Liv Aksnes mot Malvik-Bladet

Malvik-Bladet hadde lørdag 27. juni 2009 et førstesideoppslag med tittelen «– Gir opp Malvik», der moren til en gutt som blir mobbet sto frem og kritiserte ledelsen ved skolen for å underkjenne mobbeproblemene.

Både førstesideoppslaget og artikkelen inne i avisen var illustrert med et stort portrettbilde av moren, og tittelen på artikkelen inne i avisen var «Flytter fra Malvik, orker ikke mer mobbing». I brødteksten fortalte moren om mobbingen av sønnen, og i denne sammenheng ble blant annet rektors håndtering av problemet omtalt:

«Etter å ha blitt mobbet fysisk og psykisk over flere år, var det alvorlige trusler som kom. – Da fikk han beskjed om at hvis han viste seg på skolen mer skulle han få ”grisebank”, sier Heidi, men i møte med rektor ved skolen, Liv Aksnes, følte hun det var lite hjelp å få. – Rektor bare svarte: jeg hører du sier det er et problem, som at det var falske påstander vi kom med.»

Under mellomtittelen «Truet med bot» fortalte moren også om skolens tilbakemelding da hun lot sønnen bli hjemme, fordi han gruet seg så til å gå på skolen at han kastet opp:

«Skolen på sin side svarte den gangen at hvis ikke eleven møter til pliktig undervisning kan han bøtelegges.»

Videre ble det opplyst:

«Neglisjeringen Heidi følte hun møtte på skolen og hos skoleledelsen førte til at hun kontaktet fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Der ble hun møtt med forståelse og de tok kontakt med skolen umiddelbart. – Da først ble det innkalt til møte, og det ble lagt mange planer og gitt mange lovnader, uten at noe har skjedd i ettertid.»

I en underartikkel med tittelen «Beklagelig», kom kommunalsjefen for oppvekst i Malvik kommune til orde:

«Arntsen sier til MB at han ikke kan kommentere den aktuelle saken, men vet at det finnes dokumentasjon på at saken er fulgt opp ved Hommelvik skole.»

Kommunalsjefen uttalte også at det skal ha vært iverksatt tiltak da moren klaget kommunen inn for Fylkesmannen, og dessuten:

«Han legger til at det er full klagerett i slike saker, men at ingen klage er mottatt av fylkesmannen. Men skulle noen av de foresatte føle at de ikke blir fulgt opp av skolene må de ta kontakt med rådman[n] som lover å gjøre hva han kan i slike saker.»

Også ordføreren i Malvik kommune uttalte seg:

«– Jeg synes det er beklagelig at foreldre oppfatter at de blir møtt med lite forståelse. Så vidt jeg kjenner til har alle skolene i kommunen et anti-mobbeprogram som skal følges og som beskriver hva som skal gjøres når slike saker oppstår, sier ordføreren.»

For øvrig ble den aktuelle mobbesaken, og også mobbing i skolen generelt, omtalt i avisens leder samme dag under tittelen «Mobbing er et problem». Her het det blant annet:

«I dagens avis har [vi] på ny en artikkel om temaet [mobbing, sekr. anm.]. Her har en mor tatt konsekvensen av at hun ikke når frem på skolen. Etter fire år hvor barnet har blitt mobbet, så flytter hun fra vår kommune. Hun har gjentatte ganger tatt kontakt med skolen uten at hun føler at saken blir tatt alvorlig. (…) Å bli mobbet i fire år uten å få tilstrekkelig hjelp fra skolen er ikke holdbart.»

«Det er vondt for en mor å se sitt barn kast[e] opp om morgen på grunn av at det ikke vil bli offer for mobberne (…) Da blir det drøyt når skolen truer med å bøtelegge foreldrene fordi at barnet ikke vil møte på skolen.»

Mandag 29. juni 2009 publiserte Malvik-Bladet på sine nettsider en forkortet versjon av artikkelen der moren til den mobbede gutten kritiserte skolens håndtering av problemet. Artikkelen hadde tittelen «Flytter fra mobbinga», og også i denne versjonen uttrykte moren hvordan hun opplevde rektors håndtering av problemet.

I tilknytning til artikkelen ble det for øvrig ikke henvist til noen andre artikler relatert til saken eller temaet.

KLAGEN:

Klager er rektor ved den aktuelle og omtalte skolen, og hun reagerer på at hun ikke ble kontaktet for å gi sin kommentar til saken. Klageren anfører: «Jeg kunne nok ikke ha kommentert innholdet i det som kommer fram, men hadde hatt en mulighet til å si noe generelt om arbeidet vårt mot mobbing. Jeg mener også at direkte ”sitat” fra en samtale der innholdet er tatt helt ut av sin sammenheng er krenkende og oppleves som et forsøk på å sverte mitt omdømme». Klageren henviser i denne sammenheng både til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) og punkt 4.15 (tilsvar).

Slik klageren ser det, inneholder dessuten lederartikkelen også «insinuasjoner/antagelser/ kommentarer om hvordan skolen forholder seg til problemet mobbing som i stor grad er egnet til å så tvil om hvordan dette arbeidet følges opp».

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Malvik-Bladet (MB) avviser at Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 og 4.15 er brutt, og anfører: «MB intervjuet [moren] torsdag kveld. Etter morgenmøtet fredag gjorde journalist Finn O. Fosmo sitt første av flere forsøk på å få rektor Liv Aksnes i tale. Dette skjedde per telefon, via sentralbordet. Her fikk journalisten vite at Aksnes satt i et møte, men at hun skulle være tilgjengelig fra klokken 13. Journalisten la igjen beskjed med spørsmål om Aksnes kunne ta kontakt. Litt etter klokken 13 ringte journalisten igjen etter Aksnes, men heller ikke da var rektor tilgjengelig på telefon. Ved 14-tiden ble det besluttet at journalisten skulle oppsøke skolen for om mulig å treffe rektor personlig. Dette ble gjort, men journalisten konstaterte at rektor ikke var på kontoret. Ettersom det var umulig å få tak i Liv Aksnes ble et intervju med kommunalsjef for oppvekstsaker, Lasse Arntsen, foretatt og vurdert som tiltrekkelig tilsvar [samtidig imøtegåelse, sekr. anm.].»

Avisen påpeker også at kritikken som fremkommer i den påklagede artikkelen, «må forstås som en kritikk av skoleeier og Liv Aksnes som rektor, ikke Liv Aksnes som privatperson», og at det «i mangel av kommentar fra en utilgjengelig rektor [må være tilstrekkelig å kontakte] vedkommendes sjef – kommunalsjefen med ansvar for oppvekstsaker».

For øvrig opplyser Malvik-Bladet at avisens journalist ble kontaktet av rektor «[f]ørst fredag kveld», og at journalisten da forklarte rektor «innholdet i artikkelen» og at «kommunalsjefen var intervjuet». I samme samtale skal rektor ha blitt tilbudt å komme til orde i førstkommende avisutgave, det vil si påfølgende onsdag, «et tilbud hun ikke valgte å benytte seg av». I tillegg skal også skolens ledelse ha fått anledning til å kommentere saken etter publiseringen.

Klageren avviser i sitt tilsvar at Malvik-Bladet skal ha gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med henne, og anfører: «Det var etter sigende ringt hit [til skolen, sekr. anm.] via sentralbordet, noe skolesekretæren ikke kan erindre. Vi har gode rutiner når vi får slike henvendelser.»

Klageren opplyser også at hun gjennomførte et møte fra kl.09.00 til kl.10.00 den aktuelle fredagen, og at hun «stort sett» var tilgjengelig på skolen etter det, men at hun var ute til lunsj med ledelsen og skolesekretær omtrent fra kl.12.30. til kl.13.30, og: «I tidsrommet 14.00-15.30 hadde undertegnede et møte med den ene inspektøren på skolen og kommunens organisasjonssjef på mitt kontor. Jeg satt og forberedte dette møtet i forkant. Skolesekretæren og den andre inspektøren var dessuten til stede i resepsjonen/lederfløyen under hele møtet. Det virker derfor noe merkelig at journalisten hadde vært på skolen på nevnte tidspunkt uten at noen hadde registrert det.»

Klageren forklarer dessuten at hun hadde mobiltelefonen på lydløs under nevnte møte, og at hun ble «oppmerksom på at journalisten hadde lagt inn en melding ca kl1500» og derfor ringte tilbake «litt sent på ettermiddagen». I denne forbindelse anfører klageren: «[J]ournalisten informerte meg om at det kom et oppslag i Malvik-Bladet på lørdag 27.06. En mor på Hommelvik skole hadde valgt å gå ut med sin historie, og i den forbindelse var jeg nevnt. Jeg fikk ikke noe ”tilbud” om å komme til orde i neste utgave av Malvik-Bladet. Et tilbud det i alle fall hadde vært vanskelig å etterkomme slik saken var fremstilt.»

Slik klageren ser det, fremstår artikkelen «absolutt (…) som en kritikk av [henne] som person». Klageren tilføyer også at «kommentarene til kommunalsjefen ikke blir oppfattet som et godt tilsvar i lokalmiljøet». For øvrig innvender klageren at nettartikkelen ikke er «fulgt opp med kommunalsjefens ”tilsvar”».

Malvik-Bladet fastholder at «det ble gjort gjentatte forsøk, både per telefon og ved personlig oppmøte, på å få rektor Liv Aksnes i tale». Slik avisen ser det, blir journalistens forsøk på å oppnå kontakt også bekreftet av klageren gjennom hennes opplysning om journalistens melding på hennes mobiltelefon. For øvrig mener avisen det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor klageren ventet så lenge med å ringe tilbake til journalisten.

Når det gjelder klagerens anførsel vedrørende kommunalsjefens kommentarer, bemerker avisen at det er «irrelevant hvor ”godt” eller ”dårlig” tilsvaret blir oppfattet. Poenget er at kommunalsjefen, som rektors nærmeste overordnede og representant for skoleeier, er gitt anledning til å svare».

Malvik-Bladet anfører dessuten: «Det er ellers verdt å bemerke at klager flere ganger – både i den opprinnelige klagen og i sitt siste tilsvar – påpeker at hun uansett ikke ville ha kommentert innholdet i kritikken. I ettertid ser det derfor ut til at intervjuet med kommunalsjef Lasse Arntsen var helt nødvendig for i det hele tatt å få skoleeiers kommentarer til saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Malvik-Bladets omtale, både i nett- og papirutgaven, av et mobbeproblem ved en skole; en mor sto frem og kritiserte skoleledelsens håndtering av mobbingen som hennes sønn var utsatt for.

Klager er rektor ved den aktuelle skolen. Hun mener seg utsatt for kritikk og reagerer på at hun ikke fikk komme samtidig til orde. Slik klageren ser det, er det også merkelig at avisens journalist ikke fikk tak i henne da han oppsøkte skolen, ettersom hun skal ha vært til stede mesteparten av dagen. I tillegg innvender klageren at gjengivelsen av noe hun skal ha sagt tidligere, er tatt ut av sin sammenheng, og at dette fremstår som krenkende og som et forsøk på å sverte hennes omdømme. For øvrig påpeker klageren at kommunalsjefens samtidige kommentar ikke er publisert i tilknytning til nettartikkelen, kun i papirutgaven.

Malvik-Bladet avviser klagen og anfører at det ble gjort gjentatte forsøk på å få klageren i tale, både per telefon og ved personlig oppmøte. Slik avisen ser det, må det være tilstrekkelig at rektors overordnede har fått komme til orde når rektor ikke var tilgjengelig. Dessuten bemerker avisen at klageren i tilsvarsrunden har uttrykt at hun ikke ville ha kommentert kritikken om hun hadde fått komme til orde, og at det derfor kan se ut til at «intervjuet med kommunalsjef (…) var helt nødvendig for i det hele tatt å få skoleeiers kommentarer til saken».

Pressens Faglige Uvalg vil innledningsvis minne om at det en rekke ganger har uttalt at det må være stor takhøyde innen meningsgenren, og slik utvalget ser det, er den påklagede lederartikkelen innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget går dessuten ut fra at Malvik-Bladet ville publisert et eventuelt tilsvar fra klageren eller andre i skoleledelsen. Etter utvalgets mening var redaksjonen dessuten i sin fulle rett til å sette søkelys på det aktuelle temaet.

Når det gjelder den påklagede nyhetsartikkelen, mener utvalget det kan være liten tvil om at Malvik-Bladet har forsøkt å innhente en samtidig kommentar fra klageren. Det er imidlertid noe uklart hva som ble opplyst da kontakt endelig ble oppnådd. Det at klageren ikke umiddelbart tok kontakt med avisen da hun fant en melding fra journalisten på sin telefon, kan antyde at henvendelsen ikke var helt entydig med hensyn til hva avisen ønsket en kommentar til. I denne sammenheng vil utvalget understreke at det ikke er tilstrekkelig bare å ta kontakt med den som utsettes for sterke beskyldninger. Pressen plikter også å gjøre innholdet i beskyldningene helt klart for den angrepne part. For øvrig noterer utvalget seg at påstand står mot påstand hva angår tilbudet til klageren om å få komme til orde i førstkommende utgave etter den påklagede publiseringen, og utvalget vil derfor ikke ta stilling til dette momentet.

Etter utvalgets mening indikerer imidlertid avisens forsøk på å få kontakt med klageren, at redaksjonen anså det som relevant at klageren fikk komme samtidig til orde. Utvalget er også enig i at kritikken som fremkommer i artikkelen utløser retten til samtidig imøtegåelse. I denne sammenheng konstaterer utvalget dessuten at det kun er klageren som blir omtalt med navn i tilknytning til kritikken som fremsettes. Slik utvalget ser det, skulle derfor klageren fått anledning til å uttale seg, ikke bare hennes overordnede.

Utvalget merker seg også at Malvik-Bladet ikke har publisert kommunalsjefens samtidige kommentar i tilknytning til den påklagede nettartikkelen, og at heller ingen andre får komme til orde på nett for å imøtegå beskyldningene.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Malvik-Bladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. september 2009

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Hege Holm, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Siri Bjerke