NN mot Dagbladet

Dagbladet hadde torsdag 26. mars 2009 en nettartikkel med tittelen «Føler seg lurt av Fair-gründer», og med undertittel «Foseide erkjenner ”giroglipp”». Første del av artikkelen:

«Helene Nesje-Haugli på Lillehammer, en av Norsk Barnehjelps faste givere, la først ikke merke til at det sto et annet navn på giroen som i fjor høst dumpet ned i postkassen. Fargene, logoen med ei barnetegning av ei lita jente og deler av teksten lignet så mye på Norsk Barnehjelps giroer at Nesje-Haugli først ikke så forskjell. – Jeg la den bare i skuffen «til betaling», forteller hun til Dagbladet.

-Virker snuskete (mellomtittel)

Senere kom hun til å tenke på brevet fra Norsk Barnehjelps styreformann til giverne, om at organisasjonen var lagt ned etter negativ medieomtale. Nedleggelsen kom i september i fjor, og skyldtes Dagbladets artikler høsten 2007 om den tidligere lederens kombinerte sex- og arbeidsreiser til Afrika. Nesje-Haugli tok giroen opp av skuffen og kikket nærmere på den. «Barnas Forening», sto det. – Pussig. Heter det ikke Norsk Barnehjelp?, tenkte hun. Så begynte det å demre. – Jeg sjekket, og det viste seg at det var en ny organisasjon. Det virker som de har gått ganske grundig inn for å lure meg, for de har valgt samme type barnetegning i logoen, og fargene er de samme, oransje og grønt. Det virker så snuskete, det hele, sier Helene Nesje-Haugli.»

Lenken Dagbladets artikler høsten 2007 peker til 44 artikler som omtaler Norsk Barnehjelp og/eller (NN). En av disse artiklene har tittelen «Brukte u-hjelp til sexreiser» og slik ingress:

«Her konfronteres nødhjelpslederen (NN) med avslørende sex-korrespondanse. Forrige gang kostet det ham jobben. Nå er han i gang igjen.»

Utdrag fra artikkelen:

«Nairobi, Kenya, september 2007: Elizabeth Wanjiru smiler usikkert til de norske journalistene. Hun er midt i 20-åra. Hotellrestauranten litt utenfor Nairobi sentrum er full av folk som snakker og ler høyt. Hver gang noen passerer bordet, ser hun ned. Hun er en av de fattige jentene som kan fortelle en ubehagelig historie om sex og fornedrelse. En historie hvor den tidligere pinsepastoren (NN) i hjelpeorganisasjonen Norsk Barnehjelp har hovedrollen.
(…)
En som vet mer er den tidligere lederen ved Nairobi-kontoret, som har kommet i konflikt med (NN) på grunn av investeringer i Afrika. Hun ønsker ikke å stå fram med navn, av private årsaker. – (NN) kan ikke kalle seg en humanitærarbeider. Denne mannen kommer til Afrika og gir bort klær og gaver, som skulle være til fattige barn, til de som gir ham seksuelle tjenester. Jeg vet ikke hva man skal kalle det. Han forsøker å få dette til å se helt normalt ut, men nå må det bli en slutt på det, sier hun. Til tross for dokumentasjonen Dagbladet sitter på, nekter (NN) for å ha utnyttet fattige kvinner. – Det må være forfalskninger, sier han om en rekke e-poster med et eksplisitt, seksuelt innhold.
(…)
Elizabeth Wanjiru er ikke lenger redd for å snakke. Hun forteller om oppsiktsvekkende tilbud og forslag fra Norsk Barnehjelps leder (NN). Hun sier at han tilbød henne penger, bare han fikk det som han ville. – (NN) sa at «I want to fuck». Jeg sa til ham at jeg arbeidet der, og at jeg ikke kunne gjøre noe sånt. Elizabeth Wanjiru sier at hun sto imot. I hvert fall til å begynne med. (…)
Ut fra en mengde e-poster og annet materiale som Dagbladet sitter på, framstår hans Afrika-turer for Norsk Barnehjelp som kombinerte arbeids- og sex-reiser med en lang rekke kvinnelige partnere. At sex mellom gode venner er «en Guds gave» er ett av argumentene han har brukt for å sikre seg sex. Det går fram at han har forsynt flere av jentene med penger.
(…)
Hun sier at penger ikke var grunnen til at hun til slutt skal ha gitt etter. Hun forteller at (NN) en dag kom hjem og hadde drukket vin. Hun sier at hun var redd for å miste jobben og følte seg presset da han ville ha henne til å gjøre en «blow job». Hun viser med en bevegelse hvordan (NN) skal ha ført hodet hennes ned til skritthøyde. – Then he fucked me, sier hun.
(…)
(NN) avviser fullstendig Elizabeth Wanjirus framstilling, og kan ikke engang huske å ha møtt henne.

KLAGEN:

Klager er (NN), som i sin tid var sterkt involvert i Norsk Barnehjelp. Han klaget høsten 2008 på Dagbladets omfattende dekning av forholdene knyttet til ham og Norsk Barnehjelp, sak 193/08. Utvalget besluttet i møte 23.10.2008 å avvise klagen fordi alt materiale var utenfor klagefristen på tre måneder.

Den nye klagen gjelder lenken; «og skyldtes Dagbladets artikler høsten 2007 om den tidligere lederens kombinerte sex- og arbeidsreiser til Afrika.» i artikkelen over. Klageren skriver:

«Om man slår opp på henvisningen ”Dagbladets artikler høsten 2007” finner man hele 44 artikler som jeg i de fleste av disse blir uthengt på det groveste. Jeg har i omfattende skriv og dokumentasjon til PFU vist hvor slurvet, fordreid og uetisk disse påstandene er, men fikk dem som nevnt ikke behandlet. Men når disse ”gamle” påstander av grov person skandalisering blir gjentatt og aktualisert på den måten som nevnt her, finnes det da mulighet til at PFU kan se på min sak?»

Sekretariatet tilskrev klageren med slik melding: «Sekretariatet har besluttet å igangsette behandling av en ny klagesak, Dagbladets lenking til tidligere saker, som du mener er i strid med god presseskikk. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.16 heter det:
”Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.”
Det er altså den første setningen i dette punktet klagen din eventuelt vil bli prøvd etter. Det innebærer i praksis at utvalget ikke vil behandle hele komplekset, altså saken som ble avvist (sak 193/08) i PFUs møte 23.10.2008 fordi alt materiale var utenfor klagefristen på tre måneder. Vi ber deg derfor, på denne bakgrunnen, om å velge ett eller to poenger, påstander, formuleringer i den opprinnelige materialet, gjerne det du mener er det alvorligste eller groveste overtrampet mot deg. Dette vil da kunne danne grunnlag for en klage mot Dagbladets nettutgave, etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.16.»

I videre korrespondanse med klageren ble det understreket at «det ikke vil bli anledning til å prøve din tidligere klage, det er kun lenken som skal prøves. Mao. må du velge en, max. to påstander du vil klage på».

Klageren viser til at den påklagede lenken «Dagbladets artikler høsten 2007» gir 44 treff. Etter å ha redegjort for hvilken belastning avisens omtale har medført, går klageren så inn på konkrete punkter, i tråd med sekretariatets anvisning:

Klageren peker på artikkelen, søndag 7. oktober 2007:

(Lenke) (vedlagt og delvis gjengitt over).

Han anfører at det i artikkelen framsettes påstander om at han «har truet til seg sex under voldtektslignende omstendigheter av ei 17 år gammel jente», at han har «nyttet klær innsamlet i Norge for å skaffe seg sex med fattige afrikanske jenter» og «brukt Norad midler til sex reiser».

Klageren hevder at påstandene i artikkelen, framsatt av den intervjuede afrikanske kvinnen, om hvordan han skulle ha forgrepet seg på henne, er helt ukjent for ham. Han hevder at møtet mellom Dagbladet og ham høsten 2007 bare var en formalitet for å få hans tilsvar (samtidige imøtegåelse; sekr. anm.) samt for å få bilder til et helsides oppslag.

I klagen tar klageren for seg påstand etter påstand, som han mener Dagbladet ikke hadde dekning for. Han anfører også at den intervjuede kvinnen opptrer under falsk navn og at hun er blitt brukt av tidligere samarbeidspartner i Kenya for å sverte ham. Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å vise særlig hensyn overfor kilder som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.

Med hensyn til påstanden om at klageren brukte klær innsamlet i Norge til å skaffe seg sex med fattige afrikanske jenter, anfører klageren at han er kjent med hvem som er kilden for dette. Han anfører at Dagbladet var kjent med at kilden var i konflikt med ham. Han viser til punkt 3.2, om varsomhet ved behandling av informasjon fra anonyme kilder. Til punktet om bruk av midler fra Norad, viser klageren til at Norsk Barnehjelp aldri har mottatt støtte for arbeidet i Kenya fra Norad og aldri mottatt støtte til reiser.

Klageren anklager Dagbladet for å ha vært den direkte årsaken til at han måtte slutte i jobben i Norsk Barnehjelp, og for å ha rammet utsatte og sårbare barn i Afrika.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet slår fast at forutsetningen for at Dagbladet skal bli felt i denne saken er både at artiklene det er lenket til er i strid med god presseskikk og at det i tillegg ikke er utvist tilstrekkelig varsomhet når det er lenket til dem. Avisen forstår at klageren er misfornøyd med omtalen han ble utsatt for i 2007 og 2008 fordi det framkom mange uheldige opplysninger om ham, men mener det ikke har vært noen grunn til å endre innholdet i omtalen. Det vises til at dette også er grunnlaget for å opprette den påklagede lenken.

Avisen omtaler egen «lenkepraksis» slik: «Det skal lenkes mest mulig, men det lenkes ikke ut av Dagbladet til saker som bryter med våre egne retningslinjer, for eksempel i identifiseringsspørsmål. I forhold til intern lenking (som i det foreliggende tilfellet; sekr. anm.) skal det utøves varsomhet når forutsetninger eller faktiske forhold er endret slik at totaliteten kan framstå feilaktig eller upresis.»

Avisen mener dette ikke har skjedd i den foreliggende klagesaken. Dagbladet avviser klagen, både med hensyn til innholdet det er lenket til, og med hensyn til den påklagede lenken.

Klageren gjentar at de påklagede påstandene er fabrikkert for å ramme ham, og at de ikke er korrekte. Han anfører at personen som har gitt Dagbladet opplysningene, har forklart politi og slektninger at det dreier seg om en oppdiktet historie og at hun gjorde dette under falsk navn for å beskytte seg selv. Han anfører videre at det er helt ukjent for ham at avisen kontinuerlig har vurdert å komme ham i møte.

Klageren hevder videre at det ikke har vært mulig å ta til gjenmæle mot en ukjent historie fra en person med ukjent navn. Klageren avslutter sitt tilsvar med å kreve at Dagbladet sletter de falske anklagene mot ham fra avisens nettsider.

Dagbladet har i sitt andre tilsvar vedlagt dokumenter som viser at klageren ikke er blitt «overkjørt», men tvert imot fått mulighet til imøtegåelse. Avisen kaller hans påstander «så upålitelige at det ble svært vanskelig for oss å forholde oss til dem». Avisen anfører videre at klageren ikke snakker sant når han sier han ikke var kjent med identiteten til kvinnen som har omtalt ham som en som har kommet med anklager mot ham. Avisen oppsummerer tilsvaret slik:

«Klager hadde fortløpende anledning, og god tid, til å korrigere eller rette på ting han mente var uriktig. Utover den totale benektelse mottok Dagbladet aldri dette, heller ikke under eller etter publiseringen. Gjennom (NN)s henvendelser til PFU har Dagbladet visst at han var misfornøyd, men det er fortsatt ikke kommet fram noe som har gitt avisen forenledning til å rette publiserte opplysninger. Derfor har det heller ikke vært problematisk for Dagbladet.no å lenke til disse.»

Klager har etter avsluttet tilsvarsrunde gjentatt sine opprinnelige anklager mot Dagbladet:

«Mitt hovedpoeng er at de tre mest alvorlige anklager som Dagbladet har fremsatt mot meg og som avisen har opprettet titalls lenker til knyttet til mitt navn er følgende helt usanne og dypt sårende påstander: 1. At jeg nærmest har voldtatt ei jente på 17 år i 2002. 2. At jeg har gitt bort klær i Afrika som vi har samlet inn i Norge, for å få sex. 3. At jeg har brukt NORAD støtte til sex-reiser.»

Han gjentar at det dreier seg om fabrikkerte påstander framført av kilder med hevnmotiver, og at avisen ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk.

Dagbladet har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lenke på Dagbladets nettsider til et førtitalls artikler publisert i 2007 og 2008. Artiklene omhandler Norsk Barnehjelp og dets tidligere leder (NN). Samtlige artikler ble innklaget i 2008, men ble da avvist av Pressens Faglige Utvalg fordi de var utenfor klagefristen på tre måneder. Den nye klagen gjelder i utgangspunktet lenking til de samme artiklene, men er etter dialog med sekretariatet begrenset til lenking til en av artiklene. Klageren mener Dagbladet, i den påklagede artikkelen det er lenket til, har viderebrakt alvorlige påstander som avisen ikke har kunnet dokumentere, at avisen ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk og ikke gitt ham tilstrekkelig mulighet til å imøtegå påstandene.

Dagbladet avviser klagen. Avisen anfører at man har strenge regler for lenking, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakaten om varsomhet med å lenke til sider som kan være i strid med god presseskikk. I det foreliggende tilfellet kan ikke avisen se at klageren har kommet med informasjon som skulle tilsi at det var uakseptabelt å lenke til den indirekte påklagede artikkelen, og anfører at det er lenkingen som er innklaget.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.16, der det i første setning heter: «Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk.» En klage på dette punktet innebærer at man også må vurdere innholdet det er lenket til. Når det opprettes en lenke til artikler som har vært publisert tidligere, så må dette kunne betraktes som et bidrag til å aktualisere gammelt innhold.

Utvalget konstaterer at den påklagede lenken viser til et omfattende innhold (44 artikler i Dagbladets tekstarkiv). Klageren har valgt ut påstander han mener er de groveste mot ham. Utvalget mener imidlertid at man også må kunne se klagen i lys av den samlede omtalen av forhold knyttet til Norsk Barnehjelp og klagerens rolle i organisasjonen i den aktuelle tidsperioden. Det må også konstateres at den påklagede lenken peker til en samling lenker, og at det må ytterligere ett klikk til før man kommer til enkeltartikler, som den det er lenket til.

I det påklagende tilfellet framkommer det svært sterke påstander, om overgrep, utnytting av unge kvinner og misbruk av offentlige midler. Utvalget mener dette er temaer det var akseptabelt av Dagbladet å omtale, men at dette ikke kunne skje uten at klageren fikk komme med sin versjon. I Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 er viktigheten av å utøve kildekritikk understreket. Partene har høyst ulik framstilling av avisens bruk av afrikanske kilder, som delvis opptrer anonymt. Klageren har anført at det er personer med hevnmotiver som har framsatt påstandene, men utvalget har ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne kritisere avisens kildebruk. Imidlertid finner utvalget at Dagbladet i tilstrekkelig grad har dokumentert at klageren fikk seg forelagt påstandene og på denne måten fikk en adekvat mulighet til å forsvare seg. Av dette følger at avisen i sin nettutgave også kunne bringe den påklagede lenken.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet.no ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. september 2009

Hilde Haugsgjerd,
Hege Holm, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Siri Bjerke