Sølvi Sørebø mot Bergens Tidende
Bergens Tidende (BT) hadde torsdag 11. juni 2009 en artikkel med tittelen «Ga sluttpakke etter millionunderskudd» og ingressen:
«Underskudd og økende sykefravær førte til at direktøren for Bergen Hjemmetjenester KF måtte gå i desember. Med seg fikk hun 785.000 kroner i sluttpakke.»
Et lite portrettbilde av den omtalte direktøren var satt inn i begynnelsen av brødteksten, der BT også henviste til en av sine kilder:
«I tertialrapporten fra byrådet kommer det frem at direktør Sølvi Sørebø (bildet) fikk utbetalt et sluttvederlag da hun sa opp i desember i fjor. Byrådet skriver at utgiften er på 785.000 kroner. ( ) Sørebø selv vil ikke kommentere avtalen med kommunen utover at hun mener at beløpet som er oppgitt i tertialrapporten ikke stemmer.»
Under mellomtittelen «Stort fravær og røde tall» omtales bakgrunnen for direktørens avgang:
«Sørebøs oppsigelse kom etter en periode der hun hadde vært sykmeldt. Da hadde Bergen Hjemmetjenester lenge slitt med økende sykefravær ( ) Siste kvartal var fraværet på hele 17 prosent. Samtidig gikk Bergen Hjemmetjenester KF med stort underskudd. Byrådet vil derfor bruke 4,3 millioner kroner av bykassen for å dekke underskuddet fra i fjor, i tillegg til utgiften for sluttpakken. Etter det BT erfarer, ble Sørebø presentert flere ulike løsninger.»
Videre blir den tidligere finansbyråden som var ansvarlig for avtalen, intervjuet om saken. Hun uttaler blant annet:
« I kommunen vil det være behov for å skifte ledere innimellom. Det er ikke alltid vi er i en situasjon der vi kan si opp lederne. Da må vi finne andre ordninger for å skifte ledere[.]»
Også styrelederen uttaler seg om prosessen rundt direktørens avgang:
« Den har vært særdeles ryddig og profesjonell fra finansavdelingens side[.]»
Artikkelen var illustrert med et stort bilde av den tidligere finansbyråden, og inneholdt dessuten en faktadel om Bergen Hjemmetjenester KF. Artikkelen ble også publisert på BTs nettsider.
KLAGEN:
Klager er den omtalte tidligere direktøren, som fikk sluttpakke. Hun mener artikkelen er «sterkt injurierande» og «eit meget grovt brot på bl.a. punkt 1.5», men også «på dei alle[r] fleste punkt under kap. 4 i Vær [V]arsom-plakaten».
Klageren opplyser at hun ble kontaktet av BTs journalist dagen før publisering, og at journalisten «informerte om at han hadde sett at eg var utbetalt sluttbeløp når eg slutta som direktør, anga beløp, og sa han ville skrive ei sak om at dette var uvanleg». Klageren forklarer at hun ikke ønsket å kommentere etterlønnen, bortsett fra at hun bemerket at beløpet journalisten oppga, var feil.
Slik klageren ser det, inneholder artikkelen «mange sjølvproduserte konklusjonar»: «Konklusjonane i artikkelen er på ingen måte faktabasert, og heller ikkje konferert med underteikna.» Spesielt viser klageren til opplysningene i ingressen; hun innvender i denne sammenheng at hun ikke måtte gå, ikke sluttet på grunn av underskudd eller sykefraværstall, og at den oppgitte etterlønnen altså er uriktig. Videre forklarer klageren at hennes direktøravgang var initiert av henne selv og «fullstendig mitt eige valg», og at prosessen må anses som en personalsak mellom henne og den administrative delen av Bergen kommune. I denne sammenheng understreker klageren at det altså ikke handler om en sak mellom henne og den politiske ledelsen.
For øvrig reagerer klageren også på bildebruken; hun mener seg uthengt, og anfører at det har vært en stor belastning både for henne selv og hennes nærmeste.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.
TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende (BT) avviser klagen, og forklarer at avisen flere ganger har omtalt «de økonomiske problemene og det økende sykefraværet i Bergen Hjemmetjenester KF», og at klagerens oppsigelse «første gang [var] omtalt i en artikkel den 18. desember 2008» (vedlagt, sekr. anm.). Avisen opplyser at journalistene den gang var «i kontakt med en rekke kilder i Bergen kommune», og at det da blant annet ble nevnt «påstander om at [klagerens] manglende økonomikompetanse var en av årsakene til foretakets underskudd».
BT anfører at klageren er gitt anledning til samtidig imøtegåelse: «Journalisten ringte Sørebø 10. juni ( ) Han presenterte seg og fortalte at BT ønsket å omtale at hun hadde mottatt sluttvederlag, som ifølge tertialrapporten var på 785.000 kroner. Han spurte om Sørebø ønsket å la seg intervjue om saken. Sørebø svarte at hun ikke ønsket å gi noen kommentar, og det eneste hun ville si var at beløpet ikke stemte. Da journalisten spurte om beløpet var mindre eller større, avbrøt Sørebø samtalen. BTs syn er at Sørebø valgte ikke å benytte seg av tilsvarsretten [BT mener antakelig samtidig imøtegåelse, sekr. anm.]. Selv om hun mente at avisen satt med uriktig informasjon, ønsket hun ikke å korrigere denne.»
Etter BTs mening har avisen dekning for påstanden i ingressen. BT begrunner sitt syn med henvisning til sine kilder: «tertialrapporten, intervjuer med byråd Christine B. Meyer og styreleder Jan Sverre Stray, samt samtaler med andre kilder med kunnskap om prosessene i Bergen Hjemmetjenester KF». Avisen anfører også at «[u]tbetalingen av sluttvederlag indikerte at det fra arbeidsgivers side var ønskelig at hun forlot stillingen», at flere kilder «gjorde det klart at direktøren ikke kunne fortsette», at et «enstemmig styre i Bergen Hjemmetjenester KF hadde forut for oppsigelsen uttalt klar mistillit til direktøren», og at «BTs kilder forteller at styret initierte direktørbyttet på grunn av foretakets økonomiske problemer og høye sykefravær». Slik BT ser det, fikk ikke klageren sparken, «men i praksis hadde hun intet annet valg enn å si opp».
Hva angår den angitte summen på etterlønnen, vedgår BT at den var uriktig: «Da vi skrev artikkelen, ønsket ingen å kommentere størrelsen på sluttvederlaget, utover å bekrefte at opplysningene i rapporten var korrekte.» BT har imidlertid etter mottatt PFU-klage tatt ny kontakt med kommunen, og har nå fått opplyst at «summen inkluderer avgifter til sosiale kostnader og feriepenger». Avisen anfører: «Dette betyr at vederlaget Sørebø faktisk fikk utbetalt var noe lavere, i overkant av 600.000 kroner. Så snart BT ble oppmerksomme på denne unøyaktigheten, trykket vi en rettelse (Bergens Tidende, 2. juli). Denne er vedlagt. Selv om vi beklager at feil sum er oppgitt i artikkelen, mener vi at differansen ikke rokker ved sakens kjerne[.]»
Når det gjelder bildebruken i artikkelen, mener BT denne er «skånsom» og at «[e]n direktør i et kommunalt foretak med 220 ansatte må regne med medieomtale».
Klageren bemerker i et kort tilsvar at BTs svar «igjen [er] fullt av feilinformasjon og sjølvproduserte konklusjonar». I tillegg understreker hun: «Eg presiserar igjen at saka vart meg presentert å skulle gjelde uvanlighet rundt bruk av sluttpakkar i det offentlege når Mæland [journalisten, sekr. anm.] tok kontakt med meg. Saka som kom på trykk var einsidig fokusert på meg. Var på Springsteen-konsert når tlf kom, og var totalt uforberedt på både kontakten og på det forferdelege resultatet som sto på trykk dagen etter! ( ) Klaga står som sendt, og kva paragrafar/punkt i Vær [V]arsom-plakaten som kjem til anvendelse, ser og veit sikkert PFU best[.]»
Bergens Tidende (BT) påpeker i sin sluttreplikk: «Når det gjelder kommunikasjonen mellom journalisten og Sørebø, var denne svært kort ettersom Sørebø valgte å avbryte samtalen. BTs journalist rakk å fortelle at opplysningen om hennes sluttpakke var funnet i byrådets tertialrapport. Da Sørebø spurte hvorfor det var interessant, sa journalisten at det var en sjeldenhet at kommunen ga sluttpakker på denne måten. Han forklarte at artikkelen ikke skulle handle om historien rundt Sørebøs avgang, men om det faktum at hun fikk sluttpakke. Slik er da også saken presentert i BT.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Bergens Tidende (BT), både i papir- og nettutgaven, om at direktøren for et kommunalt foretak fikk etterlønn da hun sluttet.
Klageren er den omtalte direktøren, som mener artikkelen er injurierende. Slik klageren ser det, har avisen konkludert uten å basere seg på fakta eller konferere med henne. I denne sammenheng anfører hun at hun ikke måtte gå på grunn av underskudd eller sykefraværstall, slik avisen skriver i ingressen, samt at den oppgitte summen på etterlønnen ikke er korrekt. For øvrig opplyser klageren at journalisten som tok kontakt med henne sa at han ville skrive en sak om det uvanlige ved å få etterlønn, noe klageren ikke ønsket å kommentere. I tillegg innvender klageren at hun føler seg uthengt gjennom bildebruken.
Bergens Tidende anfører at avisen omtalte klagerens oppsigelse første gang i desember i fjor, og at redaksjonen både da og nå har basert saken på flere kilder, som underbygger påstanden i ingressen. Etter BTs mening valgte klageren ikke å benytte seg av tilbudet om samtidig imøtegåelse, bortsett fra å påpeke at den oppgitte summen på etterlønnen var feil. Avisen påpeker også at klageren heller ikke ville korrigere summen. Redaksjonen har imidlertid etter mottatt klage tatt ny kontakt med kommunen og fått opplyst korrekt sum, og feilen er formidlet til leserne gjennom en rettelse. For øvrig mener BT at bildebruken er «skånsom», og at en direktør i et kommunalt foretak må regne med medieomtale.
Pressens Faglige Utvalg mener Bergens Tidende var i sin fulle rett til å omtale utbetalingen av sluttvederlag til en direktør i et kommunalt foretak, blant annet fordi det påligger pressen å sette søkelys på hvordan offentlige midler forvaltes. I denne sammenheng vil utvalget også minne om Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, der det blant annet fremgår at pressen skal verne om offentlighetsprinsippet, og ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det ikke er bestridt at det kommunale foretaket som klageren tidligere var direktør for, har gått med underskudd og hatt et økende sykefravær. Klageren har heller ikke avvist at hun har mottatt etterlønn, kun at summen er uriktig. Dessuten noterer utvalget seg at en tidligere finansbyråd som var en av de ansvarlige for sluttpakken til klageren, bekrefter at avtalen ble til som følge av at det var behov for å skifte leder. Bortsett fra summen på etterlønnen, som BT har rettet, kan ikke utvalget se at det er påvist konkrete feil i artikkelen.
Utvalget merker seg at BTs formulering i ingressen er konstaterende i formen og noe upresis. Likevel mener utvalget at BT måtte kunne trekke sine slutninger på grunnlag av opplysningene som fremkommer i tertialrapporten, i en tidligere publisert artikkel, fra uttalelsene til den tidligere finansbyråden og gjennom andre ikke-navngitte kilder, som BT viser til i tilsvarsrunden. Her vektlegger utvalget også at klageren har fått anledning til å kommentere saken, men at hun ikke har ønsket å benytte seg av tilbudet. I denne sammenheng viser utvalget til siste del av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Dessuten noterer utvalget seg at det i brødteksten opplyses at det var klageren som selv valgte å si opp.
Når det gjelder publiseringen av bildet av klageren, er utvalget enig med BT i at dette er innenfor det klageren må tåle i kraft av sin tidligere offentlige rolle.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. oktober 2009
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse