Nils Kristian Bakke mot Avisa Nordland

Avisa Nordland (AN) hadde tirsdag 25. november 2008 et førstesideoppslag med tittelen «Ett år i kø for hjelp». Oppslaget henviste til en reportasje der ei mor og hennes 12 år gamle sønn, som har ADHD og er lettere psykisk utviklingshemmet, sto åpent fram og fortalte om sønnenes diagnose og deres situasjon; familien har ventet i mer enn ett år på at kommunen skal finne en privat avlaster til dem, og nå ber mora folk om hjelp.

Mor og sønn var avbildet både på førstesiden og i reportasjen inne i avisa. Begge ble også intervjuet, og om guttens diagnose het det i brødteksten:

«12-åringen har ADHD, og fikk for få måneder konstatert en lettere psykisk utviklingshemming. Det vil si at han ligger ca. tre år etter i utvikling på enkelte områder, i forhold til alderen.»

Videre i brødteksten uttalte mora seg om problemet med å finne en privat avlaster, og hun oppfordret folk til å melde seg og fortalte hva oppgaven som avlaster innebærer.

I to kortere undersaker uttalte i tillegg en representant fra Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og en fra kommunen seg om behovet for avlastningsplasser.

Saken ble også omtalt i ANs lederartikkel dagen etter, onsdag 26. november 2008.

KLAGEN:

Klager er en vanlig leser, som ønsker den påklagede reportasjen vurdert opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 (konsekvenser for barn som omtales).

Klageren anfører: «Jeg er rystet over at ei regionavis kan publisere en slik artikkel med bilde, navn og diagnose av et 12 år gammelt barn. Dette vil påvirke [gutten] i hans hverdag i dag (mulig mobbing osv.), og det vil henge ved [ham] resten av livet (hans møte med pubertet og jenter, videre skolegang og voksenlivet)». Slik klageren ser det, skulle avisa derfor «tatt større hensyn til konsekvensene for barnet».

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland (AN) opplyser at de omtalte personene er orientert om klagen og også har lest gjennom avisas tilsvar.

Om foranledningen til reportasjen opplyser avisa at det var den omtalte mora som kontaktet avisa og skrev at «hele familien gjerne kunne stå fram for å sette søkelys på problemet». Mora skal også ha forklart at hun ønsket å gjøre dette for blant annet å informere om «hva det innebærer å være avlaster og alminneliggjøre hva slags barn som har behov for dette». Det framgår dessuten at mora er opptatt av å få slutt på tabuene og stereotypiene knyttet til temaet, og at familien derfor alltid har vært åpen med hensyn til sønnens diagnose og utfordringene i denne sammenheng.

Avisa er enig med klageren i at det er relevant å vurdere den påklagede reportasjen opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, og avisa anfører: «Identifisering av familien og gutten ble derfor diskutert (…) – både før intervjuet ble foretatt og før publisering.»

Ulike anonymiseringsløsninger skal også ha blitt vurdert, og avisa forklarer sitt valg: «I samråd med moren, og vurdert ut fra de gode erfaringene familien har med full åpenhet, fant vi at det beste for alle parter var å la mor og sønn stå åpent fram. [Guttens] diagnose er velkjent på skolen, blant venner og i nabolaget. Åpenhet ville ut fra våre vurderinger ikke føre til økt belastning (…) Tvert imot. Ved full åpenhet alminneliggjør og avmystifiserer vi både diagnosen og støttekontaktordningen.»

Avisa forklarer også at den 12 år gamle gutten «var med under hele samtalen og svarte utfyllende på spørsmål rundt sin egen situasjon», og at mora leste gjennom reportasjen før publisering.

For øvrig opplyser avisa at den påklagede reportasjen bare har vært positiv for de omtalte personene, og at mora «stiller seg uforstående til klagerens synspunkter», som hun mener «nører opp under gamle tabuer om at mennesker, også barn, skal skjermes for åpenhet og offentlighet bare fordi de har en diagnose eller en sykdom». Dessuten påpeker avisa at den påklagede reportasjen verken handler om «familietvister, barnevernsaker eller rettssaker», som det henvises til i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8.

Klageren mener «AN og mora til barnet ikke ser det prinsipielle i denne saken, spesielt siden saken (…) tilsynelatende har falt heldig ut for familien». Klageren innvender at «sakens utfall kunne blitt annerledes, og kan fremdeles bli det for barnet i forhold til medelever, personforsikringer, framtidige arbeidsgivere og kollegaer».

Slik klageren ser det, dreier saken seg om «ei mor som enten føler seg nedprioritert for en kommunal tjeneste eller som reelt sett er det», og som går til avisa «[f]or å oppnå framdrift i sin tvist/sak med Bodø kommune». Klageren bemerker at han ikke er noe pressemenneske, men anfører at han som legmann likevel mener saken kunne vært dekket på annet vis: «De kunne gått til kjernen i saken, og konfrontert kommunens tjenestemenn med sakens fakta.»

Etter klagerens mening har AN begått et overgrep mot barnet ved å publisere guttens diagnose, og han mener også at «mora og AN [ikke] skulle tatt det valget for barnet på rent prinsipielt personvernmessig grunnlag».

Når det gjelder Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, innvender klageren: «[S]elv om det ikke dreier seg om en familietvist, rettssak eller barnevernssak, så avsløres identitet og strengt fortrolig helseinformasjon, noe jeg mener absolutt burde vært dekket av intensjonen bak Vær Varsom-plakaten.»

Avisa Nordland avviser at saken handler om en tvist med kommunen, og innvender: «Saken handler primært om familiens henvendelse til lokalsamfunnet der de ber om at folk stiller opp for å hjelpe andre – som avlastere.»

Avisas redaktør viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 (beskytte mot forsømmelser fra offentlige myndigheter), punkt 3.1 (kilden skal som hovedregel identifiseres) og punkt 4.1 (saklighet og omtanke) i sin begrunnelse for at saken ikke er i strid med god presseskikk, og anfører: «Etter min oppfatning viser resultatene at dette er eksempel på at åpenhet, saklighet, omtanke i presentasjonen var riktig i denne saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Avisa Nordland der ei mor og hennes 12 år gamle sønn sto åpent fram og fortalte om sønnens diagnose, og problemet med å få den avlastningen de har krav på til sønnen. Klager er en vanlig leser, som reagerer på at avisa har publisert både guttens navn, bilde og diagnose. Slik klageren ser det, skulle avisa tatt større hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kan få for gutten, også på lang sikt.

Avisa Nordland forklarer at artikkelen ble til etter at mora til den omtalte gutten tok kontakt med avisa og fortalte om deres situasjon. Avisa anfører at spørsmålet om å anonymisere ble diskutert, men at man i samråd med de omtalte valgte full åpenhet blant annet fordi de omtalte alltid har vært åpne om guttens diagnose, og familien dessuten ønsker å få slutt på tabuene som er heftet ved temaet. For øvrig påpekes det at reportasjen bare har vært positiv for de omtalte.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis generelt minne om redaksjonenes selvstendige plikt til å vurdere hvordan omtale og eksponering av barn i mediene kan påvirke det aktuelle barnets livssituasjon, både på kortere og lengre sikt. I denne sammenheng vil utvalget også understreke viktigheten av å utøve kildekritikk når foresatte ønsker å eksponere egne barn. Her viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, som gjelder selv om de foresatte har gitt sitt samtykke og omtalen også oppleves som positiv for de involverte.

I det påklagede tilfellet merker utvalget seg at avisa anfører å ha vurdert ulike anonymiseringsalternativer i forkant av publiseringen, og at både avisa og de omtalte kom til at en anonymisering ville kunne bidra til å stigmatisere gutten og hans diagnose. Videre noterer utvalget seg at avisa også mener at en identifisering ikke ville medføre økt belastning for gutten, ettersom familien alltid har vært åpen om guttens diagnose, og denne derfor er kjent på skolen, i nabolag etc. Utvalget registrerer dessuten at de omtalte gjennom sin åpenhet ønsker å bidra til å fjerne eksisterende stereotypier og tabuer knyttet til temaet.

Slik utvalget vurderer saken, må man kunne vektlegge det forhold at familien både har vært og ønsker å fortsette å være åpen om guttens diagnose, og at hans situasjon derfor er kjent i det miljøet han vanligvis befinner seg i, noe som reduserer de mulige umiddelbare negative konsekvensene av omtalen. Videre merker utvalget seg at avisa dessuten har valgt ikke å publisere saken på nett.

Når det gjelder omtalen av diagnosen til gutten, kan utvalget heller ikke se at denne er spesielt detaljert beskrevet. Etter utvalgets mening har Avisa Nordland kun formidlet det som er relevant og nødvendig for å belyse den aktuelle problemstillingen i reportasjen. For øvrig vil utvalget også minne om at det ligger innenfor pressens samfunnsrolle å sette søkelys på temaer som kan oppleves som tabubelagte og vanskelige.

Avisa Nordland har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Hege Holm, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye