NN mot Tromsø

Avisen Tromsø hadde onsdag 6. mai 2009 en reportasje om en byggesak der en mann er blitt pålagt å rive et såkalt spikertelt. Reportasjen har tittelen ”Bygde ulovlig – naboer stiller opp”. Av reportasjen går det frem at de fleste av mannens naboer hadde stilt opp for å hjelpe ham med å rive, men at de så bestemte seg for å rette en siste henvendelse til kommunen for å få omgjort vedtaket.

Ifølge reportasjen har spikerteltet vært under bygging siden 2003, og problemene begynte da en nabo klaget på det:

”Men for tre år siden startet problemene for Strømskag og kona Irene Nikolaisen (55). Da kom en nabo på banen. Da han ikke fikk overta hennes barndomshjem, klaget han spikerteltet inn for kommunen.”

For øvrig handler reportasjen om Strømskags intensjoner med å bygge spikerteltet og beliggenheten spikerteltet har. Strømskag avslutter:

”For meg er dette blitt et livsverk. Jeg har satt alt inn på å gjøre dette bra og har foretatt materialvalg etter det. Nå må alt fjernes – noe både bygdefolket og jeg mener er for galt, sier Kåre Strømskag.”

I en undersak med tittelen ”Stemmer ikke AP”, uttaler en pensjonist som bor i bygda seg om saken. Han sier:
”En ting er klagen fra en av naboene til Strømskag. Noe helt annet er det at kommunen er med på notene.”
Han understreker at bygdefolket forsøker å skape trivsel og aktivitet, og at det er synd at ikke alle bidrar til dette:

”Derfor er det uforståelig at enkelte kan skape så mye uhygge, sier pensjonisten med klar adresse til vedkommende som meldte inn spikerteltsaken til kommunen.”

Det er fire bilder til reportasjen. På hovedbildet står Kåre Strømskag sammen med de naboene som hadde stilt opp for å hjelpe ham. Disse er alle navngitt i bildeteksten. Tre mindre bilder viser Strømskag, spikerteltet og en av naboene med brekkjern og hammer.

KLAGEN:

Klageren hevder at han er den naboen som er nevnt i reportasjen som den som klaget på spikerteltet. Innledningsvis peker han på det han mener er faktiske feil i reportasjen og som han mener han burde vært forelagt for kommentar før publisering.

Videre skriver han: ”Dessuten er det ikke god presseskikk å ikke ta kontakt med nabo som det rettes slike udokumenterte og løgnaktige påstander mot. Påstandene om at naboen ’kom på banen da han ikke fikk overta hennes barndomshjem’ er helt horrible, jeg har aldri hatt ønske – eller gjort krav på å overta noe som helst fra mine søskenbarn.”

Klageren mener også at hensikten med reportasjen var å skade ham: ”Slik saken utviklet seg etter dette, og den mobiliseringen som foregikk og var umulig å ikke legge merke til, har jeg all grunn til å se dette i sammenheng med reportasjen i avisen som hadde mest til hensikt å skade meg – selve byggesaken var avgjort og hadde ett rettskraftig vedtak som alle måtte forstå var endelig.”

Avslutningsvis skriver klageren om noen av konfliktene med Strømskag og hvordan ulike eiendoms- og byggesaker har pågått siden slutten av 1990-tallet.

TILSVARSRUNDEN:

Tromsø avviser klagen og understreker innledningsvis at de er forundret over at denne personen klager, siden reportasjen ikke omhandler ham: ”(NN) er ikke en del av saken. Det vises i en bisetning i en av undersakene i reportasjen til ’vedkommende som meldte inn spikerteltsaken til kommunen.’ Her er ingen nevnt med navns nevnelse.

Avisen viser videre til at klageren ikke er identifisert og at han dermed ikke har tilsvarsrett: ”… med den perifere tilknytning ’en nabo’, ’en av naboene’ og ’enkelte’ har i reportasjen, kan jeg ikke se at (NN) – til tross for at han insisterer på at det faktisk er han som er utpekt i artikkelen (det finnes flere naboer) – har noen tilsvarsrett.”

Videre anføres det fra avisens side at klageren har ønsket å få et tilsvar publisert. Han ville ifølge avisen komme med anonyme uttalelser: ”Han ønsket videre at Bladet Tromsø skulle skrive en artikkel der han anonymt skulle få tilbakevise opplysningene og få fortalt leserne hva slags folk Kåre Strømskag og de øvrige siterte og avbildete personene i artikkelen er.” Dette ble avvist av avisen, men klageren sendte noen dager senere et delvis anonymt leserinnlegg, som ble trykket.

Avisen konkluderer: ”Bladet Tromsø påberoper seg å ha håndtert reportasjen ’Bygde ulovlig – naboer stiller opp’ i henhold til god presseskikk, og kan ikke se å ha brutt noen regler i Vær Varsom-plakaten. Reportasjen fokuserer verken på ’naboen’ eller (NN) i en grad som krever tilsvarsrett.”

Klageren opprettholder sin klage og skriver han er ”sjokkert” og ”forundret” over tilsvaret fra Tromsø: ”Er det virkelig god presseskikk og i henhold til Vær Varsom-plakaten, å komme med slike beskyldninger mot en nabo?? Uten at denne nabo får gi tilsvar i reportasjen.”

Videre skriver klageren: ”Når redaktøren skriver at jeg på ingen måte er identifisert osv. så er dette med respekt å melde for meg uforståelig.” Han begrunner dette med det er få naboer og at noen av disse var med på bildet i avisen.

Klageren mener at avisen er blitt brukt: ”Kåre Strømskag og vennene hans fikk virkelig en fin anledning å komme med uimotsagte løgnaktige beskyldninger som er allment kjent her i bygda at de var rettet mot meg, og som ’oppfattes som en sannhet da det sto i avisen’.”

Han mener det er feil at han har ønsket å komme med anonyme beskyldninger slik Tromsø hevder i sitt tilsvar. Avslutningsvis skriver han: ”…dessuten er beskyldningene av en slik karakter at avisen selv hadde en plikt til å avklare hvem denne naboen var, å gi naboen mulighet for tilsvar.”

Bladet Tromsø har ikke ytterligere kommentarer til klagerens tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i avisen Tromsø om en mann som er blitt pålagt å rive et spikertelt på eiendommen sin etter en lang saksbehandling. Naboene har slått ring om mannen og vil rette en siste henvendelse til kommunen for å unngå riving. Kravet om riving oppstod etter en klage fra en nabo som ikke er videre navngitt.

Klageren hevder han er den omtalte naboen. Han mener han burde hatt anledning til å komme til orde for å tilbakevise noen av de påstandene som fremkommer i reportasjen. Han mener avisen har hatt til hensikt å skade ham, og at han burde fått mulighet til å uttale seg, samtidig eller i etterkant av publiseringen.

Avisen Tromsø viser til at klageren ikke er identifisert og at naboen som klaget på byggverket kun er omtalt i generelle ordelag. Den viser til at temaet for reportasjen ikke er naboen, men beslutningen om at spikerteltet skal rives. Avisen mener derfor at dette ikke kan utløse rett til samtidig imøtegåelse eller tilsvarsrett.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at det i det påklagede tilfellet blir krevd samtidig imøtegåelsesrett av en person som bare indirekte er omtalt i reportasjen. Utvalget vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkter 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, og 4.15, der det blant annet heter: ”De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar”.

Etter utvalgets mening er reportasjens innhold ikke av en slik karakter at det kan beskrives som et angrep på den omtalte naboen. Det blir så langt utvalget kan se kun konstatert at naboen har kommet med en klage som har utløst saksbehandling og vedtak i kommunen.

Både bakgrunnen for klagen og den videre utviklingen av saken må for øvrig antas allerede å være kjent i lokalmiljøet. Utvalget viser ellers til at klageren selv påpeker at det omtalte forholdet har hatt bred omtale også i andre medier.

Tromsø har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. september 2009

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Hege Holm, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Siri Bjerke