Adv. Thomas Smedsvig p.v.a. Norwegian Drilling Academy AS, Nortrain mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 109/09


SAMMENDRAG:

Stavanger Aftenblad hadde fredag 27. februar 2009 førstesideoppslag med følgende tittel:

«Brukte 120.000 kroner på
ubrukelig
offshorekurs
– endte opp på Kiwi»

Henvisningsteksten:

«Føler seg lurt: – På kurset fikk de det til å høres ut som om det var enkelt å få jobb offshore, sier Eivind Svendsen Slemmen (20). Randi Østensen ved opplæringskontoret for oljerelaterte fag i Stavanger mener mange kaster bort pengene sine.»

Inne i avisen var tittelen «Brukte 120.000 på ubrukelig utdanning», og ingressen:

«Dyre brønn- og borekurs er ingen garanti for jobb offshore. Mange kursdeltakere føler seg lurt.»

Videre i brødteksten:

– På kurset fikk de det til å høres ut som om det var enkelt å få jobb offshore. Jeg brukte totalt 120.000 kroner på kurset og bolig i Stavanger i fire måneder. Jeg føler meg lurt, sier Eivind Svendsen Slemmen (20). Han drømte om en godt betalt jobb. Nå jobber han på Kiwi på Åndalsnes.

Han er en av mange som hvert år bruker store summer på privatskoler som tilbyr ulike offshorekurs. Slemmen gikk på kurs i bore- og brønnteknikk hos Nortrain i Stavanger. Det er halvannet år siden han var ferdig, lenge før finanskrisen slo inn.
– Jeg har søkt mange jobber, men aldri kommet på intervju, sier han.

Christer Jensen (25) i Tromsø er i samme situasjon. – Kursleverandøren Exsto nærmest garanterte at vi ville få jobb, men jeg er ikke er i nærheten en gang. Ingen som gikk i min klasse har fått jobb, sier Jensen, som har investert 150.000 kroner i kurs.

Videre i artikkelen er Randi Østensen ved opplæringskontoret for oljerelaterte fag i Stavanger intervjuet. Hun mener mange som deltar i kurs som de omtalte, føler seg lurt og at de kastet bort pengene sine. Senere i artikkelen:

Jobbsøkerne Slemmen og Jensen har ikke relevant fagbrev. – Jeg fant ikke ut før i etterkant at bransjen krever det. Vi burde blitt informert av skolen, synes Slemmen. – På hjemmesidene til Nortrain står det at det er mulig å få seg jobb med deres kurs – og at det trengs folk i Nordsjøen. Det stemmer jo ikke, sier 20-åringen.

En underartikkel har tittelen «- Vi har informert nok». Ingressen:

«Per Svebak, daglig leder i Offshoreutdanningen.no/Exsto, som leverer kurs flere steder i landet, kjenner seg ikke igjen i kritikken.»

Brødteksten:

– Vi informerer godt på hjemmesidene våre og ellers, om at det kreves et relevant fagbrev i bunn. Vi tar aldri inn folk uten fem års erfaring eller fagbrev, sier Svebak.

Krav (mellomtittel)

Han mener Rederiforbundet og Oljeindustriens Landsforening, som endret sine kompetansekrav i årsskiftet 2007/2008 (Se faktaboks), må ta skylda for at mange ikke får jobb. – Tidligere kunne vi ta inn folk uten erfaring eller fagbrev. Også disse er kvalifisert for å jobbe offshore etter de nye reglene, men ikke som boreoperatører. Men ingen skoler kan garantere noen jobb, sier Svebak, som hevder han ikke har mottatt klager fra noen elever.

Ukjent (mellomtittel)

Heller ikke daglig leder hos Nortrain i Stavanger kjenner seg igjen i kritikken.
– Dette kan ikke gjelde våre elever, vi får ingen klager. De fleste som har gått hos oss, får jobb, sier Jens Olav Flobak i Nortrain. Han mener Nortrain informerer godt, både på nettsider og underveis i kurset. – Vi driver med voksenopplæring. Det kan ikke være våre elever som tar kontakt med opplæringskontoret, sier Flobak.

I en annen underartikkel, med tittelen «- Går langt i markedsføringen», er informasjonssjef Kjetil Hertvik i Oljeindustriens Landsforening intervjuet. Han anfører at « – Primærveien for å få jobb offshore er å ta fagbrev i bore- og brønnteknikk på videregående skole. Det er her vi ønsker at rekrutteringen skal hentes fra. (…) – Vi registrerer at noen kursleverandørene går litt langt i markedsføringen. Vi forventer at kurstilbyderne er seriøse.»

Påfølgende dag, lørdag 28. februar, hadde avisen en artikkel med tittelen «Ingen kontroll av dyre borekurs». Ingressen:

«Hvem som helst kan starte kurs i bore- og brønnteknikk – og ingen kontrollerer kvaliteten på kursene.»

Senere i teksten (utdrag):

«Hjertvik i OLF reagerer på at daglig leder hos kursleverandør Nortrain i Aftenbladet fredag sier at bransjen selv må ta skylda for at mange ikke får seg jobb etter privatkurs i brønn- og boring.

– Fullstendig useriøst. Bransjen har vedtatt retningslinjer for kompetansekrav etter en grundig vurdering. Det må kursleverandørene forholde seg til. Poenget er at folk tar en offentlig, godkjent eksamen. Det nytter ikke med alskens kurs, sier Hjertvik.»

Randi Østensen på opplæringskontoret ringes ned etter artikkelen i Aftenbladet. Mange er skremt og lurer nå på om de skal droppe å ta privatkurs i bore- og brønnteknikk. Har de ikke et relevant fagbrev i bunn, råder jeg dem til å gjøre det, sier Østensen. Senest i går mottok hun søknad fra kurselever som har gått på privatkurs uten å ha riktig utdanningsløp. – Når Nortrain sier at alle deres elever enten har arbeidserfaring eller relevant fagbrev i bunn, så lyver de, sier Østensen.»

En underartikkel har tittelen «- Angrep på voksenopplæringen». Her heter det (hele artikkelen):

«Konkurranse: Roar Sognnes, avdelingsleder for petroleumsteknologi hos kursleverandøren Nortrain i Stavanger, mener Randi Østensen og opplæringskontoret prøver å diskreditere voksenopplæringen.

– Hun opptrer på vegne av private aktører og liker ikke konkurransen vi gir henne. Hennes jobb er å selge læreplasser, og hun møter konkurranse fra oss, sier han.
Opplæringskontoret er et samarbeidsorgan for flere bedrifter som i fellesskap har påtatt seg opplæringsansvar. Østensen tar kritikken med knusende ro. – Jeg konkurrerer ikke. Jeg administrerer rettselever og har ingenting med voksenopplæringen å gjøre, sier Østensen. Sognnes i Nortrain savner en forklaring på hvorfor bransjen har endret sine kompetansekrav. – Jeg skjønner ikke at en med fagbrev i tømring har bedre kompetanse til å jobbe offshore enn fisker, sier han, og legger til:

– Vi har ikke gitt noen jobbgaranti, det står også på nettsidene våre, sier Sognnes, som hevder alle hans elever har enten nok arbeidserfaring eller relevant fagbrev som gjør at de etter kurs og privatisteksamen vil oppfylle de kompetansekrav næringen stiller. – Nortrain lyver, sier Østensen.

Fredag 6. mars brakte avisen følgende rettelse, over en spalte, på ledersiden:

Rettelse
FEIL SITAT: I lørdagens sak om ”Ingen kontroll av dyre borekurs” ble daglig leder Jens Olav Flobak i Nortrain tillagt et sitat som egentlig tilhørte Per Svebak i Offshoreutdanningen.no/Exsto. Sitatet var at bransjen selv må ta skylda for at mange ikke får seg jobb etter privatkurs i brønn- og boring. Aftenbladet beklager byttingen av sitatet. I tillegg beklager vi bruken av ordet ”lyver” i sitatet fra opplæringskontorets Randi Østensen. Aftenbladet burde skrevet at Østensen ”hevdet” i sitatet ”Nortrain sier at deres elever enten har arbeidserfaring eller relevant fagbrev i bunn.»

Mandag 9. mars brakte så avisen et leserinnlegg, med tittelen «Nødvendige og pålagte offshorekurs». Innlegget var signert Jens Olav Flobak, daglig leder Nortrain. I innlegget forekommer følgende formulering:

«Nortrain blir karakterisert som useriøs, og som at vi lyver. Slik karakteristikk faller på sin egen urimelighet fra en avis som har tillagt oss et utsagn vi aldri har kommet med.»

KLAGEN:

Klager er det omtalte firmaet Nortrain, som – via advokat – mener Stavanger Aftenblad har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. I forbindelse med den første artikkelen anføres det fra klagers side at selv om klager ble kontaktet for samtidig kommentar, så ble ikke firmaet «forelagt de alvorligste påstandene som Stavanger Aftenblad slo opp på førstesiden og i overskriften på side 16 og 17, nemlig at vedkommende elev skulle ha brukt 120.000 kroner på et ubrukelig offshorekurs. Stavanger Aftenblad unnlot dermed å forelegge for Nortrain det som var avisens hovedoppslag». Klager mener dermed at Aftenbladet ikke har gjort premissene for intervjuet klart, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, og dessuten av samme grunn også i strid med punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. Det anføres at oppslaget har påført selskapet stor skade, uten at dette er angitt nærmere.

Det vises i klagen til påstander i artikkelen det ikke ble gitt mulighet til å kommentere. Det dreier seg om beløpet på 120.000, hvorav bare 29.000 refererer seg til det omtalte kurset. Videre vises det til påstanden om at kurset, var ”ubrukelig”, noe som klager hevder er misvisende, siden de fleste som har gått kurset har fått seg arbeid offshore. Klager mener tittelbruken strider mot plakatens punkt 4.4, om at titler ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Når det gjelder artikkelen påfølgende dag, viser klageren til uttalelsen fra informasjonssjefen i OLF om at Nortrain er «fullstendig useriøse», men at kommentaren var til en uttalelse framsatt av en leder i et annet opplæringsselskap. «Følgelig har avisens karakteristikk feil adressat.»

Videre peker klager på at avisen har sitert Randi Østensen på at Nortrain lyver. « – Når Nortrain sier at alle deres elever enten har arbeidserfaring eller relevant fagbrev i bunn, så lyver de, sier Østensen.» Det anføres at påstanden, som også gjentas, ikke er underbygget og at det ikke er noe i artikkelen som sier at klageren skal ha sagt noe slikt. Det anføres i klagen at Nortrain følger dagens krav til opplæring. Det vises til at avisen har brakt en «beskjeden rettelse», både om ombyttingen av sitater og bruken av ordet «lyver». «Rettelsen og beklagelsen er imidlertid ikke dekkende for den uriktige ordbruken, og fremfor alt er den ikke gitt en slik plass at det står i forhold til det alvorlige og krenkende oppslaget en uke tidligere. Klager viser her til Vær Varsom-plakatens punkter 3.7, om å gjengi meningsinnholdet, og 4.13, om rettelser og beklagelser. Det vises også til en tidligere uttalelse fra Pressens Faglige Utvalg. Dessuten mener klageren å ha blitt fratatt retten til samtidig imøtegåelse, i strid med punkt 4.14.

I klagen opplyses det at klageren tok initiativ til et møte med avisen, og at dette ble avholdt vel en uke etter at det første oppslaget sto på trykk. Det ble da, ifølge klageren, gitt forsikringer om at et leserinnlegg fra klageren skulle trykkes 7. mars. Men innlegget ble først trykket mandag 9. mars, mens beklagelsen/rettelsen sto 6. mars. Klageren mener derfor at rettelsen dermed framstår som avisens eget initiativ uten at klageren har fått tatt til motmæle, noe som altså skjedde noen dager senere.

Klageren mener også avisens gjengivelse av en faksimile av det opprinnelige oppslaget i forbindelse med klagerens leserinnlegg er i strid med plakatens punkt 4.12 om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

Når det gjelder leserinnlegget fra klageren, anføres det at Aftenbladet har gjort en tekstendring i forhold til den opprinnelige teksten. Der het det: «Vi har bedt Stavanger Aftenblad om å begrunne sine karakteristikker, men uten resultat.» Denne setningen ble fjernet, noe klageren mener er grov manipulasjon fordi det fjerner kritikk mot avisen.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad avviser klagen på alle punkter og viser innledningvis til Vær Varsom-plakatens første kapittel, som beskriver medienes samfunnsoppdrag.

Med hensyn til klagepunktet om klargjøring av premissene for kontakten med klageren, anfører avisen at klageren ble gjort «oppmerksom på at vi arbeidet med en sak som omhandlet kritikk fra flere elever som følte seg lurt fordi de hadde gjennomført dyre kurs uten å få nødvendig informasjon om hva som krevdes for at disse skulle være kompetansegivende og dermed øke muligheten for arbeid offshore». Avisen viser til at det er dette de påklagede artiklene handler om, både i titler, ingresser og brødtekst.

Aftenbladet mener også at klageren ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse, i og med at avisen «helt tydelig framførte hovedpunktene i kritikken da vår reporter intervjuet Flobak (klageren; sekr. anm.)». Avisen mener videre å ha dekning for de innklagede påstandene om løgn, og for kildens opplevelse av at kurset for ham har vært ubrukelig.

Angående klagepunktet om at beklagelsen/rettelsen ikke var tilstrekkelig, viser avisen til at den ble brakt første avisdag etter at man hadde hatt et møte med klageren, og på den plass avisens lesere er vant til å finne rettelser.

Klageren bestrider Aftenbladets påstand om at man ble opplyst om «de alvorlige anklagene som utgjør SAs hovedoppslag. Flobak (klageren; sekr. anm.) ble kun informert om at SA arbeidet med en sak om elever som slet med å få seg jobb etter endt offshorekurs. Til dette uttalte Flobak at Nortrain aldri hadde mottatt klager fra tidligere elever. At en elev (kilden) angivelig følte seg lurt etter å ha gått på angivelig dyre og ubrukelige offshorekurs ble Flobak aldri konfrontert med. Ei heller ble han gjort kjent med påstandene knyttet (til) de angivelige kurskostnader eller løgn fra Nortrains side». Det vises til at tittelpoengene aldri ble referert for klageren, selv om dette utgjør hovedoppslaget i den påklagede første artikkelen.

Når det gjelder tittelbruken, viser klager til at beløpet 120.000 kroner ikke er korrekt, fordi dette også omfatter kildens utgifter til bolig i kursperioden. Klageren viser til at dette innebærer brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4. Det anføres i samme sammenheng at ordet ubrukelig i tittelen ikke er underbygget i artikkelen.

I tilsvaret anfører klageren videre at beklagelsen/rettelsen var ufullstendig fordi den ikke var dekkende for den feilsiteringen som hadde funnet sted, og fordi avisen hadde forledet kilden (Østensen) til å kommentere noe som ikke var uttalt fra klageren. Det gjentas også i tilsvaret at man mener beklagelsen/rettelsen ikke står i forhold til hovedoppslagets eksponering og plassering.

Klageren mener også Aftenbladet ikke tok klageren alvorlig da man henvendte seg til avisen samme dag som den første artikkelen sto på trykk. Først en halv uke senere, etter at klageren hadde sendt ut en pressemelding, «ble det avtalt et møte».

Stavanger Aftenblad viser til at de påklagede artiklene ikke handler om det faglige innholdet i de omtalte kursene, «men om manglende informasjon til potensielle og reelle kursdeltakere». Videre avviser avisen klagerens «utvidede» tolkning av hva som burde ha vært beklaget/rettet fra avisens side. Det understrekes at den omtalte beklagelsen/rettelsen utelukkende gjelder «det faktum at OLFs Kjetil Hjertvik har tillagt Flobak (klageren; sekr. anm.) det som var Svebaks (konkurrent; sekr. anm.) utsagn. Denne sammenblandingen er uheldig, men tar ikke bort den kritikken som er rettet mot Nortrain (og andre aktører) – verken fra første dags hovedkilde eller andre aktører som bekrefter kildens erfaringer.»

Stavanger Aftenblad avviser videre påstanden om at man ikke tok klageren på alvor. «Det var kontakt mellom partene gjennom hele uken (fredag til fredag; sekr. anm.) og rettelsen ble trykket umiddelbart etter (at) møte var gjennomført.»

Med hensyn til endringen av leserinnlegget, viser Aftenbladet til at man fra fredag til søndag forsøkte å komme i kontakt med klageren angående det aktuelle punktet i leserbrevet, men at man, da dette ikke lyktes, valgte å trykke den redigerte versjonen.»

Klager har etter avsluttet tilsvarsrunde kommet med en tilleggsopplysning om at nettversjonen av en av de påklagede artiklene fortsatt inneholder feil avisen har beklaget.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, et opplæringsselskap i offshorebransjen, mener Stavanger Aftenblad opptrådte i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten i forbindelse med omtale av kurs selskapet holder. I artiklene framkommer det kritikk både fra kursdeltakere, fra opplæringsmiljøet og fra bransjeorganisasjonen. Klageren mener avisen ikke klargjorde premissene da det ble tatt kontakt, og at det ikke ble gitt tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse. Videre mener klageren at Aftenbladets beklagelse og rettelse i etterkant ikke var tilstrekkelig. I tillegg vises det til at tittelen på hovedartikkelen ikke hadde dekning i stoffet. Klageren mener også at avisen gjorde en uakseptabel endring av et leserinnlegg fra klageren.

Stavanger Aftenblad avviser klagen på alle punkter. Avisen anfører at de påklagede artiklene dreier seg om manglende informasjon fra opplæringsfirmaers side og at det må være aktverdig å bringe slik kritikk til offentligheten. Avisen mener å ha informert klageren om hva artikkelen skulle omhandle, og dermed opptrådt i tråd med kravet i Vær Varsom-plakaten om å klargjøre premissene, slik at klageren dermed fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Aftenbladet anfører også at man, gjennom kilders utsagn, har dekning for påklagede påstander. Med hensyn til innhold i rettelse/beklagelse, mener avisen denne var dekkende.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at det er pressens oppgave å framføre kritikk både mot private og offentlige institusjoner. Slik sett var Stavanger Aftenblad i sin fulle rett til å omtale den kritikk kursdeltakere hadde mot det aktuelle firmaet. Klageren har heller ikke bestridt dette.

Det sentrale klagepunktet er knyttet til hva som ble sagt fra journalistens side i den første kontakten med klageren. Mens avisen mener det ble tydeliggjort hva hensikten med henvendelsen var, mener klageren denne informasjonen ikke var tilstrekkelig, sett i forhold til det påfølgende oppslaget. Utvalget registrerer at påstand står mot påstand, men konstaterer at klageren får anledning til å avvise påstanden om manglende informasjon til kursdeltakere, selv om uttrykk som løgn og ubrukelig eventuelt ikke ble framført. På generelt grunnlag vil utvalget likevel anføre at det er redaksjonens ansvar å klargjøre hvilken kritikk den angrepne blir bedt om å kommentere. Utvalget konstaterer samtidig at påstandene klageren har reagert på, har tydelig kildeangivelse, og mener derfor at leserne vil forstå at det er disse kildenes vurdering som framkommer.

Utvalget mener videre at den påklagede rettelsen/beklagelsen var akseptabel. Når det gjelder endringen av klagerens leserinnlegg, anser utvalget at dette også må aksepteres, selv om avisen med fordel nok kunne viderebrakt også den setningen som inneholdt kritikk av avisen.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Stavanger Aftenblad ikke har
brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Hans-Christian Vadseth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse