Advokat Bjørn Stordrange p.v.a. Vitaelab AS mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK Forbrukerinspektørene (FBI) hadde onsdag 28. januar og onsdag 4. februar 2009 innslag om helsetilskuddproduktet VitaePro. NRKs sentrale spørsmål i innslagene var om VitaePro-pillen har den virkning reklamen hevder den har.

I tilknytning til innslagene i FBI kjørte også NRK trailere (forhåndsomtale) i både 21. og 28. januar, og det var i tillegg et innslag i Morgennytt 28. januar. Komplett utskrift av samtlige innslag følger vedlagt.

KLAGEN:

Klager er VitaeLab AS, ved styreleder og daglig leder Andres Flaaten, via advokat. Klagen er meget omfattende og gjelder NRKs publisering via TV og nett, men med hovedvekt på innslaget i programmet FBI 28. januar. Innledningsvis anføres det at «programmet ga en usaklig, tendensiøs og ubalansert fremstilling av VitaeLab og produktet VitaePro». I klagen hevdes det at NRK har opptrådt i strid med punktene 3.1, identifisering av kilde, 3.2, kontroll av opplysninger, 3.3, premissene, 3.7, gjengivelse av meningsinnholdet, 4.1, saklighet og omtanke, 4.2, skille kommentarer og faktiske opplysninger og 4.4, inn- og utannonseringer det ikke er dekning for i stoffet.

Om VitaePro heter det i klagebrevet:
«Produktet VitaePro er selskapets primære satsningsprodukt, og sørger for ca 75-80 % av den totale omsetningen. VitaePro består av to naturlige planteekstrakter som særlig inneholder antioksidanter, herunder spesielt astaxanthin, lutein og zeaxanthin. Disse antioksidantene styrker immunforsvaret, og er spesielt godt for huden, blodomløpet, muskler og ledd.»

Det er i klagen anført at VitaePro er et kosttilskudd og at det ikke må ses på som et legemiddel. Videre er det anført at firmaet VitaeLab på klagetidspunktet hadde hatt et omsetningstap på nærmere 50 mill. kroner som følge av omtalen i NRK.

Klageren hever at NRK ikke har utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke i forbindelse med forhåndsannonseringen av programmet 28. januar. En av reportasjens kilder uttalte her at ”Enten er de (altså klageren; sekr. anm.) kjeltringer, eller så er de amatører i å tolke vitenskapelig dokumentasjon.”, og det vises til at det ikke ble gitt mulighet til å imøtegå dette. Det anføres at påstanden anses å være usaklig, sammen med programlederens konklusjon ”(F)orskere mener at forbrukere blir lurt til å spise noe de ikke vet hvordan virker.” Det er i denne sammenheng vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1.

Videre vises det til konkrete faktafeil i reportasjen 28. januar. Eksempelvis vises det til at det i programmet ble hevdet at klageren i markedsføringen hevder at VitaePro styrker muskler og ledd, mens VitaeLab sier at produktet er godt for muskler og ledd. Klageren anfører at man bevisst har holdt seg til det såkalte Syse-utvalgets liste over godkjente helsepåstander. Videre vises det til at i det programmet blir sagt at ”ifølge reklamen skal kosttilskuddet som består av tre antioksidanter virke mot nesten alt”. «VitaeLab har ikke på noe tidspunkt hevdet at produktet virker mot nesten alt, selv om det har flere positive virkninger.» Også formuleringen ”(P)rodusenten av VitaePro hevder at innholdet av noen spesielt gode antioksidanter skal gjøre underverker” er ifølge klageren ukorrekt og aldri hevdet fra VitaePros side. I klagen vises det til at dette framstår som kommentarer fra NRK, og dermed er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.2.

Det anføres videre at NRK i flere sammenhenger søker å framstille det som om kildene har hatt tilgang på et fullstedig materiale om VitaePro. Klager er uenig i dette og mener NRKs framstilling er usaklig.

Gjennomgående anser klageren formuleringer i programmet, både fra kilder og fra NRK selv, å være så spekulative og tendensiøse at de strider mot god presseskikk. Det vises blant annet til at NRK hevder at VitaePro i verste fall kan være skadelig, på tross av at man visste at det ikke finnes noen studier som viser at nettopp de antioksidantene som finnes i VitaePro kan være skadelige.

Klageren mener NRK bevisst har valgt kilder som uttaler seg i VitaeLabs disfavør og unnlatt å bruke i alle fall en kilde som kunne ha tilført programmet annen kunnskap. Det er også anført at en av hovedkildene, en hovedfagstudent, ikke ble identifisert som student, men som forsker.

Med hensyn til reportasjen 4. februar, anføres det at NRK unnlot å opplyse at av flertallet av over 450 innlegg på bloggen etter programmet var det kun 15 innlegg som omhandlet bivirkninger. «Likevel ble det utelukkende fokusert på disse 15 innleggene. Ved å ikke vise til fornøyde kunder, og heller ikke positive forskere, har NRK brutt Vær Varsom-plakaten punkt 3.2. Innleggene i bloggen var i tillegg anonyme, men NRK viste ikke vilje til å være kritisk i valg av kilder.»

I klagen er det også anført at intervjuene med VitaePros leder mer artet seg som forhør enn som intervju. Det vises til at premissene for intervjuet ikke var klarlagt på forhånd, og at han konstant ble avbrutt og at han ikke fikk anledning til å kommentere de ulike forhold. Klageren karakteriserer intervjusituasjonen som «amper, ubalansert, insinuerende og forhåndsdømmende». Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3.

TILSVARSRUNDEN:

NRK oppsummerer sitt tilsvar slik:

«Premissene i saken har fra dag en vært åpne og tydelige. Klageren har fått rikelig anledning til å imøtegå vårt innhold – i to omganger. De (klageren; sekr. anm.) har vært kjent med våre spørsmål, og all mottatt dokumentasjon fra VitaePro har blitt gjennomgått av våre kilder før de ble intervjuet. Vi har vist at svarene er ikke tatt ut av sin sammenheng. Vi har vist at våre kilder har kompetanse til å vurdere forskningsdokumentasjon. Våre kilder er klare på at VitaePros (VitaeLabs; sekr. anm.) påstander ikke er dokumentert, og bekrefter i ettertid at de står inne for sine utsagn og sammenhengen de er presentert i. FBI kan ikke se at innslagene bryter med de presseetiske normer i dette arbeidet.»

Innledningsvis i tilsvaret opplyser NRK at omtalen av VitaePro var et resultat av henvendelser utenfra, med bakgrunn i markedsføringen av produktet. «Sett i lys av VitaePros aggressive reklamekampanjer, påstander, bruk av kjendiser og som dominerende aktør i helsekostmarkedet med over 100 000 kunder, fant redaksjonen det riktig å sette et kritisk søkelys på grunnlaget for påstandene og verdien av pillene.»

Det anføres i tilsvaret at man fra NRKs side gjentatte ganger etterlyste kliniske studier på selve VitaePro-produktet, eller kombinasjonen og mengden antioksidanter som finnes i pillen. «Dette har vi til dags dato ikke mottatt. Klageren har både i forhåndsintervjuet og i direkteintervjuet sagt at ”vi har ikke mange studier på VitaePro-produktet”, og ”vi har ikke mange studier på VitaePro – vi har en”. Hvorfor VitaeLab ikke vil vise forbrukerne den (ene?) studien som viser at VitaePro har de markedsførte virkningene på mennesker, kan de best svare på selv.» NRK hevder videre at så lenge det ikke er utført kliniske studier, så vet man heller ikke om produktet virker, eller om det faktisk er skadelig. «Det er det vår sak handler om og som de mange tusen forbrukerne av pillene fortjener å bli kjent med.»

NRK vise til at VitaeLabs leder ble intervjuet 14 dager før programmet ble sendt, men at man senere besluttet å tilby ham å møte i studio for et intervju på direkten. Han fikk omtrent de samme spørsmålene i begge intervjuer, og var dermed godt kjent med hva han ville bli spurt om. Det vises også til at klageren fikk se det ferdige programmet åtte dager før det ble sendt, uten at det resulterte i skriftlige henvendelser i etterkant.

NRK anfører at de intervjuede forskerne fikk seg forelagt alt materiale FBI mottok fra klageren, og at intervjuene med dem ikke er klippet og redigert på en måte som skulle innebære at generelle svar skulle ha blitt koblet direkte til VitaePro. Det anføres at ekspertenes entydige råd er at klageren burde har gjennomført kliniske studier på forhånd, slik at de kunne ha kartlagt om produktet faktisk virker på mennesker.

Om klagens anførsel om tendensiøs ordbruk, heter det i NRKs tilsvar at det er korrekt at man ikke har fått noen forskere til å uttale seg positivt om VitaePro, og at det er korrekt at det er blitt brukt uttrykk som ”kjeltringer, amatører, gigantisk eksperiment” og ”ingen foreløpig kjenner konsekvensene av”. NRK viser til at slike uttalelser ble klageren kjent med under forhåndsvisningen, og derfor hadde god tid til å kommentere. Om begrepene styrke og godt for, viser NRK til at klageren faktisk bruker begrepet styrke i sin markedsføring. Om bruken av uttrykket virker mot nesten alt, har NRK listet opp femten påstander VitaeLab har fremmet om produktet, og mener at begrepet virker mot nesten alt er dekkende.

NRK avviser klagerens påstand om at de fleste av 450 blogginnlegg var positive til VitaePro, og hevder at det var en klar overvekt av kritiske kommentarer.

Klagerens omfattende tilsvar er i all hovedsak gjentagelse av det opprinnelige klageinnholdet og er oppsummert slik fra klagerens side:

«Tilsvaret (fra NRK; sekr. anm.) inneholder ikke noen beklagelse eller akseptabel forklaring på presentasjonen som ble gitt. Vi opprettholder således alle våre anførsler om at FBI har brutt pressens etiske normer i Vær Varsom-plakaten. Det anføres at presentasjonen inneholdt flere brudd på god presseskikk, herunder bl.a. kravet til saklighet og omtanke, jf. punkt 4.1, 4.2 og 4.4. Videre anføres at FBI brøt god presseskikk fordi de ikke tilstrebet bredde og relevans i valg av kilder, jf. punkt 3.2 og 3.1. Dessuten var det etter vår oppfatning et brudd på god presseskikk at meningsinnholdet i intervjuet med Gjermundshaug Pedersen ikke ble gjengitt, jf. punkt 3.7. Det anføres også at måten intervjuet med Flaaten (klageren; sekr. anm.) ble gjennomført på, var et brudd på god presseskikk, jf. punkt 3.3 og 3.7.»

NRK kan ikke se at klagerens tilsvar inneholder noe substansielt nytt. Det klargjøres fra NRKs side at FBIs oppgave i denne saken har vært å sette et kritisk søkelys på de påstander VitaePro markedsføres med og hvordan det reklameres for produktet overfor publikum. I dette oppdraget ligger det å ettergå grunnlaget for VitaePros påstander. (…) Vår journalistikk har vist at det ikke finnes dokumentasjon for VitaeLabs påstander om pillens virkning.(…) Forskere påpeker at effekten av pillene kan være fraværende eller kan gi dårligere effekt på treningen. Fra vårt ståsted er dette informasjon folk trenger for å balansere det inntrykket VitaePro har skapt gjennom omfattende reklame for produktet. At VitaeLab reagerer på det er selvsagt naturlig. At folk reagerer på VitaeLabs markedsføring etter våre innslag er like naturlig.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to innslag i NRKs programpost Forbrukerinspektørene (FBI) om helsekosttilskuddet VitaePro, samt tilhørende forhåndsomtale. Klager er firmaet VitaeLab, som markedsfører og selger kosttilskuddet. Firmaet, som klager via advokat, mener NRK har opptrådt i strid med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Klagen gjelder i vesentlig grad ett av programmene. I klagen er det anført at dette programmet var usaklig, tendensiøst og ubalansert ved at det ble framført feilaktige og usaklige påstander, at NRK bevisst unnlot å intervjue kilder som hadde et positivt syn på VitaePro, og at man ikke i tiltrekkelig grad klargjorde premissene for intervju med firmaets daglige leder.

NRK avviser klagen på alle punkter, og viser til at det har vært FBIs oppgave å sette et kritisk søkelys på påstander VitaePro markedsføres med. Det vises til at man har brukt kilder med omfattende kunnskap om antioksidanter og kosttilskudd, og at kildene har fått tilgang på alt materiale klageren har framskaffet. Videre anføres det at klageren selv fikk god tid til å forberede seg, at firmaets leder ble intervjuet to ganger, og at det ikke ble påpekt faktafeil i forbindelse med visning før programmet ble sendt.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke pressens rett til å sette et kritisk søkelys på et tema som det omtalte, ikke minst sett i lys av at VitaePro har vært omfattende markedsført og at det brukes av svært mange mennesker. Slik utvalget ser det, har NRKs forbrukerredaksjon opptrådt i kjernen av det journalistiske oppdraget. I forbindelse med programmer som de innklagede, finner utvalget det helt naturlig at en betydelig markedsaktør som VitaeLab reagerer kraftig. Utvalget er ikke i tvil om at de påklagede programmene har påført klageren et markedsmessig og økonomisk tap. I dette tilfellet kan imidlertid utvalget ikke se at dette er relevant å trekke inn i den presseetiske vurderingen. Slik utvalget ser det, er det ut fra forbrukernes behov for informasjon NRK har brukt sine journalistiske ressurser. NRK har åpenbart hatt en agenda for sin dekning, og dette er fullt ut akseptabelt, presseetisk sett.

Utvalget registrerer klagerens anmerkninger om at NRK har tillagt klageren begreper og formuleringer det ikke er dekning for i markedsføringen av produktet. Utvalget kan se at dette faktisk rammer noen formuleringer brukt av redaksjonen i programmet, og i den etterfølgende dekningen på nett, men anser ikke dette som så misvisende at det utgjør brudd på god presseskikk. NRK kunne likevel med fordel ha vært enda nøyere med sine formuleringer.

For utvalget står det imidlertid klart at den sentrale problemstillingen i klagesaken er knyttet til NRKs kildevalg. Utvalget mener, i tråd med klagers anførsel, at det ville vært en fordel om også kilder eller kildemateriale med andre synspunkter enn de som framstår i programmet, var blitt benyttet, såfremt slike eller slikt finnes. På den annen side mener utvalget at kildene som er brukt, opptrer med så mange forbehold at dette balanserer inntrykket som skapes om det omtalte kosttilskuddet.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse