Jørgen Sandemose mot Klassekampen

Klassekampen publiserte lørdag 20. desember 2008 et debattinnlegg med tittelen «En myte, Sandemose», der Pål Steigan imøtegår en påstand fremsatt av Jørgen Sandemose:

«I et større innlegg i Klassekampen 17. desember henviser Jørgen Sandemose til en AKP-parole, som visstnok skulle være ”Steng grensene!”. Sandemose dokumenterer ikke at denne eksisterte, og det lar seg da heller ikke gjøre. Det Sandemose viser til, er antakelig en artikkel som stod i Klassekampen i oktober 1970, to og et halvt år før AKP(m-l) ble grunnlagt. Artikkelen ble aldri godkjent av noen politisk bevegelse og ble grundig kritisert av AKPs første leder, Sigurd Allern. Jeg leser med interesse Sandemoses artikler, men jeg håper han er mer etterrettelig i sin øvrige sitatbruk enn i dette tilfellet. For dette er et eksempel på disse usannheter som blir trodd på bare de gjentas ofte nok.»

For øvrig kan det nevnes at Sandemoses innlegg, som Steigan viste til, inngikk i en debatt som blant annet handlet om Karl Marx’ verditeori. Denne debatten startet med en kronikk (publisert 28. november 2008) av samme Sandemose, rettet mot sosialøkonomen Rune Skarstein. De aktuelle debattinnleggene følger vedlagt.

KLAGEN:

Klager er Jørgen Sandemose som reagerer på at Klassekampen har avvist å publisere et innlegg fra ham, der han imøtegår Steigan.

Om bakgrunnen for klagen, anfører klageren: «Undertegnede hadde 17. desember 2008 en bemerkning etter en kronikk jeg hadde fått trykket i Klassekampen. Jeg kom der inn på politiske implikasjoner av visse holdninger til det kapitalistiske systemet i allmennhet. Som én slik implikasjon nevnte jeg AKPs grumsete paroler rundt ”det nasjonale spørsmål” i 1970-åra. Umiddelbart deretter tok Klassekampen inn en påstand fra Pål Steigan om at AKP aldri hadde hatt parolen ”Steng grensene!”. Da jeg sendte et svar, og forsøkte å vise at Steigans påstand var ukorrekt, ble svaret umiddelbart avvist av redaktøren. Jeg finner dette etisk uholdbart.»

Klageren har lagt ved e-postkorrespondanse som inneholder det avviste svarinnlegget og Klassekampens begrunnelse for avvisningen. Her fremgår det at Klassekampen mener Steigans innlegg var en kort presisering som lå utenfor det egentlige tema i debatten.

For øvrig har klageren også vedlagt et artikkelforslag utarbeidet av ham selv og Tor A. Larsen, som også skal ha forsøkt å få inn en bemerkning til Steigans påstand.

TILSVARSRUNDEN:

Klassekampen bemerker at «debatten mellom SUF/AKP og KAF/KUL har pågått i rundt 35 år»¸ og dessuten: «Striden mellom disse partene kommer aldri til å bli bilagt, og det er heller ikke så lett å befinne seg i skuddlinja.»

Når det gjelder den aktuelle debatten som det påklagede forholdet er knyttet til, anfører Klassekampen: «Denne gangen forsøkte vi å begrense debatten til det som var dens utgangspunkt, nemlig uenigheten om Marx verditeori, slik Rune Skarstein hadde utlagt den, og Jørgen Sandemose bestred. I denne debatten har Jørgen Sandemose hatt tre til dels fyldige innlegg. Vi må si vi føler oss litt hjelpeløse her. Debatten i alle dens irrganger kan vi i hvert fall ikke ha i Klassekampens spalter.»

Klassekampen innrømmer imidlertid: «Vi kan derimot ha en viss forståelse for at Jørgen Sandemose ikke kan akseptere at Pål Steigan får siste ord når det gjelder det faktuelle om parolen ”Steng grensene”, selv om vi utmerket godt vet at den andre parten vil ha problemer med å akseptere det igjen.» I et forsøk på å løse saken i minnelighet, har avisen tilbudt klageren et svarinnlegg på lengde med Steigans innlegg.

Klageren avviste Klassekampens tilbud og forslag til minnelig ordning. I sitt tilsvar anfører han: «Klassekampen har forlenget en debatt ved å ta inn en påstand fra Pål Steigan, som alle for øvrig måtte vite var feilaktig. Avisa har nektet å ta inn noe tilsvar. Steigans innlegg besto ikke i stort mer enn den nevnte påstand. Som enhver vil innse, kreves det mer plass til å begrunne en påstand, enn bare å legge den fram. I avisas ”tilbud” er det derfor ikke inneholdt noen garanti om at et seriøst tilsvar blir tatt inn.»

Klassekampen skriver i sin svært korte siste kommentar: «Vi kan bare gjenta at vi tilbyr Jørgen Sandemose tilsvarsrett til det omstridte innlegget fra Pål Steigan.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen er knyttet til en uenighet i Klassekampens debattspalter om parolen «Steng grensene!», som Jørgen Sandemose har omtalt som en tidligere AKP-parole. Klager er samme Sandemose, som reagerer på at Klassekampen avviste å publisere hans motinnlegg til et innlegg der det ble hevdet at AKP aldri har hatt en slik parole, og at Sandemose heller ikke har dokumentert sin påstand og er uetterrettelig.

Klassekampen anfører at klagerens påstand ble fremsatt i et innlegg som inngikk i en annen debatt, der klageren hadde hatt «tre til dels fyldige innlegg», og at avisen ville begrense innleggene til utgangspunktet for debatten. Avisen uttrykker imidlertid forståelse for klagerens reaksjon, men innvender at motdebattanten heller ikke ville ha akseptert ikke å få siste ord «når det gjelder det faktuelle om parolen». Avisen har likevel – i et forsøk på å oppnå en minnelig løsning – tilbudt klageren plass til et svarinnlegg, noe han har avvist.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, som gir navngitte personer, organisasjoner eller bedrifter rett til å forsvare seg mot meningsangrep, «med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling».

I det påklagede tilfellet merker utvalget seg at innlegget klageren ønsket å imøtegå, ble utløst av hans eget debattinnlegg, som inngikk i en annen pågående debatt, der han fikk komme bredt til orde. Utvalget registrerer dessuten at motinnleggets tema er på siden av det som var utgangspunktet for klagerens innlegg, og at klageren har benyttet til dels sterke formuleringer.

Når det gjelder den presseetiske vurderingen, vil utvalget understreke at det verken vil eller skal ta stilling til hvorvidt parolen det er uenighet om, ble fremsatt av AKP eller ei. Det presseetiske spørsmålet i denne sammenheng er om klageren skulle ha vært gitt muligheten til å svare på motinnlegget.

Slik utvalget ser det, er uenigheten om fakta i det påklagede tilfellet ikke av en slik art at retten til tilsvar utløses. Hva angår påstandene som gjelder klageren, stiller saken seg imidlertid noe annerledes. Etter utvalgets mening kan det være liten tvil om at klageren her blir utsatt for nokså sterke beskyldninger, som i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 utløser tilsvarsretten.

I sammenheng med sistnevnte, noterer utvalget seg at Klassekampen har tilbudt klageren spalteplass til et motinnlegg i etterkant av PFU-klagen, og at klageren har avvist dette. Etter utvalgets mening er dette tilbudet en formildende omstendighet, men det veier likevel ikke helt opp for det opprinnelige overtrampet.

Klassekampen har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 31. mars 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Hege Holm, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Stig Inge Bjørnebye