NN mot Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen publiserte i perioden 9.–11. oktober 2008 flere artikler og web-tv-innslag i mediehusets ulike publiseringskanaler, om politiets jakt på to tyver som natt til torsdag
9. oktober 2008 brøt seg inn i en Expert-butikk og stjal diverse elektronisk utstyr.

I dekningen av saken fremkom det blant annet at jakten på tyvene ble noe dramatisk da en av tyvene hoppet i ei elv under politijakten, og det derfor måtte igangsettes en leteaksjon. Videre ble det kjent at politiet underveis beslagla to biler som de mistenkte at innbruddstyvene hadde benyttet, og politiet gjorde også etter hvert tekniske funn som knyttet to navngitte litauere til innbruddet.

Fredag 10. oktober 2008 ble tyvene pågrepet, noe Fædrelandsvennen først omtalte på sine nettsider under tittelen «To Expert-tyver er pågrepet i Songdalen». Artikkelen var illustrert med et bilde av en mann som er pågrepet av politiet og føres mot en politibil, og av bildet fremgår det at den pågrepne kun er iført truse. I bildeteksten sto det:

«SATT I HÅNDJERN: Her blir den ene litaueren tatt av politiet og satt i politibilen. Mannen var kun ikled[d] underbukse da han ble pågrepet.»

Saken ble også omtalt i et web-tv-innslag på Fædrelandsvennens nettsider. Samme innslag ble dessuten benyttet i fvntvs nyhetssending samme kveld. Også i denne sammenheng publiserte Fædrelandsvennen bildet av mannen idet han pågripes kun ikledd truse.
Dagen etter, lørdag 11. oktober 2008, fortalte Fædrelandsvennen for øvrig om pågripelsen i papiravisen i en artikkel med tittelen «Tyvene avslørt i eplehagen». Også i denne sammenheng ble bildet fra politiets pågripelse benyttet.

Omtrent en måned senere, mandag 10. november 2008, publiserte Fædrelandsvennen en egenannonse, som reklamerte for deres tipsordning. Annonsen viste bildet av litaueren som pågripes av politiet, og under bildet sto det med store typer: «10.000 kr for trusebilde». I selve teksten fremkom det blant annet at «[d]et dokumentariske bildet av den lettkledde Expert-tyven ble brukt både i papiravisen, på fvn.no og i fvntv».

KLAGEN:

Klager er en av en av de omtalte og pågrepne litauerne som via advokat påklager bruken av bildet der han pågripes av politiet kun iført undertøy. I klagen heter det at publiseringen har påført klageren «ekstra byrde og påkjenninger ved at flere personer har gjenkjent ham som personen på bildet». Det opplyses at klageren er blitt gjenkjent både av «medinnsatte og fengselsbetjenter», og at han frykter å bli gjenkjent når han slipper ut. Videre anfører klagerens advokat: «Det gjøres gjeldende at grunnet hans karakteristiske trekk med høyt hårfeste og lang panne foreligger stor gjenkjenningsfare.»

Når det gjelder bruken av bildet i egenannonsen, påpeker advokaten: «[P]å tidspunktet for publiseringen av bildet var min klient mistenkt for lovbrudd og altså ikke ”Expert-tyven” som avisen skriver i sin annonse.»

Etter klagerens mening har Fædrelandsvennen brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Det henvises konkret til punkt 1.5 (beskytte enkeltmennesker fra overgrep etc.), 4.1 (om saklighet og omtanke), 4.3 (privatliv), 4.5 (forhåndsdømming), 4.7 (identifisering) og 4.12 (bildebruk).

For øvrig har advokaten også vedlagt et brev sendt til Fædrelandsvennens redaktør. Her skriver advokaten blant annet: «Det vurderes å klage avisen inn for PFU, før dette gjøres ber en imidlertid [om] en tilbakemelding fra avisen sin side.» I klagen opplyses det at avisen «ikke har ønsket å gå i dialog».

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen forklarer at det påklagede bildet er et MMS-bilde tatt under pågripelsen av klageren, og at bildet er publisert flere ganger i mediehusets ulike publiseringskanaler.

Om avisens vurdering av publiseringen, anføres det: «Publiseringen av MMS-bildet skjedde etter grundig vurdering, der vi også vurderte sakens alvorlighet opp mot den belastningen den siktede i saken kunne regnes med å bli utsatt for. I denne vurderingen la vi også inn at oppløsningen på MMS-bildet var så lav at for eksempel ansiktstrekkene til klageren ikke var gjenkjennelig. Vi tillater oss å betvile at høyt hårfeste (som klager påviser), eventuelt begynnende kulemage (som også kan observeres på bildet av den pågrepne) er gjenkjennbare ”karakteristiske trekk”, som klager hevder.»

Slik Fædrelandsvennen ser det, var det «fullt ut berettiget å trykke bildet i alle de sammenhenger [mediehuset] har gjort». Avisen mener også «bildet ikke er egnet til å identifisere klager» og påpeker at klagers navn heller ikke er benyttet. Det innvendes dessuten: «Vi vil tro at grunnen til at klager av sine medinnsatte er identifisert som forbryter, er det faktum at han er satt i fengsel i kraft av å være forbryter. I den grad det skulle være Fædrelandsvennens dekning av saken, og ikke klagers tilstedeværelse i fengselet, som identifiserer ham som forbryte[r], vil vi bemerke: At lovbruddene til innsatte i norske fengsler omtales i media, og at innsatte har adgang til å lese om dette, er forhold ved en rettsstat og et informasjonssamfunn alle parter må leve med.»

Etter avisens mening var også hele hendelsesforløpet, inkludert pågripelsen, av offentlig interesse, og det påpekes i denne sammenheng: «Ved sin egen oppførsel, blant annet ved å utløse en redningsaksjon av stort og kostbart format, bidro klager til å øke interessen knyttet til saken.»

På bakgrunn av det ovennevnte avviser Fædrelandsvennen alle anførslene om brudd på god presseskikk. Når det gjelder påstanden om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, tilføyer avisen for øvrig: «Klagers advokat hevder at hans klient var å anse som mistenkt da vi omtalte saken. Det korrekte er at vedkommende var siktet.» I denne sammenheng henviser avisen også til en punktvis liste i tilsvaret, som ramser opp de opplysningene redaksjonen kjente til da artikler og innslag om pågripelsen ble publisert. (Opplysningene knytter klageren til Expert-innbruddet som er omtalt i artiklene publisert 09.-11.10.2008. Sekr. anm.)

Klageren har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Fædrelandsvennens publisering av et bilde som viser en pågrepet mann idet han føres mot en politibil. Av bildet fremgår det at den pågrepne kun er kledd i underbukse. Bildet ble brukt i forbindelse med omtalen av pågripelsen, samt i en egenannonse for Fædrelandsvennens tipsordning.

Via advokat klager den pågrepne og avbildede mannen på publiseringen, ettersom han mener den har påført ham «ekstra byrde og påkjenninger» ved at både «medinnsatte og fengselsbetjenter» har gjenkjent ham som personen på bildet. Klageren frykter dessuten å bli gjenkjent når han slipper ut av fengsel. Slik klageren ser det, bryter publiseringene med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet punktene som gjelder identifisering og saklighet og omtanke.

Fædrelandsvennen opplyser at det påklagede bildet er et MMS-bilde, og at publiseringen skjedde etter en grundig vurdering. I denne sammenheng anføres det at redaksjonen blant annet la vekt på at bildets oppløsning var så lav at klagerens ansiktstrekk ikke var gjenkjennelige, og det påpekes at klageren heller ikke er navngitt i omtalen. Etter avisens mening var det berettiget å bruke bildet i de sammenhenger det ble benyttet, og det anføres at pågripelsen hadde offentlig interesse.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at Fædrelandsvennen forut for publiseringen av det påklagede bildet og den tilhørende omtalen, hadde en nokså omfattende dekning av politijakten som endte med pågripelsen. Etter utvalgets mening var det derfor naturlig at Fædrelandsvennen også formidlet at de mistenkte personene var pågrepet.

Det presseetiske spørsmålet i denne sammenheng er imidlertid om det var akseptabelt å publisere bildet fra pågripelsen, og om bildet bidrar til å identifisere den pågrepne. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 heter det at pressen skal være varsom med bruk av navn og bilde i forbindelse med omtale av kriminelle handlinger, særlig når saken er på et tidlig stadium av etterforskningen, og at en identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

Slik utvalget vurderer det påklagede tilfellet, er dette et eksempel på et forhold der allmennheten ikke har et behov for å vite hvem den pågrepne er. Utvalget merker seg at Fædrelandsvennen ikke har navngitt klageren, men at avisen har opplyst at han er en mann fra Litauen. Etter utvalgets mening er denne opplysningen imidlertid ikke tilstrekkelig til å identifisere klageren, heller ikke i kombinasjon med publiseringen av det påklagede bildet.

Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. mai 2009

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye