik vinklar og utbroderar dette, grensar dette no sterkt opp mot mot [sic] injurie.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på Kommunal Rapports nettsider, om at direktøren for et kommunalt foretak fikk etterlønn da hun sluttet.

Klageren er den omtalte direktøren, som anfører at Kommunal Rapport ukritisk har basert seg på en artikkel om samme sak i Bergens Tidende (BT). Klageren mener artikkelen er injurierende, og at Kommunal Rapport på enkelte punkt har gått lenger enn BT. Slik klageren ser det, har avisen konkludert uten å basere seg på fakta eller konferere med henne. I denne sammenheng påpeker hun at hun ikke måtte gå på grunn av underskudd eller sykefraværstall, slik avisen skriver, samt at den oppgitte summen på etterlønnen ikke er korrekt. For øvrig bemerker klageren at omtalen har vært en belastning både for henne og hennes nærmeste.

Kommunal Rapport opplyser at den påklagede artikkelen er basert på omtale i BT, men avisen innrømmer at den likevel har et selvstendig ansvar for det som publiseres. Avisen forklarer at redaksjonen ikke tok kontakt med klageren i forkant av publiseringen fordi klageren så klart avviste å kommentere saken i BT. Det anføres imidlertid at klageren er gitt anledning til tilsvar etter mottak av PFU-klagen, og at klageren ikke har benyttet seg av tilbudet. Kommunal Rapport bemerker dessuten at redaksjonen har forsøkt å finne en minnelig løsning med klageren, uten å lykkes, og at avisen ikke oppnådde noen respons da avisen ville forelegge klageren en rettelse. For øvrig benekter avisen at den går lenger i sine konklusjoner enn BT.

Pressens Faglige Utvalg mener Kommunal Rapport var i sin fulle rett til å omtale utbetalingen av sluttvederlag til en direktør i et kommunalt foretak, blant annet fordi det påligger pressen å sette søkelys på hvordan offentlige midler forvaltes. I denne sammenheng vil utvalget også minne om Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, der det blant annet fremgår at pressen skal verne om offentlighetsprinsippet, og ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det ikke er bestridt at det kommunale foretaket som klageren tidligere var direktør for, har gått med underskudd og hatt et økende sykefravær. Klageren har heller ikke avvist at hun har mottatt etterlønn, kun at summen er uriktig, hvilket Kommunal Rapport har rettet opp. Dessuten noterer utvalget seg at en tidligere finansbyråd som var en av de ansvarlige for sluttpakken til klageren, bekrefter at avtalen ble til som følge av at det var behov for å skifte leder.

Utvalget noterer seg at Kommunal Rapport kun viderebringer opplysninger hentet fra en artikkel i BT, og at avisen verken har tatt kontakt med klageren i forkant av publiseringen eller kontrollert opplysningene, men altså kun basert seg på BTs fremstilling.

Slik utvalget ser det, kunne Kommunal Rapport med fordel forsøkt å få en kommentar fra klageren, til tross for at hun avviste å uttale seg til BTs journalist. På den måten ville avisen også fått anledning til å kontrollere opplysningene, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. I denne sammenheng vil utvalget også understreke redaksjonenes selvstendig ansvar for det som publiseres, noe Kommunal Rapport for øvrig også vedkjenner seg.

På en annen side vil utvalget minne om at de etiske normene og pressens selvdømmeordning først og fremst er ment å beskytte enkeltpersoner mot krenkende og urettmessig publisitet. I det påklagede tilfellet kan utvalget ikke se at det dreier seg om publisitet av en slik art. Etter utvalgets mening må klageren tåle Kommunal Rapports omtale i kraft av sin tidligere offentlige rolle.

Etter en samlet vurdering har Kommunal Rapport ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse