NN mot Åndalsnes Avis

PFU-sak 255/08


SAMMENDRAG:

Åndalsnes Avis brakte onsdag 3. desember 2008 følgende notis på sine nettsider:

«Bilist tatt for det meste

Da en av politibetjentene ved Rauma lensmannskontor, sto på veg hjem tirsdag ettermiddag – oppdaget han en kjørende bil som manglet lys. Han stanset bilføreren i sentrum av Åndalsnes. Det skulle vise seg at vedkommende som kjørte bilen hadde alt annet enn rent mel i bilen – les mye mangler i forhold til vegtrafikkloven. Han hadde for det første ikke lys på bilen. Han kjørte uten bilbelte. Han manglet førerkort. Han manglet vognkort for bilen han kjørte. I tillegg fant politiet en kniv i lomma på bildøra. Det innebærer at han må svare for det å ha med seg kniv i det offentlige rom. Det vil nå bli reist sak mot vedkommende.»

Den samme notisen ble brakt i papirutgaven påfølgende dag, torsdag 4. desember.

Lørdag 3. januar brakte avisen følgende notis:

«Forholdene rundt bilkjøring ble henlagt

Politiet. Tirsdag 2 desember i fjor ble en bilist stanset i sentrum av Åndalsnes. Det viste seg at bilisten manglet lys på bilen og at han kjørte uten bilbelte, det var hovedårsaken til at vedkommende ble stanset av en politibetjent tilhørende Rauma lensmannskontor.
– Det medfører riktighet at vedkommende hadde glemt å slå på lysene på bilen og også glemt å ha på seg bilbeltet. Det viste seg også at vedkommende manglet førerkort og vognkort, men han hadde ei god forklaring på dette ettersom dette var frastjålet vedkommende. Sjåføren hadde også ei god forklaring på hvorfor tapetkniven som lå i umiddelbar nærhet av føreren. Derfor er sakene mot sjåføren henlagt, opplyser lensmann Frank Frilund til Åndalsnes Avis. Forholdene ble omtalt i Åndalsnes Avis torsdag 4. desember. Nå viser det seg altså at det ikke ble reist sak mot vedkommende etter at forholdene er vurdert av en jurist i politiet.»

Notisen var signert avisens ansvarlige redaktør.

KLAGEN:

Klager er den omtalte 20-årige bilførerens mor, med sønnens samtykke. Innledningsvis i klagen anfører hun at saken kan virke triviell, men at den har vært svært vanskelig for den som er omtalt. Det anføres videre at omtalen kom som et sjokk for familien. «Vi opplever at saka er svært tabloid i formen, delvis raljerende, og dratt svært langt i forhold til hva som faktisk hendte. Vi reagerer også på at kilden (vi regner med det er politiet) er anonymisert.»

Det vises videre til at det umiddelbart etter publiseringen av notisen ble tatt kontakt med avisens redaktør, som lovte å komme tilbake, noe han ikke har gjort. Klager etterlyste da en beklagelse, rettelse eller presisering på trykk. Klageren skrev også, samme dag som notisen sto på trykk, et leserinnlegg med kritikk av avisens publisering av notisen.

Om de etiske problemstillingene knyttet til publiseringen, skriver klageren:

«Jeg mener avisa i denne saka har opptrådt på en måte som er problematisk i forhold til vær varsom-plakaten. Spesielt mener jeg avisa har sviktet i forhold til punkt 4.13 (snarest mulig rette faktiske feil) og 3.2 (kildekritikk). I forhold til det siste nevnte punktet har jeg en følelse av at avisa kan ha blitt brukt av politiet. De valgte en, etter vår mening, nokså ydmykende form for maktutøvelse. For å rettferdiggjøre dette, kan politiet ha hatt interesse av å gi et mest mulig alvorlig bilde av hendelsen. Nå er det slik at avisa har anonymisert sin kilde (uklart av hvilken grunn), noe som etter vår mening styrker kravet til god kildekritikk. Jeg håper også PFU vil vurdere saka opp mot 4.1 (saklighet og omtanke), 4.5 (forhåndsdømming) og 4.13 (samtidig imøtegåelse) og andre punkter som kan være relevante. I forhold til de punkt 4.13 kan jeg bekrefte at avisa ikke på noe tidspunkt har tatt kontakt med verken min sønn eller noen andre i familien.»

TILSVARSRUNDEN:

Åndalsnes Avis har forståelse for at omtalen har vært vanskelig for familien, selv om den er anonymisert. Avisen er imidlertid forundret over reaksjonen. «Lokalavisa omtaler ukentlig hendelser som enten er ført i politiloggen eller som vi får i forbindelse med ”lensmannsrunden.»

Videre viser avisen i sitt tilsvar til at den påklagede notisen ikke inneholdt faktiske feil «ut fra de faktiske forhold slik politiet oppfattet situasjonen før etterforskning ble satt i gang». Derfor mener avisen det ikke var noen grunn til å rette opp eller beklage, slik klageren ønsket. Videre anfører avisen at de fleste lesere vil forstå at det er politiet som er kilde for politinotisene og at det ikke er nødvendig å oppgi denne kilden i alle notiser.

I tillegg vises det til at da det kom nye opplysninger i saken, ble disse omtalt. I mellomtiden valgte man å fjerne omtalen fra avisens nettsider, etter indirekte ønske fra klageren.

Klageren synes det er merkelig at Åndalsnes Avis bruker politiet «helt ukritisk» og at avisen synes å anse politiet som en nøytral kilde som avisen også har anonymisert. Dessuten at rettelsen 3. januar også er basert på politiets opplysninger, uten at man stilte noen kritiske spørsmål. Videre er hun meget kritisk til avisens håndtering av henne som eventuell kilde.

«Jeg synes avisa nokså effektivt har forhindret meg fra å komme til orde. De tar ikke hensyn til de opplysninger jeg har kommet med, men lover meg plass til et leserinnlegg. Forutsetningen er at jeg må signere under fullt navn. Dermed har jeg ikke mulighet til å komme til orde uten å identifisere meg selv og sønnen min. Avisa vet godt at jeg har lite lyst til det.»

Klageren mener også at avisen var svært sent ute med å komme med korrigeringen. Ifølge henne var redaksjonen kjent med at den opprinnelige notisen inneholdt feil allerede seks dager etter publiseringen, mens korrigeringen kom en måned etter. Fra klagerens side reageres det også over at korrigeringen ble gjort kommenterbar, noe som førte til at sønnen ble utsatt for «grove ærekrenkelser». Det må tillegges at kommentarene ble fjernet samme kveld.

Åndalsnes Avis anfører i sitt siste tilsvar at man aldri har forhindret klageren i å komme til orde, men at man ikke vil forskjellsbehandle klageren i forhold til andre som vil ytre seg. Det innebærer at leserinnlegg også fra klageren må signeres med fullt navn.

Avisen hevder videre at man ikke var kjent med politiets svar om henleggelse, som var grunnlag for rettelsen, før avisen var i kontakt med klageren umiddelbart før den ble publisert.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en notis i Åndalsnes Avis om at en bilist var stoppet av politiet, og at det ville bli reist sak mot ham for flere forhold. En måned senere brakte avisen en ny notis hvor det ble opplyst at saken var henlagt. Klageren, som er bilførerens mor, mener avisen har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Hun mener avisen ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk ved ensidig å ha stolt på opplysninger fra politiet, og ved å ha unnlatt å korrigere umiddelbart da den ble kjent med at innholdet i notisen var feil. Det vises i klagen også til manglende saklighet og omtanke, forhåndsdømming og manglende mulighet til samtidig imøtegåelse.

Åndalsnes Avis mener å ha opptrådt på normal journalistisk måte, ved å ha viderebrakt opplysninger mottatt fra en såkalt lensmannsrunde. Videre viser avisen til at innholdet i notisen var korrekt på det tidspunktet den ble publisert, og at innholdet ble korrigert da det tilkom nye opplysninger. Det vises også til at bilføreren var anonymisert, slik at bare de som fra andre kilder kjente til det omtalte forholdet, kunne identifisere ham.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag støtte klagerens syn på at man neppe kan anse politiet som en nøytral og upartisk kilde. På den annen side vil det være både normalt og vanligvis problemfritt å bringe meldinger basert på politilogg og såkalt politi- eller lensmannsrunde. Normalt vil det indirekte framgå at det er politiet som er kilde for opplysningene.

I det foreliggende tilfellet er det nettopp dette som har skjedd. Selv om notisen var noe fargelagt er det neppe tvil om at innholdet var korrekt, basert på den kunnskap redaksjonen hadde på publiseringstidspunktet. I ettertid viste det seg at saken mot bilføreren ble henlagt, og dette ble omtalt på en etter utvalgets mening akseptabel måte. Utvalget vektlegger også at både den opprinnelige notisen og oppfølgingen var anonymisert.

Når det gjelder tidspunktet for når redaksjonen ble kjent med at saken var henlagt, har partene ulikt syn. Utvalget kan derfor ikke ta stilling til om tidspunktet for publiseringen av oppfølgingen var presseetisk problematisk. Etter utvalgets mening er likevel det faktum at den i alle fall ble brakt, det viktigste.

Åndalsnes Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Siri Bjerke