Trond Monshaugen mot Gudbrandsdølen Dagningen

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) hadde mandag 9. mars en artikkel med tittelen ”Timberlandkonkursen knusende for polakkene”. Artikkelen omhandler konkursen til et lokalt selskap. Ifølge ingresssen fikk 30 polske arbeidere ingen lønn i tre måneder.

Av brødteksten fremgår det at de to firmaene som hadde ansatt polakkene, ikke fikk de pengene de skulle fra Timberland og dermed ikke kunne lønne de polske arbeiderne. Arbeidslederen har derfor levert et krav på 8,5 millioner kroner til bostyreren. Han sier:

”Før påske 2007 fikk jeg ikke penger til å lønne folkene mine for jobber vi hadde gjort. Etterhvert løste det seg, men siden har det vært problemer med å få ut penger hver eneste måned, sier Wieczorkiewicz.”

Etter hvert ble det også problematisk for de to selskapene å gjøre den jobben de skulle fordi underleverandørene nektet å levere ut materialer: ”-Mariusz, du kan ikke ta ut mer varer hos oss. Timberland betaler ikke, sier han.”

Videre antydes det i artikkelen at eieren av Timberland ikke fulgte opp det han skulle:

”Før jul skulle Wieczorkiewicz utarbeide den siste store fakturaen sammen med Timberland-gründer Trond Monshaugen. Monshaugen reiste til Frankrike og ble borte.”

Wieczorkiewicz forteller at det etter hvert ble vanskelig å få tak i Monshaugen:
”Til å begynne med snakket jeg med Trond hver dag. Etterhvert ble det stadig sjeldnere. Etter at han forsvant til Frankrike før jul, har jeg fått fatt i ham på telefonen en eneste gang.”

Videre sier Wieczorkiewicz at forholdene er vanskelig i Polen:

”Arbeidsmarkedet i Polen er trangt for tida. Et stort antall håndverkere har kommet hjem fra utlandet etter at byggevirksomheten har stoppet opp der. Konkurransen om jobbene er hard og lønningene stuper.”

Avslutningsvis blir det kommentert at bobehandlingen er i gang og at det nå avventes hvilke verdier som finnes og eventuelt kan realiseres.

Bildeteksten lyder:

”Polakken Mariusz Wieczorkiewicz har det ikke godt om dagen. Flere måneder før konkursen stoppet Timberland lønnsutbetalingen til hans 30 ansatte.”

Senere er klagen utvidet til også å omhandle tre andre oppslag i den samme avisen.

Lørdag 28. mars hadde avisen en artikkel med tittel ”Står til rette for krav på 92 millioner”. I ingressen står det at kravene mot Timberland som opprinnelig var på 60 millioner, nå er økt til 92 millioner.

Ifølge brødteksten er det totalt 218 krav fra et dusin kreditorer som utgjør det samlede kravet. Dette gjør konkursen ”til den største i Gudbrandsdalen i moderne tid. ”Videre heter det at i tillegg til de eksterne kreditorene, er noen av kreditorene selskaper som er en del av Monshaugens selskapsstruktur: ”Monshaugens selskap har med andre ord fremmet krav på nærmere 10 millioner i konkursen i eget firma.”

Artikkelen viser til at flere lover kan være brutt. ”Bostyrer har påpekt en rekke overtredelser av lovkrav, blant annet brudd på bokføringsloven og aksjeloven.” Avisen skriver også det er tatt ut utbytte: ”I henhold til regnskap og protokoller har eieren tatt utbytte på snaut 5,8 millioner kroner i perioden 2004-2006.” Ifølge artikkelen skal saken fortsette i siste halvdel av mai. Før det skal selskapets forhold i Latvia kartlegges, og bostyreren blir sitert: ”Situasjonen i Latvia er kaotisk, sa Aslak Runde i tingretten fredag.”

Artikkelen ledsages av faksimiler av listene over kreditorer.

Tirsdag 31. mars har avisen en lederartikkel der det vises til de spørsmålene som bostyreren har reist. ”Det er særdeles viktig at vi får svar på alle relevante spørsmål før skrifteretten avslutter behandlingen av denne konkursen.” Videre understreker lederen at konkursen vil ha store konsekvenser for mange. ”For svært mange dreier det seg imidlertid om store tap det blir tungt å bære.”

Den siste påklagede artikkelen som er innklaget, stod på trykk onsdag 8. april med tittelen
”-Timberlandregnskapet var feil”. Ifølge ingressen har en person tapt 700.000 på konkursen. Videre: ”Det kan han leve med. Men han vil gjerne snakke om måten Timberland skaffet seg kreditt på.” I brødteksten uttaler han:
”Jeg skal ikke si at regnskapet for 2007 var et falsum. Men det var feil. Når vi, og andre leverandører, bestilte en kredittrating av Timberland som selskap, ble vi henvist til et regnskap med god egenkapital, gode resultater og et selskap på veg opp og fram. Personlig vil jeg tro at selskapet hadde tapt aksjekapitalen ved årsskiftet 2007/2008 og at selskapet deretter ble drevet for kreditors regning. Det er ulovlig.”

Det går frem av teksten at også bostyreren gir noe støtte til en slik forståelse: ”I den foreløpige innberetningen skriver han at gjennomgangen av regnskapene indikerer også at selskapet ble illikvid i løpet av første halvår 2008.”

Aamodt mener at daglig leder og revisor må ha vært klar over at regnskapet var feil. Han sier:

”Dersom vi ikke kan stole på revisor, hvem skal vi stole på da? Dersom det er slik at en revisor kan revidere et regnskap som er villedende for kreditorene, hvordan skal vi sikre oss?”

Ifølge artikkelen har det vært mye kontakt mellom Aamodt og Monsehaugen, men uten at dette hjalp på situasjonen:

”Det var alltid slik at neste leveranse skulle utløse betaling som skulle gjøre selskapet i stand til å gjøre opp for seg…Helt på tampen av året fikk vi 100.000 kroner før Timberland fikk en liten leveranse verdt noen tusen kroner etter at vi satte ned foten for videre leveranser.”

Avslutningsvis uttaler Monsehaugen seg til avisen:

”Jeg ser ikke at jeg har noen mulighet til å kommentere detaljer utover det som står i registreringsforretningen og det jeg sa i retten. Min påstand var og er at egenkapitalen ikke var tapt tidlig i 2008, sier Trond Monsehaugen.”

KLAGEN:

Klager er Trond Monsehaugen som er eier og daglig leder av Timberland, selskapet som er gått konkurs. Han klager først og fremst over at han ikke har fått kommet til orde i artiklene for å bestride opplysningene og påstandene som kommer frem. Han viser til at det har vært lett å komme i kontakt med ham: ”Monsehaugen med familie har vært tilgjengelig på hjemmetelefon, 2 mobiltelefoner og e-post hele uken før den 9.03.” Han skriver også at journalistene lett kunne søkt seg frem til hvilke nummer han var å treffe på. Han mener dette er brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten.

I tillegg peker klageren på en rekke opplysninger som han mener er feil i artikkelen. For det første understreker han at hans firma aldri skulle betale lønn til polakkene. ”Timberland har foretatt kontraktsutbetalinger til MW sine selskaper Nordbud SP og Marius Malowanie, som igjen skal betale sine ansatte lønn i hht norske regler.” Han mener dette vitner om manglende kunnskap hos journalisten.

Videre skriver klageren at det er feil at Timberland hadde betalingsproblemer mot de polske selskapene i 2007, men at det tvert imot ble utbetalt forskudd fra Timberland til de to selskapene.

Når det gjelder reisen til Frankrike, reagerer klageren på at det blir fremstilt som at han ble ”borte” eller ”forsvant”. Han skriver: ”Avisens ordvalg skaper et negativt inntrykk av at Monshaugen har flyktet fra en vanskelig situasjon.” Han understreker at han var tilbake på jobb tidlig i januar og var fullt tilgjengelig etter dette.

Klageren konkluderer slik: ”Fremstillingen i artikkelen er unyansert, ensidig negativ og forsøker gjennom dette å stemple Monshaugen som en upålitelig, urederlig og uetterrettelig person. Artikkelen har klart negative konsekvenser for Monshaugen sin personlige integritet og hvordan han oppfattes i markedet og lokalsamfunnet.”

TILSVARSRUNDEN:

Gudbrandsdølen Dagningen kommenterer innledningsvis at de oppfatter klagen som en klage på manglende tilsvarsrett (imøtegåelsesrett; sekr. anm.), og svarer i henhold til dette.

De understreker at saken har stor interesse i lokalmiljøet og at Monshaugen selv har holdt en høy profil. ”Omfanget av virksomheten og konkursen, og Monshaugens profilerte eierskap, gjorde at det aldri var noen tvil om å identifisere ham allerede i første omtale av saken.”

Deretter refererer avisen hvordan de forsøkte å oppnå kontakt med Monshaugen ved diverse anledninger. De viser til at de både har forsøkt en rekke ulike telefonnumre, lagt igjen beskjeder og oppsøkt kontoret. I tillegg mener de Monshaugen selv hadde anledning til å ta kontakt. ”Timberlandkonkursen og søsterselskapene er omtalt en rekke ganger i GD. Hver gang er sakene signert med journalistens navn, mailadresse og telefonnummer. Monshaugen har til dags dato ikke tatt kontakt.”

Avisen konkluderer dermed slik: ”Etter så mange mislykkete forsøk på å oppnå kontakt med Monshaugen, er det bare å erkjenne at dette ble gitt opp. Monshaugen skapte et klart inntrykk av at han skjermet seg for offentligheten. Dette ble forsterket gjennom omtalte feriereiser midt i en dramatisk situasjon for Monshaugen og store omgivelser.”

Avisen har oppdaget at det nå er registrert et nytt nummer på Monshaugen, men hevder at dette ikke ble registrert før 2. mars.

Avslutningsvis skriver de: ”Helt siden første artikkel sto på trykk har det vært i avisens og offentlighetens interesse å få Monshaugen i tale. Det sier seg selv i en sak som dette. Vi mener ovenstående illustrerer i detalj hvordan Monshaugen først har skjermet seg – for deretter å hevde at han ikke har fått noen mulighet til å uttale seg.”

Klageren opprettholder sin klage og utvider også klagegrunnlaget til tre nye omtaler i avisen. Han skriver innledningsvis: ”TM respekterer selvfølgelig GD’s rett til å dekke konkursen i selskapet Timberland Tradisjonslaft AS så lenge dette er basert på faktaforhold og at dette er et aksjeselskap som har gått konkurs.”

Videre kommenterer klageren noen utdrag fra tilsvarsbrevet, som han mener er ”svært personrettet”. Han tilbakeviser også noen av påstandene, blant annet at han skal ha hatt en høy profil og at hans feriereise skulle ha hatt negative konsekvenser for prosessen. ”Det registreres igjen at GD nedfeller tendensiøse skriftlige uttalelser om TM uten å underbygge dette med fakta.”

Deretter gjentar han at han har vært tilgjengelig og oppgir hvordan man har kunnet komme i kontakt med ham. Han presiserer også at han har hatt kontakt med flere personer i perioden det er snakk om og at han har hatt ”et normalt ’offentlig’ liv”.

Klageren viser til at det er kommet ny informasjon om noen av faktaopplysningene i artikkelen 9. mars og at bostyreren blant annet har funnet at: ”det faktiske innmeldte kravet er…hele 6 millioner lavere enn påstått i GDs helsides oppslag.”

Også når det gjelder artikkelen 28. mars er det unøyaktige faktaopplysninger som klageren reagerer på. Blant annet skal bostyreren ifølge klageren ha orientert om at ”12-13 millioner av kreditorkravene vurderes som rent oppkonstruerte krav, dvs de er luft/oppspinn”. Ifølge klageren har avisen også omtalt eierforholdene i selskapet og hvordan utbytte er tatt ut feilaktig. Klageren skriver: ”Dette viser at GD legger liten vekt på å forholde seg til verifiserte faktaforhold i sin presentasjon.”

Når det gjelder lederartikkelen, har klageren ikke spesifiserte klagepunkter, men når det gjelder artikkelen som ble publisert 8. april, mener klageren at tittelen er for konstaterende og uten forbehold. Han er også opptatt av at GD har en forenklet fremstilling: ”GD har ikke benyttet vesentlig energi på å forklare hvordan reelle verdier forsvinner i en konkurs når markedet ikke er tilstede.”

Gudbrandsdølen Dagningen mener det er uklart hva som er Monshaugens klagegrunnlag, men viser til at klageren har listet opp ”en rekke forhold han ikke er fornøyd med”. Avisen synes imidlertid det er vanskelig å gå i detalj om de respektive påstandene, men skriver: ”GD har ikke krenket Trond Monshaugen gjennom sin omtale av de tre første konkursene blant hans selskaper…”

Avisen går deretter detaljert gjennom hvordan de har forsøkt å oppsøke Monshaugen, og gjentar at han også har hatt mulighet til å ta kontakt med journalisten.

De påpeker at Monshaugen fikk tilsvarsrett (imøtegåelsesrett; sekr. anm.) i artikkelen med kreditoren Knut Aamodt. ”Monshaugen fikk benytte tilsvarsretten sin og benyttet den til å si at han ikke hadde mye mer å si.”

Videre mener avisen det er relevant å omtale eieren av selskap som eier et annet selskap: ”Når Monshaugen eier selskapet Strategisk Prosjekt Utvikling AS 100 prosent og er daglig leder og styreleder, er det relevant å framheve hans rolle når Strategisk prosjekt Utvikling eide Timberland Tradisjonslaft 100 prosent går konkurs.”

I sitt siste tilsvar gjentar klageren i hovedsak sine argumenter fra de foregående klagebrevene, nemlig at han ikke har fått anledning til å uttale seg til tross for at han har vært tilgjengelig for journalisten, og at flere av påstandene i avisen er feil eller unøyaktige.

Gudbrandsdølen Dagningen har ikke hatt ytterligere kommentarer i saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Gudbrandsdølen Dagningen om en konkurs i et lokalt firma som har hatt store økonomiske konsekvenser for mange kreditorer. Artiklene omhandler både selve konkursen, eiers opptreden og kreditorenes reaksjoner. Klageren er eier av den konkursrammede bedriften. Han mener at han burde blitt gitt mulighet til samtidig imøtegåelse, samt at det i artiklene flere ganger fremsettes feilaktige påstander om ham og den økonomiske situasjonen til de bedriftene han eier.

Gudbrandsdølen Dagningen avviser klagen og mener at klageren har gjort seg selv utilgjengelig for kommentarer til tross for iherdige forsøk på å få ham i tale. Avisen er også delvis uenig i de faktaopplysningene klageren legger frem.

Pressens Faglige Utvalg mener at en konkurssak av dette omfanget i en lokal bedrift selvsagt er et aktuelt tema for en lokalavis. Det er etter utvalgets oppfatning også naturlig at et eierforhold som uansett må antas å være kjent i lokalmiljøet, blir synliggjort gjennom identifisering av den som er ansvarlig for bedriften.

Etter det utvalget forstår, er det ikke uenighet om hvorvidt påstandene som fremsettes, utløser en rett til samtidig imøtegåelse. Utvalget viser i denne sammenheng generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.” Imidlertid står påstand står påstand når det gjelder hvorvidt det har vært mulig å få kontakt med klageren for at han skulle få uttale seg. Det er likevel utvalgets oppfatning at avisen har sannsynliggjort at den over tid har gjort svært mange forsøk på å få kontakt med klageren. Utvalget legger også vekt på at klageren selv heller ikke har tatt kontakt med avisen for å gi sin versjon.

Når det gjelder påstanden om at avisen gjennom sin fremstilling har skapt et feilaktig inntrykk av klageren, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: ”Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.” Men til tross for at avisen med fordel kunne vært noe mer nøyaktig ved omtalen av enkelte forhold, kan utvalget ikke se at avisen har gått utover det som må være presseetisk akseptabelt i sin omtale av konkurssaken. Et ytterligere presisjonsnivå er også blitt vanskeliggjort ved at avisen ikke har oppnådd kontakt med klageren på et tidligere tidspunkt.

Gudbrandsdølen Dagningen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Hans-Christian Vadseth,,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse